# Gråhegre (Ardea cinerea) > Gråhegren er en stor, grå fugl som venter på fisk i vannkanten. Se hvordan du skiller den fra tranen, hvor den hekker og hva reglene sier. - Nettside: https://natursans.no/arter/grahegre - Andre navn: nordsamisk: ránesháigir · engelsk: grey heron - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gråhegren er en stor, grå fugl som ofte står helt stille i vannkanten og venter på fisk [1, 2, 3, 4]. Den hekker i kolonier stort sett langs hele kysten og mer lokalt i innlandet [1]. Hvor mange det er, vet ingen sikkert. Det siste anslaget, 5 000–10 000 par, bygger på tall fra 1994 [1, 5, 6]. De fleste ungfuglene drar ut av landet om vinteren, særlig til Storbritannia, mens kildene er uenige om hvor mange voksne som blir igjen [1, 2]. Arten er livskraftig i rødlista [7]. Den har ingen jakttid, men kommunen kan tillate skadefelling [8, 9]. ## Hurtigfakta - Høyde: ca. 1 m [1, 2] - Vekt: 1–2 kg [1, 2] - Vingespenn: 155–195 cm [4] - Egg i kullet: 3–7 egg [1, 2] - Hekkebestand: 5 000–10 000 par [1, 5, 6] - Eldste norske: 24 år [1] ## Kjennetegn: S-formet hals og svart nakketopp Voksne gråhegrer er gråblå på oversiden, mens bryst og buk er hvite med svarte striper. Hodet og halsen er hvite, og et svart bånd går fra øyet bakover til en nakketopp som henger ned [1]. Nebbet er gult, langt og spisst, og begge kjønn ser like ut [2]. Kildene beskriver ikke alle detaljer likt. Ifølge SNL har de voksne guloransje bein, mens Artsdatabanken beskriver dem som grålige eller grågule. Det samme gjelder ungfuglen: SNL kaller den jevnt grå uten svart hodestripe, mens Artsdatabanken skriver at den ligner de voksne, med mørkere hode og svakere nakketopp [1, 2]. I flukt trekker gråhegren hodet og halsen inn i en S-form. Vingene er brede og slår langsomt, og de lange beina stikker ut bak stjerten [1, 2, 10]. Lyden er et høyt, hest skrik, gjengitt som «ka-kraaah» eller «frarnk», og du hører det ofte på kvelden [1, 2]. Gråhegrene jakter som regel hver for seg, men overnatter ofte sammen på øyer og skjær [1]. Tidligere het den bare hegre eller heire [1, 10]. ### Hvor stor er en gråhegre? Sittende er gråhegren omtrent én meter høy ifølge SNL, men den veier bare 1–2 kilo [1]. For størrelsen er den lett: i snitt veier den halvparten av en grågås [4]. Artsdatabanken oppgir 90–98 cm og 1 000–2 100 gram [2]. Vingespennet er 155–195 cm ifølge den britiske organisasjonen Scottish Wildlife Trust [4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Kildene måler ulike ting. SNL gir høyden til en fugl som sitter på bakken, omtrent én meter [1]. Scottish Wildlife Trust oppgir lengde, 84–102 cm [4]. Artsdatabanken sier ikke om 90–98 cm er høyde eller lengde [2]. Høyde og lengde er ulike mål, så tallene kan ikke settes rett opp mot hverandre. Vekta spriker mindre: SNL og Scottish Wildlife Trust oppgir 1–2 kilo, Artsdatabanken 1 000–2 100 gram [1, 2, 4]. ### Gråhegre eller trane? Se på halsen i flukt Gråhegre kan forveksles med trane, særlig i flukt [2]. Se på halsen: gråhegren trekker den inn i en S-form, mens tranen som regel strekker den rett fram [1, 11]. Tranen flyr dessuten med mer utrettede vinger [2]. Sittende fugler er lettere å skille, for da kan du se på hodet [2]. Tranen har jevnt grå fjærdrakt, ofte med rustbrun rygg, svart og hvit hals og en rød flekk på issen [11]. Den er også noe større og klart tyngre, 95–130 cm høy og 4,5–6,1 kilo, mot omtrent én meter og 1–2 kilo hos gråhegren [1, 11]. Tranen er vanligvis svært sky, og skriket minner om en trompet [11]. Gråhegren holder seg gjerne ved våtmarker og langs elver og bekker, men også langs kysten [1]. Tranen hekker spredt på myrer i skogtrakter fra Østlandet til Nordland og Troms [11]. ## Hvor i Norge finnes gråhegren? Gråhegren hekker langs hele kysten, men sparsommere i Troms og Finnmark. I innlandet går den opp i dalførene, både på Østlandet og i Trøndelag [2, 7]. I Finnmark er den under ekspansjon [7]. Utbredelsen har vokst etter krigen: arten har bredt seg mot nord og øst og innover i landet [10]. I Østfold ble den funnet hekkende første gang tidlig på 1970-tallet, trolig som følge av bestandsvekst i Sverige, og mot slutten av 1980-tallet hekket omtrent 40 par i fylket. I 2005 viste en telling minst 166 par i seks kolonier [12]. I Finnmark var det bare kjent tre hekkelokaliteter fram til 2020. I Troms hekker gråhegre på omtrent ti lokaliteter [1]. I 2019 kalte BirdLife Finnmark en nylig oppdaget koloni i Lebesby kommune verdens nordligste. Der ble det talt fire reir i bjørk, og det var første gang foreningen hadde registrert gråhegrer som hekket i bjørk. Ved ringmerking i juni var tre reir bebodd med 3, 4 og 3 unger, og ungeproduksjonen var på høyde med store kolonier lenger sør [13]. **Funn de siste 25 årene.** I åpne data på GBIF finnes 335 881 funn av gråhegre fra 2000 til 2025 med brukbar posisjon. Flest kommer fra Trøndelag (60 842), Agder (41 986) og Vestland (40 608), færrest fra Finnmark (1 320), regnet med fylkesgrensene fra 2024. Lengst nord er hegren sett i langt flere 10 km-ruter enn før. I Finnmark hadde 25 ruter funn i 2000–2009, mot 92 i 2016–2025, og i Troms steg tallet fra 71 til 162 [14]. Det passer med at arten brer seg i Finnmark [7], men langt flere melder også: i hele landet steg antallet funn fra 39 179 til 214 826 mellom de to periodene [14]. Funnene viser hvor folk ser og registrerer gråhegre, ikke hvor mange som finnes [14]. **Før og nå.** Det europeiske hekkefuglatlaset (EBBA1, 1972–1995) fant gråhegre hekkende i 111 av 162 norske 50 km-ruter. I 2016–2025 har 110 av dem funn i hekketida (1. mai–31. juli), og 43 ruter er kommet til. Atlaset krevde tegn på hekking, mens dagens tall teller alle funn i hekketida, også fugler på trekk. Sammenligningen gir derfor et grovt bilde av hvor arten fortsatt finnes, men ikke noe presist mål på endringen [15]. ## Gråhegrens år: egg, unger og kolonien **Egg og par.** Eggleggingen begynner sent i mars og varer til midt i mai. De første ungene kan fly en stund ut i juni. Fuglene har ofte tilhold i koloniene langt utover sommeren [1]. I Lebesby i 2019 ble egglegging anslått til rundt 20. april, og det stemmer med kolonien i Kvænangen, der eggene legges i midten av april [13]. Hannene samler seg i kolonien og lokker til seg hunner. Paret ser ut til å holde sammen bare ut sesongen. Gråhegrer kan hekke som ettåringer, men flertallet begynner først som toåringer [2]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > SNL oppgir som regel 3–7 egg, rugetid på 23–27 dager og at ungene kan fly etter 42–55 dager [1]. Artsdatabanken oppgir normalt 3–5 egg, 23–28 dager og flygedyktige unger etter 50 dager [2]. Koloniene er oftest på 10–50 par ifølge SNL og Miljølære [1, 10], men som regel på 2–10 reir ifølge Artsdatabanken, som ikke sier om tallet gjelder Norge [2]. **Reiret.** Koloniene ligger iblant i fjellsider, og mer sjelden på bakken på mindre øyer [1, 10]. Reirene er store, bygd av kvister og foret med gress, og de står helst i høye trær. Klipper brukes også, og av og til legges reiret på bakken [1, 2]. På avsidesliggende steder uten rovdyr kan det stå i busker eller rett på bakken [7]. **Kolonien.** I Østfold lå koloniene i en studie fra 2007 for det meste i sørvendte skråninger med en buffer av beskyttende trær, ofte nær veier og bebyggelse. Forstyrrelse fra mennesker så ikke ut til å være noe problem, med hogst som hovedunntak [12]. Da en skogeier i 2019 spurte Fuglevennen hvordan han kunne felle skog ved en hegrekoloni, fikk han beskjed om å henvende seg til miljø- og skogmyndighetene [16]. Etter naturmangfoldloven § 15 skal unødig skade på viltlevende dyr og reirene deres unngås ved enhver aktivitet [17]. **Unger.** Bare omtrent en tredjedel av ungene overlever til de er ett år gamle [1]. Østfold-studien beskriver at gråhegren begynner å ruge når det første egget er lagt, og at de små ungene veier ulikt. Søskendrap er utbredt, og forfatteren regner det som tegn på dårlig næringstilgang. I fire kolonier i Østfold var ungetallet, målt på et bestemt tidspunkt, høyere i små og nye kolonier enn i store og veletablerte, mens ungene var tyngst i den eldste og største av to kolonier som ble veid [12]. Noen par får sene kull, trolig etter at første forsøk gikk tapt. Fra andre land er det kjent at noen par kan få to kull i samme sesong. Norges eldste kjente gråhegre ble funnet død 24 år etter at den ble merket som unge [1]. ## Blir de, eller drar de? Gråhegren om vinteren Ringmerkede fugler viser hvor norske gråhegrer ender opp. De fleste gjenfunn er fra De britiske øyer, noen få fra kontinentet, og de sørligste er fra Spania og Portugal, med to på Asorene. Arten er delvis trekkfugl, og enkelte gamle fugler overvintrer nær hekkeplassen [1]. Kildene er uenige om hvor mange som blir her. Artsdatabanken (rødlista og artssiden) og NINA oppgir at en større andel voksne fugler overvintrer eller blir i landet, og at mange voksne overvintrer i kyststrøk nordover til Troms [2, 5, 7]. Miljølære kaller arten «til en viss grad en standfugl» og sier at mange forlater landet om høsten, først og fremst ungfuglene [10]. Antall observasjoner i trekktellingene ved fuglestasjonene på Lista og Jomfruland økte generelt i 1992–2019, men tallene sier ikke hvor mange av fuglene som hekker i Norge [7]. Når vannet fryser, rammes gråhegrene hardt. Etter spesielt kalde vintre faller bestanden skarpt, siden områdene der fuglene finner mat, ofte fryser til [1]. Også i Storbritannia dør mange hegrer i harde vintre, og det synes i de langsiktige bestandstallene, skriver BTO. Der overvintret omtrent 46 000 gråhegrer i 2012–17, og tallet inkluderer noen skandinaviske hekkefugler [18]. I Østfold var antallet hekkende i koloniene 38 prosent lavere i 2006 enn året før, trolig på grunn av den kalde vinteren [12]. En ornitolog i Fuglevennen skrev i 2011 at to kalde vintre hadde gitt stor dødelighet blant annet hos gråhegre, og at flere milde vintre før det hadde gitt en kunstig høy bestand [19]. ## Hva spiser gråhegren? Fisk er hovedmaten i Norge. Andre fugler står sjeldnere på menyen, og gråhegren tar også mindre pattedyr, reptiler og amfibier som frosk. Enkelte individer tar en del fugleunger [1]. Gråhegren er en generalist. Maten er for det meste småfisk, ofte opptil 25 cm og av og til større, men også krepsdyr, smågnagere og insekter. Den foretrekker grunne områder ved kysten, elver, innsjøer og dammer, men kan også gå på tørrere steder som slåtteenger etter smågnagere [2]. Saltvann eller ferskvann spiller liten rolle når det er nok mat [10]. Studiene nedenfor er fra Polen, Irland og Tyskland, ikke fra Norge [20, 21, 22]. I en polsk studie av gylpeboller fra 21 kolonier varierte den delen av kosten som ikke var fisk, mellom regioner og kolonier. Forfatterne beskriver dette som opportunistisk og tilpasset hva som fantes lokalt av mat og leveområder [20]. Ved Gdańskbukta falt andelen svartmunnet kutling i kosten fra 95–99 prosent i 2000–02 til 38–56 prosent i 2008–09, og laksefisk utgjorde da 42 prosent av biomassen. Hegrene byttet til andre fisk da kutlingen ble sjeldnere, blant annet laksefisk, som var lette å fange når det var utsatte, merkede oppdrettsfisk [23]. I en irsk studie av 594 PIT-merkede laksefisk ble 48 av merkene funnet under en hegrekoloni. Dataene tyder på at all predasjon skjedde minst 10,8 km fra kolonien, og at mesteparten skjedde før utgangen av juni [21]. Mellom kolonien og matområdene kan gråhegren pendle langt [7]. Hos tre GPS-merkede voksne i Nord-Polen og Øst-Tyskland var matflukter i gjennomsnitt 2,8 km om vinteren og 0,8 km i hekketida [22]. ## Gråhegre i hagedammen Dammer er blant de grunne vannene der gråhegren helst jakter [2]. I en polsk studie tydet kostholdet på at hegrene i 2008–09 brukte flere typer matområder enn før, blant dem hagedammer [23]. En ornitolog i Fuglevennen svarte i 2017 en leser som mente at en gråhegre hadde tømt koidammen hans, at en fugl som først har funnet åpen mat, er vanskelig å skremme bort, og at nett over dammen er eneste sikre metode [24]. Et av vilkårene for skadefelling er at skaden har, eller kan få, vesentlig økonomisk betydning; flere av vilkårene står under Oppdrettsanlegg og skadefelling [9]. ## Oppdrettsanlegg og skadefelling: reglene og striden Kommunen kan etter søknad tillate skadefelling av gråhegre for å stanse eller avverge skade på blant annet fisk, avling eller annen eiendom, hvis vilkårene i viltforskriften § 3-3 er oppfylt. Skaden må blant annet være eller kunne bli av vesentlig økonomisk betydning, og forebyggende tiltak må være forsøkt i rimelig utstrekning. Søknaden skal som hovedregel være skriftlig [9]. Tapene varierer mye. En finsk studie med overvåkingskameraer ved fiskeanlegg langs kysten fant alt fra ingen fuglebesøk til daglige tap av hundrevis av fisk, og nærhet til hekkekolonier hadde ingen betydning. I samme studie tok gråhegrene 2–5 ganger mer fisk enn storskarv, og de brukte beskyttelsesnettene som plattform [25]. Fra norske lakseanlegg finnes et forhåndstrykk med to datasett. Det ene er 21 048 ukentlige registreringer av mistenkt skade på laks fra rovdyr (studien sier ikke hvilke) fra 24 anlegg i Midt-Norge i 2012–2025. Andelen skadet laks var høyest om vinteren, med en mindre økning i august. Det andre er 693 meldinger om 955 døde fugler fra 150 anlegg i 2014–2025. Måker, storskarv og gråhegre sto for mesteparten, og nesten halvparten av de døde fuglene lå i fuglenett. Tellingene kunne ikke justeres for anleggsaktivitet eller meldeinnsats, og de dokumenterte dødsfallene var flest om vinteren, med en ekstra topp i juni [26]. BirdLife Norge mener at tillatelser til å felle gråhegre ved oppdrettsanlegg ikke bør gis, fordi felling har kortvarig effekt og nye fugler kommer så lenge det finnes åpne matkilder. Organisasjonen skrev i 2022 at gråhegre er en gjenganger i slike søknader [27]. Reglene har vært omstridt. I 2008 mente Sivilombudet at fylkesmannen burde ha fulgt direktoratets føringer da Hemnes kommune hadde tillatt felling av inntil 15 gråhegrer. Direktoratet hadde skrevet at hegrer som søker fisk på naturlig vis, ikke gir noen vesentlig økonomisk skade [28]. I 2011 ga Mosvik kommune tillatelse til å felle inntil 15 gråhegrer for å beskytte utsatt smolt, i en periode NOF mente lå midt i hekketida. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag omgjorde vedtaket etter klage fra NOF [29]. Begge sakene ble avgjort før viltforskriften av 2020, som opphevet skadefellingsforskriften fra 1997 [9, 28]. Bestemmelsene hadde da stort sett stått uforandret siden 1997 [30]. Gjeldende viltforskrift er fra 2020 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026, samtidig som viltressursloven trådte i kraft [9, 31]. BirdLife Norge skrev i 2020 at ingen sitter på en samlet oversikt over omfanget av skadefellinger [30]. ## Er gråhegre farlig? Nebbet er spisst, og en gråhegre kan hakke rett fram med det. Det skrev en ornitolog i Fuglevennen i 2016 til en leser som hadde en utmattet ung hegre i stallen, og han mente likevel at det går greit å gi en slik fugl fisk hvis du er forsiktig og oppmerksom [32]. I dag råder Mattilsynet til å la syke ville fugler være i fred [33]. > **Syke ville fugler og fugleinfluensa** > > Mattilsynet råder deg til å la syke ville fugler være i fred. Vanlige tegn på fugleinfluensa hos ville fugler er at de er lite sky, har problemer med balansen, vrir hodet unormalt eller har vansker med å fly. Symptomene varierer, og en fugl kan være smittet uten å vise alle tegnene på én gang. Hvis du prøver å fange en syk fugl, stresser du fuglene, og du kan bidra til at smitte sprer seg. Noen fugler kan overleve sykdommen om de får ro. Mattilsynet anbefaler at privatpersoner ikke håndterer eller avliver fugler som virker syke av fugleinfluensa. Det krever kunnskap både om avliving og om smittevern. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [33]. ## Hvor mange gråhegrer er det, og hva sier regelverket? **Hvor mange?** Ifølge SNL finnes det ingen nyere data om bestandsutviklingen. Anslaget 5 000–10 000 par går tilbake til 1994, og NOF-rapporten fra 2015 beholdt det, men kalte grunnlaget mangelfullt [1, 5, 6]. Rødlista 2021 anslår at Norge har 1–5 prosent av den europeiske bestanden [7]. **Hvordan går det?** Gråhegren er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015. Rødlista fant ingen tegn til nedgang, og hekkefugltakseringene i TOV viste en stabil bestand i 2010–2019, men på et sparsomt grunnlag [7]. I Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) ble gråhegre registrert på mellom 5,2 og 7,9 prosent av rutene som ble talt hvert år fra 2014 til 2025, i 2025 på 28 av 393. Arten er funnet på få ruter, og derfor varierer andelen mye fra ett år til neste. Over lengre tid er andelen omtrent den samme: 6,4 prosent av rutene i 2009–2013 og 6,6 prosent i 2021–2025. Tallene fra TOV-E er vår enkle beregning av åpne data, ikke NINAs bestandsindeks [34]. SNL skriver at jakt presset de europeiske bestandene kraftig ned etter andre verdenskrig, og at bestandene regnes å være på vei opp igjen etter at arten ble fredet i de fleste land. SNLs nyeste europeiske bestandsanslag er fra 2005 [1]. Rødlista 2021 viser til europeiske tall fra EBCC som går fram til 2017: en betydelig økning siden 1980, men en utflating i 2008–2017 [7]. **Hva sier regelverket?** SNL skriver at vilt i Norge som utgangspunkt er fredet hele året, og at myndighetene åpner for jakt i avgrensede perioder og områder, i tillegg til felling av arter som gjør skade [35]. Etter naturmangfoldloven må høsting og annet uttak av viltlevende dyr ha grunnlag i lov eller vedtak, og viltressursloven tillater jakt og fangst der det er åpnet for det [17, 31]. Gråhegren har ingen jakttid i jakttidsforskriften for 2022–2028 [8]. Kommunen kan gi tillatelse til å felle enkeltfugler som gjør skade; se Oppdrettsanlegg og skadefelling [9]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > SNL og NINA oppgir 5 000–10 000 par [1, 5, 6]. Rødlista oppgir 10 000–20 000 individer for 2015, med Shimmings og Øien (2015) som kilde [7]. Enhetene er ulike: NOF-rapporten fra Shimmings og Øien (2015) oppgir par, rødlista individer, så tallene kan ikke settes rett opp mot hverandre [2, 6, 7]. For nabolandene anslår rødlista 10 800 individer i Sverige (2012), 1 400–2 000 i Finland (2011) og 8 400 i Danmark (2011), så årstallene er ikke de samme som for Norge [7]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 335 881 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 18,1 % (60 842 funn), Agder 12,5 % (41 986 funn), Vestland 12,1 % (40 608 funn), Rogaland 11,9 % (39 981 funn), Vestfold 8,7 % (29 207 funn) [38] ## Kilder - [1] Morten Helberg (2026). gråhegre. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Bård Gunnar Stokke (2018). Gråhegre Ardea cinerea: beskrivelse. Artsdatabanken (tekst: NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Roar Solheim (svar) (2016). Spør en ornitolog: «Fremmed» fugl (gråhegre om vinteren, 18.01.2016). Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Scottish Wildlife Trust. Grey heron Ardea cinerea. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gråhegre (artstekst og indeksside). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [6] Shimmings P., Øien I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gråhegre (Ardea cinerea), Fastlands-Norge med havområder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Lovdata. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [9] Lovdata. Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [10] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Art: Gråhegre (Ardea cinerea). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Per Ole Syvertsen, Morten Helberg, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). trane. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Lågbu Øivind (2007). Population development and breeding success of Grey Heron Ardea cinerea in South-eastern Norway. Ornis Norvegica 30: 116. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Dag Gjerstad (2019). Rapport fra verdens nordligste gråhegrekoloni på vestsiden av Laksefjorden. BirdLife Finnmark (BirdLife Norge). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] GBIF.org (hovedsakelig Artsobservasjoner, Artsdatabanken) (2026). GBIF Occurrence Download for gråhegre i Norge 2000–2025, CC0 og CC BY (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [15] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995) sammenlignet med GBIF-funn 2016–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Roar Solheim (svar) (2019). Spør en ornitolog: Gråhegre (kolonibevarende skog, 05.03.2019). Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [17] Lovdata. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [18] British Trust for Ornithology (BTO). BirdFacts: Grey Heron Ardea cinerea. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [19] Morten Ree (svar) (2011). Spør en ornitolog: Grå-hegre (bestandsutvikling). Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Cieślińska Karolina, Manikowska-Ślepowrońska Brygida, Zbyryt Adam, Jakubas Dariusz (2024). Foraging Habitat Availability and the Non-Fish Diet Composition of the Grey Heron (Ardea cinerea) at Two Spatial Scales. Animals 14: 2461. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Phillips Karl P., Guilfoyle Colin, Kaufmann Joshka, de Eyto Elvira, m.fl. (2025). Foraging Behaviour of Nesting Grey Herons Inferred from PIT-Tagged Salmonid Fish. Ardea 113: 91-102. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [22] Manikowska-Ślepowrońska Brygida, Cieślińska Karolina, Ślepowroński Krzysztof, Siekiera Joachim, m.fl. (2025). Habitat selectivity during the annual life cycle of the grey Heron Ardea cinerea revealed by GPS-tracking. Animal Biotelemetry 13: 41. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Jakubas Dariusz, Manikowska Brygida (2011). The response of Grey HeronsArdea cinereato changes in prey abundance. Bird Study 58: 487-494. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [24] Roar Solheim (svar) (2017). Spør en ornitolog: Hvordan skremme bort en Gråhegre? (05.07.2017). Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Ekblad Camilla, Westerbom Mats, Laaksonen Toni, Kankainen Markus, m.fl. (2026). Great cormorants and grey herons depredating at finfish aquaculture: Factors affecting the human–wildlife conflict. Ambio 55: 164-175. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Staven Fredrik R., Blévin Pierre (2026). Bird–aquaculture interactions along the Norwegian coast: first insights from reported bird incidents and salmon depredation records. SSRN Electronic Journal. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken (2022). Når naturen blir et problem. BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] Sivilombudet (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) (2009). Skadefelling av gråhegre (uttalelse 29.2.2008, sak 2007/21). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (offentlig uttalelse). - [29] Anne Kolstad (2011). Gråhegrer reddet fra skadefelling i hekketida. BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] BirdLife Norge (Norsk Ornitologisk Forening) (2020). Viltforskrift med klare forbedringer. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] Lovdata. Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Roar Solheim (svar) (2016). Spør en ornitolog: Bilde av utmattet hegre (18.01.2016). Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [33] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [34] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med gråhegre 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Ole Kirkemo, Knut Rom, Per Søilen, Ola Nordal, Norsk Jaktleksikon (2007), John Henning Unsgård, Johan Christian Frøstrup (2026). jakt. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [42] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gråhegre i Norge: kjennetegn, trekk, hekking og hagedammen. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/grahegre