# Glassmanet (Aurelia aurita) > Glassmanet er en av de vanligste manetene langs norskekysten. Se kjennetegn, størrelse, livssyklus og hva HI og Giftinformasjonen skriver om brenning. - Nettside: https://natursans.no/arter/glassmanet - Andre navn: nordsamisk: gaskačáhci · engelsk: common jellyfish - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Glassmanet er en av de vanligste manetene langs norskekysten [1, 2]. Du kjenner den igjen på den glassklare, flate skiven og de fire ringene på den, som er kjønnsorganene [1, 3]. HI skriver at den normalt ikke brenner mennesker, fordi mengden neslegift er for liten [1]. Sammen med rød brennmanet forekommer den hvert år lokalt i store mengder, og i Rødlista 2021 står arten som livskraftig [2, 4, 5]. HI skriver at det finnes få lange tidsserier for maneter, og at det derfor er vanskelig å påvise om de er blitt flere i norske farvann [6]. ## Hurtigfakta - Diameter: Vanligvis 25, opptil 40 cm [3, 4] - Kjønnsorganer: Fire ringer [1, 3] - Levetid, manet: Ca. ett år [3] - Eldste polypp: 25 år i fangenskap [3] - Møtet: Brenner normalt ikke [1, 22] ## Kjennetegn: glassklar skive og fire ringer Glassmaneten er et dyr, et nesledyr i klassen stormaneter [3, 4]. Under midten av klokken henger fire korte, stive munnarmer, mens brennmanetens kan ligne lange, bølgende gardiner [3, 7]. Langs kanten sitter korte tentakler tett. Selve klokken er glassklar og flat [3]. På den ligger vanligvis fire hesteskoformede eller sirkelrunde kjønnsorganer, gonader, og noen individer har fem til åtte [1, 3]. Slektsnavnet Aurelia viser til det latinske auris, «øre», fordi kjønnsorganene kan ligne ører. Det svenske navnet er öronmanet [3]. > **Tallene spriker** > > Kildene beskriver fargen på kjønnsorganene ulikt. Havforskningsinstituttet (HI) skriver rosa eller lilla [3]. Store norske leksikon (SNL) kaller dem lyseblå [4]. ### Hvor stor er en glassmanet? HI oppgir at glassmanet vanligvis er 25 centimeter i diameter og kan bli inntil 40 [3]. Også SNL og en HI-nyhetssak fra 2022 har 40 centimeter som øvre størrelse [1, 4]. ## Glassmanet, korsmanet eller brennmanet? **Krystallmanet og korsmanet.** Glassmanet kan forveksles med krystallmanet og korsmanet. Glassmanet skilles fra andre glassklare maneter på de hesteskoformede, noen ganger sirkelrunde kjønnsorganene [3]. Fra kysten av Møre og Romsdal meldte folk i juli 2026 om tette forekomster av begge artene. Gonadene skiller dem, sa HI-forsker Tone Falkenhaug: ringformede hos glassmanet og korsformede hos korsmanet [8]. **Brennmanetene.** HI omtaler glassmaneten som en blålig stormanet og advarer mot å blande den sammen med blå brennmanet [2]. Blå brennmanet har tentaklene i åtte grupper med 40–60 i hver [9]. Rød brennmanet har flere tentakler enn den blå og en klokke som er rød, oransje eller gulbrun [9, 10]. Glassmanetens tentakler er derimot korte og sitter tett langs kanten [3]. Giften skiller dem også. Brennmaneten svir kraftig, skriver HI, mens glassmaneten har svak gift og ikke gir noen følelse ved berøring, bortsett fra på tynn hud [2, 3, 7]. ## Hvor i Norge finnes glassmaneten? Glassmaneten er vanlig langs hele norskekysten [3]. Ifølge SNL er den særlig vanlig i Sør-Norge, og av og til kan det bli enorme mengder [4]. Rødlista 2021 oppgir kjent forekomst i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Grønlandshavet. Med fylkesinndelingen fra 2018 er arten kjent fra Østfold til Finnmark [5]. I Østersjøen lever få maneter, og HI regner glassmanet blant dem. Den går helt nord til Bottenhavet. Arten tåler store svingninger i miljøet, og kystnære brakkvannsområder passer den særlig godt [3]. **Funn i GBIF.** Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert glassmanet, ikke hvor mange det finnes. Utvalget for 2000–2025 har 514 funn som kan plasseres i et fylke, og funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor. Flest funn kommer fra Agder (111), Troms (93), Rogaland (55) og Møre og Romsdal (48). Ved Oslofjorden har Vestfold 30 funn, Akershus 22, Østfold 19 og Oslo 1. Finnmark, lengst nord, har 14 [11]. ## Glassmanetåret: vår, sommer og polypper om vinteren **Våren.** Ifølge SNL dukker glassmanet ofte opp fra og med april, og som regel noe før brennmanetene [4]. Ifølge Rødlista vokser antallet raskt på våren og forsommeren, og så går det ned om sommeren [5]. **Sommeren.** I juni 2025 meldte HI om oppblomstringer av glassmanet i sør og vest, mens brennmanetene hadde inntatt Oslofjorden. HI skrev samtidig at ingen kunne si på forhånd hvordan årets manetsommer ville bli, siden det avhenger av at forholdene på havbunnen, mattilgangen og temperaturen passer sammen samtidig [12]. I juli 2026 kom det meldinger om tette forekomster ved kysten av Møre og Romsdal [8]. Ved Flødevigen i Skagerrak så sesongen ifølge Hosia m.fl. (2014) ut til å endre form etter de svært lave mengdene i 2006 og 2007, fra én topp i året til to. Juli hadde vært høydepunktet, men etter dette var glassmaneten nesten fraværende den måneden. Regnet over hele telleserien 1992–2011 ligger juli likevel høyest [13]. **Høst og vinter.** Hos nesledyrmaneter (maneter som hører til nesledyrene) generelt dør de voksne manetene i løpet av høsten og vinteren [14]. Glassmaneten lever da videre som polypper på bunnen [3]. I Limfjorden i Danmark var glassmanetene borte for vinteren i desember 2008, og de første viste seg igjen i februar 2009 [15]. **Funn gjennom året.** Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000–2025, er flest i uke 22 med 51 funn og i uke 29 med 47. Tallene sier noe om når glassmaneten blir registrert, og ikke om hvor mange individer som finnes [11]. ## Fra polypp til manet: livssyklusen Glassmanet lever i to former. Gjennom sommeren er den en frittsvømmende meduse, det vi ser som manet. Gjennom vinteren er den en polypp på havbunnen [3]. Polyppene er bare noen få millimeter lange, og på grunt vann er de vanlige på undersiden av brygger og steiner [3, 4]. Hos nesledyrmaneter ligner polyppene små sjøanemoner som fanger dyreplankton med tentaklene [14]. De første små manetene, ephyraene, er så små at du trenger mikroskop for å se dem, men de vokser fort. Hos nesledyrmaneter generelt kloner polyppen seg tidlig på våren til en stabel av skiver, og hver skive snøres av som en ephyra i en prosess som kalles strobilasjon [14]. Ifølge SNL kan glassmanetpolyppen også knoppskyte nye polypper, og den ender som strobila [4]. Glassmanet har hanner og hunner, og eggene blir befruktet i hunnene, skriver SNL. Eggene blir til planulalarver. Når en larve setter seg fast på et underlag, for eksempel en stein, vokser den til en polypp [4]. **Hva avgjør hvor mange det blir?** HI skriver at man vet svært lite om hvor polyppene sitter, selv hos de vanligste manetene, fordi de er små og vanskelige å bestemme til art [14]. For norskekysten skrev Hosia m.fl. i 2014 at polyppenes utbredelse er dårlig kartlagt [13]. Plassen på bunnen deler de med andre dyr og alger, og nakensnegler beiter på dem. Hos nesledyrmaneter generelt kan forholdene nede på bunnen om vinteren, særlig mat og temperatur, avgjøre hvor mange maneter det blir neste sommer, skriver HI. Det er nemlig i stor grad polyppene som lager dem. Her er artene ulike: noen trives best når vinteren er kald, andre når den er varm [14]. **Kulde og varme.** Forskere som målte åndingen hos polypper fra tre steder i Nord-Europa, fant forskjeller som tyder på at polyppene er tilpasset temperaturen der de lever. Polyppene fra Nord-Norge hadde lavt stoffskifte. Samtidig overlevde polyppene i forsøket, i hvert fall for en stund, temperaturer over det de møter i naturen [16]. Et annet forsøk, med polypper fra Sør-England, handlet om vinteren. Forfatterne mener arten trenger en kjølig periode før polyppene lager ephyraer, og at forsøket strider mot påstanden om at varmere vintre gir flere maneter. Flest ephyraer kom etter lange og kalde vintre. Polypper som bare fikk to eller fire uker med kulde, eller som overvintret ved 10 °C, ga nesten ingen ephyraer [17]. **Brygger og rev.** I teorien kan flere konstruksjoner gi flere glassmaneter og brennmaneter, skriver HI, fordi kunstige rev, brygger, oppdrettsanlegg og plattformer gir flere harde flater der polyppene kan feste seg [6]. ### Hvor gammel blir en glassmanet? Medusen blir omtrent et år gammel, skriver HI, mens polyppene på havbunnen kan holde ut i mange år. De eldste polyppene i fangenskap ble 25 år gamle [3]. Hos nesledyrmaneter generelt kan én polypp gi hundrevis av maneter fordelt på flere sesonger når forholdene er gode. Polyppene er flerårige, og hvilecyster kan overleve i mange år hvis forholdene blir ugunstige [14]. ## Hva spiser glassmaneten, og hvem spiser den? Som rovdyr tar glassmanet dyreplankton, vanligvis små, mikroskopiske dyr [3]. SNL legger til at den også tar små fisk [4]. Båmstedt m.fl. (1994) fant i laboratorieforsøk fra Vest-Norge at den kan fange og spise både fiskelarver og småfisk [18]. Byttet blir lammet og fanget med nesleceller som inneholder gift [3]. Maneter har ikke tarmsystem. Munnarmene skyver byttet mot åpningen under klokken, enzymer skilles ut i kroppshulen, og cellene tar opp næringen derfra [7]. I forsøkene fra Vest-Norge gjorde store byttedyr fangsten lettere: det daglige matinntaket var lavt med små dyreplankton og høyest med store [18]. Hvor mye en bestand kan beite, viser en dansk studie fra Limfjorden. Forskerne anslo at glassmanet og den fremmede amerikanske lobemaneten Mnemiopsis leidyi i 2009 kunne beite ned dyreplanktonet i Skive Fjord på mellom 0,5 og 2,9 døgn, avhengig av tidspunkt [15]. **Mat for andre.** Sjøfugl, fisk og havskilpadder spiser glassmanet. Fordi kroppen er klar som glass, er maneten vanskelig å få øye på for rovdyr [3]. Rød brennmanet kan også ta glassmaneter [10]. I de samme forsøkene fra 1994 fanget og spiste den svært mange. Studien kaller det en spekulativ hypotese at rød brennmanet kan holde bestanden av glassmanet i sjakk [18]. **Som mat for mennesker.** I 2019 skrev HI at 35 manetarter i verden er vurdert som spiselige, og at glassmanet og kronemanet er de to som finnes i nordlige farvann. HI ville samtidig undersøke om norske maneter egner seg som mat når det gjelder fremmedstoffer og næringsverdi. Om glassmanet og kronemanet kan selges til Asia eller bli en del av norsk matkultur, var da ikke avklart [19]. ## Driver med strømmen, men styrer dybden Maneter er planktondyr, så vær og vind styrer i stor grad hvor de ender opp. Svømmeevnen finnes, men brukes stort sett til å regulere hvor dypt de ligger, ikke til å komme seg framover [2]. Mot strømmen kommer de ikke, men opp og ned kan de bevege seg relativt raskt. Dybden de velger, styres av temperatur og mattilgang, og slik kan de komme inn i en annen strøm på et annet nivå. Strømmen kan samle dem i store opphopninger i bukter eller skylle dem opp på strender [6]. **Sanseorganer.** Kanten har åtte små sanseorganer, rhopalier. De registrerer retning, omtrent som balanseorganene i ørene våre, og et lysfølsomt pigment hjelper maneten å skille opp fra ned [3]. Maneter har verken hjerne eller sentralnervesystem [7]. **Når vannet bærer dem ut.** I Kertinge Nor, en grunn fjord i Danmark, er glassmanetene borte om vinteren. De dukker opp hver vår i store tall og blir gradvis færre gjennom sommeren og høsten. Forskerne anslo at vannutskiftingen i fjorden sto bak 86,7 prosent av nedgangen i antall maneter i 2013 og 82,6 prosent i 2014 [20]. ## Brenner glassmanet? Havforskningsinstituttet skriver at glassmaneten som regel har for lite neslegift til å brenne mennesker, og at du trygt kan holde den i hånden [1, 3]. Neslecellene har ikke kraft nok til å komme gjennom huden, sa HI-forsker Tone Falkenhaug i 2019 [21]. Også SNL skriver at de lammer byttet, men ikke brenner på menneskehud [4]. Unntaket er tynn hud: på øyelokk og lepper kan du kjenne svie [3, 7]. > **Giftinformasjonen om glassmanet** > > Giftinformasjonens behandlingsanbefaling for maneter i norske farvann (sist vurdert 2023) kaller glassmaneten i Norge uproblematisk. Anbefalingen tar også opp andre farvann: i Middelhavet, for eksempel, kan glassmaneter gi forbrenninger. Ved behov for mer informasjon anbefaler Giftinformasjonen å ringe **22 59 13 00**. [Maneter: behandlingsanbefaling ved forgiftning (Helsebiblioteket)](https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/stikk-og-bitt/maneter-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning) [22] ## Oppblomstringer og tidsserier: hva vet vi om mengden? Rødlista 2021 beskriver de norske bestandene som rikelige og relativt forutsigbare, og masseforekomster rapporteres ofte fra kysten [5]. Ifølge HI overvåkes maneter lite i Norge, og forskningen er begrenset. Det finnes derfor få lange tidsserier, og lite å bygge på hvis man vil si om antallet har endret seg [2]. Fulle badestrender og mange mediesaker kan få det til å virke som om det blir flere [6]. Fra HIs forskningsstasjon i Flødevigen i Skagerrak finnes en tidsserie av manetobservasjoner som går tilbake til 1992 [12]. Manetene ble talt fra en brygge, daglig fra 31. mai 1992 til 19. januar 2009 og deretter tre ganger i uka [13]. I 2025 skrev HI at maneter telles to ganger i uka [12]. Rødlista 2021 bruker Flødevigen som eksempel på at en lokal bestand kan ha gått ned eller ikke vist noen trend de siste to tiårene, med henvisning til Hosia m.fl. (2014) [5]. **Hva tellingene viser.** Hosia m.fl. (2014) gikk gjennom serien for 1992–2011. Antallet glassmaneter gikk betydelig ned og svingte i en femårssyklus. Fordi tellingene ble sjeldnere fra 2009, regnet forfatterne om til et forventet antall observasjoner per år, som om det var talt hver dag. Det tallet falt fra tusenvis i starten av serien til noen få dusin i 2006 og 2007 [13]. Ifølge Hosia m.fl. kan endringene i antall henge sammen med et mulig regimeskifte i den norske delen av Skagerrak rundt årtusenskiftet. Syklusen kan etter deres vurdering blant annet skyldes samspill med rovdyr eller tetthetsavhengige prosesser, kanskje i bunnstadiene. Ingen av faktorene som ble testet, blant dem temperatur, saltholdighet, klorofyll a, dyreplankton og den nordatlantiske oscillasjonen, forklarte nedgangen eller syklusen. Forfatterne mener at månedlige og årlige gjennomsnitt likevel gir et troverdig bilde av hvordan antallene utvikler seg over lang tid, selv om enkelttellingene ikke er strengt kvantitative og påvirkes av vær, vind og tidevann [13]. Hva som gir manetoppblomstringer, er heller ikke avklart. HI nevner hypoteser som oppvarming, havforsuring, eutrofiering, overfiske, konstruksjoner og fremmede arter, men kaller dem teorier som er vanskelige å påvise, og påpeker at ulike manetarter reagerer ulikt på miljøendringer [6]. **Oppdrett.** I land som Irland og Skottland har flere manetarter, blant dem glassmanet, laget problemer for oppdrettsfisk [6]. ## Gener: fra Østersjøen til Trondheimsfjorden HI kaller glassmanet «kosmopolitisk» og skriver at den finnes over hele kloden, fra tropene til boreale strøk [3]. En studie fra 2021 deler slekten Aurelia i 28 arter, for det meste ut fra genetiske data. Aurelia-maneter fra svært fjerne områder kan se like ut [23]. Ifølge Rødlista 2021 tyder ingenting på at de norske bestandene er genetisk isolert [5]. Skagerrak og den sentrale delen av Nordsjøen er en overgangssone mellom de to områdene i studien, Østersjøen og Nordsjøen, viser en studie fra 2025. Den bekreftet også at den sørlige Nordsjøen har sin egen genetiske gruppe, med lite utveksling med Østersjøen [24]. Forfatteren av en masteroppgave ved NTNU fra 2021 mener at polyppbestandene kan ses som et mellomledd som knytter manetbestander sammen. Med en genetisk markør sammenlignet oppgaven Aurelia aurita fra Trondheimsfjorden, ytre Oslofjord og Østersjøen. Polyppene var genetisk like på alle tre stedene, mens manetene i Trondheimsfjorden skilte seg fra manetene på de to andre stedene [25]. ## Status og overvåking Rødlista 2021 setter glassmanet i kategorien livskraftig (LC). Vurderingen er utført av ekspertkomiteen for Stormaneter, ble publisert 24. november 2021 og gjelder Norge. Arten var også livskraftig i 2015. Komiteen viser til at bestandene i nærliggende regioner ser ut til å være gode. Det antas dessuten at egnet leveområde finnes over store deler av norske farvann, og at arten kan ta i bruk nye områder [5]. **Meld fra.** HI ber folk registrere maneter i Dugnad for havet, og får inn hundrevis av meldinger hvert år. Vil du følge manetene på samme sted over tid, kan du be om tilgang til et eget prosjekt der, velge faste steder og telle daglig, ukentlig eller månedlig, skrev HI i juli 2026. Hver manetmelding må ha dato, sted, antall og om du så dem fra land eller fra sjøen [8]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [27] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 514 funn analysert. Nedlasting: [28] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 21,6 % (111 funn), Troms 18,1 % (93 funn), Rogaland 10,7 % (55 funn), Møre og Romsdal 9,3 % (48 funn), Trøndelag 8,2 % (42 funn) [28] ## Kilder - [1] Nagelsen, Veronica (2022). Dette er de vanligste manetene i Norge. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Brennmanet (temaside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Glassmanet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Lauritz S. Sømme (2026). glassmanet. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [5] Artsdatabanken (ekspertkomité for Stormaneter) (2021). Vurdering av glassmanet Aurelia aurita for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hvorfor er det så mye maneter?. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hvorfor brenner manetene?. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Paolantonacci, Pauline (2026). Høysesong for maneter er i gang. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Blå brennmanet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Rød brennmanet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Aurelia aurita i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [12] Kjøllesdal, Bente (2025). Drøssevis med småmaneter beviser: Manetsommaren er i gang. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] Hosia, A; Falkenhaug, T; Naustvoll, LJ (2014). Trends in abundance and phenology of Aurelia aurita and Cyanea spp. at a Skagerrak location, 1992-2011. Marine Ecology Progress Series 498: 103-115. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett © Inter-Research; gratis lesbar (bronse), ingen åpen lisens. - [14] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Manetenes hemmelige liv. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Riisgård, Hans Ulrik; Madsen, Caroline; Barth-Jensen, Coralie; Purcell, Jennifer (2012). Population dynamics and zooplankton-predation impact of the indigenous scyphozoan Aurelia aurita and the invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi in Limfjorden (Denmark). Aquatic Invasions 7(2): 147-162. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Höhn, Danja P.; Lucas, Cathy H.; Thatje, Sven (2017). Respiratory response to temperature of three populations of Aurelia aurita polyps in northern Europe. PLOS ONE 12(5): e0177913. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Loveridge, Alexandra; Lucas, Cathy H.; Pitt, Kylie A. (2021). Shorter, warmer winters may inhibit production of ephyrae in a population of the moon jellyfish Aurelia aurita. Hydrobiologia 848(3): 739-749. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Båmstedt, U.; Martinussen, M. B.; Matsakis, S. (1994). Trophodynamics of the two scyphozoan jellyfishes, Aurelia aurita and Cyanea capillata, in western Norway. ICES Journal of Marine Science 51: 369-382. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2019). Maneter (Nye marine ressurser til mat og fôr). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Goldstein, J; Jürgensen, C; Steiner, UK; Riisgård, HU (2018). Density-driven water exchange controls seasonal declines in jellyfish (Aurelia aurita) abundance in a shallow fjord system. Marine Ecology Progress Series 597: 137-145. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [21] Lorentzen, Erlend A. (2019). Mykje brennmaneter, sa du?. Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Giftinformasjonen (Helsebiblioteket) (2023). Maneter: behandlingsanbefaling ved forgiftning. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos Giftinformasjonen; ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Lawley, Jonathan W.; Gamero-Mora, Edgar; Maronna, Maximiliano M.; Chiaverano, Luciano M., m.fl. (2021). The importance of molecular characters when morphological variability hinders diagnosability: systematics of the moon jellyfish genus Aurelia (Cnidaria: Scyphozoa). PeerJ 9: e11954. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Jaspers, Cornelia; Pujolar, José Martin; Gawinski, Christine; Majaneva, Sanna, m.fl. (2025). Genetic Differentiation of the Jellyfish Aurelia aurita Along Steep Environmental Gradients. Journal of Biogeography 52(12): e70099. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Wihen, Aditya (2021). Identification and population genetic analysis of jellyfish blooms in Trondheimsfjord: Role of polyps in jellyfish populations connectivity. NTNU (masteroppgave, registrert i Nasjonalt vitenarkiv). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA); sammendraget er åpent. - [26] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [32] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Glassmanet i Norge: glassklar manet med fire ringer. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/glassmanet