# Gjørs (Sander lucioperca) > Gjørs i Norge: kjennetegn, hvor den lever naturlig og hvor den er satt ut, Rødlista og Fremmedartslista, fiskeregler og Mattilsynets kvikksølvråd. - Nettside: https://natursans.no/arter/gjors - Andre navn: engelsk: zander · Pike perch (engelsk) · Pike-perch (engelsk) · pikeperch, zander (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gjørs er en slank rovfisk som lever av andre fisk i varme, næringsrike og leirete innsjøer og i store, rolige elver. Ifølge Fremmedartslista 2023 er den naturlige utbredelsen i Norge begrenset til tre vassdrag, og bestanden i Haldenvassdraget har gått tapt [1, 2]. Det viktigste leveområdet er nedre Glomma med Øyeren. Arten er satt ut i flere andre innsjøer [1]. Rødlista 2021 regner den som livskraftig, mens Fremmedartslista vurderer den som regionalt fremmed der den er utsatt [1, 3]. ## Hurtigfakta - Rekord (Villmarksliv): 12,24 kg [6] - Vanlig i Norge: opptil 3–4 kg · 50 cm [2] - Bestander som formerer seg: 11 bestander [1, 3] - Eldste fisk i nordre Øyeren: 15 vintre [7] - Minstemål i Øyeren: 42 cm [8] - Gyting i Norge: Juni [2] ## Kjennetegn: slank kropp, tydelige tenner og ingen pigg på gjellelokket Gjørsen er langstrakt og vanligvis grønngrå eller gulaktig [1, 2]. Munnen er forholdsvis liten, men den har flere tydelige tenner som kan minne om hoggtenner. Øynene er store og fungerer svært bra i svakt lys [2]. ### Gjørs eller abbor? Begge tilhører abborfamilien [1, 2, 4]. Fargene gir abboren bort: brystfinnene er gulaktige og bukfinnene rødlige, og kroppssiden har vanligvis fem–seks mørke tverrbånd. Den har også to ryggfinner, og piggstrålene i den fremste er kraftige [4]. Gjørsen er slankere enn abboren, den har ingen pigg på gjellelokket, og den mangler den store, svarte flekken som abboren har bakerst på første ryggfinne [1, 2]. ### Gjørs eller gjedde? Hos gjedda sitter den eneste ryggfinnen langt bak på kroppen, rett over gattfinnen. Kroppen er langstrakt, snuten flat og bred, og i munnen sitter mange skarpe tenner [5]. Også tilholdsstedet skiller: gjørsen unngår steder med mye vegetasjon, mens gjedda foretrekker vann tett bevokst med store vannplanter, der den helst står stille og venter på byttet [1, 5]. ## Hvor stor blir en gjørs? Det kommer an på om du spør om vanlig størrelse, rekorden eller det arten kan bli. Ifølge Store norske leksikon er gjørsen hurtigvoksende og kan bli opptil 20 kilo og 100 centimeter. I Norge er opptil 3–4 kilo og 50 centimeter mer vanlig [2]. Ifølge Villmarksliv-listen over sportsfiskerekorder (oppdatert 24. november 2025) er rekorden 12,24 kilo, tatt 15. mai 2024 i et vann på Østlandet [6]. Hvor fort gjørsen vokser, varierer mellom innsjøene. I Brabrands rapport fra 2002, som bygger på undersøkelser i Øyeren i 1993–2000, var veksten påfallende lav, lavere enn i Gjersjøen de første ti årene etter utsetting og lavere enn i Vansjø. Han forklarer forskjellen mot Gjersjøen med ulik bestandstetthet og ulik tilgang på byttefisk. I Øyeren var en gjørs på 38 centimeter seks år gammel hvis den var hunn, og sju år hvis den var hann. Hannene ble kjønnsmodne ved denne lengden og hunnene ved omtrent 42 centimeter, og hunnene vokste raskere [7]. Minstemålet i Øyeren og i Østfold er 42 centimeter [8, 9]. I 41 finske innsjøer hang veksten hos treårig gjørs positivt sammen med fosfor og vannfarge og negativt sammen med innsjøens areal og dybde [10]. ## Hvor i Norge finnes gjørsen? Fremmedartslista 2023 regner tre vassdrag som gjørsens naturlige utbredelse: Hobølvassdraget, Haldenvassdraget og nedre Glomma opp til Øyeren, med sideelver [1, 2]. Det viktigste leveområdet er strekningen fra nedre Glomma til og med Øyeren, og til gyting trekker fisken fra Øyeren opp i Leira, Nitelva og Rømua [1, 3]. Isesjø i Skjeberg har også gjørs. I Haldenvassdraget fantes gjørsen bare i Femsjøen, og den bestanden har gått tapt [1]. Rødlista 2021 kaller den trolig utdødd: de siste ble rapportert fanget på 1990-tallet, og årsaken er ikke kjent. Vansjø og Bjørnerødvann har også naturlige bestander [3]. Rødlista 2021 skriver at gjørs bare finnes på noen få lokaliteter i Østfold og Akershus (som lista kaller Viken) og i Vestfold. Nesten hele forekomstarealet ligger i nedre del av Glommavassdraget, med Øyeren opp til Bingsfoss [3]. Det er rapportert 11 selvreproduserende bestander, og fem av dem er etablert ved utsettinger [1, 3]. Fremmedartslista 2023 anslår det kjente forekomstarealet til 92 km² (1950–2021) og beste anslag for i dag til 196 km², regnet i ruter på 2 × 2 kilometer der arten lever [1]. Verken bestandstallet eller arealet sier noe om hvor mange fisk det er [1, 3]. I en undersøkelse i Vansjø i 2003 var en stor del av gjedda, gjørsen og abboren forholdsvis gamle fisk. Ifølge Brabrand og Lien (2004), gjengitt av Brabrand (2011), tydet det på lite fiske. I Vestre Vansjø ble det drevet tynningsfiske etter stor gjedde i 2005 og 2006. I rapporten fra 2011 skriver Brabrand at gjørs etter dette var blitt den dominerende rovfisken både i strandsonen og i de åpne vannmassene, og at alt tydet på jevnt god rekruttering. På overvåkingsgarn i strandsonen var fangstene av gjørs relativt jevne i 2003 og 2006–2008, men økte betydelig i 2009 og 2010. I de åpne vannmassene var tendensen lik, men fangstene mer stabile, bortsett fra lave fangster i 2008 [11]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert gjørs, ikke hvor mange det finnes. Av 353 funn fra 2000 til 2025 kom 315 fra Østfold, og over to tredjedeler stammer fra ett datasett med skjellprøver. Enkeltår som 2006 (151 funn) skiller seg ut og sier ikke noe om hvor vanlig gjørsen var [12]. ## Stedegen eller utsatt? Fra Femsjøen til Borrevannet Gjørsen står både i Rødlista og i Fremmedartslista. Rødlista vurderer den fordi noen bestander er etablert uten opphav i utsatt fisk, mens Fremmedartslista gjelder områdene der den er regionalt fremmed [1, 3]. Tidlig på 1900-tallet var gjørsen kjent fra sju innsjøer i tre vassdrag i Østfold og Akershus. Fra 1905 til utpå 1930-tallet ble den satt ut på 19 steder, og ingen av utsettingene ga bestander som formerer seg på egen hånd [1]. Ifølge Artsdatabankens faktaark fra 2010 satte svenske myndigheter en gang før 1950 ut gjørs i Nordre Kornsjø, som ligger i Enningdalsvassdraget i Østfold, men den døde trolig ut på grunn av forsuring [13]. Fra 1945 til 1990-tallet ble gjørs satt ut på 11 nye steder. I dag er bestandene i Borrevannet og Akersvannet (Vestfold) og i Gjersjøen (Akershus) etablert ved utsettinger, og trolig gjelder det også Tunevannet i Østfold og Nærevannet i Akershus [1]. Stamfisken til Gjersjøen kom fra Øyeren [7]. I NINA-rapport 1205 fra 2016 står gjørs i Vestfold blant artene som er naturlige i Norge, men innført til fylket [14]. Høsten 2009 ble det tatt én gjørs i Årungen i Akershus, men det er trolig ikke etablert noen bestand der [3]. Fremmedartslista 2023 fører tilsiktet utsetting for fiske som spredningsvei. Slik utsetting har skjedd sjeldnere enn hvert tiende år, og lista regner den som opphørt, men mulig igjen. Lista skriver også at gjørsen trolig ikke har spredt seg ut av innsjøene den ble satt ut i. Under dagens klima ser gjørsen ut til å trenge hjelp fra mennesker for å spre seg, men listen venter at spredningen kan øke med varmere klima [1]. > **Tallene spriker** > > Fremmedartslista 2023 skriver, med henvisning til Hesthagen m.fl. (2012), at den siste kjente utsettingen i norske innsjøer ligger rundt 30 år tilbake [1]. Rødlista 2021 daterer utsettingene i Gjersjøen og Akersvann til 1980-tallet og i Nærevann til sent på 1990-tallet, og kaller utsettingen i Tunevannet «nylig», selv om det trolig allerede finnes en bestand som formerer seg der [3]. NINA-rapport 1205 (2016) plasserer utsettingen i Tunevatnet omkring 1992 [14]. Om Borrevannet skrev Artsdatabankens faktaark i 2010 at utsettingene ikke var vellykkede, mens Fremmedartslista 2023 regner bestanden der som etablert ved utsettinger [1, 13]. Vansjø og Bjørnerødvann ligger i Mossevassdraget ifølge Rødlista [3], men i Hobølvassdraget ifølge Fremmedartslista [1]. ### Hva gjør gjørsen med de andre fiskene? Ifølge Fremmedartslista 2023 påvirker gjørsen stedegne arter som krøkle, mort og laue ved å spise dem, men effekten er geografisk begrenset. Lista viser til en undersøkelse fra 1993 i Gjersjøen: der var småmort viktigste byttefisk, og morten så ut til å ha blitt mindre tallrik ute i vannmassene [1]. Brabrand og Faafeng (1993) fant at tettheten av ungfisk av mort i de åpne vannmassene falt fra 12 000–15 000 til 250 fisk per hektar etter at gjørsen ble satt ut. I strandsonen gikk fiskesamfunnet fra å være dominert av mort (over 95 prosent) til å være dominert av abbor (over 50 prosent) [15]. I Europa vurderes gjørsen ifølge lista som en god kandidat til biomanipulering, der fiskespisende arter skal gi bedre vannkvalitet i næringsrike innsjøer. Allerede i 1918 anbefalte Huitfeldt-Kaas at gjørs ikke ble satt ut i vann med ørret, røye, sik eller lagesild [1]. ## Gjørsåret: gyting, alder og gode og dårlige år **Gyting.** Om våren trekker gjørsen til grunt vann for å gyte, både i innsjøer og i elvene som renner inn i dem [1]. Ifølge Artsdatabankens faktaark fra 2010 er juni den viktigste gytemåneden i Norge, og vanntemperaturen har da steget til 10–14 grader [13]. I elvene søker fisken til de nederste, rolige delene [2]. I Øyeren gyter den vanligvis noe senere enn gjedde og asp, som går til gyteområdene i mars og april, og enn abbor, som gyter i midten av mai [7]. Store norske leksikon skriver at eggene er klebrige og legges i en gytegrop som hannen lager, og at han holder vakt til de klekker [2]. Ifølge Artsdatabankens faktaark fra 2010 klekkes rogna etter omtrent en uke [13]. En hunn kan bære på flere hundre tusen egg. Etter klekkingen spiser yngelen dyreplankton i de åpne vannmassene, og først senere går den over til fisk [2]. I en kartlegging med kunstige gytereir i Tuusulanjärvi i Sør-Finland ble de første eggene funnet 26. mai ved 12 grader, og ingen nye etter 10. juni ved 16 grader [16]. **Alder.** Alderstallene i dette avsnittet kommer fra Brabrands undersøkelser i Øyeren i 1993–2000 (rapport fra 2002). I nordre Øyeren dominerte gjørs på 2–5 vintre i prøvefisket. Den eldste var 15 vintre gammel, mot 13 i søndre Øyeren, og alle fisk over 12 år var hunner [7]. **Gode og dårlige år.** Brabrand skriver at årsklassene i nordre Øyeren ser ut til å bli betydelig sterkere de årene vannstanden i mai og juni har ligget over et visst nivå (kote 101,54) i anslagsvis 5–10 dager. Årene 1995 og 1997 passer ikke mønsteret: de hadde lite 2- og 3-årig gjørs til tross for høy vannstand, og de er ikke med i den beregnede linjen. Brabrand mener at lite byttefisk kan ha gitt dårlig overlevelse hos smågjørs i 1995 og 1997, og at rekrutteringen var redusert etter flomåret 1995 [7]. Gjørs fanget i Øyeren i 1993–2000 hadde mange årsklasser, noe Rødlista tolker som stabil rekruttering, og Brabrand fant ingen tegn til hard beskatning [3, 7]. I Leira gikk gytebestanden tilbake på 1980-tallet, uten kjent årsak [3]. I et prøvefiske i Øyeren i 2010 var gjørsen 3–10 vintre gammel, og årsklassen fra 2005 utgjorde mer enn en tredel av fangsten. Moseby (masteroppgave, NMBU 2011) skriver at dette kan indikere at rekrutteringen ikke har sviktet de siste årene [17]. ## Rovfisk i grumsete vann: syn, tilholdssted og vandring Gjørsen trives i vann med lav sikt og er lite ømfintlig for partikler. Den krever derimot vann med mye oksygen [1]. I Brabrands undersøkelser i Øyeren (rapport fra 2002) var gjørsen fast til stede i Svellet i nordre Øyeren, der vannet er svært uklart, mens gjedda nesten manglet i det sentrale området. Smågjørs var tallrik i marbakken, overgangen fra grunt til dypt vann, og Brabrand kaller området et viktig oppvekstområde [7]. Som regel holder gjørsen seg på relativt dypt vann, men den kan også jage byttefisk helt oppe i overflaten [2]. Artsdatabankens faktaark fra 2010 oppgir at gjørsen jakter best på byttefisk i kveldsskumringen og ved morgengry [13]. En finsk undersøkelse fra en klar og en brun innsjø i Sør-Finland anslo at gjørs har høyere visuell følsomhet enn gjedde, abbor og mort [18]. **Vandring.** Fangstnotater fra 1959–1968 viser at gjørsen kom opp i Leira og på Svellet noe senere enn gjedda, med størst fangst i mai og juni [7]. I Höytiäinen i Finland kom 80 prosent av gjenfangstene om sommeren fra de grunne nordlige og vestlige områdene, mens det dype sørlige området dominerte om høsten og vinteren [19]. I Vesijärvi flyttet merket gjørs mellom bassenger, men sjelden ut av området der den ble merket [20]. ## Hva spiser gjørsen? Fremmedartslista 2023 skriver at gjørsen først og fremst tar krøkle der den finnes, og at småmort, laue og lagesild også står på menyen [1]. Ifølge Store norske leksikon er krøkle, lagesild og laue foretrukket, og i vann uten disse artene kan gjørsen jakte effektivt på abbor og karpefisk som mort. Byttet er for det meste små, slanke fisk, og oftest tar gjørsen dem ute i de åpne vannmassene [2]. I Øyeren var krøkle den klart viktigste byttefisken for gjørs ved marbakken i 1993–2000. Ifølge Brabrand spiser gjørsen ungfisk av karpefisk særlig når krøkle mangler [7]. Kosten følger tilgangen. I Höytiäinen i Finland besto den av abbor, mort og insekter, og stabile isotoper viste et skifte fra frie vannmasser til strandsonen gjennom vekstsesongen [19]. I Võrtsjärv i Estland tok gjørsen mer brasme etter at krøklebestanden kollapset [21]. ## Gjørs som mat og kvikksølv Store norske leksikon kaller gjørsen en utmerket matfisk og en svært attraktiv sportsfisk [2]. **Mattilsynets råd.** På grunn av kvikksølv advarer Mattilsynet gravide, ammende og barn under fem år mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt. Rådet gjelder bare fisk som er fisket i ferskvann. Fisk som lever av annen fisk, har mer kvikksølv i seg enn fisk som spiser insekter, snegler, muslinger og krepsdyr. Ifølge Mattilsynet er kvikksølvnivået ikke kjent for alle norske innsjøer, og det kan variere mellom fisk i samme vann. Mattilsynets rådsside ble publisert 12. januar 2024. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [22]. **Målinger fra Vansjø og Øyeren.** Fremmedartslista 2023 viser til målinger fra Vansjø og Øyeren (Lien og Brabrand 2004) som ga betydelig lavere kvikksølvinnhold i gjørs enn i gjedde [1]. Tallene fra Vansjø, gjengitt av Brabrand (2011), var 0,23–0,46 milligram kvikksølv per kilo gjørs i Vestre Vansjø og 0,46–0,64 i Storefjorden. Gjedde lå på 0,28–1,6 milligram per kilo, og gjørs hadde mindre variasjon og et lavere toppnivå [11]. I en masteroppgave ved NMBU (Moseby 2011) var kvikksølvinnholdet i Øyeren i 2010 mellom 0,14 og 0,51 milligram per kilo våtvekt hos gjørs, mot 0,17–1,03 hos gjedde og 0,04–1,92 hos abbor. Forfatteren mener at den raske veksten trolig forklarer hvorfor gjørs hadde lavere kvikksølvinnhold enn gjedde og abbor [17]. ## Fiske, flytting og utsetting: reglene Gjørs står ikke på listen over artene det er tillatt å fiske etter i innlandsfiskeforskriften § 2. Fisket er derfor avhengig av at Statsforvalteren åpner for det i hele eller deler av fylket, når det lokalt finnes bestander det er verdt å høste og fisket ikke truer dem. Statsforvalteren kan også forby fiske for å hindre videre spredning, og Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst [23]. Forskriften for Østfold (FOR-2011-03-03-254, i kraft 3. mars 2011) åpner for fangst av gjørs, og fiskeforskriften for Vestfold og Telemark (i kraft 1. juni 2022, sist endret 2024) tillater fiske etter gjørs i tillegg til artene i innlandsfiskeforskriften [9, 24]. Øyeren har egen forskrift fra 1. januar 2013 [8]. Minstemålet er 42 centimeter i Østfold og i Øyeren, der gjørs under målet skal straks settes ut igjen [8, 9]. I Øyeren er garn og andre faststående redskaper bare tillatt fra 15. juni til og med 31. mars, og i Leira og Nitelva er de forbudt hele året [8]. ### Utsetting, flytting og agn Uten tillatelse fra departementet (Miljødirektoratet) må ingen sette i verk kultiveringstiltak for innlandsfisk, og utsettingsforskriften forbyr å sette ut fisk for kultiveringsformål uten særskilt tillatelse [25, 26]. Statsforvalteren kan gi tillatelse til utsetting av innlandsfisk som ikke forvaltes av fylkeskommunen [26]. Loven setter tre grenser for fiske og flytting av fisk [25]: - Agn: loven forbyr å bruke fisk som agn i vassdrag, unntatt død fisk fra samme vassdrag [25]. - Transport: uten tillatelse er det forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag, men ikke kommersiell transport på vei [25]. - Avliving: fisk som fanges og ikke settes ut med en gang, skal avlives omgående, og organismer som ikke er av stedegen stamme, skal ikke settes ut igjen [25]. Den som forsettlig eller uaktsomt bryter kultiveringsbestemmelsen (§ 10) eller reglene om agn, transport og avliving (§ 37), kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Grov overtredelse kan gi bot eller fengsel i inntil fem år [25]. Per 9. oktober 2026 viser Lovdata innlandsfiskeforskriften som sist endret 1. november 2021, lakse- og innlandsfiskeloven som sist endret 1. juli 2025 og utsettingsforskriften som sist endret 10. september 2021 [23, 25, 26]. ## Status **Rødlista.** Gjørs er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, slik den også var i 2015 og 2010 [3]. I 2006 sto den som sterkt truet, fordi den fantes på få steder og det naturlige utbredelsesområdet krympet. Ved revisjonen i 2010 ble den tatt av listen [2, 3]. Gjørs kan ikke lenger rødlistes etter kriteriet for få lokaliteter (D2), siden ingen klare trusselfaktorer kan identifiseres. Bestanden i Bjørnerødvann, som i 2006 ble antatt å være borte, finnes likevel [3]. **Fremmedartslista.** Gjørs ble risikovurdert for første gang i 2023. Kategorisiden gir svært høy risiko (SE) for områdene der gjørsen er regionalt fremmed, med moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt [1]. > **Tallene spriker** > > Sammendragsteksten i den samme vurderingen gir et annet bilde enn kategorisiden, risikomatrisen og kriterieskåren: den omtaler effekten som middels og plasserer gjørs i «høy risiko» [1]. **Hvem vurderer.** Rødlista og Fremmedartslista er laget av ekspertkomiteen for fisker [1, 3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 353 funn analysert. Nedlasting: [29] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 89,2 % (315 funn), Akershus 8,2 % (29 funn), Vestfold 2,5 % (9 funn) [29] ## Kilder - [1] Forsgren, Elisabet; Bærum, Kim Magnus; Finstad, Anders G.; Gjelland, Karl Øystein; m.fl. (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av gjørs (Sander lucioperca) for Fastlands-Norge med havområder, områder der arten er regionalt fremmed. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). gjørs. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Hesthagen, Trygve; Wienerroither, Rupert; Bjelland, Ove; Byrkjedal, Ingvar; m.fl. (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gjørs (Sander lucioperca), Norge. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). abbor. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [5] Pethon, Per; Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). gjedde. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann (offisielle norske sportsfiskerekorder). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Brabrand, Åge (2002). Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994–2000. Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn. LFI-rapport nr. 207-2002. Universitetet i Oslo, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet rapport (ingen åpen lisens oppgitt). - [8] Lovdata (2012). Forskrift for fisket i Øyeren med innfallende elver, Akershus og Østfold (FOR-2012-11-30-1304). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [9] Lovdata. Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [10] Keskinen, T.; Marjomäki, T. J. (2003). Growth of pikeperch in relation to lake characteristics: total phosphorus, water colour, lake area and depth. Journal of Fish Biology 63: 1274–1282. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Brabrand, Å. (2011). Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold. NHM-rapport nr. 9 (LFI-rapport nr. 290), 2011. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet rapport (ingen åpen lisens oppgitt). - [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Sander lucioperca i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2010). Gjørs Sander lucioperca. Artsdatabankens faktaark nr. 15 (ISSN 1504-9140), 2010. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke oppgitt i PDF-en. - [14] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Miljødirektoratet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [15] Brabrand, Åge; Faafeng, Bjørn (1993). Habitat shift in roach (Rutilus rutilus) induced by pikeperch (Stizostedion lucioperca) introduction: predation risk versus pelagic behaviour. Oecologia 95: 38–46. Oecologia (Springer). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (sammendrag åpent). - [16] Lehtonen, H.; Lappalainen, J.; Kervinen, J.; Fontell, E. (2006). Spatial distribution of spawning sites of pikeperch [Sander lucioperca (L.)] in a highly eutrophic clay-turbid lake: implications for management. Journal of Applied Ichthyology 22: 540–542. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [17] Moseby, Kristian (2011). Individuell vekstrate og byttefiskkonsum er bestemmende for kvikksølvkonsentrasjon i abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius) og gjørs (Stizostedion lucioperca) i Øyeren. Masteroppgave 30 stp. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for naturforvaltning. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet masteroppgave (ingen åpen lisens oppgitt). - [18] Jokela-Määttä, Mirka; Viljanen, Martta; Nevala, Noora; Donner, Kristian; m.fl. (2019). Photoreceptors and eyes of pikeperch Sander lucioperca, pike Esox lucius, perch Perca fluviatilis and roach Rutilus rutilus from a clear and a brown lake. Journal of Fish Biology 95: 200–213. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [19] Huuskonen, Hannu; Piironen, Jorma; Syväranta, Jari; Eronen, Risto; m.fl. (2019). Diet and movements of pikeperch (Sander lucioperca) in a large oligotrophic lake with an exceptionally high pikeperch yield. Ecology of Freshwater Fish 28: 533–543. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [20] Kotakorpi, Matti; Olin, Mikko; Ruuhijärvi, Jukka; Kulo, Katja; m.fl. (2024). Movements of pikeperch (Sander lucioperca), roach (Rutilus rutilus) and bream (Abramis brama) in a boreal lake, Lake Vesijärvi, Finland. Fisheries Management and Ecology 31: e12670. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Teesalu, Paul; Bernotas, Priit (2025). Diet shift of pikeperch (Sander lucioperca) after the collapse of smelt (Osmerus eperlanus morpha spirinchus) population in a large shallow lake. Fisheries Research 291: 107568. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [22] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining (nynorsk side; landsdekkande kostråd). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851), sist endret FOR-2021-10-08-2958. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2024). Forskrift om fiske etter laks, sjøørret og innlandsfisk, Vestfold og Telemark (FOR-2022-05-11-843), sist endret FOR-2024-06-05-1086. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) (LOV-1992-05-15-47), sist endret LOV-2025-06-20-88 (i kraft 1. juli 2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Lovdata (2021). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål (FOR-1993-11-11-1020), sist endret FOR-2020-12-14-3367. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gjørs i Norge: stedegen, utsatt og risikovurdert. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gjors