# Gjøk (Cuculus canorus)

> Gjøken legger eggene i andre fuglers reir. Her er kjennetegn, lyd, verter, trekk og hva tellingene viser om nedgangen i Norge.

- Nettside: https://natursans.no/arter/gjok
- Andre navn: nynorsk: gauk · nordsamisk: giehka · engelsk: common cuckoo · Cuckoo (engelsk) · European Cuckoo (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Gjøken er den eneste norske fuglearten som legger eggene sine i andre fuglers reir og overlater ruging og oppfostring til dem [1]. Den er tilbake over hele landet i løpet av mai, og heipiplerka er den vanligste verten [1, 2]. Hekkefugltellingene viser en nedgang på omkring fire prosent i året i 1996–2019, og i rødlista fra 2021 står arten som nær truet (NT) [2, 3].

## Hurtigfakta

- Lengde: 32–33 cm [1]
- Vekt: Cirka 115 g [1]
- Egg per hunn: 10–20 egg [1]
- Hekkebestand: 5 000–15 000 par [1, 2, 9]
- Tid i reiret: Om lag 3 uker [1]

## Kjennetegn: langstjertet og spissvinget, lett å forveksle med en hauk

Stjerten er lang, og vingene er lange og spisse [1]. Fuglevennen skriver at gjøken er lett kjennelig på den tverrstripete undersiden og ko-ko-lyden, og at den har gul iris og korte bein [4].

Kjønnene ser ulike ut. Hos norske hunner er den grå typen klart vanligst. Den ligner hannen, som er skifergrå med lysere, tverrstripet underside. Den andre typen har svarte tverrstriper på en kraftig rødbrun overside [1].

En genetisk studie fra 2024 knytter forskjellen mellom grå og rødbrune hunner til arvestoffet som bare hunner har. Den rødbrune typen finnes også hos søsterarten orientgjøk [5].

Gjøken er ingen rovfugl, selv om den kan se ut som en. Den hører til gjøkfamilien [1, 4].

### Hvor stor er en gjøk?

Omtrent som en hannlig spurvehauk: SNL oppgir 32–33 centimeter og cirka 115 gram for gjøken, uten å skille mellom kjønn [1]. Hunnhauken er større, med 35–41 centimeter og 185–350 gram, mens hannen måler 29–34 centimeter og veier 105–196 gram [6].

### Gjøk eller spurvehauk? Hvorfor haukelikheten kan lønne seg

Fuglevennen nevner spisse vinger, tverrstripet underside og gule øyne som trekkene som kan få gjøken til å ligne små rovfugler, og lister dvergfalk og spurvehauk som forvekslingsarter [4]. SNL skriver det samme fra hauksiden: i flukt kan også spurvehauken bli tatt for en gjøk [6].

Gjøken har korte bein, spurvehauken lange og tynne [4, 6]. Begge har tverrstripet underside. Hos den voksne spurvehaukhannen er den sterkt stripet, oversiden er gråblå, og den lange stjerten har brede striper [6]. Hunnhauken er større enn gjøken [1, 6].

Småfugler jager ofte gjøken på samme måte som de jager rovfugler [4]. I et forsøk med utstoppede fugler ble blåmeis og kjøttmeis like skremt av gjøker som av spurvehauker, men ikke av tyrkerduer og krikkender. Gjøker med tverrstripet underside ble behandlet som hauker, og gjøker uten stripene som duer. Meisene er ikke verter og har ingen historie med gjøkparasittisme. Forfatterne tolker reaksjonen deres som at uerfarne småfugler kan ta gjøken for en hauk [7].

Hos vertene kan haukelikheten lønne seg for gjøken. Rørsangere, som kan være verter, var mer motvillige til å nærme seg og mobbe gjøker med tverrstripet underside enn gjøker uten. Forfatterne tolker det som at haukelikheten gir gjøken lettere tilgang til vertsreir [8].

## «Ko-ko»: lyden som varsler mai

Hannens «ko-ko» bærer over lange avstander. Den første stavelsen er lysere enn den andre, og musikalsk faller de to tonene en ters. I tillegg kan hannen lage hese, skvatrende lyder. Hunnen kan bare trille eller boble, ofte etter at hun har lagt egg [1].

I Sør-Norge kan du høre den fra og med 1. mai, men i Finnmark kommer galingen først rundt månedsskiftet mai–juni, ifølge Fuglevennen [4]. Om vinteren i Afrika er fuglene «stumme», skriver SNL [1].

## Hvor i Norge finnes gjøken?

Gjøken kan være til dels svært tallrik i bjørkebeltet og noe inn på snaufjellet, men der svinger antallet sterkt fra ett år til neste. Ellers hekker arten over hele landet, i alle skogtyper og ut mot kysten [1]. Tyngdepunktet følger heipiplerka, som er den viktigste verten, og ifølge NOF-rapporten fra 2015 hekker størsteparten av bestanden nå i eller over tregrensa [2, 9]. Fuglevennen beskriver den som hekkefugl fra Lindesnes til Finnmark, under så vel som over tregrensa, og skriver at den helst vil ha terreng der åpne flater veksler med treklynger [4].

NOF beskrev i 2007 en fugl som tidligere var forholdsvis vanlig i kulturlandskapet og lavlandet, men som da var nærmest fraværende der [10]. SNLs beskrivelse av hele landet er ikke tidfestet, og NOFs gjelder lavlandet i 2007 [1, 10].

I 2000–2025 kom flest funn av gjøk med åpen lisens i GBIF fra Trøndelag (9 204), Innlandet (8 935) og Vestland (7 785). Færrest kom fra Oslo (447) og Troms (1 779), og alle 15 fylker har funn. Antallet funn per år steg fra 519 i 2006 til 4 915 i 2025 [11]. Funnene er registreringer, ikke en telling av bestanden.

Norsk hekkefuglovervåking teller på faste ruter [12]. I 2021 ble gjøk registrert på 261 av 421 ruter, 62,0 prosent, ifølge NINA Rapport 2117. Bare løvsanger, rødvingetrost og heipiplerke fantes på flere ruter [13].

## Gjøkåret: ankomst i mai, egg i andres reir, reise sørover

**Ankomst.** Gjøken er tilbake over hele landet i løpet av mai [1]. I Nord-Norge kommer de første midt i mai, to–tre uker etter heipiplerka [14].

**Egglegging.** Ifølge NOF (2007) pågår eggleggingen fra omtrent 15. mai til omtrent 1. juli [10]. Hver hunn legger ett egg i hvert reir, og det går cirka to dager mellom eggene. Til sammen blir det 10–20 egg ifølge SNL og 10–25 ifølge Fuglevennen [1, 4]. Egget legges vanligvis om ettermiddagen [15]. Straks verten har forlatt reiret, fjerner gjøken ett eller flere vertsegg og legger sitt eget [16]. Omtrent hvert fjerde gjøkegg ender som voksen fugl [1].

**Rugetid, utkastelse og mating.** Gjøkungen er bare 10–12 timer gammel når den begynner å dytte vertens egg og unger ut av reiret, ett om gangen. Trangen avtar når ungen er rundt fire døgn [1]. Forskerne tvilte lenge på at ungen virkelig gjorde dette, så usannsynlig virket atferden, skriver NOF (2007) [15]. Rugetiden er omtrent tolv dager, og gjøkungen kommer oftest litt tidligere ut av egget enn vertsungene. Den vokser mye raskere enn dem. Ungen får insekter i reiret i omtrent tre uker, og matingen fortsetter like lenge etter at den har forlatt det [1].

**Avreise.** Voksne gjøker drar sørover ved overgangen mellom juli og august. Ungene reiser alene og senere, mellom midten av august og midten av september [1].

**Funn gjennom året.** Summert over 2000–2025 er det flest funn med åpen lisens i GBIF i uke 22 (10 768), uke 21 (9 933) og uke 23 (8 508), altså fra slutten av mai til begynnelsen av juni [11].

## Trekker gjøken? Fra Norge til tropisk Afrika

Gjøken er en typisk trekkfugl og overvintrer i det tropiske og sørlige Afrika. Ungfuglene finner fram på egen hånd til områdene foreldrene nådde tidligere på høsten [1].

I en studie av åtte voksne gjøker fra Sør-Skandinavia gikk årsreisen i en stor sløyfe med klokka på omtrent 16 000 km, med seks stoppesteder og overvintring i sørvestlige Sentral-Afrika. Fuglene fulgte svært like ruter: etter mer enn 5 000 km var avstanden mellom dem i østlige Sahel i gjennomsnitt bare 164 km [17].

I Finland startet fem sporede ungfugler senere enn tjue voksne og dro først mot sørvest, mens de voksne startet mot sørøst. Én sender fulgte en ungfugl helt til Nordvest-Angola, der nordlige voksne gjøker regelmessig overvintrer. Forfatterne mener ungfuglene finner fram på egen hånd, styrt bare av et medfødt trekkprogram [18].

Ringmerkingen gir noen punkter fra norske fugler. Den lengste gjenfunnsavstanden for en norskmerket gjøk i Ringmerkingssentralens oversikt er 2 207 km, fra Jomfruland i Kragerø til Lecce i Italia. Den eldste i oversikten ble funnet 4 år, 11 måneder og 26 dager etter merking, men det er tid fra merking til funn, ikke høyeste alder arten kan nå [19].

Barrett (2014) brukte ankomstdatoer fra Troms i 1980–2013 og fant at gjøken kom tidligere, med økt framskyndelse etter 1997, men at hovedverten heipiplerke ikke gjorde det [14].

## Hvem fostrer norske gjøkunger?

Heipiplerka er den klart vanligste vertsarten i Norge [1, 2]. Barrett (2014) gjengir en sammenstilling av Moksnes og kolleger (2011) der heipiplerka står for 65 prosent av alle registrerte tilfeller av gjøkparasittisme i Norge. Buskskvett og blåstrupe følger med 7 og 4 prosent [14].

Feltdata fra to fjellområder i Sør-Norge, ett østlig og ett vestlig, viser hvor ujevnt det kan være. I 2001–2014 var 14 av 211 heipiplerkereir (6,6 prosent) parasittert, men andelen varierte mye, og i ett av områdene nådde den 35,3 prosent i 2005. Gjøkeggene lignet ganske mye på heipiplerkas egg, og likevel ble 30 prosent avvist ved at verten forlot reiret. Ingen egg ble kastet ut. Forfatterne mener tallene støtter hypotesen om at gjøken kommer for sent til å utnytte heipiplerka, men tilfellene er for få til sikre konklusjoner [20].

Andre steder dominerer andre arter: rødstjert i sørlige Finland og Sverige, bjørkefink i nordlige Finland, rørsanger og tornsanger i Danmark. Gjøken har minst 27 kjente vertsarter blant spurvefuglene, men mange av dem er bare tilfeldige verter [1]. Arter som gir ungene insekter, er bedre egnet som verter enn arter som bare gir vegetabilsk føde. Hullrugere regnes som uegnet, med rødstjerten som unntak (NOF, 2007) [15].

## Eggmimikry: hvordan gjøkeggene kommer til å ligne

Mange verter kjenner igjen egg som ikke ligner deres egne, og kaster dem ut. Derfor ligner gjøkeggene ofte vertens, og hver hunn spesialiserer seg på en vertsart. Hunnene kan deles i stammer etter verten, som heipiplerkegjøk og rørsangergjøk. Fargen varierer fra hunn til hunn, men hver enkelt legger egg i samme farge hele livet. Hos jernspurven, som ikke gjenkjenner fremmede egg, har gjøken ikke utviklet slik likhet [1].

Kildene gir ulike tall for hvor mange eggtyper det finnes. En gjennomgang fra 1995 av omtrent 12 000 museumsgelegg fant minst 15 morfer i Europa, og bare 44 prosent av leggene inneholdt den morfen som svarte til vertens egg [21]. NOF skrev i 2007 at minst 17 var funnet [15].

En studie fra 2016 fant at hunner som legger blå egg, tilhører en gammel morslinje på omtrent 2,6 millioner år. Linjen kan påvises i både mitokondrie-DNA og W-kromosomet, men ikke i det øvrige kjerne-DNA-et. Forfatterne mener blå egg oppsto i Asia og spredte seg vestover [22].

En genomstudie fra 2025 av 298 gjøker og 50 orientgjøker med 15 eggmorfer fant at bakgrunnsfargen hovedsakelig styres av arvestoff som følger morslinjen. Gener fra begge foreldre bidrar også, særlig til flekkene [23]. Norske forskere ved NINA var med i den internasjonale gruppen bak studien [16].

Ifølge en pressemelding fra NINA i 2025 spiller eggets farge større rolle enn størrelsen for om verten oppdager det, trolig fordi gjøkegget ligger delvis gjemt mellom vertens egg [16]. I en videostudie av 70 trostesangerreir økte det ikke sjansen for at verten avviste egget om den så gjøken ved reiret. Verten brukte i stedet hvor godt bakgrunnsfargen var etterlignet [24].

## Hva spiser gjøken?

Insekter er hovedføden. Hårete sommerfugllarver er favoritt, og det er blitt atskillig færre sommerfugler i mange områder i Europa de senere årene [16]. Øyenstikkere, gresshopper og biller blir også spist. Maten finnes gjerne flere kilometer unna stedene der hannen galer og hunnen legger egg. Gjøken tar dessuten fugleegg: den kan stikke innom andre fuglers reir og spise ett eller flere, ikke alltid mens den legger sitt eget [1].

## Går gjøken tilbake?

Ja, tellingene viser en nedgang siden 1996, men tallene for hvor stor den er, varierer. Takseringene bak rødlista gir omkring fire prosent nedgang i året, både i 1996–2019 og i 2007–2019, tilsvarende rundt 31 prosent (26–36) i den siste perioden [2]. I NOF-rapporten fra 2015 er nedgangen over fire prosent i året siden 1996, og den hadde avtatt noe i nyere tid. Likevel regner rapporten det som rimelig at bestanden kan ha minket med 25–50 prosent de siste ti årene [9].

> **Tallene spriker**
>
> For nedgangen i det siste tiåret finnes flere tall. I ekspertoppsummeringen i rødlistevurderingen er nedgangen 8 prosent (0–16) for 2010–2019, og bestanden omtales som nokså stabil, men med tegn til nedgang. Kriteriesiden i samme vurdering har 11 prosent (0–16), mest trolig 7 prosent, for vurderingsperioden på ti år [2]. SNL antar en nedgang på rundt 30 prosent det siste tiåret, uten å oppgi årstall [1]. Vi har verken regnet dem om eller valgt ett av dem.

Nettverket av telleruter i Norsk hekkefuglovervåking ble etablert i 2005–2010, og vi har ikke lagt disse årene til grunn for en utvikling [12]. NINAs indeks for bestandsendringer i Norsk hekkefuglovervåking var 0,58 i 2012 (usikkerhetsintervall 0,54–0,63) og 0,49 i 2025 (0,46–0,53). I hele perioden 2012–2025 ligger verdiene mellom 0,48 og 0,65, og femårsgjennomsnittene er nær hverandre: 0,57 for 2012–2016 og 0,55 for 2021–2025 (egen utregning) [25]. Diagrammet tar også med 2010 og 2011, da indeksen var 0,75 og 0,60 [12, 25].

Lista og Jomfruland fuglestasjoner har også sett tegn til nedgang i trekktellingene fra 2010–2019, men tallene sier ikke hvor mange av fuglene som hekker i Norge. Utenfor Norge går det ulikt. I Sverige ser bestanden ut til å ha stabilisert seg etter nedgang fra 1975 til rundt 2000, i Finland har den økt tydelig, og i Danmark er nedgangen 15–30 prosent over tre generasjoner [2].

Hva som ligger bak nedgangen, er uklart. Barrett (2014) skriver at årsakene kan ha med mattilgang å gjøre i vinterkvarteret, på trekkruten eller i hekkeområdet, eller med færre vertsfugler [14]. NINAs Bård Stokke nevner at flere vanlige vertsarter har fått ødelagte leveområder, at det mange steder er færre insekter, og at klimaeffekter ikke kan utelukkes [16]. Rødlistevurderingen nevner at tidligere vår kan få viktige verter til å hekke før gjøken kommer [2]. For Nord-Norge fant Barrett ingen belegg for en slik utakt [14]. Vurderingen peker også på endret landbruk, utbygging og nedbygging, som har gitt færre vertsfugler og mindre føde, og på at fangst og andre trusler på trekkrutene kan bidra [2].

I Storbritannia sporet Hewson og kolleger 42 hannlige gjøker i 56 høsttrekk i 2011–2014. Fuglene brukte to ruter til samme overvintringsområde. Dødeligheten fram til Sahara var krysset, var høyere på den korteste ruta, og andelen som valgte den, hang tydelig sammen med nedgangen i ni lokale hekkebestander [26].

### Hvor mange gjøk finnes i Norge?

NOF-rapporten fra 2015 anslår hekkebestanden til 5 000–15 000 par, og SNL oppgir det samme [1, 2, 9]. Rødlistevurderingen fra 2021 regner med at det mest sannsynlig finnes færre enn 20 000 individer [2].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken oppgir at hekkebestanden i 2015 ble anslått til 10 000–30 000 individer, med NOF-rapporten som kilde, mens rapporten selv og SNL oppgir par. Tallene står i hver sin enhet, og vi regner ikke om [1, 2, 9]. NOF-rapporten kommer til sitt tall ved å ta svenske tall på 0,15–0,4 par per kvadratkilometer fjellbjørkeskog og 31 500 kvadratkilometer fjellbjørkeskog i Norge [9]. Eldre anslag spriker enda mer: rapporten har 10 000–50 000 par for atlasperioden (Gjershaug og kolleger, 1994), men sier at det vitenskapelige grunnlaget for dette anslaget er regnet som mangelfullt (Moksnes, 1994), og 1 000–3 000 par for 1990–2003, som den kaller forbausende lavt. Barrett (2014) nevner muligens 50 000–100 000 par og viser også til Gjershaug og kolleger [9, 14].

## Folketro: da gjøken skulle bli til hauk

Aristoteles mente at gjøken spiste vertens egg. Det var ikke langt fra sannheten, skriver NOF i 2007, siden gjøken tar ett til to vertsegg mens den legger sitt eget. På 1700-tallet trodde folk at gjøken ble til en hauk etter St. Hans, og Linné delte troen [15]. Også den andre veien fantes: noen mente at spurvehauken ble til gjøk når sommeren kom. SNL knytter troen til at hauken ofte ses i nærheten av folk vinterstid, mens gjøken er her om sommeren [6]. I gammel norsk folketro var gjøken dessuten et varsel, om alt fra vær og avling til død, og landsdelene tolket varslene ulikt [1].

## Status og forvaltning

**Rødliste.** Gjøken er nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert for Norge etter kriterium C1 (bestand på 10 000–20 000 individer, med en nedgang på minst 10 prosent over ti år). Vurderingen bygger på føre-var-prinsippet [2, 3]. Gjøken var også NT i 2015 (kriterium A2(b)) og livskraftig (LC) i 2010. Norges andel av den europeiske og den globale bestanden er under 1 prosent [3]. I den internasjonale rødlista er arten ikke klassifisert som truet, ifølge SNL [1]. I rødlistevurderingen er landbruk ført opp som en pågående påvirkning på majoriteten av bestanden, med en langsom, men betydelig reduksjon [2].

**Jakt.** Gjøken har ingen jakttid: den står ikke i jakttidsforskriften, som regner arter med jakttid som jaktbare [27]. Fugler er vilt etter viltressursloven, og loven tillater bare jakt og fangst der lov eller forskrift åpner for det (§ 10) [28].

**Overvåking.** Norsk hekkefuglovervåking drives i et samarbeid mellom BirdLife Norge, NINA og Miljødirektoratet. Nettverket har 492 faste telleruter, og tellingene gjøres 20. mai–10. juli [12].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: nær truet (NT) [30]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 65 594 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.vcteft> [32]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 14 % (9 204 funn), Innlandet 13,6 % (8 935 funn), Vestland 11,9 % (7 785 funn), Rogaland 10,2 % (6 660 funn), Agder 9,5 % (6 211 funn) [32]

## Kilder

- [1] Edvard Kaurin Barth, Bård Gunnar Stokke (2026). gjøk. Store norske leksikon. <https://snl.no/gj%C3%B8k> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gjøk (Cuculus canorus), Norge. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27916> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gjøk (Cuculus canorus), Norge (data). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/27916> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Fuglevennen (BirdLife Norge). Art: Gjøk (Cuculus canorus). <https://www.fuglevennen.no/arter/?or_id=520> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [5] Merondun, Justin; Marques, Cristiana I.; Andrade, Pedro; Meshcheryagina, Swetlana; m.fl. (2024). Evolution and genetic architecture of sex-limited polymorphism in cuckoos. Science Advances 10: eadl5255. <https://doi.org/10.1126/sciadv.adl5255> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [6] Jørgen Skavdal Søraker, Jan Ove Gjershaug (2026). spurvehauk. Store norske leksikon. <https://snl.no/spurvehauk> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [7] Davies, N. B.; Welbergen, J. A. (2008). Cuckoo–hawk mimicry? An experimental test. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 275: 1817-1822. <https://doi.org/10.1098/rspb.2008.0331> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [8] Welbergen, Justin A.; Davies, Nicholas B. (2011). A parasite in wolf's clothing: hawk mimicry reduces mobbing of cuckoos by hosts. Behavioral Ecology 22: 574-579. <https://doi.org/10.1093/beheco/arr008> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [9] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/prosjekter/rapporter/2015_02_NOF.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] Hafstad, Inge (2007). Registrer gjøk i vår og sommer. BirdLife Norge (NOF). <https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=173> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cuculus canorus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.vcteft> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [12] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Resultater 2006–2025. <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Gj%C3%B8k> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [13] Kålås, John Atle; Øien, Ingar Jostein; Stokke, Bård Gunnar; Vang, Roald (2022). Norsk hekkefuglovervåking 2021 – (TOV-E), NINA Rapport 2117. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://www.miljodirektoratet.no/sharepoint/downloaditem?id=01FM3LD2RHK7XOFJGY3VFZZXIX6WH3ULGO> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [14] Barrett, Rob (2014). Has climate change resulted in a mismatch between the spring arrival of the Common Cuckoo Cuculus canorus and its hosts in North Norway?. Ornis Norvegica 37: 11. <https://doi.org/10.15845/on.v37i0.608> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] Hafstad, Inge; Øien, Ingar J.; Stokke, Bård G. (2007). Gjøk – Årets Fugl i 2007. Vår Fuglefauna 30 (1): 6–8. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/pdf/aaf_2007_gjok.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [16] Norsk institutt for naturforskning (NINA), via NTB Kommunikasjon (2025). Gjøkens hemmelighet er endelig avslørt (pressemelding). <https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18704171/gjokens-hemmelighet-er-endelig-avslort?publisherId=17847890&lang=no> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [17] Willemoes, Mikkel; Strandberg, Roine; Klaassen, Raymond H. G.; Tøttrup, Anders P.; m.fl. (2014). Narrow-Front Loop Migration in a Population of the Common Cuckoo Cuculus canorus, as Revealed by Satellite Telemetry. PLoS ONE 9: e83515. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0083515> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Vega, Marta Lomas; Willemoes, Mikkel; Thomson, Robert L.; Tolvanen, Jere; m.fl. (2016). First-Time Migration in Juvenile Common Cuckoos Documented by Satellite Tracking. PLOS ONE 11: e0168940. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0168940> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Norsk Ringmerkingssentral (Stavanger Museum) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. <https://www.stavangermuseum.no/uploads/ringmerking/Eldste-og-lengste.xlsx> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark.
- [20] Berstad, Jan Rolf; Stokke, Bård; Moksnes, Arne (2019). Brood parasitism on Meadow Pipits Anthus pratensis by Common Cuckoos Cuculus canorus in two mountain areas in Norway. Ornis Norvegica 42: 7-14. <https://doi.org/10.15845/on.v42i0.2708> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [21] Moksnes, Arne; Røskaft, Eivin (1995). Egg‐morphs and host preference in the common cuckoo (Cuculus canorus): an analysis of cuckoo and host eggs from European museum collections. Journal of Zoology 236: 625-648. <https://doi.org/10.1111/j.1469-7998.1995.tb02736.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [22] Fossøy, Frode; Sorenson, Michael D; Liang, Wei; Ekrem, Torbjørn; m.fl. (2016). Ancient origin and maternal inheritance of blue cuckoo eggs. Nature Communications 7: 10272. <https://doi.org/10.1038/ncomms10272> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Merondun, Justin; Fossøy, Frode; Meshcheryagina, Swetlana; Atkinson, Phil; m.fl. (2025). Genomic architecture of egg mimicry and its consequences for speciation in parasitic cuckoos. Science 390: 527-532. <https://doi.org/10.1126/science.adt9355> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [24] Štětková, Gabriela; Šulc, Michal; Jelínek, Václav; Hughes, Anna; m.fl. (2023). Egg mimicry, not the sight of a common cuckoo, is the cue for parasitic egg rejection. Behavioral Ecology 34: 891-897. <https://doi.org/10.1093/beheco/arad058> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [25] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Gjøk, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). <https://hekkefuglovervakingen.nina.no/hekkefugl/Art/GetIndeksPerAar/3040> (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [26] Hewson, Chris M.; Thorup, Kasper; Pearce-Higgins, James W.; Atkinson, Philip W. (2016). Population decline is linked to migration route in the Common Cuckoo. Nature Communications 7: 12296. <https://doi.org/10.1038/ncomms12296> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC SA (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [27] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (jakttidsforskriften), FOR-2022-01-21-128, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [28] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102, sist endret ved LOV-2026-06-19-61. <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [29] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). <https://www.gbif.org/dataset/c779b049-28f3-4daf-bbf4-0a40830819b6> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [35] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. <https://www.gbif.org/dataset/4a00502d-6342-4294-aad1-9727e5c24041> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [37] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Gjøk i Norge: reirparasitt, verter og rødlistestatus. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gjok