# Gjedde (Esox lucius) > Gjedda i Norge: størrelse og rekord, hvor den er stedegen og hvor den er satt ut, fiskeregler, bitt og kvikksølv. - Nettside: https://natursans.no/arter/gjedde - Andre navn: nordsamisk: hávga · engelsk: northern pike · Pike (engelsk) · pike (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gjedda er en rovfisk som stort sett hele livet lever av andre fisk [1]. Opprinnelig hører den hjemme på sørlige og sørøstlige Østlandet og i flere store vassdrag i Finnmark, med noen få vassdrag også i Trøndelag og Troms. Men den er satt ut i flere fylker der den ikke fantes [2]. Rødlista regner arten som livskraftig, mens Fremmedartslista gir den svært høy risiko der den er flyttet [2, 3]. Der den er ny, kan den utrydde ørretbestander i små innsjøer, og i Tana spiser den laksesmolt, minst en kvart million i året [2, 4]. ## Hurtigfakta - Norgesrekord: 19,54 kg [5] - Størrelse: Opptil 20 kg [1, 2] - Snitt i Tana: 52 cm, 1,1 kg [6] - Gyting: Mars–mai [2] - Fremmedartsrisiko: Svært høy (SE) [2, 3] ## Kjennetegn: flat snute, mange tenner og ryggfinnen langt bak Gjedda har bare én ryggfinne, og den sitter langt bak på kroppen, over gattfinnen. Kroppen er langstrakt, snuten flat og bred, og munnen har mange kvasse tenner [1, 2]. Kroppen er bygd for å slå til mot byttet i et lynraskt utfall. Ifølge Artsdatabanken lar gjedde seg ikke forveksle med andre fiskearter [2]. Eldre gjedder i Norge er oftest mørke og brun- eller gråaktige, med striper på skrå langs sidene. I Europa finnes gjedda i flere fargevarianter, og noen av dem er arvelige [2]. ## Hvor stor blir gjedda? Norgesrekorden for sportsfiske er 19,54 kilo, en gjedde tatt i Grøtlitjernet i juni 2017 [5]. Fra Tanavassdraget finnes et målt utvalg. NINA undersøkte 1 562 gjedder som fiskere fanget i 2021 med småmaskede garn (29–45 mm). Gjeddene var i snitt 52 cm og 1,1 kilo, og de varierte fra 16 til 110 cm og fra 40 gram til 8,9 kilo. Det er tall for ett utvalg i ett vassdrag, ikke for gjedda i hele landet. Snittalderen var sju år, og den eldste var 23 år. Toåringene var i snitt 26 cm, og seks- og åtteåringene i snitt rundt 50 og 60 cm [6]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Store norske leksikon skriver at gjedda kan bli opptil 20 kilo når det er rikelig med mat [1]. Artsdatabanken oppgir opptil 18 kilo for hunner og bare 3,5 kilo for hanner [2]. Begge er øvre rammer, ikke snitt [1, 2]. Rekordfisken på 19,54 kilo er tyngre enn Artsdatabankens tall, så 18 kilo er ikke noe tak [5]. ## Hvor i Norge lever gjedda? Gjedda har to naturlige utbredelsesområder i Norge, et sørlig og et nordlig [1]. NINA kaller den en utpreget østlig innvandrer og en av Skåne-Finnmarksfiskene. Fosser og stryk satte grenser for hvor langt opp i vassdragene hver art kom. Robert Collett antok i 1879 at gjedda kom til Finnmark østfra, og at de høye grensefjellene lenger sør hadde stengt den ute [7]. I Sør-Norge er gjedda vanlig sør for en tenkt linje fra Maridalsvatnet til nordenden av Øyeren. Det gjelder store deler av Østfold og den sørligste delen av Oslo og Akershus. Lenger inn i landet har den spredt seg naturlig i Glommavassdraget opp til Osensjøen i Trysil (439 meter over havet) og i Trysilelva opp til Femunden (662 meter). Gjennom Vorma og Lågen har den nådd Mjøsa (122 meter) og Hurdalssjøen (175 meter) [2]. Det nordlige området omfatter deler av Alta-, Tana- og Pasvikvassdraget i Finnmark, der gjedda er relativt vanlig, og noen få innsjøer i Troms [2, 3]. I Trøndelag finnes den naturlig bare i de øvre delene av Muruvassdraget i Lierne og i deler av Røros [3]. I 2016 fantes gjedda i alle fylker unntatt Nordland [8]. Også rødlistevurderingen fra 2021 sier at Nordland ikke har bestander av gjedde [3]. Utenfor de naturlige områdene har folk satt ut gjedde i flere fylker [2]. I 2016 skrev NINA at den var spredt til sju fylker der den opprinnelig ikke fantes, og at Aust-Agder og Hordaland var hardest rammet [8]. I 2012 anslo NINA at gjedda var innført i minst 200 innsjøer i landet [7]. For det gamle Aust-Agder oppgir Fremmedartslista 2023 minst 60 lokaliteter, mens NINA i 2016 skrev at 51 var registrert. Begge viser til Kleiven og Hesthagens rapport fra 2012 [2, 8]. Det gamle Hordaland hadde gjedde i minst 70 innsjøer [2]. Allerede tidlig på 1900-tallet fantes gjedda i minst 35 innsjøer i Bergen-området, og i 2016 var det 13 lokaliteter på Askøy. I seks Telemark-kommuner fant en kartlegging på 2000-tallet gjedde i 17 av 77 innsjøer [8]. En oversikt fra 2020 kom til 93 innsjøer og tjern med innført gjedde i Trøndelag [9]. For 2013–2021 registrerte NINA 36 spredningshendelser i ni fylker, flest i de gamle fylkene Sør-Trøndelag (8), Telemark (6), Oppland (6) og Rogaland (5) [10]. Høyden over havet kan sette grenser. I Mesnavassdraget tyder funn på at gjedda sliter med å etablere seg over omtrent 850 meter, men innsjøene der er også regulert, så grensen er usikker. Gjedda tåler kulde dårligere enn ørret, men det finnes ikke terskelverdier for når det får betydning [2]. Ifølge Store norske leksikon holder gjedda seg først og fremst til ferskvann og går bare unntaksvis ut i brakkvann. I Østersjøen, der vannet stort sett er ganske lite salt, er den svært vanlig [1]. ## Gjeddeåret: gyting, egg og yngel **Gyting.** Ifølge Artsdatabanken gyter gjedda i mars–mai, når vannet holder 2–12 grader, gjerne på oversvømt, gressdekt mark [2]. I Iešjohka i Tanavassdraget skrev NINA og Tanavassdragets fiskeforvaltning i 2023 at gjeddene trolig gyter rundt månedsskiftet mai/juni [11]. Den gyter på grunt vann, helst der det er vannplanter [1]. En hunn på 10 kilo kan legge omtrent 250 000 egg. Eggene er klebrige og fester seg til planter og til busker og trær som står i vann [2]. **Egg og yngel.** Eggene klekker vanligvis etter 10–15 døgn. Yngelen lever så av plommesekken i omtrent to uker, mens den fortsatt sitter festet til underlaget. Når gjeddeungene er under ti centimeter, spiser de mest insektslarver, krepsdyr og snegler [2]. ## Hva spiser gjedda? Eldre gjedder lever nesten bare av fisk, også andre gjedder. De tar i tillegg frosk, vannfugler, vannrotter, mus og slanger [2]. Byttet kan være opptil halvparten så stort som gjedda selv. For hvert kilo en ung gjedde legger på seg, går det med omtrent fire kilo byttefisk. Hos gamle gjedder er behovet to til tre ganger så stort [1]. Menyen skifter med størrelsen og vannet. I magasinet Løpsjøen hadde gjedder under 25 cm mest spist virvelløse dyr. De mellomstore (25–50 cm) hadde tatt ni arter byttefisk, mest bekkeniøye og ørret, mens harr, abbor og mort sjelden endte i magen. Forfatterne mener at magasinet i en strykende elv ga en frisk gjeddebestand og økt press på laksefisk som lever i strøm [12]. ## Ensom jeger mellom vannplantene Gjedda jakter fra bakhold. Den ligger helst stille i vannplantene og slår raskt til mot byttet [1]. Den er en utpreget stasjonær fisk og en effektiv rovfisk. Mest utsatt er fisk som lever i strandsona og der elvene renner stille [2]. Selskapelig er den ikke: den foretrekker vann som er tett bevokst med store vannplanter, og forsvarer territoriet sitt mot andre gjedder [1]. I Løpsjøen og elva Rena ble gjedder merket og fulgt. De fleste holdt seg innenfor et leveområde på under to kilometer i løpet av året, men noen vandret opptil 14,4 kilometer [12]. Jaktmåten kan variere med innsjøen. Forskere fulgte gjedder med akustiske sendere i to innsjøer. I den ene, med mye struktur, jaktet gjedda fra bakhold. I den andre, med lite struktur, var den mer aktiv, brukte mer åpent vann og vokste mer [13]. ## Stedegen og fremmed: gjedda som flyttes til nye vann Gjedda er både stedegen og fremmed, alt etter hvor i landet du står [2]. «Regionalt fremmed» betyr her en fiskeart som finnes naturlig i deler av landet, men som mennesker har spredt videre [10]. Gjedda er ikke alene om det. Artsdatabanken nevner gjedde, gjørs og abbor som rovfisk som er flyttet til nye vann fordi de er attraktive sportsfisk, og alle tre er vurdert til svært høy risiko [14, 15]. Gjørsen hører til abborfamilien og har, som abboren, en tydelig ryggfinne med pigger. Ifølge Store norske leksikon finnes den naturlig bare i tre norske vassdrag: Haldenvassdraget, Vansjø–Hobølvassdraget og Glomma til Øyeren [16]. Flyttingen er gammel, og for noen arter har den pågått i flere hundre år [10]. Gjedda har vært spredt siden 1600-tallet i Møre og Trøndelag og siden 1700-tallet i Aust-Agder og Bergensområdet [7]. I Vassetvatnet i Sula ble den innført allerede i 1683 [8]. Kanskje kom gjedda til Trondheimsområdet alt på 1500-tallet: erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde den i alle fall på menyen. Fremmedartslista regner likevel en art som regionalt fremmed bare der den ble innført etter år 1800. I Aust-Agder kom de fleste forekomstene til på 1900-tallet. Randsfjorden fikk gjedde i 1846 og Tyrifjorden seks år etter, og Krøderen, Hallingdalselva og Sperillen fikk den på midten av 1990-tallet [2]. Nesten 60 prosent av de innrapporterte spredningene av fremmed ferskvannsfisk i 2013–2021 var utsettinger for å skaffe en bestand å fiske på, og blant de store rovfiskene sto gjedde for flest av dem [10]. Gjedda spres trolig i hovedsak av folk som vil ha et fiske etter stor fisk, og noen setter den ut i troen på at den vil tynne ut tette ørretbestander [2]. Ørreten kan tape. Norske undersøkelser viser at gjedde kan utrydde ørretbestander i grunne og små innsjøer [2]. I Krøderen falt fangstene av ørret med rundt 90 prosent etter at gjedda ble satt ut på 1990-tallet, og i flere små innsjøer i Malvik er mange ørretbestander nesten borte [10]. I en liten bekk som ble fulgt i 1987–1995 og igjen i 2013, gikk alle aldersgrupper av ørret tilbake etter at gjedde ble satt ut, mest hos ørret på to år og eldre. Forfatterne mener at ørreten blir tatt når den vandrer ut i innsjøen for å beite [17]. For ørreten kommer trolig en avgjørende periode når ungfisken forlater gytebekkene og slår seg ned i strandsona, der gjedda helst holder til. I store, dype innsjøer med bratte strender blir gjedda ofte stengt inne i grunne viker, og i innsjøer over 4,5 km² kan de to artene i noen grad leve sammen. Gjedda kan også bringe med seg grovhaket gjeddemark, som sitter i muskelen hos sik og gjør kjøttet uappetittlig og usalgbart [2]. Det går an å bli kvitt gjedda igjen, men det er krevende. Ifølge NINA er rotenon i mange tilfeller den eneste måten å fjerne en uønsket fiskebestand på [10]. I Trøndelag var gjedda ifølge en oversikt fra 2020 utryddet med rotenon i 23 innsjøer, men den hadde fortsatt etablerte bestander på minst 61 steder [9]. På Røros, der gjedde også er satt ut i flere innsjøer, ble sju av dem rotenonbehandlet i 1962–1990, og i fem lyktes det. I Telemarkskanalen ble en strekning rotenonbehandlet i 2011, og en elektrisk sperre kom på plass ved Kjeldal sluse i 2012. Høsten 2015 ble det likevel fanget gjedder mellom sperra og nedre sluseport [8]. I Stølstjern i Vennesla ble det fisket opp omtrent 300 gjedder i 2018, og i 2019 ble det ikke fanget noen [10]. Å sette ut fisk i vassdrag for kultiveringsformål er forbudt uten særskilt tillatelse [18]. Det er også forbudt å transportere levende fisk i og ved vassdrag uten tillatelse, men forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre. Brudd kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år [19]. ## Gjedda i Tana: stedegen rovfisk og laksesmolt Tana var verdens viktigste elv for fiske etter atlantisk laks fram mot tusenårsskiftet. Siden har fangstene falt drastisk, og i en nyhetssak 26. mars 2026 skrev NINA at vassdraget hadde vært stengt for laksefiske siden 2021. Blant mulige årsaker til nedgangen er dårligere overlevelse i havet, overfiske og at gjedda tar mye laksesmolt [4]. Ut fra mageinnholdet hos over 2 000 gjedder anslår NINA at gjedda i hele vassdraget spiser minst 250 000 laksesmolt i året, drøyt 46 smolt per kilo gjedde. Smolt utgjør omtrent en tredel av sommerdietten. Det har kommet svært lite gytelaks og derfor blitt produsert lite smolt. Da betyr gjeddas innhugg mye mer enn før [4]. **Forsommer i Tana.** I 2021 hadde nærmere 40 prosent av gjeddene i Tana spist laksunger eller smolt i ukene 23–24. Fra 1. juli til 31. august var laksunger og smolt nesten borte fra magene [6]. Hvor mye smolt en gjedde tar, henger sammen med hvor stor den er. Det ser ut til at gjedder i mellomstørrelse, fra omtrent 40 til 65–70 cm, tar mest laksunger og smolt. Av gjeddene under 40 cm hadde bare 11 prosent spist laksunger eller smolt, og av de fiskeetende gjeddene over 65 cm bare 18 prosent. De andre store gjeddene hadde bare tatt stor fisk som sik, gjedde, harr og abbor. De minste holder seg trolig unna områdene der de store samler seg [6]. Det er altså ikke nok å fiske ut mest mulig. Å ta ut mange store gjedder kan i verste fall virke mot sin hensikt, mener NINA, fordi flere små gjedder da vokser opp til mellomstørrelse og spiser smolt. I nyhetssaken skriver NINA at utfordringen er å ta ut nok mellomstore gjedder på 40–65 cm og samtidig holde bifangsten av laks lav [4, 6]. Regnet ut fra fangstene i 2018, 2019 og 2021 dør i underkant av 30 prosent av gjeddene i vassdraget hvert år, og NINA konkluderer med at beskatningen trolig er lav [6]. ## Gjeddefiske: kort, regler og lokale unntak Som hovedregel må du ha kjøpt fiskekort av grunneieren for å fiske innlandsfisk fra båt eller land i utmark. Fiskeravgiften til staten gjelder fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. Barn under 16 år kan fiske innlandsfisk gratis fra 1. januar til 20. august. Unntaket er vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye [20]. Skytevåpen er forbudt ved fiske, men gjedde er unntatt [19]. Lokale regler kan likevel avvike. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan fastsette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder og bifangst [21]. I flere navngitte sjøer i Engerdal statsallmenning skal levende gjedde lengre enn 85 cm settes mest mulig uskadd ut igjen, og der er målrettet gjeddefiske bare lov med sportsfiskeredskap [22]. Forskriften for Mjøsa mellom Vingnesbrua og Minnesund sier derimot at gjedde kan skytes med hagle [23]. Fisk kan bare brukes som agn i et vassdrag hvis den er død og kommer fra det samme vassdraget. Fisk som fanges og ikke settes ut umiddelbart, skal avlives omgående [19]. ## Å spise gjedde: kvikksølv og parasitter Mattilsynet minner om at fisk vanligvis er sunn mat, men at noen typer ferskvannsfisk kan ha så mye kvikksølv at det kan skade helsen. Fisken tar opp metylkvikksølv fra føden. Fisk som spiser annen fisk, har mer enn fisk som spiser insekter og småkrepsdyr, og gjedde er fiskeetende hele livet. Stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan ligge over grenseverdien på 0,5 mg/kg, og fisk over grenseverdien kan ikke omsettes [24]. Nivåene har falt over tid. I et stort datasett fra Sverige, Finland, Norge og Murmansk (1965–2015, mest gjedde og abbor) var grensen på 0,5 mg/kg overskredet i 74 prosent av innsjøene, men etter 2000 gjaldt det bare 25 prosent [25]. I ti subarktiske innsjøer hadde gjedder som sto høyere i næringskjeden mer kvikksølv, og høyere nivå hang sammen med varmere, mer produktive innsjøer og mye myr i nedbørfeltet [26]. I Årungen ble store gjedder fisket ut med garn fra 2004, og kvikksølvinnholdet var lavere i alle fiskearter i 2005 enn i 2003. Forskerne mener at det kan være et tiltak mot kvikksølv i fisk å fjerne toppredatorer [27]. > **Kvikksølv i gjedde** > > Mattilsynet advarer gravide, ammende og barn under fem år mot all ferskvannsfisk de har fanget selv. Nivået kan variere fra fisk til fisk i samme vann, og Mattilsynet har ikke oversikt over alle innsjøer. For alle som fisker til eget bruk, er Mattilsynets landsdekkende råd å ikke spise stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Mattilsynet oppgir ikke noe eget mål for gjedde, og setningen er ikke tydelig på om 25 cm også gjelder gjedde. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [24]. Av parasittene som kan smitte fra rå, infisert ferskvannsfisk, er fiskebendelmark ifølge Mattilsynet den mest aktuelle. Smittekilden er spesielt rovfisk som abbor og gjedde, og marken er sjelden i Norge, men kan finnes særlig i Finnmark [28]. Infeksjonen gir vanligvis ingen symptomer, men ved langvarig bærerskap kan den gi mangel på vitamin B12, ifølge FHI. Om marker generelt skriver FHI også at de vanligvis dør ved tilstrekkelig oppvarming eller lang nok nedfrysing, og at temperatur og nedfrysingstid kan variere [29]. Til matprodusenter stiller Mattilsynet et generelt krav: Fisk som skal spises rå eller nesten rå, må holdes ved −20 °C eller kaldere i minst 24 timer, gjennom hele fisken, så parasitter som kan gi sykdom, dør [28]. ## Biter gjedda mennesker? Ja, det hender. NRK har omtalt to tilfeller der folk ble bitt i foten. I Moss i 2012 satt en mann på en flytebrygge med beina i vannet, og en gjedde på rundt en halv meter bet seg fast i foten hans [30]. I juni 2020 ble en sju år gammel jente bitt i Longumvannet i Arendal. Hun ble hentet i ambulanse og måtte sy flere sting [31]. Bitt er likevel uvanlige. NIVA-forskeren Tormod Haraldstad sa til NRK i 2020 at gjeddebitt på mennesker er svært sjeldne, selv om de forekommer, og at gjedda ikke interesserer seg for mennesker. Om bittet i Arendal sa han at gjedda trolig tok foten for en fisk, fordi vannet var grumsete [31]. Om bitt generelt skriver FHI i smittevernhåndboka for helsepersonell at bittskader gir betydelig risiko for infeksjon, og at strakstiltak, som å rense såret, alltid bør settes i gang. Dype bitt kan overføre tetanusbakterien [32]. > **Bitt eller klort av et dyr** > > Helsenorge råder deg til å rense såret nøye så fort som mulig og kontakte lege. Legen kan vurdere om du trenger stivkrampevaksine [33]. Er fastlegen ikke tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, ringer du legevakten på 116 117. Står det om liv, ringer du 113 [34]. Les mer hos [Helsenorge](https://www.helsenorge.no/forstehjelp/forstehjelp-ved-blodninger/) [33]. ## Status og forvaltning Gjedde er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og vurderingen antar livskraftige bestander i alle vassdrag der den forekommer [3]. I Fremmedartslista 2023 er den vurdert til svært høy risiko (SE) for områdene der den er regionalt fremmed, samme kategori som i 2018. Artsdatabankens beste anslag er at forekomstarealet i disse områdene vil vokse fra 1 500 til 1 824 km² på 50 år. Anslaget for i dag er usikkert og spenner fra 500 til 4 500 km², og kjent forekomstareal for 1950–2021 er 828 km² [2]. Miljømyndighetene har satt i gang tiltak for å prøve å fjerne gjedda fra vann der den er oppdaget i de senere årene [1]. Lakse- og innlandsfiskloven § 12 («Tiltak i særskilte situasjoner») er en generell bestemmelse. Den lar departementet vedta at organismer som kan skade andre ferskvannsorganismer vesentlig, skal fjernes, og den nevner ingen bestemt art. Departementet gir også forskrifter om fiske etter innlandsfisk [19]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [36] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 308 funn analysert. Nedlasting: [37] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 28,5 % (373 funn), Akershus 16,7 % (218 funn), Innlandet 14 % (183 funn), Buskerud 12,4 % (162 funn), Trøndelag 7,3 % (95 funn) [37] ## Kilder - [1] Per Pethon, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). gjedde. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av gjedde (Esox lucius). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av gjedde (Esox lucius), Fastlands-Norge med havområder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Jørn J. Fremstad (2026). Gjedda i Tana sluker minst en kvart million laksesmolt i året. NINA, 26. mars 2026. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [5] Villmarksliv (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [6] Svenning Martin-A., Domaas Sigurd, Johansen Narve S., Borgstrøm Reidar (2023). Alders- og størrelsesfordeling, vekst, dødelighet og diett hos gjedde og ørret i Tanavassdraget basert på fiske i 2021. NINA Rapport 2298 (sammendrag i AGRIS). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendraget er lest i FAOs AGRIS-register). - [7] Hesthagen Trygve, Sandlund Odd Terje (2012). Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket spredning. NINA Rapport 669. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NINA Rapport 669; hentet fra Norges nasjonalparker). - [8] Hesthagen Trygve, Sandlund Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M506). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [9] Hesthagen Trygve, Rikstad Anton, Adolfsen Pål, Sandlund Odd Terje, m.fl. (2020). Omfattende spredning og bekjempelse av gjedde i Trøndelag. VANN 55 (1). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (NVA/NINA-arkivet); © forfatterne. - [10] Hesthagen Trygve, Sandlund Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [11] Tanavassdragets fiskeforvaltning (i samarbeid med NINA) (2023). Utfisking av gjedde i Iešjohka – 2023 – Tanavassdragets Fiskeforvaltning – TF. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Tanavassdragets fiskeforvaltning; siden oppgir ingen åpen lisens. - [12] Sandlund Odd Terje, Museth Jon, Øistad Sondre (2016). Migration, growth patterns, and diet of pike (Esox lucius) in a river reservoir and its inflowing river. Fisheries Research 173: 53-60. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Říha Milan, Gjelland Karl Ø., Děd Vilém, Eloranta Antti P., m.fl. (2021). Contrasting structural complexity differentiate hunting strategy in an ambush apex predator. Scientific Reports 11: 17472. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Artsdatabanken (2023). Regionalt framande ferskvassfisk | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 4.0 (Artsdatabanken, Jan Fekjan). - [15] Artsdatabanken (2023). Sander lucioperca - Fremmedartslista 2023 | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [16] Store norske leksikon (2005-2007), Leif Asbjørn Vøllestad (2026). gjørs. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [17] Hesthagen Trygve, Sandlund Odd Terje, Finstad Anders G., Johnsen Bjørn Ove (2015). The impact of introduced pike (Esox lucius L.) on allopatric brown trout (Salmo trutta L.) in a small stream. Hydrobiologia 744: 223-233. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Lovdata (1993). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål (FOR-1993-11-11-1020, ajourført). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [19] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) (LOV-1992-05-15-47, sist endret LOV-2025-06-20-88). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] Miljødirektoratet. Veileder: Hvor kan jeg fiske?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [21] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) (FOR-2009-06-26-851, sist endret FOR-2021-10-08-2958). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Lovdata (2021). Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark (FOR-2007-11-29-1340, sist endret FOR-2021-05-21-4066). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [23] Lovdata (2013). Forskrift om fiske i Mjøsa med ifallende elver og bekker i Akershus, Hedmark og Oppland (FOR-2006-03-24-361, sist endret FOR-2013-10-18-1249). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [25] Braaten Hans Fredrik Veiteberg, Åkerblom Staffan, Kahilainen Kimmo K., Rask Martti, m.fl. (2019). Improved Environmental Status: 50 Years of Declining Fish Mercury Levels in Boreal and Subarctic Fennoscandia. Environmental Science & Technology 53: 1834-1843. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [26] Kozak Natalia, Kahilainen Kimmo K., Pakkanen Hannu K., Hayden Brian, m.fl. (2023). Mercury and amino acid content relations in northern pike (Esox lucius) in subarctic lakes along a climate-productivity gradient. Environmental Research 233: 116511. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Sharma Chhatra Mani, Borgstrøm Reidar, Huitfeldt Jon Skjelvan, Rosseland Bjørn Olav (2008). Selective exploitation of large pike Esox lucius: effects on mercury concentrations in fish populations. Science of the Total Environment 399: 33-40. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [28] Mattilsynet. Lokalmat: innlandsfisk. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Marksykdommer. Smittevernhåndboka. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [30] NRK (2012). Angrepet av gjedde. NRK Østfold, 27. mai 2012. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] NRK (2020). Celine (7) skambitt av gjedde i badevann. NRK Sørlandet, 30. juni 2020. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Bittskader og infeksjoner. Smittevernhåndboka. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [33] Helsenorge (Norsk helsenett) (2024). Førstehjelp ved blødningar og sår - Helsenorge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [34] Helsenorge (Norsk helsenett) (2023). Legevakt: når du trenger legehjelp. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [41] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gjedde i Norge: størrelse, utbredelse og fiskeregler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gjedde