# Geithams (Vespa crabro) > Geithamsen er Norges største stikkeveps og var borte fra 1911 til 2007. Les om utbredelse, bol, føde og hva du gjør ved stikk og allergi. - Nettside: https://natursans.no/arter/geithams - Andre navn: nordsamisk: stuorravievssis · engelsk: hornet - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Geithamsen er den største av Norges stikkevepser [1, 2]. Den var borte fra landet fra 1911 til 2007, men er i dag igjen nokså tallrik i store deler av Østlandet [1]. Bolet sitter som regel skjult i hule trær og fuglekasser, men også på loft [2]. Den er aktiv også om natten, og den regnes som fredelig og lite aggressiv mot mennesker [1]. Stikket kan likevel gjøre vondt, og for allergikere kan ett stikk være livstruende [3, 4]. ## Hurtigfakta - Arbeider: 18–24 mm [2, 11] - Dronning: 25–35 mm [2, 13, 14] - Arbeidere i et bol: Flere hundre [2, 17] - Dronning ute: Midt i mai [2, 5, 22] - Borte fra Norge: 1911–2007 [1, 2, 14] - Rødlista 2021: Livskraftig (LC) [21, 32] ## Er geithamsen farlig? Stikk, allergi og dødsfall Geithamsen er uinteressert i mennesker og svært lite aggressiv [2], men den forsvarer bolet sitt [3]. Som andre stikkeveps kan den stikke flere ganger, i motsetning til bier [2, 5]. Hos stikkeveps har hannene ingen brodd [5]. > **Stukket av veps, bie eller humle** > > Ring 113 ved mistanke om allergisk reaksjon (allergisk sjokk) [4]. En alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) kan gi hevelse i hud og slimhinner, pustebesvær, svimmelhet og blodtrykksfall, og kommer som oftest innen 30 minutter [6]. Kontakt lege hvis du er stukket i øyet, munnen, svelget eller halsen, har reagert allergisk på insektstikk tidligere, har fått ti-talls stikk eller får redusert allmenntilstand. Ved lokale reaksjoner kan du fjerne brodden hvis den sitter igjen, og smøre på en lindrende salve eller legge noe kjølig på stikket [4]. Giftinformasjonen (22 59 13 00, døgnåpen) gir råd ved akutt forgiftningsfare [7], men svarer ikke på spørsmål om allergi [4]. Les mer hos Helsenorge: [Vepse-, bie- eller humlestikk](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/veps-bie-og-humlestikk/), [Allergisk sjokk og anafylaksi](https://www.helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergi/allergisjokk/) og [Giftinformasjonen](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/) [4, 7]. ### Kan en geithams drepe deg? Vepsestikk gjør vondt, men er sjelden farlig, fordi hvert stikk gir bare litt gift. FHI regner stikk i munn eller hals som potensielt alvorlige for alle, fordi hevelse i slimhinnene kan gi pustebesvær. Mange stikk er også en risiko: over 50 stikk kan være livstruende for en voksen, men folk har overlevd 200 [5]. Ved allergi kan ett stikk være nok [4]. FHI oppgir ett til to dødsfall i året i Norge «de senere år» etter allergisjokk av vepsestikk. Typisk gjelder det personer over 50 år som over tid har fått økende problemer med vepsestikk [5]. En europeisk oversikt fant 1 691 dødsfall etter stikk fra veps, bier og andre årevinger i 1994–2016, og forfatterne vurderer dødeligheten som lav [8]. Ingen av tallene skiller ut geithams [4, 5, 8]. ### Er den farligere enn veps? **Uten allergi.** Geithamsen har mer gift enn mindre veps, og stikket kan gjøre ganske vondt [3]. **Med allergi.** En studie fra Sør-Tyskland sammenlignet 42 pasienter som hadde fått anafylaksi etter geithamsstikk, med 42 sammenlignbare pasienter som hadde fått det etter vepsestikk. Blant geithamspasientene hadde 21 anafylaksi av grad III–IV, mot 9 blant vepsepasientene. Forfatterne konkluderer med at geithamsstikk gir mer alvorlig anafylaksi. Utvalget besto bare av folk som hadde hatt anafylaksi, så studien viser ikke hvor ofte et stikk ender slik [9]. I Slovenia ble 68 pasienter med geithamsallergi senere stukket av veps. Av de 27 som hadde reagert alvorlig på geithams, fikk fire også en alvorlig reaksjon på vepsestikket. Ingen av de 41 med mild reaksjon fikk det [10]. I den tyske studien virket immunterapi med vepsegift godt hos begge gruppene [9]. Helsenorge skriver at alle som har hatt anafylaksi, skal utredes, og at du skal vurderes for allergivaksine etter en alvorlig reaksjon på veps- eller bistikk [6]. FHI råder deg som er overallergisk mot vepsestikk til å ha adrenalinsprøyte lett tilgjengelig i sommerhalvåret. Du bør også straks oppsøke lege hvis du blir blek, svimmel eller kvalm etter et stikk, eller får kraftig utslett [5]. ## Kjennetegn: størst av stikkevepsene, med rødbrunt bakhode Dronninga og arbeiderne har et svært kraftig, rødbrunt bakhode. Mellomkroppen er mørkebrun oppå, rødlig på sidene og uten gule tegninger. Øyeinnskjæringene og munnskjoldet er helgule hos alle kastene. På første bakkroppsledd ligger et smalt rødt bånd foran og et smalt gult bak, og de to første leddene er ellers for det meste mørke [2]. Vingene er brunrøde, øynene store og kjevene kraftige, og ingen annen norsk stikkeveps har et like bredt hode [11]. Hannene er slankere enn dronninger og arbeidere, med et gulere og mindre utvidet hode [2]. På nordsamisk heter den stuorravievssis [1]. Både geithams og geitehams er godkjent bokmål [12]. ### Hvor stor er en geithams? Det kommer an på hvilken kaste du måler. Arbeiderne er 18–24 millimeter lange, hannene 21–28 og dronningene 25–35 [2]. Andre norske stikkeveps har arbeidere på 11–19 millimeter, så geithamsen er vesentlig større [5]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Norges Birøkterlag har 25–35 millimeter for den europeiske geithamsen, uten å skille kastene, og NIBIO 18–35 [11, 13]. Tallene passer med Artsdatabankens mål etter kaste: 25–35 er dronningens lengde, som Store norske leksikon også har, og 18–35 spenner fra arbeiderne til dronningene [2, 11, 14]. Også uttrykket «Norges største veps» brukes om to arter. NIBIO bruker det om geithamsen [11]. FHI bruker det om kjempetrevepsen, der hunnen er 2,4–4,4 centimeter [15]. Kjempetrevepsen kan ikke stikke, så geithamsen er den største stikkevepsen [1, 2, 15]. ## Geithams eller noe annet? Slik skiller du den fra forvekslingsartene Artsdatabanken mener at geithamsen egentlig ikke kan forveksles med andre stikkeveps her i landet. Små arbeidere kan likevel minne om dronninger av buskveps [2]. **Kjempetreveps.** Blant kandidatene folk har sendt til NIBIO, er store hunner av kjempetreveps langt hyppigst. Det er også sendt inn dronninger av andre veps, klubbveps, store klegger og noen få glassvinger [16]. Hunnen kan bli 44 millimeter og har gule bein og gule antenner. Kroppen er sylindrisk, uten innsnevring mellom bryst og bakkropp [11, 15]. Det lange røret bak er et eggleggingsrør uten gift, for kjempetrevepsen er en planteveps. Den lever i barskog over store deler av landet og flyr fra juli til september. I 2021 hadde alle kontrollerte meldinger om geithams fra Vestlandet vist seg å være forvekslinger, oftest med hunner av kjempetreveps [11]. **Buskveps.** Fremst på bakkroppen er geithamsen rød og buskvepsen svart. På mellomkroppen har buskveps et gult tegn som ligner et 7-tall på hver side, noe geithamsen mangler. Bakhodet er dessuten mye større og rødlig hos geithamsen [2]. **Jordveps og tyskveps.** Disse to er de vanligste vepsene i og rundt hus [5]. Jordvepsarbeidere er 11–14 millimeter og dronninger 16–19, mens tyskveps har 12–14 og 17–20. Jordveps kjennes på en ankerformet tegning på munnskjoldet og tyskveps på tre små mørke flekker der [17, 18]. Bolene kan ligne: geithams og jordveps er de eneste sosiale stikkevepsene med lysebrunt bol [2], men jordvepsbolet ligger gjerne under bakken og kan romme flere tusen arbeidere [17]. ## Hvor i Norge finnes geithamsen? Sommeren 2007 ble geithamsen funnet igjen i Trøgstad og Eidskog, og i 2008 også nær Fredrikstad [2, 14]. Da hadde arten vært borte lenge: siste funn var fra 1911, og i Rødlista 2006 sto den som regionalt utryddet [14]. De eldre funnene fra 1877 til 1911 ligger mellom Risør i Aust-Agder og Jeløy i Østfold, og nordover til Eidskog i Hedmark og Gudbrandsdalen [2]. Store norske leksikon skriver at arten de senere årene har bredt seg i Sverige [14]. Fram til 2021 var den funnet nord til Rena og Ringebu og sør til Arendal, og den var særlig vanlig i Østfold og rundt Oslofjorden. Artsdatabankens beskrivelse går ikke lenger enn til 2021 [2]. Fra Sørlandskysten øst for Kristiansand kom det flere funn i 2020, og i Innlandet var den funnet nord til Lillehammer og Ringebu [11]. I desember 2022 beskrev NIBIO arten som vanlig i mange områder på Sør- og Østlandet, særlig langs kysten [16]. Ekspertene vurderer den videre spredningen ulikt. Artsdatabanken kaller det lite sannsynlig at geithamsen etablerer seg på Vestlandet, i Trøndelag og lenger nord, og klimaet bestemmer trolig yttergrensene [2]. En europeisk nisjestudie fra 2023 tyder på at geithamsen tåler kalde og tørre forhold bedre enn den asiatiske slektningen Vespa velutina [19]. NIBIO mente i desember 2022 at geithamsen trolig kommer til å spre seg videre vestover og nordover, og at det bare er snakk om tid. Da var den ikke registrert utenfor Sør- og Østlandet, og ingen av kandidatene fra Vestlandet og Trøndelag var geithams. NIBIO hadde fått én død geithams fra Rogaland, men den hadde antakelig kommet med varetransport [16]. Funn med åpen lisens i GBIF gir en pekepinn om hvor arten er sett. Fra 2000 til 2025 er det 3 015 slike funn som kan plasseres i et fylke. Flest er fra Vestfold (928), Østfold (868) og Akershus (591). Utenfor Sør- og Østlandet er det bare 12: Rogaland 7, Nordland 3, Møre og Romsdal 1 og Trøndelag 1. Vestland, Troms og Finnmark har ingen. Uttrekket sier ikke om disse enkeltfunnene er kontrollert [20]. Antallet funn steg fra 20 i 2014 til 589 i toppåret 2021. I 2022–2025 har det ligget mellom 322 og 404 i året. Funnene fra 2007 og 2008 er ikke med i disse åpne dataene, som har sitt første funn i 2012. Kurven viser hva folk har meldt inn, ikke hvor mange dyr det finnes [20]. Hvor mange geithams finnes det da? Rødlistevurderingen fra 2021 oppgir ingen bestandsstørrelse. Den oppgir at under 1 prosent av den europeiske bestanden finnes i Norge [21]. Du kan registrere funn i Artsobservasjoner [1]. Bolfunn er særlig interessante, fordi de viser at arten er etablert på stedet [22]. ## Geithamsåret: fra dronning i mai til frost **Våren.** Dronninga har overvintret i bakken og kommer fram i mai [2, 22]. Hun kan sees til tidlig i juni [22]. Hos stikkeveps generelt bygger dronninga selv de første cellene og legger ett egg i hver [5]. **Sommeren.** De første arbeiderne klekkes som regel tidlig i juli [2]. Hos stikkeveps generelt vokser kolonien gjennom sommeren, og i august kan den telle over to tusen voksne individer [5]. Tallet gjelder gruppen. For geithams oppgis flere hundre arbeidere i et bol [2]. **Høsten.** I september og oktober forlater nye dronninger og hanner som regel bolet [2]. Slik går det for stikkeveps generelt: ungdronningene og hannene parer seg på en bryllupsflukt, og hannene dør raskt. Bare ungdronningene som har paret seg, overvintrer. De kan ligge i en krok på et loft, i en vedstabel, i et hult tre eller i et jordhull. Den gamle dronninga dør utover høsten, og arbeiderne dør når frostnettene kommer. Bolet brukes bare én sesong [5]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken har dronninga ute midt i mai, NIBIO først i mai og FHI i april, men FHI skriver om stikkeveps generelt [2, 5, 22]. Arbeiderne klekkes som regel tidlig i juli ifølge Artsdatabanken og i juni–juli ifølge NIBIO. NIBIO setter klekkingen av nye dronninger og hanner til slutten av august, og Artsdatabanken skriver at de som regel er ute av bolet i september og oktober [2, 22]. Været spiller også inn: i en bystudie fra Polen kom bolbyggingen seinere i gang når det var kaldt og regnfullt i mai [23, 24]. Legger du sammen årene 2000–2025, er det flest GBIF-funn i uke 22, rundt månedsskiftet mai–juni (220 funn), og nest flest i uke 35, rundt månedsskiftet august–september (198) [20]. Den første toppen faller sammen med at dronningene kommer fram etter vinteren, den andre med at nye dronninger og hanner klekkes, i slutten av august ifølge NIBIO [22]. Funnene viser når folk har sett geithamsen, ikke hvor mange det finnes [20]. ## Aktiv om natten, og ofte tiltrukket av lys Geithamsen er nattaktiv og jakter ofte oppe i trekronene. Derfor ser vi den sjelden, selv om den kan være nokså vanlig i nærmiljøet. Den trekkes ofte mot lys fra utelamper, og har du bol på loftet, merker du den dype brummingen når dyrene flyr [2]. Betyr nattaktiv at den ser i mørket? Arten har ord på seg for å fly om natten når det passer den, og en studie fra 2011 bekreftet at arbeiderne flyr i skumringen. Forskerne fant ingen tilpasninger til mørke i øyne eller punktøyne, og øynene var mindre lysfølsomme enn hos jordvepsen. De konkluderer med at geithamsen ser i dårlig lys rett og slett fordi den er så stor og har store øyne [25]. ## Hva spiser geithamsen? Voksne geithams dekker mest av sukkerbehovet med sevje. De ringbarker kvister på løvtrær for å få den fram, og de dukker også opp på nykuttede stubber der sevja renner ut. Blomster besøker den sjelden, men den finnes av og til på skjermplanter [2]. Larvene får andre insekter. Fluer, sommerfugler og honningbier er sannsynligvis vanligst, men geithams kan også ta øyenstikkere og store gresshopper. Byttet bærer den hjem til bolet [2]. Den er en generalist, og ifølge NIBIO ikke noe skadedyr hos oss, selv om byttet trolig også omfatter andre veps, bier og humler [3]. Honningbiene er en del av menyen. Geithamsen jakter ofte bier foran bikuber [2]. I en spørreundersøkelse blant medlemmer i Norges Birøkterlag i 2021 hadde 380 av de 622 som svarte, sett geithams ta bier utenfor kuben, og 173 hadde sett den gå inn i kuben. Flere oppga at svake bifolk, avleggere og parekassetter ble alvorlig svekket. Andre svarte at biene forsvarer seg, og noen at geithamsen tar vanlig veps og dermed letter presset på bifolket [26]. NIBIO fikk i 2022 flere rapporter om ødelagte bifolk, men omfanget var uklart [16]. Norges Birøkterlag anser ikke geithamsen som noen stor trussel mot honningbier, men parekassetter og avleggere kan bli angrepet [13]. ## Geithamsbol: hvor de sitter og når du bør gjøre noe Vanligvis sitter bolet gjemt inne i et hult tre eller en fuglekasse, og en sjelden gang ligger det i bakken. Gamle eiker med hulrom er typiske steder. Like gjerne bruker geithamsen loftsrom, der den kommer inn gjennom ventiler eller sprekker [2]. Den tar også gamle hakkespetthull og uthus i bruk [11, 22]. Et bol kan romme flere hundre arbeidere, og kolonien kan bli omtrent like stor som et menneskehode [2, 22]. Bolet er lysebrunt, fordi vepsene bruker morken ved som byggemateriale. Det er svært skjørt, har en stor åpning nederst og bølgeformede yttervegger med mange sidetunneler. Ett bol i Ski i Akershus, undersøkt i september 2014, hadde 158 arbeidere, 40 hanner, 18 nye dronninger og den gamle dronninga. Et enkelt bol sier ikke noe om hvordan et gjennomsnittlig bol ser ut [2]. I byen Łódź i Polen var bol i bygninger mye større og ga flere nye dronninger og hanner enn bol andre steder, og dronningene foretrakk bygninger [24]. FHI mener du bare bør vurdere å bekjempe stikkeveps når de er direkte sjenerende, siden de hører med i norsk natur. Hver dag fanger de mange fluer, sommerfugllarver og andre insekter. Bolet dør ut av seg selv om høsten, så det er lite å vinne på å bekjempe det seint i sesongen. Om vinteren kan du fjerne det uten fare. Er det først bol i huset, er et lite bol tidlig i sesongen lettere å fjerne enn et stort. Nett over åpningene inn til loftet kan hindre at en koloni slår seg ned der [5]. FHI anbefaler å ta vepsebol om kvelden eller natten, når alle vepsene er inne og mindre aggressive. Geithamsen er et unntak, for den er aktiv også om natten [5]. > **Bol ved huset** > > FHI skriver at du trenger heldekkende klær og hansker, helst birøkterdrakt, hvis du vil fjerne et bol selv. Hold avstand til stedet i flere timer etterpå, siden veps som var ute, kan være svært aggressive når de kommer tilbake. Å stenge vepsene inne ved å tette åpningen til bolet virker ikke, for de lager raskt en ny åpning, og FHI fraråder på det sterkeste bensin og ild. Er du usikker på om du klarer det selv, kan det være et godt alternativ å få hjelp av en profesjonell skadedyrbekjemper. Les mer: [Stikkeveps (FHI)](https://fhi.no/sk/skadedyrhandboka/veps-og-bier/stikkeveps/) [5]. ## Asiatisk geithams: ikke påvist i Norge Ingen funn av asiatisk geithams (Vespa velutina) er bekreftet i Norge [27, 28]. Fremmedartslista 2023 kaller den en «dørstokkart»: den finnes ikke her ennå. Risikoen er vurdert som potensielt høy fordi arten har stort invasjonspotensial, men usikkerheten går begge veier, mot både lav og høy risiko. I Europa ble den først påvist i Frankrike i 2004, og siden har den spredt seg over store områder [28]. I juni 2025 ble den påvist på Fyn i Danmark [13]. VKM vurderte i 2022 både asiatisk geithams og mandarinveps (Vespa mandarinia, også kalt japansk kjempeveps). Den asiatiske kan komme til å spre seg til Norge når klimaet blir varmere, mens mandarinvepsen neppe kommer hit [3, 29]. Begge ble vurdert som moderat risiko for honningbier. For den hjemlige geithamsen, som kan tape i konkurranse om mat og bolplass, ble risikoen vurdert som lav til moderat [29]. Får den fotfeste de neste 50 årene, venter Fremmedartslista at den trolig sprer seg til de varmeste og tørreste stedene i sør, blant annet rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten [28]. Den kommer i så fall trolig som blindpassasjer i last fra Europa, og NIBIO nevner jord, hageplanter, hagemøbler, tømmer og grønnsaker som mulige bærere [3, 28]. Ifølge Norges Birøkterlag er den asiatiske 25–30 millimeter lang, med svart hode og forkropp, gule bein og mørk bakkropp, mens den europeiske har gul og svart bakkropp og røde tegninger på hode og forkropp [13]. Et dansk identifikasjonsark (fra CNRS-MNHN, oversatt ved Aarhus universitet) oppgir 17–32 millimeter for den asiatiske og sier at hodet er oransje sett forfra [30]. Birøkterlaget ber deg ta bilde og melde fra, og la være å fange eller drepe dyret selv. Å fjerne enkeltarbeidere hjelper lite: bolet må finnes og fjernes. Når folk melder fra, er det vanligste problemet at de forveksler de to artene [27]. I juni 2025 skrev Birøkterlaget at de skulle lage en beredskapsplan i 2026, sammen med Mattilsynet og Miljødirektoratet [13]. ## Er geithamsen fredet? Nei, ikke etter forskrift om fredning av truede arter: geithams står ikke på lista over fredede virvelløse dyr [31]. Den er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og vurderingen regner den som dokumentert eller antatt etablert, med en fast bestand som formerer seg. I 2015 sto den som nær truet (NT). Rødlistevurderingen begrunner flyttingen til LC med bedre kunnskap om hvor arten finnes, basert på flere nyere funn som tyder på at den sprer seg [21]. En ny rødliste kommer i 2027 [32]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [34] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 015 funn analysert. Nedlasting: [35] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestfold 30,8 % (928 funn), Østfold 28,8 % (868 funn), Akershus 19,6 % (591 funn), Telemark 6,2 % (186 funn), Buskerud 4,6 % (139 funn) [35] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2026). Vespa crabro – Oversikt | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Artsdatabanken (2014). Geithams – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] NIBIO (2021). Invaderende kjempeveps kan true norsk honningproduksjon - Nibio. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [4] Giftinformasjonen (2024). Vepsestikk, biestikk eller stikk fra humle - Helsenorge. Helsenorge (Norsk helsenett). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [5] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Stikkeveps - FHI. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [6] Oslo universitetssykehus HF (2024). Allergisk sjokk - Helsenorge. Helsenorge (Norsk helsenett). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [7] Helsenorge (Norsk helsenett) (2020). Giftinformasjonen - Helsenorge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [8] Feás Xesús, Vidal Carmen, Remesar Susana (2022). What We Know about Sting-Related Deaths? Human Fatalities Caused by Hornet, Wasp and Bee Stings in Europe (1994–2016). Biology 11: 282. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Bertlich Mattis, Weber Felix, Bertlich Ines, Kendziora Benjamin, m.fl. (2024). Characteristics of Patients with Anaphylaxis to European Hornet (Vespa crabro) Venom Compared to Anaphylaxis to Wasp (Vespula spp.) Venom in Southern Germany. International Archives of Allergy and Immunology 186: 652-661. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Karger (artikkelen er ikke åpen). - [10] Perčič Simona, Košnik Mitja, Zaletel Kragelj Lijana, Bojanić Lidija, m.fl. (2024). Risk Factors Associated with Severe Systemic Allergic Reaction after Wasp Sting in Subjects with a History of European Hornet Sting Allergy. Slovenian Journal of Public Health 63: 66-72. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [11] NIBIO (2021). Geithamsen sprer seg i Norge - Nibio. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [12] Språkrådet og Universitetet i Bergen (Bokmålsordboka, ordbokene.no) (2022). geitehams / geithams (Bokmålsordboka, artikkel 19362). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Språkrådet og Universitetet i Bergen (ordbokene.no). - [13] Norges Birøkterlag (2025). Påvist på Fyn: Asiatisk geithams - Norges Birøkterlag. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norges Birøkterlag (ingen åpen lisens). - [14] Preben S. Ottesen, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). geithams. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [15] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Kjempetreveps - FHI. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [16] NIBIO (2022). Fortsatt ingen geithams verken på Vestlandet eller i Trøndelag - Nibio. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Artsdatabanken (2016). Jordveps – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Artsdatabanken (2016). Tyskveps – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Lioy Simone, Carisio Luca, Manino Aulo, Porporato Marco (2023). Climatic Niche Differentiation between the Invasive Hornet Vespa velutina nigrithorax and Two Native Hornets in Europe, Vespa crabro and Vespa orientalis. Diversity 15: 495. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Vespa crabro i Norge 2000–2025: funn per fylke, uke og år (utdrag fra data/species/geithams.json). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [21] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: søk etter Vespa crabro (OData, SpeciesAssessment2021). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] NIBIO (2022). Hjelp oss å følge geithamsens spredning - Nibio. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Nadolski Jerzy (2013). Phenology of European Hornet, Vespa crabro L. and Saxon Wasps, Dolichovespula saxonica Fabr. (Hymenoptera: Vespidae) and the Influence of the Weather on the Reproductive Success of Wasps Societies in Urban Conditions. Sociobiology 60: 477-483. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Nadolski Jerzy (2014). Structure of Nests and Colony Sizes of the European Hornet (Vespa crabro) and Saxon wasp (Dolichovespula saxonica) (Hymenoptera: Vespinae) in Urban Conditions. Sociobiology 59: 1075-1120. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Kelber Almut, Jonsson Fredrik, Wallén Rita, Warrant Eric, m.fl. (2011). Hornets Can Fly at Night without Obvious Adaptations of Eyes and Ocelli. PLoS ONE 6: e21892. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Norges Birøkterlag (2021). Europeisk geithams - Norges Birøkterlag. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norges Birøkterlag (ingen åpen lisens). - [27] Norges Birøkterlag (2026). Asiatisk geithams - Norges Birøkterlag. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norges Birøkterlag (ingen åpen lisens). - [28] Artsdatabanken (2023). Vespa velutina - Fremmedartslista 2023 | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2022). Giant hornets from Asia - risk of negative impact on honeybees and biodiversity - Vitenskapskomiteen for mat og miljø. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [30] Q. Rome, F. Muller og C. Villemant (CNRS-MNHN); oversat af Per Kryger og Kirsten Jensen. Informationsark til identifikation: Vespa velutina (asiatisk gedehams). Aarhus Universitet, Institut for Agroøkologi (dansk oversættelse af ark fra CNRS-MNHN, Paris). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © CNRS-MNHN (Rome, Muller, Villemant); ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Lovdata. Forskrift om fredning av truede arter - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Artsdatabanken. Rødlista for arter 2027 | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Geithams i Norge: kjennetegn, utbredelse og stikk. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/geithams