# Gaupe (Lynx lynx) > Gaupa er det eneste ville kattedyret i Norge. Se hvor mange det er, hvordan kvotejakta virker og hvordan du kjenner igjen sporene. - Nettside: https://natursans.no/arter/gaupe - Andre navn: nordsamisk: albbas · engelsk: Eurasian lynx - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Sist oppdatert: 6. oktober 2026 (2026-10-06) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Gaupa er det eneste ville kattedyret i Norge [1, 2]. Mest gaupe er det i Midt-Norge og på Østlandet, og den lever i skog [3]. Rovdata beregnet at det var 90,5 familiegrupper i Norge i 2026, over Stortingets mål [4]. Likevel står gaupa som sterkt truet på rødlista fra 2021, som bygger på tall fra 2020 [3, 5]. Miljødirektoratet kaller kvotejakt det viktigste verktøyet for å regulere bestanden [3]. ## Hurtigfakta - Vekt (snittvekt, hunn–hann): Hann 23 kg, hunn 17 kg [1, 2, 6] - Kroppslengde: Opptil 1,2 m [1, 2, 6] - Kull: 1–4 unger [1] - Drektighet: Ca. 70 dager [1, 2] - Bestand 2026 (før kvotejakt og før årets unger): Rundt 530 gauper [3, 4, 11] - Kvote 2026: 99 gauper [3, 28] ## Kjennetegn: tufser, kinnskjegg og kort hale Hodet er rundt, med lange hårtufser på ørene og kinnskjegg [1, 2]. Artsdatabanken beskriver pelsen som gulbrun med brune og svarte flekker og hvit buk, men farge og mønster kan variere mye [2]. Rovdata kaller vinterpelsen tykk og gråhvit og sommerpelsen tynn og rødbrun [1]. Halen er kort med svart tupp, 15 til 25 centimeter ifølge Artsdatabanken. Resten av kroppen er katteaktig, med lange bein og store, hårkledde poter som er godt tilpasset snø [1, 2]. ### Hvor stor er en gaupe? Norske hanner veier i snitt omtrent 23 kilo og hunnene omtrent 17 [1, 2, 6]. Over 25 kilo er svært sjelden, og kroppen kan bli opptil 1,2 meter lang [1]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken oppgir øvre grenser på 30 kilo og 130 centimeter [2]. Rovdata sier at over 25 kilo er svært sjelden [1]. Store norske leksikon gir spennet 8 til 38 kilo for voksne dyr i hele utbredelsesområdet, ikke bare i Norge. For norske gauper oppgir leksikonet 90–120 centimeter i kroppslengde [6]. Gjennomsnittene på 23 og 17 kilo er de samme i alle tre kildene [1, 2, 6]. ## Gaupespor: slik skiller du dem fra ulv og jerv Begynn med tærne. Avtrykket har fire, og de to fremste står mer skjevt enn hos hundedyr [7]. Klørne kan trekkes inn [6]. Kloavtrykk er uvanlig. Gaupa sprer tærne i løs snø og tar fastere tak i bratte motbakker, og da kan klørne vise. I løs snø ser du ofte merker etter hasen på bakfoten, og tåputene ligger med god avstand [7]. Gaupas forfot er 6,3–11 centimeter lang og 5,5–13 bred, og bakfoten er 5,5–10 lang og 6–12 bred [7]. Ulvens forfot måler 9,5–12 centimeter i lengde og 9–11 i bredde, jervens 9–18 og 7–14 [8, 9]. Målene overlapper delvis, og i utydelig snø kan gaupespor og ulvespor være vanskelige å skille [7, 8, 9]. Sporlinjen gir flere holdepunkter. Gaupa skritter som oftest, men trav er også vanlig, og linjen går målrettet gjennom terrenget [7]. Ulvespor går også rettlinjet, men ulven går mest i trav, og i løs snø følger flokken som regel i hverandres fotspor [8]. Gaupa kan gå like rett som ulven, men hasemerkene er ofte med, og den lettere gaupa synker mindre i løs snø [7]. Jerven har normalt fem tær i avtrykket, men på hardt underlag ser du ofte bare de fire fremste [9]. Spor av to eller flere dyr i selskap bør meldes snarest, så Statens naturoppsyn kan sikre flere sportegn eller DNA. Meld fra til en lokal rovviltkontakt eller via Skandobs [3]. ## Hvor i Norge finnes gaupa? Gaupa finnes i store deler av landet. På Vestlandet og lengst nord er det få dyr [2, 3]. Gaupa er et skogsdyr som trives best i ulendt terreng [2], men på 1900-tallet utvidet den utbredelsen til fjellnære strøk [5]. Radiomerking viser at gaupa ofte kommer inn på kulturmark og i tettbygde strøk, trolig fordi det er mye rådyr der om vinteren [2]. Flest familiegrupper har region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold og deler av Agder), region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) og region 7 (Nordland), etter snittet for 2024–2026. I region 1 (Rogaland, Vestland og deler av Agder) er det nesten ingen [10, 11]. SSBs jaktstatistikk teller registrert avgang, ikke bestand. I jaktåret 2025–2026 gikk 29 gauper bort i Trøndelag, 22 i Nordland og 17 i Innlandet, mens Oslo, Rogaland og Vestland ikke hadde noen registrert [12]. For hele landet var tallet 111 [13]. Voksne gauper forsvarer revir mot dyr av samme kjønn. Reviret følger mattilgangen: der byttedyrene er få, bruker hannene i snitt 900 kvadratkilometer og hunnene 600, og der det er flere, 600 og 300 [1]. ## Nesten utryddet, så tilbake Staten ga skuddpremie på gaupe fra 1845 til 1980, og jakten hadde ingen begrensninger. I 1856–1880 ble det felt 127 gauper i året i snitt, og bestanden gikk tilbake [10]. Genetiske analyser tyder på at gaupa i Skandinavia var nær utryddet rundt 1930 [14]. Omkring 1900 hadde bare Sør-Helgeland, Trøndelag, Telemark og Aust-Agder små bestander igjen. Rundt 1939 fantes gaupa bare på Fosen, i Namdalen og på Sør-Helgeland, trolig med noen få rester lenger sør [10]. Fra 1940-årene kom gaupa til andre deler av landet, og innen 1960 lå nordgrensen i Troms. Vernet kom i trinn: skuddpremien ble avskaffet i 1980, yngletiden ble fredet i 1981, og fra 1992 var gaupa fredet i Sør-Norge. I 1994 ble kvotejakt innført over hele landet, bortsett fra Finnmark og deler av Sør- og Vestlandet, som hadde jakt uten kvote i jakttiden. Midt på 1990-tallet økte bestanden kraftig [10]. ## Gaupeåret: parring, unger og døgnrytme **Parring.** Kildene gir ulik paringstid: Artsdatabanken februar til april, Rovdata mars [1, 2]. Hunnen har bare eggløsning i tre dager, så hannen følger henne tett. Mange av lydene minner om huskattens: gaupa freser, knurrer, maler og mjauer, og mjauet fungerer som signal, blant annet i brunsten [2]. **Unger.** Drektigheten varer 70 dager ifølge Rovdata og 67–74 døgn ifølge Artsdatabanken [1, 2]. De fleste kull kommer sent i mai eller tidlig i juni, med en til fire unger, oftest to eller tre. Ungene veier 300–350 gram og åpner øynene etter tre uker. De ligger i hiet i starten, og mora kan jakte i opptil et døgn av gangen. Rundt to måneder gamle følger de henne [1]. **Familiegruppen.** Rundt seks av ti hunner blir kjønnsmodne i andre leveår, og de fleste hanner er tre år før de parer seg. Ungene blir hos mora til neste vår. De fleste forlater fødeområdet fra februar til mai, når de skiller lag med mora [1, 2]. Bare halvparten når voksen alder [2]. Voksne gauper holder seg mest for seg selv og er sammen med andre voksne bare i parringstiden [1]. Snittalderen i naturen er fire–fem år, og 17 år er høyeste kjente alder i naturen, ifølge Artsdatabanken [2]. Store norske leksikon oppgir at gauper kan bli over 20 år [6]. **Døgnrytme og mennesker.** Gaupa er mest aktiv i grålysningen og når det mørkner [6]. I en europeisk analyse av viltkameradata var den nattaktiv på alle ni lokaliteter, uansett hvor mye mennesker forstyrret [15]. I Sørøst-Norge unngikk GPS-merkede gauper steder med mye friluftsliv på lokal skala om sommeren, men brukte slike områder oftere om natten enn om dagen [16]. ## Hva spiser gaupa? Rådyr, rein og småvilt Gaupa tar hovedsakelig hjortedyr der de finnes, og rådyr og tamrein er viktigst [1]. Mange steder dominerer rådyr, men der det finnes tamrein eller sau, kan husdyr også bli hardt rammet [2]. I reindriftsområdene i Nord-Norge er tamrein det viktigste byttet [5]. Om sommeren kan sau bli viktig, og gaupa tar også hare, fugl og rev [1]. Den sniker seg nær byttet og tar det med noen få raske sprang [1]. Byttet får et bitt over strupehodet, og på større dyr som rein hopper gaupa opp på ryggen [2]. Flere studier har målt hvor mye gaupa tar. Radiomerkede hanner drepte 4,85 rådyr per 30 dager, hunner med unger 6,23 og ensomme hunner 2,71. Etter at gaupa kom tilbake til studieområdet, vokste rådyrbestanden saktere, og forskerne mener uttaket i hovedsak kom i tillegg til annen dødelighet [17]. Studier fra tamreinområder viser et annet mønster. I nordlige Sverige var tamrein over 90 prosent av kjøttet seks gaupefamilier spiste vinteren 1995/96 og 1996/97, og drapstakten ble beregnet til én rein per fem dager [18]. Data fra 795 gaupedrepte tamrein i Nord-Skandinavia viste at begge kjønn tok kalver hele året, og at hannene drepte flere voksne rein om vinteren [19]. ## Hvor mange gauper er det i Norge? Bestanden overvåkes hovedsakelig ved å registrere familiegrupper, altså ei hunngaupe med en eller flere unger [4, 20]. Registreringene gjøres for det meste på sporsnø i vinterhalvåret. Antall familiegrupper beregnes med avstandsregler som bygger på flyttinger og leveområder hos radiomerkede gauper, og antall dyr regnes ut fra antall familiegrupper. Tallene gjelder før kvotejakta og før årets unger er født [4]: - 2021: 67 familiegrupper, om lag 395 gauper [21] - 2022: 58,5 familiegrupper, mellom 284 og 403 gauper [22] - 2023: 71,5 familiegrupper, 421 gauper (95 % konfidensintervall 351–491) [23] - 2024: 78 familiegrupper, 462 gauper (383–540) [24] - 2025: 91 familiegrupper, 538 gauper (447–630) [25, 26] - 2026: 90,5 familiegrupper, rundt 530 gauper (443–617) [4, 10] Stortingets mål er 65 familiegrupper i året [3, 11]. Stortinget satte det da det gikk gjennom rovviltmeldingen i 2003–2004, og rovviltforliket i 2011 videreførte det [27]. Tallet lå under målet i 2022 og over det for fjerde år på rad i 2026 [4, 22]. Tall fra før og etter 2014 er ikke direkte sammenlignbare, fordi metoden ble endret da overvåkingen ble samordnet med Sverige [25]. Antallet påvirkes av hvor mange hunner som får unger, av sporingsforhold og innmelding, og avstandsreglene kan gi både over- og underestimering lokalt. Prognosen for 2027 er mest sannsynlig omkring 93 familiegrupper før jakta [4]. Stortinget har fordelt målet på sju av de åtte rovviltregionene [3, 11]. Hver region vurderes etter snittet for de tre siste årene, her 2024–2026 [4]: - Region 1 (Rogaland, Vestland og deler av Agder): uten mål, snitt 0,7 [10, 11] - Region 2 (Buskerud, Telemark, Vestfold og deler av Agder): 18,3 mot målet 12 [10, 11] - Region 3 (det tidligere Oppland): 7,5 mot målet 5 [10, 11] - Region 4 (Oslo, Akershus og Østfold): 7,3 mot målet 6 [10, 11] - Region 5 (det tidligere Hedmark): 10,4 mot målet 10 [10, 11] - Region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag): 17,5 mot målet 12 [10, 11] - Region 7 (Nordland): 15 mot målet 10 [10, 11] - Region 8 (Troms og Finnmark): 9,8 mot målet 10, og 1,7 mot målet 4 i Finnmark [10, 11] Rovdata regner region 8 som «på målet totalt sett», men målet for Finnmark nås ikke [4]. I 2026 alene ble det registrert 8 familiegrupper i region 8, og 1 av dem i Finnmark [10, 11]. I nord kan målet være vanskeligere å nå, skriver Miljødirektoratet, fordi gaupene der trenger større leveområder [3]. Gaupene i Norge og Sverige hører til samme bestand, og landene har talt dem med samme metode siden vinteren 2013/2014. Vinteren 2026 ble det estimert 347 familiegrupper i hele Skandinavia, og 256,5 av dem var i Sverige. Det tilsvarer rundt 2000 gauper, hvorav 1501 i Sverige [20]. ## Kvotejakt på gaupe: slik fungerer det Gaupa har svakere vern enn ulv, bjørn og jerv. Den står på liste III i Bernkonvensjonen, de tre andre på liste II, og derfor er det åpnet for kvotejakt [3]. Kvotejakt er ordinær jakt på et bestemt antall dyr, der myndighetene setter kvoten [3, 11]. Jakttidsrammen er 1. februar til og med 31. mars, og nemnda kan korte den inn dersom særlige forhold tilsier det [11]. Rovviltnemnda i regionen kan vedta kvote når bestanden ligger over det nasjonale målet for regionen, og nemndas myndighet bygger på treårssnittet av ynglinger [11]. Dyr som dør av menneskeskapte årsaker etter at kvoten er vedtatt, for eksempel i trafikken, trekkes fra kvoten [3, 11]. Ifølge Miljødirektoratet ble det åpnet for felling av 99 gauper i 2026, hvorav 48 hunndyrkvote [3]. I SSBs statistikk ble 80 felt i jaktåret 2025–2026 [28]. Størst kvote hadde region 6 med 31 dyr, og 22 ble felt. Region 2 hadde 27, og 25 ble felt. SSB bruker de gamle fylkesnavnene, så region 3 heter Oppland og region 5 Hedmark der [10, 28]. I SSBs tall hadde verken region 4 (Oslo, Akershus og Østfold) eller region 1 kvote, og i region 1 har jakten vært kvotefri siden 2023–2024 [28]. Forskriften åpner også for lisensfelling [11], men SSB har ikke ført noen gauper som felt under lisensjakt fra jaktåret 1987–1988 til 2025–2026 [13]. Skadefelling skjer etter en egen kvote fra 1. juni til 15. februar og skal rettes mot bestemte individer, og 12 gauper ble felt som skadedyr i 2025–2026 [11, 13]. Eieren kan selv avlive gaupe for å stanse en akutt og betydelig skaderisiko for bufe, tamrein eller gris, og må straks melde fra til politiet [11]. Den som feller en gaupe, må melde det straks til statsforvalteren og vise dyret til Statens naturoppsyn for kontroll, merking og prøvetaking [11]. Av 111 gauper som gikk bort i 2025–2026, ble 80 felt i kvotejakt, 12 som skadedyr, 13 påkjørt av bil, 2 av tog og 4 døde av andre årsaker. SSB registrerte ingen ulovlig felte gauper, men tabellen teller bare registrert avgang [13]. Ifølge rødlistevurderingen er jakt den viktigste negative påvirkningen på bestanden, og lavere kvoter kunne gi flere gauper. Ulovlig jakt påvirker også bestanden negativt, heter det der [5]. I en skandinavisk studie av radiomerkede gauper (Andrén m.fl., 2006) sto krypskyting for 46 prosent av dødeligheten hos voksne dyr, og raten var ulik fra område til område [29]. I en analyse av gaupejakta fra 1994 til 2009 løp hannene større risiko enn hunnene for å bli felt, og kvotene ble i regelen fylt i høy grad, men mindre fullt ved store kvoter [30]. **Status og forvaltning.** Rødlista 2021 setter gaupa som sterkt truet (EN), slik som i 2015 [5]. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret, Statens naturoppsyn er feltorganet, og en rovviltnemnd har hovedansvaret i hver av de åtte regionene [3, 11]. Forvaltningen er geografisk differensiert: i forvaltningsområdene for gaupe er terskelen for felling høyere enn utenfor [3]. ## Hvorfor er gaupa «sterkt truet» når bestandsmålet er nådd? Vurderingen fra 2021 bygger på tall fra 2020: 66,5 familiegrupper, som tilsvarer 326–460 dyr før kvotejakt og reproduksjon. Av disse var 228–354 kjønnsmodne, og etter kvotejakt og annen avgang anslo vurderingen antallet kjønnsmodne ved reproduksjonssesongen til 183–305. Med føre-var-forbehold la den 220 individer til grunn. Sterkt truet følger av få reproduserende individer, kriterium D1, og selv med punktestimatet var bestanden under 250 voksne dyr i tre av årene 2016–2019. En lavere kategori krever at kravet har vært oppfylt i minst fem år. Vurderingen avviste å nedgradere til sårbar på grunn av kontakten med den svenske bestanden, som da gikk ned [5]. Siden den gang har bestanden økt, til 90,5 familiegrupper i 2026 [4]. ## Gaupe, sau og tamrein Eierne av tamrein har krav på full erstatning når fredet rovvilt, blant annet gaupe, har forårsaket tapet [31]. Jerv og gaupe gir størst tap av sau på beite, og de to artene sto bak 65 prosent av de erstattede sauetapene i 2024 [32]. I reindriftsåret 2024/2025 ble 6 008 tamrein erstattet som tapt til gaupe, mot 5 897 til kongeørn og 5 885 til jerv. Gaupe var dermed arten med flest erstattede dyr, og flest av dem var i Finnmark (2 540) og Nordland (1 550). Erstatningen for tamrein tapt til rovvilt kom opp i over 108 millioner kroner det året, alle fredede arter samlet [31]. Etter beitesesongen 2025 ble 15 377 sau og lam erstattet som tapt til rovvilt, alle arter samlet, mot 16 824 året før, ifølge Rovbase-tall i en graf fra Miljødirektoratet. Gaupe sto for 4 141 av dem, og i 2008 og 2009 ble over 10 000 sau og lam i året erstattet som tatt av gaupe [33]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Eierne søkte erstatning for om lag 74 000 tamrein i 2024/2025, og rundt 19 000 ble erstattet. 904 kadaver ble påvist tapt til rovvilt, 1,2 prosent av de omsøkte og 4,7 prosent av de erstattede. Langt de fleste omsøkte tamrein blir ikke gjenfunnet, og åtseletere, forråtnelse og snø får kadavrene til å forsvinne raskt [31]. For sau og tamrein samlet, uten årstall, oppgir Miljødirektoratet at påviste tap utgjør 5–10 prosent av erstatningene. Resten bygger på en sannsynliggjøring ut fra blant annet tapshistorikk og kunnskap om rovvilt i området [32]. I bakgrunnen for NINAs Scandlynx-rapport fra Troms og Finnmark (2007–2014) står det at bare omtrent 5 prosent av de omsøkte reinene blir funnet så tidlig at dødsårsaken kan fastslås [34]. Miljødirektoratet anslår at en gaupefamilie tar 224 rein i året der reinen har vinterbeite i Troms og Finnmark, og oppgir 111 for det tidligere Nord-Trøndelag, uten periode [31]. Gauper som har rådyr tilgjengelig, har lavere drapstakt på rein, skriver NINA [35]. Vinteren 2024/2025 hadde om lag 147 000 rein i Nordland, Troms og Finnmark nedisete beiter, 68 prosent av vinterflokkene, ifølge Landbruksdirektoratet. Miljødirektoratet peker på at flere rein da dør av andre årsaker enn rovdyr, og at rovvilt kan ramme svekkede dyr hardere [31]. Generelt dreper gauper mer tamrein enn jerv på årsbasis [35]. For sau har NINA gått gjennom forskningen. Gaupa velger helst rådyr eller tamrein framfor sau så sant de finnes i området, fant kunnskapsoversikten fra 2014. Drapstaktene var høyest hos hanner i områder med lite rådyr og mye sau. Skytes det gauper der bestanden henger sammen, er effekten på sauetapene lokal og kortvarig, fordi nye dyr raskt tar over ledige revir. Sau bak gjerder ville gitt færre møter og betydelig lavere drapstakt, men i de sørlige studieområdene går sauene fritt i skog og fjell fra juni til september. Ut fra erstatningene drepte 44–92 familiegrupper mellom 6 125 og 10 093 sauer i året etter 2000, skriver NINA. Drapstaktene forskerne har målt, gir lavere tall enn det som erstattes, og rapporten mener årsakene er sammensatte [36]. Partene vektlegger ulikt. Miljødirektoratet mener gaupebestanden «reguleres stort sett godt med kvotejakt» [31]. Sauebønder i Telemark (Telemark Sau og Geit m.fl.) ba om større kvote i region 2 for 2026 og kalte kvotejakt det viktigste tiltaket mot tap av beitedyr til gaupe. Dyrerettsorganisasjonen NOAH mente det er svært kritikkverdig å åpne for jakt på en sterkt truet art i det hele tatt. Klima- og miljødepartementet ga ingen av klagerne medhold og opprettholdt nemndenes kvotevedtak 28. januar 2026 [27]. ## Er gaupa farlig? Gaupe angriper svært sjelden mennesker. Det eneste kjente tilfellet av skade vi har funnet i Norge, er fra Telemark i 2001: En halvvoksen gaupe hadde kommet inn gjennom et åpent vindu og søkt skjul under en sofa, og da en mann grep etter den med hendene, bet den ham i tommelen og underarmen, ifølge NTB [37]. I Sverige har gaupe angrepet mennesker noen få ganger, og Naturvårdsverkets forvaltningsplan fra 2016 oppgir tre rapporterte tilfeller på 15 år. Planen viser til en kilde fra 2007. Menneskene fikk svært små skader, og i to av tilfellene virket gaupa overrumplet og forsvarte seg før den forsvant [38]. Gaupa er generelt sky og stille, skriver Store norske leksikon [6]. Det er ikke uvanlig at rovvilt viser seg nær hus, særlig om våren og forsommeren. Ofte er det unge dyr på vandring, og de fleste trekker videre, skriver Miljødirektoratet om rovvilt generelt [3]. Blant de store rovdyrene kan særlig gaupa være en fare for katter, men faren for en frittgående katt er svært liten, skriver NOAH [39]. Ser du gaupe eller spor nær bebyggelse, kan du melde fra til en lokal rovviltkontakt eller i Skandobs [3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [41] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 31 836 funn analysert. Nedlasting: [42] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 21,5 % (6 841 funn), Nordland 16,7 % (5 309 funn), Innlandet 12,5 % (3 981 funn), Telemark 11,3 % (3 585 funn), Troms 11 % (3 494 funn) [42] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Rovdata (NINA) (2026). Fakta om gaupe. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [2] Kjetil Bevanger (2015). Gaupe Lynx lynx (Linnaeus, 1758) – beskrivelse. Norsk institutt for naturforskning (NINA), publisert av Artsdatabanken. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Miljødirektoratet (2026). Gaupe i Norge. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [4] Jan Arne Stokmo; Jonas Kindberg (2026). 90 familiegrupper av gaupe i Norge. Rovdata (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021 – vurdering av gaupe (Lynx lynx), vurderingsområde N, kategori EN, kriterium D1. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Eli Knispel Rueness (2026). gaupe. Store norske leksikon. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Rovdata (NINA) (2026). Spor og sportegn – gaupe. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [8] Rovdata (NINA) (2026). Spor og sportegn – ulv. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [9] Rovdata (NINA) (2026). Spor og sportegn – jerv. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [10] Rovdata (NINA) (2026). Gaupe – bestandsstatus. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [11] Klima- og miljødepartementet (2026). Forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften), FOR-2005-03-18-242, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026. Lovdata. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [12] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr (F) – gaupe, etter fylke, tre siste jaktår. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr (F) – gaupe, hele landet. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [14] Rueness E. K., Jorde P. E., Hellborg L., Stenseth N. C., m.fl. (2003). Cryptic population structure in a large, mobile mammalian predator: the Scandinavian lynx. Molecular Ecology 12: 2623-2633. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Smith Adam F., Kasper Katharina, Lazzeri Lorenzo, Schulte Michael, m.fl. (2024). Reduced human disturbance increases diurnal activity in wolves, but not Eurasian lynx. Global Ecology and Conservation 53: e02985. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Thorsen Neri H., Bischof Richard, Mattisson Jenny, Hofmeester Tim R., m.fl. (2022). Smartphone app reveals that lynx avoid human recreationists on local scale, but not home range scale. Scientific Reports 12: 4787. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Andrén Henrik, Liberg Olof (2015). Large Impact of Eurasian Lynx Predation on Roe Deer Population Dynamics. PLOS ONE 10: e0120570. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Pedersen Vegar A., Linnell John D.C., Andersen Reidar, Andrén Henrik, m.fl. (1999). Winter lynx Lynx lynx predation on semi-domestic reindeer Rangifer tarandus in northern Sweden. Wildlife Biology 5: 203-211. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Mattisson J., Arntsen G. B., Nilsen E. B., Loe L. E., m.fl. (2014). Lynx predation on semi-domestic reindeer: do age and sex matter?. Journal of Zoology 292: 56-63. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [20] Jan Arne Stokmo; Jonas Kindberg (2026). Flere gauper i Skandinavia. Rovdata (NINA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [21] Rovdata (NINA) (2021). Uendret antall familiegrupper av gaupe i Norge. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [22] Rovdata (NINA) (2022). Nedgang i gaupebestanden i Norge. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [23] Rovdata (NINA) (2023). Gaupebestanden har økt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [24] Rovdata (NINA) (2024). Høyeste antall gaupefamilier på 14 år. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [25] Rovdata (NINA) (2025). Den norske gaupebestanden øker. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [26] Henrik Brøseth; Mari Tovmo; Erlend Birkeland Nilsen; John Odden (2025). Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2025. NINA Rapport 2624. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [27] Klima- og miljødepartementet (2026). Avgjørelse av klager på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 1, 2, 3, 5, 6, 7 og 8 i 2026. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [28] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). Tabell 06991: Store rovdyr. Tillatt felte og felte dyr under lisensfelling og kvotejakt, etter forvaltningsregion (gaupe). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Andrén Henrik, Linnell John D. C., Liberg Olof, Andersen Reidar, m.fl. (2006). Survival rates and causes of mortality in Eurasian lynx (Lynx lynx) in multi-use landscapes. Biological Conservation 131: 23-32. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [30] Nilsen Erlend B., Brøseth Henrik, Odden John, Linnell John D. C. (2012). Quota hunting of Eurasian lynx in Norway: patterns of hunter selection, hunter efficiency and monitoring accuracy. European Journal of Wildlife Research 58: 325-333. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [31] Miljødirektoratet (2026). Nedgang i erstattede tap av tamrein og sau til rovvilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [32] Miljødirektoratet (2026). Tap av husdyr og tamrein til rovvilt. (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [33] Miljødirektoratet (2026). Antall sau og lam erstattet 2007–2025 fordelt på rovviltart (graf, kilde Rovbase.no). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [34] Jenny Mattisson; John Odden; Thomas H. Strømseth; Geir Rune Rauset; Øystein Flagstad; John D. C. Linnell (2015). Gaupe og jerv i reinbeiteland. Sluttrapport for Scandlynx Troms og Finnmark 2007–2014. NINA Rapport 1200. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [35] Jenny Mattisson; John Odden (2016). Predasjon av tamrein fra gaupe og jerv. Et dataunderlag for beregning av tap av tamrein til gaupe og jerv. NINA Kortrapport 28. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [36] John Odden; Jenny Mattisson; Vincenzo Gervasi; John D. C. Linnell (2014). Gaupas predasjon på sau – en kunnskapsoversikt. NINA Temahefte 57. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 6. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [37] Mats Rønning (NTB) (2001). Angrepet av rasende gaupe. Bergens Tidende / NTB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (avis/NTB). - [38] Naturvårdsverket (2016). Nationell förvaltningsplan för lodjur (reviderad version). Naturvårdsverket rapport 8760. (lest 6. oktober 2026). Lisens: © Naturvårdsverket (offentlig rapport; ingen åpen lisens oppgitt). - [39] NOAH – for dyrs rettigheter (2026). Leve med rovdyr. NOAH – for dyrs rettigheter (storerovdyr.no). (lest 6. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (organisasjon). - [40] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 6. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [46] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Gaupe i Norge: bestand, kvotejakt og spor. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 7. oktober 2026. https://natursans.no/arter/gaupe