# Fossekall (Cinclus cinclus) > Fossekallen er Norges nasjonalfugl og dykker etter maten. Se kjennetegn, hekking, trekk og hvordan småkraftverk og kalde vintre påvirker den. - Nettside: https://natursans.no/arter/fossekall - Andre navn: nordsamisk: guoikgáhrit · engelsk: white-throated dipper · Dipper (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Fossekallen har vært Norges nasjonalfugl siden 1963 og er den eneste norske spurvefuglen som dykker etter maten [1, 2, 3]. Den hekker over hele landet, knyttet til elver og bekker med klart vann, og ifølge Store norske leksikon er de fleste standfugler [4, 5]. Rødlista fra 2021 regner den som livskraftig, men ekspertkomiteen mangler dekkende tall på hvordan hekkebestanden endrer seg [4]. Fordi den må ha mange vanninsekter, regnes den som en indikator på tilstanden i et vassdrag [5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 17–20 cm [5] - Vekt: 45–75 g [5] - Rugetid: 15–18 dager [5] - Høyeste forekomst: 1 300 moh. [3] - Hekkebestand: 10 000–40 000 par [3, 4, 5, 42, 43] - Lengste gjenfunn: 1 089 km [25] ## Kjennetegn: brunsvart, hvit strupe og neiing Fossekallen er brunsvart med hvit strupe og hvitt bryst. Kroppen er kompakt, og stjerten forholdsvis kort [3, 5]. Når den sitter, «neier» den ofte. Lokkelyden gjengis som «zitt», og sangen er melodisk med triller og knirkende toner [5]. I teksten til frimerket fra 2019 beskriver Posten flukten som summende, og en fugl som skremmes opp, flyr rett fram, ofte mens den roper «tsitt-tsitt», enten skurrende eller hardt [6]. ### Hvor stor er fossekallen? Ifølge Store norske leksikon er fossekallen 17–20 centimeter lang, omtrent som en stær, og veier 45–75 gram [5]. Ifølge Posten blir hannen noe større enn hunnen [6]. Om en fugl i hånda er hann eller hunn, kan vingemål og vekt avgjøre med stor sikkerhet, skriver NINA om ringmerkingen i Lyngdalsvassdraget [7]. ### Hann eller hunn, og hva ligner? Hann og hunn ser like ut [5, 8]. Ungfuglene er grålige med lysere bryst og strupe [5, 9]. Ringtrosten er større, rundt 25 centimeter. Den har en hvit halvmåne over brystet, tydeligst hos hannen, mens fossekallen har hvit strupe og hvitt bryst [3, 5, 10]. Om sommeren holder ringtrosten til i høyereliggende strøk [10]. Strandsnipa er omtrent like stor som fossekallen, 19–21 centimeter og 40–80 gram [5, 11]. Den er aldri langt fra åpent vann. Den er hvit under, med et svakt brunt belte over brystet [11]. Når den står på bakken, vipper den stjerten uavbrutt opp og ned, mens fossekallen neier [5, 11]. ## Hvor i Norge finnes fossekallen? Fra kysten til snaufjellet finner du hekkende fossekall i hele landet [5]. Miljølære oppgir 1 300 meter over havet som øvre grense [3]. Den kan overvintre ved åpne fossestryk i omtrent 1 000 meters høyde, og i Finnmark ved 40 minusgrader [5]. Den trives i klare elver og bekker av liten og middels størrelse, helst på grunne, raske strekninger der steiner stikker opp av vannet [4]. Den holder seg til rennende vann og bredden av stille vann, og reirplassen er nesten alltid i nærheten av stryk eller foss [12]. I Oslo opptrer den regelmessig langs bekker og vassdrag over hele byen, svarte Fuglevennens ornitolog i 2017 [13]. Vil du se den om vinteren, let ved elver og bekker med åpne råker [14]. Av 71 880 funn av fossekall i Norge fra 2000–2025 som ligger i GBIF med åpen lisens (CC0 eller CC BY) og er godt nok stedfestet, er flest fra Innlandet (12 560, 17,5 prosent), Trøndelag (10 449, 14,5 prosent) og Vestland (10 036, 14 prosent). Færrest er fra Troms (1 242) og Finnmark (1 182). Tallene viser hvor fossekall blir registrert, ikke hvor den er vanligst. Summert over alle år kommer flest funn midtvinters, med toppen i januar. En lavere topp kommer i uke 14, rundt månedsskiftet mars–april (2 591 funn), og færrest funn er det i uke 32 i august (237). Lenger nord ligger toppen om våren: i Møre og Romsdal og Trøndelag i uke 15, i Nordland og Troms i uke 17 og i Finnmark i uke 22. Kurvene viser når fossekall blir sett og registrert, ikke når den er mest aktiv [15]. Arten finnes også utenfor Norge, i store deler av Europa, i Nordvest-Afrika og i deler av Asia, og deles ofte inn i 13 underarter [5]. ## Fossekallåret: vinterterritorium og hekking **Vinter.** Fossekallen er territoriell, i hekketiden så vel som om vinteren. Fuglene overvintrer ofte på samme sted år etter år [4]. Om vinteren holder ikke paret sammen. Hver fugl slåss om sitt eget revir, skrev Fuglevennens ornitolog i 2019 [16]. Da en leser hørte en fossekall synge i desember 2020, var det trolig markering av et vinterterritorium, mente ornitologen [17]. Natta tilbringer den neppe på åpen is, men trolig i kratt eller i sprekker i berget [18]. Fordi hver fugl forsvarer et eget jaktområde, er det uvanlig å se flere sammen [19]. Du bør ikke gi fossekallen mat om vinteren, svarte Fuglevennens ornitolog i 2023, for den finner maten selv på bunnen av elver og bekker [20]. **Hekking.** Reirbyggingen foregår som regel i april–mai, og begge kjønn deltar [5]. I Lyngdalsvassdraget tar det vanligvis to til fire uker å bygge reiret. Ytterreiret lages av våt mose, og når bakken er helt snødekt, henter fuglene mosen under vann. Det legges ett egg om dagen, oftest fire eller fem [7]. > **Tallene spriker** > > Sørpå i lavlandet kommer eggleggingen vanligvis i gang etter midten av april, skrev Fuglevennens ornitolog i 2007. Høyere opp og i Nord-Norge kommer den ofte først langt ut i juni [21]. Miljølære oppgir mars–april, og NVE-rapporten fra 2011 sier at hekkingen i lavlandet normalt starter i mars–april, oftest ved snøsmeltingen [3, 12]. For antall egg oppgir Store norske leksikon 3–6, mens ornitologen skrev i 2008 at fossekallen vanligvis legger 5, men at det er funnet fra 4 til 8 [5, 22]. Hunnen ruger i 15–18 dager. Ungene forlater reiret etter omtrent 3–4 uker, og foreldrene mater dem i 1–2 uker til [5]. I Lyngdalsvassdraget forlot ungene normalt reiret ved 21–22 dagers alder. Når eldre unger blir forstyrret, kan de hoppe ut i vannet. NINA kaller det en tilpasning for å overleve hvis reiret blir plyndret. I Lyngdalsvassdraget ga et vellykket kull i snitt 3,9 unger i undersøkelsesperioden, og de fleste år lyktes 60–70 prosent av hekkeforsøkene [7]. Fuglevennens ornitolog skrev i 2007 at arten bare får ett kull i året [21], men andre kull forekommer: i NINAs database Fossbasen, som dekker Lyngdalsvassdraget og nabovassdragene, er 23 av 5 358 poster med hekking ført som 2. kull etter et vellykket første kull [7]. Parringssystemet har vært regnet som stort sett monogamt, men i en langvarig studie av 2 899 hekkinger i 1978–2019 var 7 prosent av hekkingene hos polygyne hanner, omtrent 15 prosent av parene. Andelen var stabil uavhengig av bestandsstørrelsen [23]. En annen norsk studie fant at bare 2 prosent av ungene kom fra parringer utenfor paret, og forskerne så samtidig tegn til lav genetisk variasjon i bestanden [24]. ### Er fossekallen trekkfugl, og hvor gammel blir den? Kildene er ikke enige om hvor mange som forlater landet. Store norske leksikon regner de fleste som standfugler, men noen trekker til Sør-Sverige, Danmark eller Tyskland om vinteren [5]. Rødlista skriver at fuglene som hekker i Norge, hovedsakelig overvintrer i Skandinavia, mens Miljølære sier at mange drar ut av landet [3, 4]. Fra Lyngdalsvassdraget skriver NINA at en del av hekkefuglene overvintrer lokalt, mens andre drar til Sør-Sverige, Danmark, Tyskland og Polen [7]. Siden fossekallen må ha åpent vann for å finne mat, kan islagte elver i kalde vintre tvinge mange fugler ned i lavlandet eller sørover [5]. Både hanner og hunner holder seg til samme hekkeplass år etter år, skriver NINA fra ringmerkingen i Lyngdalsvassdraget [7]. I Ringmerkingssentralens liste per 1. april 2025 er det lengste gjenfunnet av en norskmerket fossekall 1 089 kilometer, fra Skåle i Lierne til Gdańsk i Polen. Den eldste hadde 8 år, 1 måned og 23 dager mellom merking og funn. Tallet måler tiden mellom merking og funn, ikke fuglens alder [25]. De fleste blir ikke eldre enn fire år, forteller professor Tore Slagsvold, enten fordi rovfugl tar dem eller av andre årsaker [26]. Etter lange, kalde og snørike vintre går antallet ned [27]. ## Hva spiser fossekallen, og hvordan fanger den det? Fossekallen dykker etter vannlevende insekter, småfisk og andre smådyr i klare bekker og elver. Store norske leksikon peker på forurensning som en risiko. Forsvinner smådyrene i elva, eller blir de langt færre, forsvinner også fossekallen [5]. Miljølære nevner vårfluelarver, små krepsdyr og rumpetroll, og om vinteren mest småfisk [3]. En leser som så en fossekall dra «kvister» opp av elva, fikk vite at det var vårfluelarver i små hus av plantedeler [28]. Kosten endrer seg med ungenes alder. En avføringsanalyse fra hekkesesongen 1985 i Sørvest-Norge viste at både voksne og unger fikk mest larver og nymfer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Etter hvert som ungene vokste, ble store byttedyr som vårfluer vanligere i maten deres og sjeldnere i maten til de voksne [29]. Laks og ørret ser ikke ut til å påvirke den. I Lyngdalsvassdraget hadde mengden ung laks og ørret ingen påvisbar innvirkning på hekkebestanden eller ungeproduksjonen. Forfatterne mener det kan skyldes at laksefisk først og fremst tar drivende føde, mens fossekallen henter maten på bunnen. Ovenfor en vandringshindring hadde ung ørret en svak positiv sammenheng med bestanden, og forfatterne mener fossekall kan ta små ørreter [30]. Under vann bruker fossekallen vingene til å svømme, og den kan holde seg nede i opptil 30–60 sekunder. Selv uten svømmehud svømmer den av og til på overflaten [5]. I frimerketeksten fra 2019 skriver Posten at undersøkelser har vist at den går mot strømmen langs bunnen med bøyd hode, slik at vannet presser den ned [6]. ## Reiret: bak fossen, under brua eller i en kasse I Lyngdalsvassdraget kjente NINA den nøyaktige plasseringen i 2 770 tilfeller. Av dem lå 643 bak foss og 210 under bru [7]. Ellers sitter reir gjerne i fossespruten, i kløfter i berget eller på store steiner, og reir på bygninger nær vann er heller ikke uvanlige. Selve reiret er formet som en kule eller en tunnel med inngang på siden. Det er hovedsakelig bygget av mose og foret med tørre løvblader [5]. Reir på stein midt i elva klarte seg godt selv om de lå åpent, for de er omgitt av vann og vanskelige å nå for firbeinte rovdyr. Ellers teller skjul: 74 prosent av hekkeforsøkene var vellykkede i skjulte reir, mot 60 prosent i åpne og synlige [7]. Plasseringen over rennende vann gjør at ungenes avføring skylles bort, så reirrøvere ikke finner spor eller lukt. Støyen fra fossene dekker til en viss grad over lyden av sultne unger [12]. Helt trygt er det likevel ikke: en leser som fant et plyndret reir, fikk høre at røyskatt, snømus eller kråkefugl like gjerne kan stå bak som mink [31]. Fuglekasser tas gjerne i bruk [5]. Fuglevennens ornitolog beskrev i 2014 en kasse som en kube på rundt 20 centimeter med halvåpen frontvegg, festet under bruer der det renner vann hele året. Elva eller bekken må ikke tørke ut i hekketiden [32]. NINA kaller den store kassetypen en sikker vinner når fuglen skal velge reirplass [33]. ## Hvorfor er fossekallen nasjonalfugl? NRK-lytterne bestemte det. Våren 1963 laget NRK Radio fem programmer etter initiativ fra ornitologer, og kåringen ble avgjort 4. mai. Det kom inn 4 819 forslag på 58 arter, og fossekallen fikk flest stemmer med 1 182. Fiskemåke ble nummer to med 832. Bakgrunnen var en oppfordring fra Det internasjonale råd for fuglefredning på en konferanse i Tokyo i 1960: hvert medlemsland burde velge en nasjonalfugl [2]. Ifølge Store norske leksikon ble den utpekt som mest karakteristisk for den skiftende norske naturen [1]. Siden har fuglen fått flere æresplasser. BirdLife Norge valgte den til Årets fugl i 1997, Norsk Ornitologisk Forenings logo, tegnet av Viggo Ree, er preget av fossekall, og i 2019 ga Posten ut et Europa-frimerke med fossekallen, Norges første med lyd [2, 6, 34]. Det eldste trykte belegget for navnet fossekall om denne fuglen er fra 1715. Blant dialektnavnene er elvekall, kvernkall og elveprest, det siste etter den hvite «kragen» [5]. ## Småkraftverk og fossekall Hva småkraft betyr for fossekallen, ble utredet i en NVE-rapport fra 2011. Den bygger på to grunnlag: 31 hekkelokaliteter som berøres av 28 utbygginger, enten allerede eller i framtiden, og Lyngdalsvassdraget med 158 lokaliteter som referanse. Rapporten viser til et stort sammenfall mellom potensielle hekkeplasser og småkraftressurser, basert på data fra Lyngdalsvassdraget. Av 91 beskrevne småkraftressurser i vassdraget lå bare fem i en bekk uten kjent hekkelokalitet. Hvis alle ble bygd ut og hekkebiotopen gikk tapt, ville vassdragets ungeproduksjon falle med over 50 prosent. Uten tiltak blir det ifølge rapporten svært sjelden hekking [12]. Der naturlige reirplasser manglet, ga oppsatte hekkekasser like god hekkesuksess som skjulte, naturlige reir. I utbygde vassdrag med både kasser og naturlige reir var hekkesuksessen minst på høyde med referansevassdraget, og kullstørrelsen den samme. Forfatterne mener ungene trolig får mesteparten av maten utenfor den regulerte strekningen [12]. Morten Ree i BirdLife Norge pekte i 2013 på vannkraft som fossekallens største trussel: stedene som er aktuelle for småkraftverk, er også gode hekkeplasser. NVE hadde da anslått potensialet for småkraftverk i Norge til omtrent 2 500 anlegg [2]. NINA fulgte opp i 2014. Etter tre år til med undersøkelser (2012–2014) var NINAs konklusjon at reirkasser i utløpstunnelen eller i menneskeskapte konstruksjoner ved utløpet kan erstatte reirplasser som er gått tapt. Fossekallen hekker ikke ved utløpstunneler der vannet nedstrøms står stille. Hovedkonklusjonen er at hekking og kraftutbygging ikke trenger å komme i konflikt, så sant tiltak vurderes før utbyggingen og gjennomføres [33]. Utbyggingen har gått videre. Ifølge NVE ble 26 nye små vannkraftverk (under 10 MW) satt i drift i 2025, etter det NVE har fått meldt inn. Ved utgangen av året hadde ytterligere 189 endelig tillatelse uten å være satt i drift, og 56 av dem var under bygging [35]. ## Mellom 20 og 117 par: hva Lyngdalsvassdraget forteller Lyngdalsvassdraget i det tidligere Vest-Agder fylke har utspring i Hægebostad og renner ut i Lyngdalsfjorden. Der har feltarbeidere i over 30 år ringmerket så godt som alle voksne fugler og funnet alle reirene hvert år, forteller professor Tore Slagsvold [26]. Hekkebestanden varierte mellom 20 og 117 par i 1978–2011. Toppene var 117 par i 1993 og 2000 og 100 i 2008, og det største fallet kom fra 87 par i 2002 til 21 året etter. Etter kalde vintre kan bestanden gå ned med hele 75 prosent, mens en liten bestand kan vokse til mer enn det dobbelte i løpet av ett år etter milde vintre [7]. **Vinteren henger tett sammen med bestanden.** I en studie over 31 år forklarte NAO, vintertemperatur, nedbør og tidspunktet for islegging av hovedsjøen 84 prosent av variasjonen i bestandsveksten [7, 36]. Allerede i 2000 fant Sæther og kolleger at omtrent halvparten av den miljøbetingede variasjonen kunne forklares med vintertemperaturen [37]. I studien av 1978–2008 ble bæreevnen beregnet til 66 par, klart under antall ledige territorier. Fortsetter vintrene å bli mildere, kan bestanden øke, men sterke klimasvingninger gir trolig perioder med rask vekst fulgt av kraftige nedganger [36]. Ifølge Universitetet i Oslo viste en modellstudie fra 2017, med klimascenarier fra Meteorologisk institutt, at antallet hekkende par langs den undersøkte strekningen kan bli omtrent doblet innen 2050, fra rundt 50. Modellen viser at kalde vintre rammer hardere når bestanden er stor [26]. Studien bak, publisert i Science Advances, konkluderer med at varmere vintre endrer dynamikken i bestanden og reduserer innvandringen [38]. Professor Slagsvold tror at noe innvandring kan være en fordel, for det gjør innavl mindre sannsynlig [26]. Kuldeperioden i 2010 viser hvor hardt det kan gå. Fossekaller dukket opp med store mosedotter i nebbet og lette etter insekter i dem på iskanten, noe NINA ikke hadde sett før. Fuglene som ble fanget, veide svært lite, og de individmerkede ble aldri sett igjen. Rapporten mener det sannsynligvis betyr svært høy dødelighet [7]. **Tidligere hekking.** I Lyngdalsvassdraget rykket klekkedatoen fram med nesten ni dager i 1978–2011, og fuglene hekket tidligere i varme vårer og i lavere høyde [39]. En annen studie fra 1978–2015 fant at de hekket tidligere når vannføringen om vinteren og grunnvannsnivået før hekking var høyt, og når det lå lite snø i nedbørfeltet [40]. **Surt vann og kalking.** I Lyngdalsvassdraget var laksen trolig utryddet eller nesten borte etter surt regn. Etter at kalkingen begynte i 1991, tok bestanden seg opp igjen fra 1993. Ovenfor en vandringshindring sank hekkesuksessen før laksen kom tilbake og økte etter, noe forfatterne tolker som bedre vannkvalitet etter kalking [30]. På plasser påvirket av kalking var 74,7 prosent av hekkeforsøkene vellykket, mot 63,5 prosent uten kalking. Rapporten understreker at høyde over havet og reirenes skjul også påvirker suksessen. Etter at kalkdosereren ved Rossevatn kom i drift, gikk antall hekkende par nedstrøms ned. Rapporten mener det antakelig skyldes endret tilgang på byttedyr [7]. Også i Hedmark hang antall unger i reiret sammen med pH, alkalinitet og kalsium i vannet [41]. ## Hvor mange fossekaller finnes, og kan den jaktes? Ingen vet sikkert. Det beste anslaget er 10 000–40 000 hekkende par, og det bygger i stor grad på tellinger i ett vassdrag i Vest-Agder [42]. **Status.** Rødlista fra 2021 setter fossekallen i kategorien livskraftig (LC). Ekspertkomiteen for fugler publiserte vurderingen 24. november 2021. Begrunnelsen er at det ikke finnes indikasjoner på bestandsnedgang, og komiteen etterlyser kunnskap om utviklingen i årene framover. Mildere vintre ventes å gi økning. I Sverige er bestanden stabil med store svingninger mellom år, mens den i Danmark har gått ned over lengre tid. Hekkebestanden i Europa er generelt i nedgang, skriver rødlista med henvisning til BirdLife International [4]. I den internasjonale rødlista er arten også livskraftig, men Store norske leksikon skriver at bestanden globalt vurderes som avtagende [5]. > **Tallene spriker** > > Rødlista oppgir et anslag fra 2015 på 20 000–80 000 individer for den norske hekkebestanden [4]. NOF-rapporten om norske hekkefugler fra 2015, som rødlista viser til, oppgir 10 000–40 000 par [42]. Store norske leksikon, Miljølære og NINA har samme spenn i par [3, 5, 43]. **Hva anslaget bygger på.** NOF-rapporten skriver at bestanden er vanskelig å estimere. Tidligere anslag var 5 000–25 000 par i 1970–1990 og 10 000–15 000 par i 1990–2003. Dagens spenn bygger på takseringer i et vassdrag i Vest-Agder, og fordi ingen registreringer kan snevre det inn, ble det videreført [42]. På NINAs side for fossekall i Norsk hekkefuglovervåking står meldingen «For få observasjoner for beregning» der indeksen skulle stå [43]. **Jakt.** Fossekall har ingen jakttid i forskriften om jakt- og fangsttider, som Miljødirektoratet fastsatte 21. januar 2022 for jaktsesongene fra 1. april 2022 til 31. mars 2028. Blant spurvefuglene har bare gråtrost, nøtteskrike, skjære, kråke og ravn jakttid [44]. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er fugler vilt, og jakt og fangst er tillatt dersom det er åpnet for det i eller i medhold av lov [45]. Det samme gjelder sanking av fugleegg, og fossekall er ikke blant artene forskriften tillater eggsanking av [44, 45]. **Ringmerket fugl.** Har du lest av ringen på en fossekall, kan avlesningen sendes til Ringmerkingssentralen ved Stavanger museum, svarte Fuglevennens ornitolog en leser i 2024 [46]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [48] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 71 880 funn analysert. Nedlasting: [50] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Innlandet 17,5 % (12 560 funn), Trøndelag 14,5 % (10 449 funn), Vestland 14 % (10 036 funn), Agder 8,8 % (6 354 funn), Rogaland 8,2 % (5 884 funn) [50] ## Kilder - [1] Store norske leksikon (2026). nasjonalfugl. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Ree, Morten (2013). Femti år siden fossekall ble valgt til vår nasjonalfugl. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen). Art: Fossekall (Cinclus cinclus). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av fossekall (Cinclus cinclus). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Stokke, Bård Gunnar (2026). fossekall. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Posten Norge (2019). 11. april 2019: Norges nasjonalfugl (Europafrimerke). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Jerstad, Kurt; Walseng, Bjørn; Nilsson, Anna L. K.; Røstad, Ole Wiggo (2012). Fossekallen i Lyngdalsvassdraget 1978–2011. Har kalking resultert i en bedre hekkesuksess? (NINA Rapport 808). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [8] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2017). Spør en ornitolog: Forskjell på hann og hunn hos fossekallen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2022). Spør en ornitolog: Fossekall, grå unger. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Schandy, Tom (2026). ringtrost. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [11] Østnes, Jan Eivind (2026). strandsnipe. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [12] Walseng, Bjørn; Jerstad, Kurt (2011). Fossekall og småkraftverk (NVE-rapport 3-2011, Miljøbasert vannføring). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [13] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2017). Spør en ornitolog: Fossekall i Oslo. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2023). Spør en ornitolog: Hvor kan jeg se fossekall?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Cinclus cinclus i Norge 2000–2025: funn per fylke og uke. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [16] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2019). Spør en ornitolog: Fossekall, revirer om vinteren. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [17] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2020). Spør en ornitolog: Fossekallen synger om vinteren. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [18] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2023). Spør en ornitolog: Fossekall, nattekvarter om vinteren. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [19] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2011). Spør en ornitolog: Fossekallen, jaktområder og mating. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2023). Spør en ornitolog: Mating av fossekall om vinteren. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [21] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2007). Spør en ornitolog: Fossekall, antall kull og egglegging. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [22] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2008). Spør en ornitolog: Fossekall, antall egg. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [23] Walseng, Bjørn; Durant, Joël M.; Hessen, Dag O.; Jerstad, Kurt; m.fl. (2022). Long-term annual and spatial variation of polygyny in the white-throated dipper (Cinclus cinclus). Ecology and Evolution 12(10): e9416. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Øigarden, Trond; Borge, Thomas; Lifjeld, Jan T. (2010). Extrapair paternity and genetic diversity: the white-throated dipper Cinclus cinclus. Journal of Avian Biology 41: 248–257. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [26] Røsjø, Bjarne (2017). Klimaendringene fører til flere fossekaller. Men …. Universitetet i Oslo (Titan.uio.no). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [27] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2017). Spør en ornitolog: Fossekallen og kalde vintre. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2021). Spør en ornitolog: Fossekall som drar opp «kvister». (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [29] Ormerod, S. J.; Efteland, Svein; Gabrielsen, Leif E. (1987). The diet of breeding dippers Cinclus cinclus cinclus and their nestlings in southwestern Norway. Ecography 10: 201–205. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [30] Nilsson, Anna L. K.; L’Abée-Lund, Jan Henning; Vøllestad, L. Asbjørn; Jerstad, Kurt; m.fl. (2018). The potential influence of Atlantic salmon Salmo salar and brown trout Salmo trutta on density and breeding of the white-throated dipper Cinclus cinclus. Ecology and Evolution 8: 4065–4073. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2023). Spør en ornitolog: Fossekall, plyndret reir. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [32] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Fossekallkasse. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [33] Walseng, Bjørn; Jerstad, Kurt (2014). Fossekall (Cinclus cinclus), småkraft og avbøtende tiltak (NINA Rapport 1103). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [34] BirdLife Norge. Årets fugl (liste over alle år). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [35] Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (2026). Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging, fjerde kvartal 2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (data: NLOD der den oppgis). - [36] Nilsson, Anna L. K.; Knudsen, Endre; Jerstad, Kurt; Røstad, Ole W.; m.fl. (2011). Climate effects on population fluctuations of the white-throated dipper Cinclus cinclus. Journal of Animal Ecology 80: 235–243. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [37] Sæther, B.-E.; Tufto, J.; Engen, S.; Jerstad, K.; m.fl. (2000). Population dynamical consequences of climate change for a small temperate songbird. Science 287: 854–856. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [38] Gamelon, Marlène; Grøtan, Vidar; Nilsson, Anna L. K.; Engen, Steinar; m.fl. (2017). Interactions between demography and environmental effects are important determinants of population dynamics. Science Advances 3(2): e1602298. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [39] Nilsson, A. L. K.; Slagsvold, T.; Røstad, O. W.; Knudsen, E.; m.fl. (2019). Territory location and quality, together with climate, affect the timing of breeding in the white-throated dipper. Scientific Reports 9: 7671. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [40] Nilsson, Anna L. K.; Skaugen, Thomas; Reitan, Trond; L’Abée-Lund, Jan Henning; m.fl. (2020). Hydrology influences breeding time in the white-throated dipper. BMC Ecology 20: 70. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [41] Øigarden, Trond; Linløkken, Arne (2011). Is the breeding success of the White-throated Dipper Cinclus cinclus in Hedmark, Norway influenced by acid rain? Ornis Norvegica 33: 118. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [42] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Norsk Ornitologisk Forening: opphavsrettslig beskyttet tekst. - [43] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Fossekall, grafmelding og art-tekst (utdrag). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [44] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028; sist endret FOR-2026-06-26-1380. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [45] Lovdata (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), i kraft 1. juli 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [46] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2024). Spør en ornitolog: Ringmerket fossekall. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [47] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [49] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [53] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [54] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [55] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Fossekall i Norge: nasjonalfuglen som dykker. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/fossekall