# Fjesing (Trachinus draco) > Fjesing i Norge: giftige pigger, hvor og når folk blir stukket, dvergfjesing, størrelse og utbredelse. Giftinformasjonens råd etter et stikk. - Nettside: https://natursans.no/arter/fjesing - Andre navn: engelsk: greater weever · eiterfisk · eiterfisk (nynorsk) · fjersing · fjersing (nynorsk) · helvetesfisk · helvetesfisk (nynorsk) · sandsild · sandsild (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Fjesingen er en bunnfisk med giftige pigger [1]. Den ligger gjerne nedgravd i sanden langs kysten, fra Sverige og nordover til Trondheimsfjorden, og folk stikker seg på den når de fisker, bader eller håndterer fangsten [1, 2]. Smerten er ofte intens, og noen blir svimle og kvalme. Alvorligere plager kan oppstå i sjeldne tilfeller [2, 3]. Rødlista 2021 regner arten som livskraftig, men kunnskapen om bestanden i Norge er liten [4]. Hva du gjør etter et stikk, står i boksen under. ## Hurtigfakta - Største størrelse: Opptil 41 cm [1] - Stive pigger i fremste ryggfinne: 6–7 pigger [1] - Gyting: Juni–august [1, 3] - Nordgrense i Norge: Trondheims­fjorden [2] ## Kjennetegn: nedgravd i sanden, med giftpigger på rygg og gjellelokk Fjesingen hører til fjesingfamilien, og det er giftstikkene fra finnene som har gjort den særlig kjent. Bløte stråler sitter i andre ryggfinne og i gattfinnen (analfinnen), som begge er lange, mens fremste ryggfinne har seks til sju stive pigger. Kroppen er sammentrykt, og flekkene og stripene har gulbrune, blå eller grønne farger [1]. Giftkjertler sitter ved piggene i fremste ryggfinne og på gjellelokkene [1]. HI råder derfor til at du ikke holder en fjesing bak gjellene [5]. Giften heter dracotoxin og presses ut når en pigg utsettes for trykk [3, 5]. Mange tror de har blitt bitt, men det er den harde finnestrålen som stikker [5]. Navnet kommer av norrønt fjorsungr, som betyr den stripete og piggete. Kallenavnet er helvetesfisken, og slektsnavnet Trachinus kommer av det greske trachys, «hard» eller «steinete» [5]. ## Fjesing eller dvergfjesing? Dvergfjesingen er betydelig mindre enn fjesingen, og Store norske leksikon oppgir 10 centimeter som vanlig størrelse for den [6]. Som hos fjesingen er piggene i første ryggfinne og på gjellelokket koblet til giftkjertler. Ifølge HI ligger dvergfjesingen ofte skjult i sanden og trives fra én til 150 meters dyp [7]. SNL oppgir at den stort sett lever på grunt vann [6]. Artsdatabanken fører begge artene som observert i Norge [8, 9]. På artssiden står fjesingen som livskraftig og dvergfjesingen i kategorien NA, «ikke egnet» [4, 9]. Første funn av arten i norske farvann kom i 2018, på et reketokt i Skagerrak. Like etter fikk HI vite om to nye observasjoner. HI skrev i september 2021 at stangfiskere meldte om funn på flere strender i Mandalsområdet, og HI-forsker Otte Bjelland sa at det var første gang de hørte om arten så grunt her i landet. Ifølge HI lever dvergfjesingen vanligvis fra Kanariøyene til Danmark. HI-forsker Anders Jelmert syntes det var spennende å finne ut om arten har krysset Norskerenna, eller om den har fulgt kysten forbi Danmark og Sverige til Sørlandet. Forskerne var usikre på hvorfor den har kommet. Bjelland pekte på to muligheter: en uvanlig sterk årsklasse i havområdene i nærheten kan føre enkeltfisk hit, og varmere hav kan ha gjort det mer fristende å flytte seg nordover [7]. Jelmert sa også at et stikk fra dvergfjesing ikke er dødelig for vanlige friske mennesker, men at det kan gi smerter og hevelser. Han rådet til å være oppmerksom og bruke badesko på strender der arten er funnet, eller like ved [7]. Sommeren 2025 var det flere som fikk stikk av dvergfjesing. Som regel hadde de tråkket på en fisk som lå nedgravd i sanden, opplyser Store norske leksikon [6]. Lindesnes kommune fikk det året meldinger fra flere som ble stukket på Sjøsanden i Mandal, skrev TV 2 i juli 2026 [10]. ## Størrelse og alder Fjesingen kan nå en lengde på 41 centimeter, men NRK skrev i 2018 at den sjelden blir over 20 til 30 centimeter [1, 3]. **Alder.** I en studie fra 2024 var den høyeste anslåtte alderen hos fjesing 26 år. Tallet kommer fra tverrsnitt av otolitter (øresteiner) fra fisk i Kattegat og Skagerrak. Med hele otolitter, som tidligere studier har brukt, ble høyeste alder anslått til 18 år. Forskerne samlet inn 1 670 fisk, på et tokt i 2014 og i kommersielle prøver i 2015. Studien fant også et annet vekstmønster enn tidligere oppgitt. Forfatterne mener at den høyere maksimumsalderen gjør bestandene mer utsatt for fiske [11]. ## Hvor i Norge finnes fjesingen? Langs norskekysten finnes fjesingen fra svenskekysten opp til Trondheimsfjorden, og TV 2 skriver at den er mest vanlig lengst sør [2, 10]. Sørover når utbredelsen helt til Middelhavet og Nord-Afrika, men arten mangler i Østersjøen [1]. HI har mest kunnskap om arten fra den dansk-svenske siden av Skagerrak, som er grunn og sandrik [5]. **Funn i GBIF.** Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor og når folk har registrert fjesing, ikke hvor mange det er. Utvalget for 2000–2025 har 75 funn som kan plasseres i et fylke. Av dem ligger 38 i Agder, 12 i Rogaland, 11 i Telemark og 8 i Vestfold. Vestland har 4, og Møre og Romsdal og Østfold har 1 hver. I tillegg er 25 funn gjort i havet eller over riksgrensen, altså utenfor fylkene, og de er ikke med i fylketallene. Nedlastingen har både funn fra Artsobservasjoner og fra tokt, blant annet ICES' trålundersøkelser og Havforskningsinstituttets forskningsfartøy [12]. **Jæren sommeren 2018.** NRK skrev 6. juni 2018 at en fridykker hadde sett hundrevis av fjesing tett inntil Rægestranden på Sola i Rogaland, og at hun aldri hadde sett så mange der. HI-forsker Otte Bjelland pekte på at det hadde vært uvanlig varmt, og at fjesingen regnes som en sørlig og varmekjær art. Tidligere rapporter om uvanlig mye fjesing kan ha hatt sammenheng med vanntemperatur. Han tok også opp at årsklassene hos fisk svinger mye, så en spesielt sterk årgang kunne forklare mengden [3]. ## Fjesingåret: roligere og dypere om vinteren, gyting om sommeren **Vinter og vår.** Om vinteren er fjesingen roligere. Blir det for kaldt på de grunne sandbunnene, trekker den ned mot varmere vann i dypet, og der spiser den nesten ingenting. På våren er magen tom hos så godt som alle fjesinger, og først mot sommeren og gytetiden begynner de å spise igjen [5]. **Sommer.** Gytetiden er juni til august, og eggene er pelagiske, altså frittflytende i vannmassene [1, 3]. **Høst.** Utover høsten søker fjesingen seg til dypere vann [1]. ## Hva spiser fjesingen? Fjesingen tar små krepsdyr, mangebørstemark og småfisk, og reker nevnes også [1, 3]. På jakt graver den seg halvveis ned i sanden [3]. ## Nedgravd om dagen, på jakt om natten Om dagen ligger fjesingen nedgravd i sanden, og den foretrekker som regel litt dypere vann [1, 5]. Om natten og utover morgenen er den ute etter mat [5]. Da kan den jakte nær bunnen eller i de frie vannmassene, og den svømmer gjerne fritt på jakt etter småkreps [1, 5]. I de grunneste områdene kan den være en risiko for badende som ikke ser den [5]. ## Hvor og når blir folk stukket? Du kan stikke deg mens du fisker, bader eller tar i fisken. Giften er virksom også etter at fisken har dødd, så plager kan komme under rensing [2]. Ifølge en faktaboks fra NRK i 2018, med Giftinformasjonen som kilde, skjer stikk vanligvis når noen tråkker på fjesingen eller tar i fisken [3]. HI-brosjyren fra 2015 oppgir at de fleste stikkene skjer under fiske [5]. I juli 2026 fortalte en sportsfisker til TV 2 at han stakk seg på ryggfinnen til en liten fisk, som han selv anslo til 200 gram, da han tok den av kroken under makrellfiske utenfor Randaberg i Rogaland [10]. Det beste er å unngå stikket helt, med verneutstyr og forsiktighet, skriver forfatterne av en oversikt fra 2025 [13]. Helsenorge nevner havmus, pigghå og dvergmalle som andre fisk med giftige pigger langs kysten [2]. Fiskere og badende utsettes for fjesingstikk hver sommer, skrev NRK i 2018 [3]. Henvendelsene til Giftinformasjonen kommer vår og sommer og av og til om høsten, så lenge folk er aktive ved sjøen, sa en rådgiver til TV 2 i 2026. TV 2 skrev også at 40 personer i året i snitt tar kontakt med Giftinformasjonen med spørsmål om fjesing [10]. **Hva et stikk gjør.** Smerten er ofte intens, både i selve såret og rundt det, og den kan stråle utover. Vanligvis gir den seg innen et døgn. Hevelse, rødme og nedsatt bevegelighet er også vanlig, og hevelsen kan bli omfattende [2]. Ifølge NRKs faktaboks kan den bruke opptil ti dager på å gå tilbake [3]. Noen blir svimle og kvalme, får vondt i magen eller kaster opp. Lokale plager kan vare i dager eller uker, og det kan komme komplikasjoner og senvirkninger [2]. **Sjeldne, alvorlige tilfeller.** Faktaboksen fra NRK nevner også at hjerterytmeforstyrrelser, lavt blodtrykk og kramper kan oppstå i sjeldne tilfeller [3]. HI nevner pusteproblemer og kramper i alvorlige tilfeller [5]. > **Tallene spriker** > > Kildene sier ulikt om dødsfall etter fjesingstikk. HI skriver at det skal være rapportert om dødsfall, men at de er omdiskutert [5]. SNL skriver at generelle forgiftningssymptomer kan oppstå ved mange og dype stikk, men sjelden, og at det i verste fall kan ende med dødsfall [1]. NRK skrev i 2018, med Giftinformasjonen som kilde, at dødsfall er rapportert, men svært unntaksvis [3]. ## Hva forskerne vet om giften En oversikt fra 2020 skriver at giften fra fjesing ikke er undersøkt siden 1990-tallet. To giftstoffer er isolert, dracotoxin fra fjesing og trachinine fra dvergfjesing, men utover dem er giftene lite kartlagt. Oversikten nevner også at giften påvirker hjerte, pust og blodtrykk hvis den blir systemisk. Om dvergfjesingens gift skriver oversikten at nyere studier har funnet stoffer i den som er giftige for menneskelige kreftceller. Hvilket molekyl, eller hvilke, som står bak, var fortsatt ukjent da oversikten kom [15]. En nyere oversikt fra 2025 kaller fjesing årsaken til mange europeiske fiskeforgiftninger, særlig blant fiskere, dykkere og badende. Giften gir ofte svært sterk smerte og lokal betennelse, og i alvorlige tilfeller kan systemiske plager og død oppstå [13]. To kasusrapporter beskriver hver sin pasient. En rapport fra 2020 gjelder en kvinne på 42 år som ble stukket i halsen og fikk hevelse i strupehodet. Forfatterne knytter hevelsen enten til giften eller til lokalbedøvelsen hun fikk i såret [16]. Den andre, fra Tyrkia i 2024, handler om en kvinne på 49 år som ble stukket på ferie ved Egeerhavet. Forfatterne legger vekt på varmt vann: uten nedsenking i varmt vann kan smerten vare lenger, og såret kan bruke over fem måneder på å gro. Pasienten fikk smertestillende og kalde omslag på akuttmottaket, men hun hadde vondt i omtrent et døgn, og på dag 12 var såret større enn første dag [17]. ## Hvor mange fjesing er det, og fiskes den? Det finnes lite kunnskap om hvor mange fjesing som lever i Norge [1, 4]. SNL skriver at det ikke er noe målrettet fiske etter arten i Norge, og at bestanden antas å være stabil [1]. I en HI-brosjyre fra 2015 står det at fjesing fiskes og omsettes i Sverige og Danmark, og at 1988 var det siste store året for fjesingfiske, med over 500 tonn landet [5]. Ole Bagge gikk i 2004 gjennom litteraturen om fjesing i vest- og nordvest-Europa og fiskeriet i Kattegat. Han beskrev en art som flytter seg lite, vokser seint og er lett å fange, men som verken var eller hadde vært vernet av lover eller forvaltning. Da Bagge skrev, kom fangstene i Kattegat bare fra tråler, som tok fjesing som bifangst, og fra to eller tre 40-fots båter som av og til fisket etter arten. Det målrettede fisket hadde avtatt siden midten av 1980-tallet, skrev Bagge, trolig fordi fangstene falt, og fordi fisket med faststående garn (poundnets) nesten hadde stoppet av andre grunner. Det fisket hadde tidligere gitt omtrent 40 prosent av totalfangsten [18]. Ifølge en studie fra 2024 økte fangstene av fjesing i Kattegat og Skagerrak fra 2006, og toppen kom i 2014. Det året landet danske fiskere 1 226 tonn og svenske fiskere 897 tonn i Kattegat [11]. ## Status på rødlista Rødlista 2021 setter fjesing i kategorien livskraftig (LC). Ekspertkomiteen for fisker utførte vurderingen, som ble publisert 24. november 2021 og gjelder Norge. Komiteen skriver at fjesing både finnes og formerer seg i norske farvann. Ingen tidsserier eller annen informasjon tyder på at den er truet [4]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [20] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 75 funn analysert. Nedlasting: [21] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 50,7 % (38 funn), Rogaland 16 % (12 funn), Telemark 14,7 % (11 funn), Vestfold 10,7 % (8 funn), Vestland 5,3 % (4 funn) [21] ## Kilder - [1] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). fjesing. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Giftinformasjonen (Helsenorge) (2025). Fjesing og andre fisk med giftige pigger. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [3] NRK Rogaland (2018). Giftig fisk oppdaget langs Jærstrendene. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] Artsdatabanken (2021). Vurdering av fjesing Trachinus draco, Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Havforskningsinstituttet (2015). Havets skumleste. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [6] Leif Asbjørn Vøllestad (2026). dvergfjesing. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [7] Muri, Charlotte (2021). Dvergfjesing funnet på Sørlandet: Dette vet vi om arten. Havforskningsinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Artsdatabanken. Fjesing Trachinus draco. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Artsdatabanken. Dvergfjesing Echiichthys vipera. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] TV 2 (2026). TV 2: Hobbyfisker stukket av fjesing under makrellfiske (2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Mion, Monica; Orio, Alessandro; Lövgren, Johan; Vitale, Francesca; m.fl. (2024). Otolith sectioning reveals higher maximum age in greater weever (Trachinus draco). Journal of Fish Biology 104: 1619-1622. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Trachinus draco i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Ferreira, Luís Filipe Leão Carvalho; Barbosa, Daniel José; Dinis-Oliveira, Ricardo Jorge (2025). The toxicology of greater weever (Trachinus draco): Clinical and forensic aspects. Toxicon 265: 108492. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Giftinformasjonen (Helsenorge) (2020). Giftige bitt og stikk. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [15] Gorman, Lucy M.; Judge, Sarah J.; Fezai, Myriam; Jemaà, Mohamed; m.fl. (2020). The venoms of the lesser (Echiichthys vipera) and greater (Trachinus draco) weever fish: a review. Toxicon: X 6: 100025. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [16] Gulen, Muge; Sari, Sezai (2020). Envenomation by Trachinus draco and Pain Management. Wilderness & Environmental Medicine 31: 332-336. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [17] Eyinç, Erim (2024). Thermal immersion in managing greater weever sting: a case study on delayed recovery. Turkish Journal of Trauma and Emergency Surgery: 694-697. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [18] Bagge, Ole (2004). The biology of the greater weever (Trachinus draco) in the commercial fishery of the Kattegat. ICES Journal of Marine Science 61: 933-943. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [19] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [23] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [25] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Fjesing i Norge: kjennetegn, stikk og utbredelse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/fjesing