# Fjellrev (Vulpes lagopus)

> Fjellreven er sterkt truet. Se hvor mange det er, hvorfor tallene svinger med lemenårene, hva avlsprogrammet har gjort og hvordan du skiller den fra rødrev.

- Nettside: https://natursans.no/arter/fjellrev
- Andre navn: nordsamisk: njálla · engelsk: Arctic fox · polarrev · polarrev (nynorsk) · Polar Fox (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Fjellreven er blant Norges mest truede pattedyr [1, 2]. På starten av 2000-tallet var det trolig bare 40–60 voksne igjen i Norge, Sverige og Finland [2, 3]. Støttefôring, rødrevjakt og et avlsprogram har siden bidratt til en tidobling av bestanden i Fennoskandia, og i 2025 ble den norske bestanden beregnet til 309 voksne [3, 4, 5]. Fjellreven er på størrelse med en katt og lever i høyfjellet [2, 6]. Den kan være hvit eller blå, og om sommeren får den brun pels [6]. På Svalbard finnes den over det meste av øygruppen og kalles ofte polarrev [7, 8].

## Hurtigfakta

- Vekt (voksne): 2,5–5 kg [2, 6, 7]
- Kroppslengde: 50–65 cm [7]
- Kull i toppår: Vanligvis 6–12 valper [2, 6, 7]
- Valper født: Mai–juni [6, 7]
- Bestand 2025 (modellberegnet, voksne): 309 voksne [2, 4, 5]
- Ynglinger 2025: 38 kull [2, 4, 7, 12, 13]
- Utsatt siden 2006: 522 rever [2, 5, 22]
- Rødliste 2021: Sterkt truet (EN) [8, 9]

## Kjennetegn: små runde ører og en pels som skifter

Fjellreven er et rovdyr i hundefamilien [7, 9]. Kroppen er kompakt, beina er korte og ørene små og runde [6]. Snuten er kortere enn hos andre rever i slekten, og korte ører og snute gir mindre varmetap i kulde [7]. Vinterpelsen er lang og tett. Ned mot minus 40 grader klarer reven seg uten å bruke ekstra energi på å holde varmen. Om høsten legger den på seg fett, som kan utgjøre 30 prosent av vekta [6, 7].

Fjellreven finnes i to fargevarianter, og begge hører til samme art [6]. Miljødirektoratet nevner i tillegg en sandfarget variant [2]. Vinterpelsen til hvitreven er helt hvit, så bare øynene og snutespissen er mørke [7]. Om sommeren blir den brun med gulhvite partier på undersiden [6]. Blåreven er mørk, men ikke blå: vinterpelsen kan gå fra gråsvart til nesten svart, og sommerpelsen er brun. På våren kan sola bleike vinterpelsen så mye at reven ser hvit ut før den felles. Er begge foreldrene hvitrev, blir alle valpene hvite. Blå valper krever minst én blårev som forelder [7]. Fjellrev og polarrev er samme art [10].

### Hvor stor er en fjellrev?

Omtrent som en katt. Voksne veier 2,5 til 5 kilo, men vekta svinger gjennom året fordi reven tærer på fettlagrene om vinteren [6]. Kroppen er 50–65 centimeter lang, og halen er 30–40. Jo lenger nord reven lever, jo mindre blir den. Fjellrevene i Fennoskandia hører til verdens største, mens de minste finnes på Svalbard og Grønland [7].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken oppgir 2,5–5,0 kilo for voksne, Miljødirektoratet 3–4 kilo og Store norske leksikon «vanligvis» 3–4 kilo med et tak på 8 [2, 6, 7]. Forskjellen er mindre enn den ser ut: SNLs 8 kilo er et tak, ikke en vanlig vekt, og vekta svinger med fettlagrene gjennom året. Størrelsen i forhold til rødreven oppgis også ulikt: Artsdatabanken kaller rødreven nesten dobbelt så stor, mens SNL mener at fjellreven kan være opptil en fjerdedel mindre i lengde og vekt, og at størrelsen varierer geografisk hos begge artene [6, 7].

## Fjellrev eller rødrev? Slik skiller du dem

Rødreven er større [6, 7, 11]. Den har ofte lengre bein og lengre nese, og ørene er høyere og smalere. De fleste fargevariantene har hvit haletipp og tydelig svarte bein og ørebaksider, og det skiller dem fra fjellreven [11].

Sporene ligner, men gangarten er forskjellig. Fjellreven går oftest i kort galopp, som gir et humpende løpesett, mens rødreven oftest traver. Fjellrevsporet er 5–6 centimeter langt med fire tær som vises, og framlabben er litt større enn baklabben. Skiten hjelper ikke: den er 1–1,5 centimeter tykk og tvinnet, og de to artene kan umulig skilles på den [6].

## Hvor i Norge finnes fjellreven?

På det norske fastlandet lever fjellreven nå bare i høyfjellet, men tidligere gikk den helt ned til kysten. Bestanden henger sammen med bestandene i Sverige og Finland og strekker seg fra tundraen i Finnmark og sørover langs fjellryggen. Verden over finnes det flere hundre tusen, men i Norge er arten svært fåtallig [6].

Dokumenterte ynglinger i toppåret 2022 og i 2025, per region slik NINA deler landet [2, 4, 7, 12]:

- Lengst sør i Norge: 12 og 10 [4, 12]
- Nord i Sør-Norge: 6 og 4 [4, 12]
- Midt-Norge: 23 og 8 [4, 12]
- Nordland: 15 og 6 [4, 12]
- Nord-Norge: 16 og 10 [4, 12]

Tallene er minstetall og bygger på kjente hi [13]. Vinteren 2026 ble det sett uvanlig mange fjellrever utenfor de vanlige områdene, og i februar helt nede i Agder. Ifølge NINA er fjellrev aldri observert så langt sør før. Revene var trolig på jakt etter mat og nye leveområder, og på den tida av året vandrer de mye for å finne make. NINA håper at fjellreven slår seg ned mellom kjernebestandene, fordi flere delbestander gir en mer levedyktig art. Per 30. mars 2026 hadde NINA ikke registrert noe valpekull lenger sør enn Telemark og Vestland, og store sammenhengende fjellområder er ikke kartlagt [14].

Kartet under må leses med et forbehold. Fjellrev står på listen over sensitive arter, og funn skal vises ved kommunens midtpunkt eller i en grov rute, uten stedsnavn [15]. For ynglehi er ruten 8×8 kilometer [16]. Grunnen er risikoen for forstyrrelse, etterstrebelse eller ødeleggelse hvis alle får åpen tilgang [17]. Mer enn halvparten av fjellrevfunnene i GBIF kommer fra NINAs viltkameradata (1 428 av 2 605 funn den 7. oktober 2026), og der er posisjonen flyttet tilfeldig 10–15 kilometer for å beskytte hi [18]. Av de 2 605 funnene kommer bare 12 med i rutene og fylketallene våre. Om lag ni av ti mangler koordinater eller har posisjon grovere enn 5 kilometer, og resten faller bort på kvalitetsflagg, lisens, årstall eller ord om yngling eller hi. Kart og fylketall forteller derfor lite om hvor fjellreven faktisk finnes [19].

## Fra moteplagg til sterkt truet

Vinterskinnet var ettertraktet. Fra midten av 1800-tallet ga høye skinnpriser en hard fangst, og i årene 1880–1920 var arten nesten utryddet i Fennoskandia. Fangstfolk tok også valper fra hiet om sommeren og fôret dem opp i bur fram til vinterpelsen var ferdig [7]. Fjellreven ble fredet i Sverige i 1928, i Norge i 1930 og i Finland i 1940 [2, 7]. Likevel tok bestanden seg aldri skikkelig opp. Store norske leksikon peker på at villreinen ble nesten utryddet omtrent samtidig, og at det kan ha bidratt til at fjellreven ikke tok seg opp igjen [7].

Genomstudier fant mer innavl og lavere variasjon hos skandinaviske enn hos sibirske fjellrever allerede før den store nedgangen, trolig fordi bestanden lenge har vært delvis isolert og har et forholdsvis ungt opphav etter istiden [20].

Rundt årtusenskiftet var arten på randen av utryddelse. Anslagene varierer: 40–60 voksne ifølge Miljødirektoratet og NINA, 100–200 for 2002 ifølge Store norske leksikon [2, 3, 7]. Overvåkingsprogrammet startet i 2003, samme år som den første handlingsplanen kom [2, 7]. Avlsstasjonen i Trøndelag åpnet i 2005, og første dokumenterte kull etter utsatte rever kom i 2010. For 2025–2029 gjelder en felles plan for Norge, Sverige og Finland [2].

## Fjellrevåret: parring i mars, valper i mai

**Parring og valper.** Fjellreven lever i par som deler på å forsvare territoriet og oppfostre valpene [6]. Parringen er i mars og april, og valpene fødes i mai og juni etter 52–55 dagers drektighet [6, 7]. Tispene er kjønnsmodne før de fyller ett år, men første kull kommer ofte først ved to års alder [9].

**Kullstørrelse.** Antall valper følger tilgangen på smågnagere. I toppår er kullene store, vanligvis 6–12 valper [6]. Miljødirektoratet nevner kull på opptil 16 valper, SNL opptil 20 [2, 7]. I år med lite smågnagere blir det få valper eller ingen [6].

**Oppvekst.** Etter 3–4 uker begynner valpene å tumle utenfor hiet, og ved 10–12 uker tar de lange turer. Om høsten forlater de vanligvis hiet for å finne make og eget område. Mange dør: opptil 80 prosent i første leveår hvis lemenbestanden krasjer [6].

**Hi og hjemmeområde.** Voksne par holder seg ved ynglehiet hele året og blir gjerne ved samme hi i flere år [9]. Skit, urin og matrester gir en frodig, grønn vegetasjon rundt hiene [6]. Sommerreviret er ofte 10–20 kvadratkilometer ifølge SNL, mens Miljødirektoratet oppgir cirka 17–31 for par med valper [2, 7].

**Sosialt liv og vandring.** Der det er mye smågnagere, blir valper igjen i reviret og danner grupper [9]. En studie med 17 års overvåking av fjellrev og smågnagere fant at gruppelevingen økte fra 7,7 til 28 prosent da det ble mer byttedyr, og at den fortsatt var 44 prosent etter et sammenbrudd i smågnagerbestanden [21]. Valpene slår seg stort sett ned i fjellområdet der de ble født, men enkelte vandrer flere hundre kilometer [9]. Om vinteren bruker ikke reven nødvendigvis et fast område, trolig fordi mange må ut for å finne mat [7].

**Levealder.** Artsdatabanken oppgir i snitt 5–8 år og opptil 10–12 år for enkelte. Miljødirektoratet og rødlistevurderingen oppgir inntil 7–8 år [2, 6, 9].

## Hva spiser fjellreven? Lemen først, kadaver om vinteren

Fjellreven spiser det meste, men i fjellet lever den mest av lemen og andre smågnagere når de finnes. Derfor kalles den en sekvensiell spesialist [6]. Lemen kan utgjøre 80–90 prosent av maten valpene får [7]. I tillegg står hare, frosk, rype, småfugler og matavfall fra mennesker på menyen [6].

Vinteren er tøffest. Da er byttedyrene borte eller skjult under snøen. Kadaver etter rein er viktig mat, og reven tar også rester etter jerv. Luktesansen leder den til kadaver på lang avstand, og den hamstrer mat ved å grave den ned og finner den igjen selv under snø [7].

## Lemenår og bunnår: derfor svinger tallene

Fjellrevens kull henger tett sammen med smågnagersyklusen [6]. I 2022 ble det dokumentert 72 ynglinger, flest siden overvåkingen startet [7, 12]. NINA fant godt samsvar mellom hvor ynglingene lå og hvordan smågnagerforekomstene var fordelt det året [12]. SNL mener støttefôring også kan ha bidratt, fordi lemenbestanden ikke var like stor overalt [7]. I 2025 ble det bare 38 ynglinger [2, 4]. I store deler av landet var det ventet et toppår, men en våt vinter bremset veksten hos smågnagerne kraftig, særlig i Nordland og Midt-Norge. I sør krasjet smågnagerne uvanlig tidlig, trolig fordi det kom lite snø og snøen smeltet tidlig, og lengst nord var 2025 et ventet bunnår. NINA mener 2025 antyder at fjellet er sårbart for endringer i vinterklimaet, med seinere snø, tynnere snødekke og mer regn og ising [5].

Anslaget for voksne gikk fra 330 i 2024 til 309 i 2025, og nedgangen henger mest sannsynlig sammen med at smågnagerbestandene i fjellet svinger naturlig [4, 5].

Syklusen kan være i endring. Store norske leksikon mener lemenåra tidligere kom hvert tredje til femte år, og at det nå kanskje går fem til ti år mellom toppene [7]. Støttefôring kan dempe utslagene: en COAT-rapport fra 2026 fant at fjellrever i et overvåkingsområde i Nord-Norge får større kull med støttefôring i år med lite lemen, men at lemenbestanden fortsatt spiller en stor rolle [22]. SNL kaller støttefôring et effektivt tiltak, fordi få fjellrever når en alder over fem år og dermed rekker å oppleve få store lemenår [7]. Andre kilder oppgir lengre levealder (se Levealder) [2, 6, 9]. Per 2025 er det oppført 148 fôrautomater, unntatt i et område som er kontrollområde for tiltakene [4, 5]. De får i snitt litt under 100 kilo tørrfôr i året, til sammen omtrent 11 tonn [5].

## Hvor mange fjellrever er det i Norge?

NINAs nyeste anslag er 309 voksne i 2025, beregnet med en modell som bygger på fangst og gjenfangst av kjente individer [4, 5, 12, 13]. Treårssnittet for 2023–2025 er 316. Veksten varte fram til 2020 og flatet deretter noe ut, og den ser ut til å ha stoppet opp i alle regioner unntatt den nordligste [5].

Statens naturoppsyn kontrollerer kjente hi, og NINA analyserer DNA fra skit [13]. I 2011–2024 ble det registrert 568 kull [2]. Norge stod for 38 av de 97 kullene som ble dokumentert i Fennoskandia i 2025, Sverige for 56 og Finland for tre [1].

> **Tallene spriker**
>
> NINAs 309 er et modellanslag for ett år, 2025 [4, 5]. Miljødirektoratets artsside oppgir 290–350 for treårsperioden 2023–2025 [2]. Rødlistevurderingen fra 2021 bygger på 2020: 174 voksne påvist ved hi og DNA, og 302 beregnet med fangst og gjenfangst. Den regnet bare med delbestander som ville klart seg uten tiltak, og endte på 114–245 voksne med en føre-var-verdi på 153 [9]. SNL skriver 200–300 [7]. For hele Fennoskandia oppgir Miljødirektoratets fagmelding 471 voksne i 2025 mot 582 i 2024, og mener forskjellen trolig kommer av at modellen er svært avhengig av antall ynglinger [1]. Sammendraget av den felles rapporten anslår 526 for 2025, og artssiden skriver «over 526» [2, 23]. Begge gjelder 2025, og de to kildene forklarer ikke forskjellen mellom 471 og 526 [1, 2, 23].

## Er fjellreven fredet? Status og forvaltning

Ja, på fastlandet. Fjellreven har vært fredet siden 1930, og siden 23. januar 2015 er den prioritert art etter naturmangfoldloven [2, 7, 24]. Etter forskriften er alt uttak av fjellrev forbudt, og det samme gjelder skade og ødeleggelse, også av tomme hi, og handlinger som kan forstyrre dyrene. Miljødirektoratet forvalter forskriften og kan etter søknad gi unntak [24]. På Svalbard er fangst lovlig fra 1. november til 15. mars [25].

Fjellreven står som sterkt truet (EN) på rødlista fra 2021, med kriterium D1 for liten populasjon [9]. Før det var arten kritisk truet, og kategorien ble endret fordi bestanden faktisk har økt [2, 9]. Vurderingen bygger på delbestander som antas å klare seg minst ti år uten dagens støttetiltak, men Store norske leksikon skriver at konklusjonen trolig er usikker [7, 9]. MOSJs fjellrevside (oppdatert 7. juli 2026) omtaler fastlandsbestanden fortsatt som kritisk truet (CR), men det var kategorien før 2021 [2, 8, 9, 26].

## Avlsprogrammet: over 500 utsatte rever

NINA driver avlsstasjonen i Trøndelag, Miljødirektoratet finansierer den, og Statens naturoppsyn setter ut valpene [2, 27]. Utsettingene skal gjøre fjellreven friskere og bestanden mer levedyktig [2].

> **Tallene spriker**
>
> NINA-rapporten fra desember 2025 oppgir 494 utsatte rever, med 28 nye valper klare for januar 2026 [5]. Fagmeldingen fra februar 2026 sier 522 siden 2006, og 25 utsatt i januar [22]. 494 pluss 28 gir 522, men ingen av kildene forklarer forskjellen på 28 og 25 [5, 22].

En studie fra ett utsettingsområde i Norge fulgte 61 utsatte rever fra 2008/2009: 18 prosent etablerte seg i området eller i nabodelbestander, og 11,5 prosent fikk valper. Antall kull mer enn doblet seg i delbestandene med utsatte rever, og de utsatte sto for 29,5 prosent av økningen, men studien fant ingen tydelig effekt av innvandring på kullstørrelsen [28].

I 2025 døde nyfødte valper ved stasjonen. NINA mener parvovirus er en sannsynlig forklaring, fordi rever i flere hegn hadde vært utsatt for viruset [5]. Sommeren 2026 fikk fem av åtte par valper, 42 til sammen, det beste resultatet siden 2018, og NINA tror vaksinen bidro [27].

Selv om bestanden har vokst, er innavl fortsatt et problem. Den effektive bestandsstørrelsen er langt under 50 i alle delbestander, og innavlsnivået øker i flere. I enkelte delbestander er det tegn til innavlsdepresjon i form av lavere overlevelse hos voksne [5]. Genflyt kan hjelpe: da tre utavlede hanner kom inn i en delbestand i 2010, sank innavlsnivået fra 0,14 til 0,08 på fem år, og bestanden mer enn doblet seg [29]. En annen studie av en liten skandinavisk bestand fant ikke høyere fitness hos innvandrernes etterkommere, noe som tyder på at gunstige effekter kan være kortvarige [30]. Ifølge NINA bør revene settes ut der delbestandene har lavest effektiv størrelse eller viser tegn til innavlsdepresjon [5].

## Rødreven og andre fiender

Rødreven er fjellrevens viktigste konkurrent, både om mat og om hi, og den kan jage og drepe fjellrev [6]. Rødlistevurderingen regner rødrevens ekspansjon i fjellet og fravær av smågnagerår som betydelige trusler [9].

Økningen av rødrev i fjellet kan henge sammen med klimaendringer, skriver SNL [7]. Søppel kan også trekke rødreven oppover. En gjennomgang av 25 års forskning fant at menneskeskapte matkilder driver rødrevens framrykking, og at uttak av rødrev kan gi framgang for fjellreven [31]. Miljødirektoratet ber derfor turgåere ta med søppel hjem [2].

Rødrev og kongeørn er de viktigste fiendene, og begge kan ta både voksne og valper. Kongeørnen tar fjellrev som mat, mens rødreven kanskje heller vil fjerne en konkurrent, skriver SNL [7]. Nærheten til skogen betyr også noe: i to svenske fjellrevbestander var ynglesuksessen lavere ved hi nær den boreale skogen, noe forskerne tolker som lavere suksess nær rødrevterritorier [32].

I Norge tas det ut lite rødrev for å hjelpe fjellreven. Unntaket er ett område der det er et viktig tiltak [5]. En COAT-rapport viser at et overvåkingsområde i Nord-Norge trolig hadde bare to rever i 2017 og rundt femti i 2025. Der har rødrev vært tatt ut i over 20 år, og støttefôring og utsetting har pågått i åtte [22].

## Fjellreven på Svalbard

På Svalbard står fjellreven som livskraftig (LC) på rødlista. Det finnes ikke estimat for hele bestanden [8]. MOSJ beskriver den som tallrik og utbredt over det meste av øygruppen, mens SNL skriver at bestanden er levedyktig, men ikke spesielt stor [7, 8]. Reven der hører til kystøkotypen, som finner mat både på land og i havet, og den har ingen naturlige fiender eller konkurrenter [10, 26]. Om tispa får valper, avhenger av tilgangen på sjøfugl og reinkadaver sent på vinteren [10].

Her er fangst lovlig. Fastboende kan fange fjellrev fra 1. november til 15. mars med tillatelse fra Sysselmesteren, bare med slagfelle og fallem, og dyrene skal merkes med mikrochip og registreres [25]. Siden 1997 har uttaket variert mellom omtrent 24 og 328 rever i året. Etter et utbrudd av blodsugende lus i 2021–2022 gjelder det fra sesongen 2022–2023 en kvote på fem rever per fangstområde, og den vurderes før hver sesong [26].

## Se en fjellrev? Slik melder du fra

Vil du melde fra om en observasjon, ber NINA deg notere stedet så nøyaktig som mulig, ta bilde og kontakte Statens naturoppsyn. De fleste ser fjellrev fra bilen, og da bør du senke farten, slik at reven får tid til å komme seg bort fra veien [14].

## Møte med fjellrev

Er fjellreven farlig? En frisk fjellrev er naturlig sky, og Fastlands-Norge er fritt for rabies [14, 33, 34]. Rådene fra Miljødirektoratet og NINA handler om å skåne reven. Selv en nysgjerrig rev blir forstyrret hvis du kommer for nær, og det er forbudt å forstyrre arten [2]. NINA ber folk la være å mate fjellrev, fordi mat og søppel kan trekke til seg rødrev [14].

På Svalbard er det annerledes. Der har rabies vært påvist hos ville dyr siden 1980, og polarreven regnes som den viktigste smittespreieren [34]. I 2025 påviste Veterinærinstituttet rabies hos en fjellrev som ble sett bitende på bildekk og virket tam. Aggressivitet og manglende skyhet er vanlig ved rabies hos fjellrev. Veterinærinstituttet skriver at rabies påvises sporadisk på Svalbard; i 2018 fikk fire fjellrever og ett reinsdyr påvist smitten [33].

> **Møte med fjellrev**
>
> Miljødirektoratets [fjellrevvettregler](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/fjellrev/) ber deg unngå hiområder, særlig fra mai til juli, og trekke deg rolig unna hvis du kommer nær et hi. Hold minst 300 meter avstand til hi, mer i åpent og flatt terreng, og telt mer enn 1 kilometer unna. Ikke mat reven. Ser du rev med skabb, ber Miljødirektoratet om melding til post@miljodir.no [2]. På Svalbard skal du ikke håndtere syke eller døde dyr selv, men melde fra til Sysselmesteren, og hunder må holdes under oppsyn ([Mattilsynet om rabies på Svalbard](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/rabies/rabies-pa-svalbard), [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/nyheter/rabies-pavist-hos-fjellrev-pa-svalbard)) [33, 34]. Mistanke om rabies hos dyr skal umiddelbart varsles til Mattilsynet, og på Svalbard også til Sysselmesteren [33]. Hunder som får reise til Svalbard, må være vaksinert mot rabies [34].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [36]
- Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: livskraftig (LC) [36]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 12 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.e6jrbs> [37]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 33,3 % (4 funn), Buskerud 16,7 % (2 funn), Vestland 16,7 % (2 funn), Trøndelag 16,7 % (2 funn), Nordland 8,3 % (1 funn) [37]
- Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater.

## Kilder

- [1] Miljødirektoratet (2025). Fortsatt behov for fjellrev-tiltak i Fennoskandia. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2025/desember-2025/fortsatt-behov-for-fjellrev-tiltak-i-fennoskandia/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [2] Miljødirektoratet (2026). Fjellrev. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/fjellrev/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [3] NINA (2025). Genetisk variasjon og innavl i den fennoskandiske fjellrevbestanden. NINA Rapport (sammendrag). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). <https://nva.sikt.no/registration/0198cc4b947a-3afe3d05-a991-416a-927e-30280c78c17a> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA).
- [4] Miljødirektoratet (2025). Fjellrev-året 2025 i Norge er oppsummert. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2025/desember-2025/fjellrev-aret-2025-i-norge-er-oppsummert/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [5] Craig Jackson; Kristine Ulvund; Lars Rød-Eriksen; Nina E. Eide m.fl. (2025). Fjellrev i Norge 2025. Tiltak, status og anbefalinger. NINA Rapport 2698. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). <https://nva.sikt.no/registration/019b30bb27ec-a9409dfe-0efe-47fc-9075-468546ef2d36> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA).
- [6] Nina E. Eide (2015). Fjellrev (Vulpes lagopus): beskrivelse. Artsdatabanken. Artsdatabanken (tekst: NINA). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/83770/beskrivelse> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Karl Frafjord (2026). fjellrev. Store norske leksikon. Store norske leksikon. <https://snl.no/fjellrev> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [8] Norsk Polarinstitutt (MOSJ) (2026). MOSJ: Fjellrev (indikator), sist oppdatert 7. juli 2026. <https://mosj.no/indikator/dyreliv/dyreliv-pa-land/fjellrev/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © MOSJ / Norsk Polarinstitutt (alle rettigheter forbeholdt).
- [9] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av fjellrev (Vulpes lagopus). <https://lister.artsdatabanken.no/odata/v1/SpeciesAssessment2021?$filter=scientificName%20eq%20'Vulpes%20lagopus'> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [10] Norsk Polarinstitutt (2026). Fjellrev / Polarrev (Vulpes lagopus). <https://npolar.no/arter/fjellrev/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0.
- [11] Nina E. Eide m.fl. (2017). Handlingsplan for fjellrev (Vulpes lagopus), Norge og Sverige 2017–2021. M-794. Miljødirektoratet. <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M794/M794.pdf> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [12] Nina E. Eide; Kristine Ulvund; Lars Rød-Eriksen; m.fl. (2022). Fjellrev i Norge 2022. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. NINA Rapport 2200. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). <https://nva.sikt.no/registration/0198cc935eac-53b56517-b2aa-4740-aa43-3fab7e916c7b> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA).
- [13] Miljødirektoratet (2026). Overvåking av fjellrev (overvåkingsprogram). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/truede-arter/overvaking-av-fjellrev/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [14] Jørn J. Fremstad (2026). Meld fra hvis du ser fjellrev. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://www.nina.no/aktuelt/alle-artikler-og-nyheter/meld-fra-hvis-du-ser-fjellrev> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [15] Artsdatabanken (2026). Kvalitetssikring og foredling av data i Artskart. <https://artsdatabanken.no/kart/artskart/kvalitetssikring-og-foredling-av-data-i-artskart> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [16] Miljødirektoratet (2026). Sensitive artsdata, maskering (karttjeneste). <https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/MapService/Details/sensitive_artsdata_maskering> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [17] Miljødirektoratet (2026). Sensitive artsdata (kartkatalogen). <https://kartkatalog.miljodirektoratet.no/dataset/Details/1024> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [18] Lars Rød-Eriksen; Ruben Vang (2023). Wildlife camera monitoring of a Norwegian alpine carnivore guild 2011-2020 (GBIF, datasettet og dets postfelt). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via GBIF. <https://doi.org/10.15468/rtt7mf> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [19] GBIF.org (data fra NINA, NTNU Universitetsmuseet, Artsobservasjoner m.fl.) (2026). GBIF Occurrence Download og søk (fjellrev i Norge), oppsummert i data/species/fjellrev.json. <https://doi.org/10.15468/dl.wpmsx9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (filtrert per post).
- [20] von Seth Johanna, Larsson Petter, Hasselgren Malin, Dussex Nicolas, m.fl. (2025). Temporal genomic change in the Scandinavian Arctic fox (Vulpes lagopus). Zoological Journal of the Linnean Society 204: zlaf078. <https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlaf078> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Erlandsson Rasmus, Hasselgren Malin, Norén Karin, Macdonald David, m.fl. (2022). Resources and predation: drivers of sociality in a cyclic mesopredator. Oecologia 198: 381-392. <https://doi.org/10.1007/s00442-022-05107-w> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Miljødirektoratet (2026). Fjellreven i vekst etter nær utryddelse. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/februar-2026/fjellreven-i-vekst-etter-nar-utryddelse/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [23] NINA, Naturvårdsverket m.fl. (2025). Inventering av fjällräv i Sverige, Norge och Finland 2025. NINA Rapport (sammendrag). Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). <https://nva.sikt.no/registration/019b3155f590-cd17b5e3-73f2-4f84-8406-72e15badb557> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Per fil (se license/legalNote i NVA).
- [24] Lovdata (2015). Forskrift om fjellrev (Vulpes lagopus) som prioritert art (FOR-2015-01-23-60). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-01-23-60> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [25] Lovdata (2021). Forskrift om høsting på Svalbard (FOR-2002-06-24-712), sist endret 2021. <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-06-24-712> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [26] Norsk Polarinstitutt (MOSJ) (2025). MOSJ: Hunting and trapping of Arctic foxes, last updated 17 November 2025. <https://mosj.no/en/indikator/influence/hunting-and-trapping/arctic-fox-bag/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © MOSJ / Norsk Polarinstitutt (alle rettigheter forbeholdt).
- [27] Jørn J. Fremstad (2026). Vaksine var gull for store fjellrevkull. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://www.nina.no/aktuelt/alle-artikler-og-nyheter/vaksine-var-gull-for-store-fjellrevkull> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [28] Wallén J., Norén K., Angerbjörn A., Eide N. E., m.fl. (2023). Context‐dependent demographic and genetic effects of translocation from a captive breeding project. Animal Conservation 26: 412-423. <https://doi.org/10.1111/acv.12831> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [29] Hasselgren Malin, Angerbjörn Anders, Eide Nina E., Erlandsson Rasmus, m.fl. (2018). Genetic rescue in an inbred Arctic fox (Vulpes lagopus) population. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 285: 20172814. <https://doi.org/10.1098/rspb.2017.2814> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [30] Lotsander Anna, Hasselgren Malin, Larm Malin, Wallén Johan, m.fl. (2021). Low Persistence of Genetic Rescue Across Generations in the Arctic Fox (Vulpes lagopus). Journal of Heredity 112: 276-285. <https://doi.org/10.1093/jhered/esab011> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [31] Elmhagen Bodil, Berteaux Dominique, Burgess Robert M., Ehrich Dorothee, m.fl. (2017). Homage to Hersteinsson and Macdonald: climate warming and resource subsidies cause red fox range expansion and Arctic fox decline. Polar Research 36: 3. <https://doi.org/10.1080/17518369.2017.1319109> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (Polar Research, åpen tilgang).
- [32] Hansson Frank Tor, Norén Karin, Wallén Johan, Angerbjörn Anders, m.fl. (2026). Effects of habitat characteristics and spatiotemporal variation in prey on reproductive success in the Arctic fox (Vulpes lagopus). Polar Biology 49: 57. <https://doi.org/10.1007/s00300-026-03496-9> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [33] Veterinærinstituttet (2025). Rabies påvist hos fjellrev på Svalbard. <https://www.vetinst.no/nyheter/rabies-pavist-hos-fjellrev-pa-svalbard> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [34] Mattilsynet (2025). Rabies på Svalbard. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/rabies/rabies-pa-svalbard> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [35] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [36] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Fjellrev i Norge: bestand, avlsprogram og forskjellen fra rødrev. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/fjellrev