# Fiskeørn (Pandion haliaetus) > Fiskeørna lever bare av fisk og er sårbar (VU) på rødlista 2021. Se hvordan du kjenner den igjen, hvor den hekker og hvor den trekker. - Nettside: https://natursans.no/arter/fiskeorn - Andre navn: nordsamisk: čiekčá · engelsk: osprey · guollefálli (nordsamisk) · guollegoaskin (nordsamisk) · guollet (nordsamisk) · Western Osprey (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Fiskeørna lever bare av fisk, og den fanger fisken i et stup ned i vannet [1]. Den er eneste art i sin egen familie, og den hekker mest i Sørøst-Norge [1, 2, 3]. Fredningen kom i 1962, og da fantes det bare noen titalls par [1, 4]. Rødlista 2021 anslår omtrent 970 hekkende individer og setter arten som sårbar (VU) [2]. Hver høst flyr fiskeørna sørover til Afrika [1]. Rødlista teller individer, BirdLife Norge teller par [2, 3]. Nå sendes norske fiskeørnunger til Irland for å bringe arten tilbake dit [5, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 52–60 cm [1] - Vingespenn: 152–167 cm [1] - Bestand: 970 individer [1, 2, 3, 4, 11] - Rødliste: Sårbar (VU), 2021 [2] - Fredet siden: 1962 [1, 4] - Rugetid: 36–38 dager [1] - Første høsttrekk (median): 7 482 km [12] ## Kjennetegn: hvit underside, mørk øyestripe og vinger med fire «fingre» Voksne fugler er mørkebrune på oversiden og hvite på undersiden, og vinger og stjert har mørke bånd. På det hvite hodet går det et mørkt bånd fra øyet mot halsen. Ungfuglene har lyse skjell i det mørke på oversiden og mørke striper på den hvite issen. Hunnen har et mer markert brunt bånd over brystet, ellers er kjønnene svært like [1]. I flukt faller to trekk i øynene. Halen er kort med rett kant, og ytterst har den et bredt mørkt bånd. Fra vingeknoken løper et annet mørkt bånd inn mot kroppen. Vingene er smale og lange, med fire «fingre», og fuglen virker stor og lys i lufta. Hos ungfuglene har stjerten mange smale, mørke bånd, mens vingebåndet mangler [1]. Fiskeørna står alene i sin familie, og grunnen er foten. Fuglen kan snu en av de tre fremovervendte tærne 180 grader og får da to tær foran og to bak [1]. ### Fiskeørn eller havørn, kongeørn og musvåk? Er fiskeørna en ørn? Ja, ifølge Store norske leksikon: kongeørn og havørn kalles der «våre to andre ørner» [1]. Men havørna og kongeørna hører til haukefamilien, mens fiskeørna er eneste art i sin egen familie [1, 7, 8]. Den er også stor, men betydelig mindre enn begge [1]. Havørna er som voksen stort sett mørkebrun med hvit stjert og gult nebb [7]. Voksne kongeørner er stort sett gyllenbrune, og isse og nakke er gulbrune [8]. Fiskeørna er lys på undersiden og har hvitt hode med mørk øyestripe [1]. Ungfuglene må sammenlignes hver for seg. Ung fiskeørn har mange smale, mørke bånd på stjerten [1]. Ung kongeørn har hvite partier på undersiden av vingene, og halen er hvit med et mørkt bånd i enden [8]. Musvåken er spraglet og mørkebrun, men fargene varierer, og stjerten har mange smale tverrbånd [9]. ### Lyden: «kju-kju-kju» og plystring Under fluktspillet plystrer fiskeørna langtrukkent, «y-ilp, y-ilp, y-ilp». Flukten beskrives gjerne som en «berg- og dalbaneflukt»: fuglen går høyt, faller og stiger igjen. Som varsel bruker den et skarpt «kju-kju-kju», som kan høres langt unna [1]. ## Hvor stor er en fiskeørn? Svaret kommer an på hva du måler. Kroppslengden er 52–60 centimeter, og vingespennet er 152–167 centimeter [1]. Lengden skiller dårlig fra musvåken, som er 48–56 centimeter lang [9]. Vingespennet skiller bedre: musvåken har 110–130 centimeter, kongeørna 190–225 og havørna 200–240 [7, 8, 9]. Vekten oppgir det svenske Naturhistoriska riksmuseet til 1,2–2,1 kilo, uten å dele den på hann og hunn [10]. ## Hvor i Norge hekker fiskeørna? Kjerneområdet er Sørøst-Norge, fra Hedmark (nå Innlandet) til Vest-Agder (nå Agder) [2]. Utenfor kjerneområdet er kildene uenige, særlig om Vestlandet og Nordland. Store norske leksikon beskriver gode bestander på Sør-Vestlandet. Lenger nord er arten svært fåtallig, både nordlig på Vestlandet og i Nordland og Troms, mens det hekker flere titalls par i Finnmark [1]. Rødlista nevner bare noen få hekkefunn i Rogaland og ingen på resten av Vestlandet. Bestanden i Trøndelag og lengst sør i Nordland er liten, og lenger nord, i resten av Nordland og i Troms, mangler arten [2]. NOF samlet fylkesvise anslag for årene 2009–2013, med fylkene slik de het da. Flest par oppgis for Østfold (65–100), Hedmark (60–70) og Vest-Agder (50–80). Færrest oppgis for Troms, Møre og Romsdal og Hordaland (ingen), Sogn og Fjordane (0–1), Nordland (2–3) og Rogaland (5–10). Lengst nord har Finnmark 8–30 par (2012). Flere av tallene er kvalifiserte gjetninger [3]. Utbredelsen overlapper i stor grad med lake, harr, sik, gjedde og abbor, og noen steder klarer fiskeørna seg ved rene ørretvann [2]. NOF peker i tillegg på at den overlapper med steder med egnede reirtrær [3]. ## Fiskeørnåret: reir, egg og unger **Reir.** Kvistreiret er stort, og treslaget er så godt som alltid furu. Reiret står nesten alltid høyt oppe i et stort tre, ved vannet eller ute på en holme [1]. NINA beskriver reirplassene som vanligvis avsidesliggende, i høye trær med utsikt til alle kanter [6]. Kildene er uenige om hvor mange reir hvert par har: Store norske leksikon skriver at fuglen nesten alltid har ett, NOF at den ofte har alternative reir [1]. I et Buskerud-prosjekt endret rundt 22 prosent av de etablerte reirene status fra ett år til neste [3]. Paret holder seg til samme hekkested så lenge begge lever. Reiret bygges på hver sesong fram mot egglegging, og gamle reir kan bli nesten to meter høye [1]. **Egg.** Hunnen ruger i 36–38 dager. Eggene, vanligvis 2–3 i kullet, legges i mai. Fordi rugingen starter allerede med det første egget, blir ungene tydelig ulike store. Det hender ikke sjelden at den minste dør, særlig i kull på tre [1]. **Unger.** Første tur ut av reiret tar ungene når de er 50–60 dager gamle. Reiret er likevel et sted de vender tilbake til, for foreldrene bringer fortsatt fisk dit, mest hannen. Hannen står for maten fra klekkingen av: hunnen deler fisken opp og mater ungene de første omkring 40 dagene, og senere tar ungene den selv fra hannen [1]. I Buskerud var omtrent 70 prosent av hekkingene vellykkede, med rundt 1,85 unger per par i prosjektperioden 2007–2011. Fugler kan også komme tilbake til hekkeplassen uten å hekke [3]. **Ungfuglene.** De trekker til Afrika om høsten. Det går to år før de vender tilbake til oppvekstområdet, og ofte er de 3–5 år gamle før hekkingen lykkes [5, 6]. Unge fugler etablerer seg gjerne innenfor 100 kilometer fra fødestedet, men det finnes unntak [3]. VKM skriver, med henvisning til Birds of the World, at de fleste vender tilbake til fødeområdet, hannene i større grad enn hunnene, og at enkeltfugler er registrert i live og hekkende som 25-åringer [11]. Rødlista legger en generasjonstid på 10 år til grunn [2]. ## Hvor er fiskeørna om vinteren? Trekket til Afrika Fiskeørna er trekkfugl, og satellittsendere har vist at de norske fuglene tilbringer vinteren i subtropisk Afrika. Reisen sørover starter i september–oktober og går over Middelhavet og gjennom Sahara. I april er de fleste tilbake [1]. En GPS-studie fra Midt-Norge fulgte åtte ungfugler fra et gjenetablert hekkeområde. Rutene spredte seg over store deler av Europa, og atferden varierte fra fugl til fugl. Fem av de åtte fullførte første høsttrekk til tropisk Afrika. De fløy i median 7 482 kilometer og brukte fra 21 til 92 dager. Reisen var i median 120 prosent lengre enn rett linje, og antall stoppdager forklarte mest av forskjellene i reisetid [12]. Eldre sporing og ringmerking viser hvor noen av fuglene overvintrer. Fugler merket i Nord-Trøndelag overvintret sør for Sahara nær Nigerelva, og noen fløy over Østersjøen og Middelhavet, selv om forskerne hadde ventet at de ville unngå store havstrekninger. Én av fuglene med sender fra Østfold tilbrakte to vintre på rad ved kysten av Gambia, og én ble skutt i Nigeria. De fleste gjenfunn midtvinters kommer fra Sentral- og Vest-Afrika, og Finnmark-fugler er funnet lenger øst enn fugler merket i Sentral- og Sør-Norge [4]. En studie av over 90 Sahara-kryssinger hos fire rovfuglarter, fiskeørn blant dem, fant en dødelighet på 31 prosent per forsøk for ungfugler på første høsttrekk, mot 2 prosent for voksne. Tallene gjelder de fire artene samlet, ikke fiskeørn alene [13]. Under halvparten av unge fiskeørner overlever første år, og de som klarer seg, blir gjerne to–tre år i Vest-Afrika [5, 6]. Hos fugler fra Sverige og Nordøst-Tyskland dro hunnene først. Svenske fugler sporet med satellitt forlot hekkeområdet før hannene og ungfuglene, og i Nordøst-Tyskland dro hunnene mer enn en måned før hannene [14, 15]. GPS-studien fra Midt-Norge omfatter bare ungfugler [12]. ## Hva spiser fiskeørna, og hvordan fanger den fisken? Fiskeørna lever bare av fisk, og den tar både ferskvanns- og saltvannsfisk. Helst ser den ut til å ta fisk på 200–400 gram, men noen ganger går den løs på fisk som er mye større enn vanlig, og i sjeldne tilfeller er den blitt trukket under vann og druknet. Store norske leksikons artikkel, lest i sin helhet 8. oktober 2026, beskriver ingen byttedyr utenom fisk og nevner ingen angrep på mennesker. De farene artikkelen omtaler, rammer fuglen selv: en for stor fisk i sjeldne tilfeller, og tidligere jakt og sur nedbør [1]. Jakten går i to trinn. Fuglen «stiller» i lufta over vannflata til den har funnet en fisk, og stuper så med beina rett fram. Den er lett og har store vinger, og det hjelper den opp igjen fra vannet med fangsten i klørne [1]. Hva den får tak i, avhenger av vannet. Der karpefisk, gjedde og abbor finnes, er det disse som er viktigst, ifølge undersøkelser NOF viser til [3]. Fiskeørna er likevel ikke bundet til dem: den finnes også ved vann som bare har laksefisk [1]. I innsjøene i Nord-Trøndelag der den hekker, finnes ingen karpefisk, og gjedde mangler mange steder, men noen har harr og lake i tillegg til ørret og røye [3]. Fiskeørna kan fly langt for å fiske. Observasjoner langt fra kjente hekkeplasser tyder på at mange fugler henter mat til ungene på lange turer [3]. I en GPS-studie av 17 voksne fugler i Nordøst-Tyskland var hjemmeområdet til hannene som hekket vellykket, 33,4 km² i median, mot 4,6 km² for hunnene. I rugetiden og ungetiden var hunnene tett knyttet til reiret, mens hannene kunne strekke seg over store områder [16]. ## Hvor mange fiskeørner finnes det? NOF-rapporten fra 2014 beskriver fiskeørna som vanlig til slutten av 1800-tallet og en alvorlig nedgang mellom 1850 og 1930, hovedsakelig på grunn av jakt [3]. Rapporten fra 2015 nevner både jakt og sur nedbør [4]. Ved fredningen i 1962 var det bare noen få titalls par igjen [1, 4]. Bestanden økte til midten av 1970-tallet og gikk så litt tilbake, før arten på slutten av 1980-tallet spredte seg vestover i Sør-Norge og bestanden vokste igjen. Det kan sees som rekolonisering av gamle hekkeområder [3]. I 1991 ble bestanden anslått til 150–200 par, og den økte fram til 2014. Økningen skyldes trolig kalking og at fiskebestandene kom tilbake [2]. I dag er det nyeste anslaget med oppgitt år rødlistas for 2021: 970 reproduserende individer, med en usikkerhet fra 850 til 1250. Rødlistas anslag for 2015 var 800–1200 individer [2]. NOF og SNL teller derimot i par, og de kommer til omtrent 400–600 [1, 3, 4]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Kildene bruker to enheter. NOF-rapporten fra 2014 anslår omtrent 400–600 hekkende par for 2012, og tabellen summerer til 417–594 par. NOF foreslår 500 par, fordi flere fylkestall er kvalifiserte gjetninger [3]. NOF-rapporten fra 2015 og SNL (som viser til BirdLife Norge, 2015) oppgir 400–600 par, og VKM gjentar 400–600 par uten å oppgi år [1, 4, 11]. Rødlista oppgir individer, ikke par: 800–1200 for 2015 og 970 (850–1250) for 2021 [2]. Vi regner ikke om mellom enhetene og leser ikke de to rødliste-anslagene som en utvikling. Sverige og Finland har flere. Rødlista oppgir ca. 8 200 individer i Sverige, der bestanden har vært stabil de siste ti årene etter en økning over tre generasjoner, 2 200–2 600 i Finland (2011) og ca. 10 i Danmark (2015). Norge utgjør 1–5 prosent av den europeiske bestanden og under 1 prosent av den globale [2]. VKM gjengir BirdLife Internationals anslag: 19 200–27 100 individer i Europa (europeisk rødliste, 2021) og et svært usikkert verdenstall på 100 000–1 200 000 individer (2023) [11]. Utviklingen er ikke lik overalt. I et studieområde i Buskerud gikk bestanden tilbake med omtrent 20 prosent fra 2011 til 2015, og i deler av Telemark er en nedgang sannsynlig sammenlignet med 1990-tallet [2]. VKM oppgir omkring 35 par i Trøndelag og ser ingen tegn til nedgang i den bestanden [11]. Området bak tallet er ikke entydig: VKM bruker det også om tidligere Nord-Trøndelag, og NOF-tabellen har 12–15 par der i 2013 og 10–15 i Sør-Trøndelag i 2012 [3, 11]. NOF regnet i 2014-rapporten fiskeørn som en av Norges sjeldneste hekkefugler [3]. ## Er fiskeørna fredet eller truet? Begge deler. Fiskeørna er fredet og har ingen jakttid, men rødlista setter den som sårbar (VU) [2, 11, 17]. **Rødlista.** Fiskeørn var nær truet (NT) i 2010 og 2015 og er sårbar (VU) i 2021. Rødlista begrunner VU med en svært liten bestand eller et svært begrenset areal. Estimatet passer både for NT og VU etter kriterium D1, men det mest sannsynlige ligger i VU (250–1000 reproduserende individer). Rødlista begrunner skiftet fra 2015 med reviderte nedgraderingsregler og dokumentert nedgang i delbestander [2]. På den internasjonale og den europeiske rødlista er fiskeørn livskraftig (LC) [11]. **Fredning.** Fiskeørna har vært fredet siden 1962 [11]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026. Etter den er fugler vilt, og jakt og fangst er bare tillatt der loven eller en forskrift åpner for det [18]. Fiskeørn står ikke i forskriften om jakt- og fangsttider for 2022–2028, som Miljødirektoratet har fastsatt [17]. Kongen kan ved forskrift åpne for jakt på bestemte arter [18]. Arten står dessuten i CITES vedlegg II, i vedlegg II til Bonn-konvensjonen og i vedlegg I til EUs fuglevernsdirektiv [11]. **Hekkeplassen.** Naturmangfoldloven § 15 krever at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir unngås, og likeledes unødig jaging. Brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil fem år ved grov overtredelse [19]. Miljødirektoratets retningslinjer M-606 fører fiskeørnas hekkelokaliteter opp med tilgangskategori A+B og maskering til 16 × 16 km. Kategori A viser stedfestede data maskert, og i kategori B får forvaltningen, skogbruket og andre med særskilt behov tilgang til nøyaktige data i en passordbeskyttet løsning [20]. ## Hva truer fiskeørna? Sur nedbør nevnes som en av årsakene til nedgangen mellom 1850 og 1930, og økningen etterpå forklares trolig av kalking og fiskebestander som kom tilbake [2, 4]. Rødlista vet ikke hvor alvorlig hver påvirkning er, men viser hvor stor del av bestanden den berører. Sur nedbør og stedegne predatorer berører flertallet av bestanden (50–90 prosent), og forhold utenfor Norge berører hele bestanden. Skogsdrift, støy og ferdsel i hekketid, faunakriminalitet, kollisjoner med ledninger, master og kjøretøy, garnfangst og stedegne konkurrenter er markert for under halvparten [2]. Svenske SLU Artdatabanken, som rødlista viser til, peker på havørn som konkurrent, mår som predator, felte reirtrær og forstyrrelse ved hekkeplassen. Shimmings og Øien (2015) trekker fram sur nedbør, miljøgifter, forfølgelse, kollisjoner, elektrokusjon og drukning i fiskegarn [2]. Gjenfunn viser at flere norskmerkede fugler er skutt, og flere er drept av kraftledninger, fly eller fiskegarn [4]. Trekkende fugler er utsatt for skyting, for eksempel ved fiskeoppdrett [11]. En finsk studie av egg fra 1972 til 2017 viser at konsentrasjonene av alle klorerte forbindelser falt betydelig i alle de fire områdene. Forfatterne mener DDE-eggskalltynning er lite sannsynlig som forklaring på redusert overlevelse etter 1985 [21]. ### Reirtrær og plattformer Mangel på egnede reirtrær, for eksempel som følge av skogbruk, regnes av NOF som en av de store truslene [3]. Reirplassen må ligge trygt for rovdyr, særlig pattedyr. Fuglene bruker trær og steiner, men i økende grad menneskebygde plattformer og kraftlinjemaster [11]. I Buskerud sto 91 prosent av reirene i furu, sju i gran og tre på master. I Finland sto 46 prosent av 951 kjente reir på plattformer i 1995 [3]. Fiskeørnprosjektet i Østfold har bygd mange kunstige reir. Ifølge BirdLife Norge er det en del av forklaringen på at situasjonen for arten er blitt betydelig bedre [22]. ## Norske fiskeørner til Irland I Irland ble fiskeørna utryddet for over 200 år siden. NINA og det irske National Parks & Wildlife Service vil få arten tilbake som en naturlig del av irsk natur [6]. I 2023 ble ti unger sendt fra Trøndelag, og i 2024 ni [1, 5]. Per 10. september 2026 var 64 fugler sendt fra Norge, og ingen av dem har ennå startet hekking [5]. Ved starten håpet NINA å sende 50–70 fugler på fem år [6]. Det tas bare unger fra reir med flere unger, så minst én blir igjen, og ungene hentes fra et stort område i Trøndelag [1, 6]. VKM konkluderte i 2024 at et uttak av inntil 16 reirunger det året, i prosjektets andre år av fem, ikke vil skade artens overlevelse i naturen. Uttaket fordeles på reir med 2–3 unger. VKM oppgir omkring 35 par i Trøndelag og ser ingen tegn til nedgang [11]. Ifølge NOF-rapporten fra 2015 hekket fiskeørna sannsynligvis ikke i tidligere Nord-Trøndelag tidlig på 1990-tallet, og resultatene tydet på økende bestand [4]. Fuglene må finne tilbake. NINA-forsker Duncan Halley forklarer at fiskeørn preges av området der den lærer å fly, og at det er dit den vender tilbake som kjønnsmoden. Bare noen uker etter utsetting flyr ungene sørover [5]. VKM skriver at utsettingsprosjekter for fiskeørn vanligvis bruker metoden «hacking»: ungene flyttes til en kunstig konstruksjon i området der arten skal tilbake, og får mat der mens de lærer å fly og fange fisk. VKM nevner vellykkede prosjekter blant annet i Storbritannia, Spania, Portugal og Italia [11]. I Irland har NINA plassert kunstige hekkeplattformer der det passer, for å støtte fuglene mens bestanden etableres. I Nord-Irland hekket fiskeørn uventet allerede i 2023, av fugler som hadde spredt seg fra Skottland [5]. ## Når er fiskeørna mest sårbar for forstyrrelse? Ifølge NOF er den mest følsomme tiden trolig fra sent i april eller tidlig i mai til midten av juni, mens fuglene ruger og har små unger. Etter klekking er fuglene ofte mye mer tolerante. Friluftsliv nær hekkeplasser er trolig en stor trussel framover, men kan være et problem bare noen steder. Manglende kunnskap hos folk spiller også inn, særlig når de ikke forstår at fuglene blir stresset av at de er der [3]. I skogen gjelder egne hensyn. Norsk PEFC Skogstandard, som hører til et sertifiseringssystem for skogbruk, krever et område uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden. For en gruppe arter med fiskeørn er det en radius på 200 meter fra hekkeplass eller reir i bruk, fra 1. mars til 31. juli. Standarden lar en godkjent skogbiolog endre sone og periode. Hekkeplassen skal dessuten ha et hensynsområde uten flatehogst, og den bør ikke bli stående igjen som en «øy» i landskapet [23]. NOF foreslår å unngå viktig skogbruk innenfor 200 meter fra reiret og alt skogbruk nærmere enn 50 meter, som minsteavstander [3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [25] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 45 007 funn analysert. Nedlasting: [27] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestfold 18,3 % (8 250 funn), Østfold 16,1 % (7 248 funn), Agder 15,3 % (6 904 funn), Akershus 15,1 % (6 774 funn), Telemark 9 % (4 029 funn) [27] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Kroglund Rolf Terje (2026). fiskeørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Stokke Bård G., Dale Svein, Jacobsen Karl-Otto, Lislevand Terje, m.fl. (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av fiskeørn (Pandion haliaetus), Norge. Ekspertkomité for fugler. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Heggøy Oddvar, Øien Ingar Jostein (2014). Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway Report 1-2014. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF-BirdLife Norway (opphavsrettslig beskyttet). - [4] Shimmings Paul, Øien Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NOF-BirdLife Norway (opphavsrettslig beskyttet). - [5] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2026). Forskere håper norskfødt fiskeørn finner hjem til Irland. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [6] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2023). Norsk fiskeørn skal øke Irlands mangfold av rovfugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [7] Søraker Jørgen Skavdal, Barth Edvard Kaurin, Gjershaug Jan Ove (2026). havørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Barth Edvard Kaurin, Søraker Jørgen Skavdal, Gjershaug Jan Ove (2026). kongeørn. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Søraker Jørgen Skavdal (2026). musvåk. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Naturhistoriska riksmuseet (Sverige) (2026). Fiskgjuse. Statens vilt, identifiera djur. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Svensk statlig museumsmyndighet; ingen åpen lisens oppgitt på siden. - [11] Eldegard Katrine, Gehrke Berit, Hermansen Jo S., Rueness Eli K., m.fl. (2024). Non-detriment finding for osprey (Pandion haliaetus). VKM Bulletin 2024:17. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-ND 4.0 (VKM). - [12] Østnes Jan E., Kroglund Rolf T., Kleven Oddmund, Nygård Torgeir (2019). Migratory patterns of Ospreys (Pandion haliaetus) from central Norway. Ornis Fennica 96(3). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Strandberg Roine, Klaassen Raymond H. G., Hake Mikael, Alerstam Thomas (2010). How hazardous is the Sahara Desert crossing for migratory birds? Indications from satellite tracking of raptors. Biology Letters 6: 297-300. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Hake Mikael, Kjellén Nils, Alerstam Thomas (2001). Satellite tracking of Swedish Ospreys Pandion haliaetus: autumn migration routes and orientation. Journal of Avian Biology 32: 47-56. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Meyburg Bernd-Ulrich, Holte Daniel (2025). Migration and stopover use by GPS-tracked adult Ospreys (Pandion haliaetus) from Germany. Ibis 167: 646-659. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC-ND (artikkel). - [16] Meyburg Bernd-Ulrich, Roepke Dietrich, Meyburg Christiane, Holte Daniel (2023). Dynamics in spatial use by Ospreys (Pandion haliaetus) during the breeding season revealed by GPS tracking. Journal of Ornithology 164: 765-776. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [18] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026, sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [19] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) (LOV-2009-06-19-100, sist endret ved LOV-2025-12-22-130 fra 1. januar 2026 og LOV-2025-06-20-102 fra 1. juli 2026). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [20] Miljødirektoratet (2016). Retningslinjer for håndtering av sensitive artsdata (M-606). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Offentlig forvaltningsdokument (Miljødirektoratet); ikke åpen lisens oppgitt. - [21] Viluksela Matti, Saurola Pertti, Koivusaari Juhani, Finnlund Matts, m.fl. (2024). Temporal trends (1972-2017) and spatial differences of persistent halogenated aromatic hydrocarbons in osprey eggs in Finland. PLOS ONE 19(9): e0308227. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Myklebust Magne (2022). Fuglevernprisen 2022 gikk til fiskeørnprosjektet i Østfold. BirdLife Norge. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © BirdLife Norge (opphavsrettslig beskyttet). - [23] PEFC Norge (2024). PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard (kravpunkt 22: Hensyn til rovfugler og ugler). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © PEFC Norge (publisert standard). - [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [31] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Fiskeørn i Norge: kjennetegn, bestand og trekk til Afrika. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/fiskeorn