# Fiskemåke (Larus canus) > Fiskemåka hekker over hele Norge og på hustak, men er sårbar på rødlista. Se hvor den lever, hvorfor bestanden går ned og hva reglene sier. - Nettside: https://natursans.no/arter/fiskemake - Familie: [Måker](https://natursans.no/grupper/maker.md) (*Laridae*) - Andre navn: nynorsk: fiskemåse · nordsamisk: báiski · engelsk: common gull · gádjegaš (nordsamisk) · gádjit (nordsamisk) · guollebáiski (nordsamisk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Fiskemåka er en liten, gråblå måke som hekker over hele landet, fra ytterste kyst til høyfjellet og på hustak i byene [1, 2, 3]. Blant «bymåkene» i Sør- og Midt-Norge er fiskemåka vanligst, men langs kysten er den blitt langt sjeldnere [1]. I Skagerrak og Nordsjøen gikk bestanden ned med omtrent 75 prosent fra 1986 til 2013, og rødlista 2021 fører arten som sårbar (VU) [3]. ## Hurtigfakta - Lengde: ca. 44 cm [1] - Vekt: ca. 400 g [1, 2] - Egg: Oftest 3 egg [1, 2] - Rugetid: ca. 25 dager [1, 2] - Hekkebestand: 90 000–125 000 par [2, 3] - Rødlistestatus: Sårbar (VU) [3] - Jakt: Fredet [2, 24] ## Kjennetegn: gråblå rygg og hvite flekker i vingespissen Fiskemåka er liten og kompakt bygd [1]. Hos voksne fugler er ryggen og vingene gråblå og undersiden hvit, og ytterst i vingespissen sitter hvite flekker på svart bunn [2]. Nebbet er gult til gulgrønt og mangler den røde flekken som de større måkene har på undernebbet. Beina kan være gule, gulgrønne, grå eller lyst kjøttfargede [1, 2]. Hann og hunn ser like ut, men hannene er ofte litt større [1]. Det tar omtrent to år før ungfuglene har voksen drakt. Første vinter er vingene brune og ryggen grå [2]. Fjærskiftet er fullstendig og pågår i mai–november, og i mars–mai myter fuglene tilbake til sommerdrakt [1]. ## Hvor stor er en fiskemåke? Liten, for en måke. Artsdatabanken oppgir omtrent 44 cm i lengde og omtrent 400 gram i vekt [1]. Hekkende fiskemåker i Norge veier normalt 300–480 gram, ifølge Store norske leksikon. Fiskemåka er en av Norges minste måker [2]. ## Fiskemåke, gråmåke, krykkje eller sildemåke? Størrelsen skiller fiskemåka fra gråmåka, men ikke fra krykkja. Gråmåka er omtrent 63 cm lang og veier omtrent 1 kilo [4]. Krykkja har samme mål som fiskemåka [1, 5]. **Gråmåke.** Voksne gråmåker har lysegrå overside, gul iris og rosa bein [4]. Fiskemåka har svart øye. Unge fugler er vanskeligere å skille. Står de to artene side om side, hjelper størrelsen likevel godt. Fiskemåka har et spinkelt, gulgrønt nebb. Hos gråmåka er nebbet kraftig og gult, med en rød flekk ytterst på undernebbet [6]. Gråmåka bruker dessuten tre til fem år på å få voksen drakt, mot omtrent to for fiskemåka [2, 7]. **Krykkje.** Her må du se på beina og vingespissen. Krykkja har svarte bein og helt svart vingespiss, mens fiskemåka har hvite flekker ytterst [2, 8]. Krykkja har dessuten grønngult nebb, og i vinterdrakt en mørk flekk bak øyet og mørkegrå nakke og bakhode [5]. **Sildemåke.** Sildemåka har også gule bein, men oversiden er mørkegrå til svart. Fiskemåka er gråblå på ryggen [2, 9]. Den er også større, omtrent 60 cm og 600–900 gram [1, 9]. ## Hvor i Norge hekker fiskemåka? Fiskemåka finner seg til rette i mange slags miljøer: ved kysten, ved ferskvann i lavlandet og fjellet og på hustak i byer og tettsteder [3]. Langs kysten er den mest tallrik, men fiskemåka finnes også i innlandet. Mange hekker ved ferskvann, og andre i våtmarker og på myrer [2]. Hekking i innlandet og fjellet er kjent helt tilbake til 1800-tallet [3]. SEAPOP regner med omtrent 90 000 hekkende par langs kysten: 5 500 i Nordsjøen og Skagerrak, 75 000 i Norskehavet og 10 000 i Barentshavet [10]. Tallene er ikke like ferske. NINA-rapporten fra 2015 bygger tallet for Nordsjøen og Skagerrak på et anslag fra 2013, men tallene for Norskehavet og Barentshavet på anslag fra 2005 [11]. Innlandsbestanden er ikke vurdert [10]. Sør for Stad hekket det i 2005 vel en tredel av den norske bestanden [3]. I NOF-rapporten fra 2015 er det anslått under 55 par på Bjørnøya og Jan Mayen til sammen [12]. Nedgangen er ujevn, og tallene under kommer fra ulike perioder og områder, så de kan ikke leses som én felles kurve: - Rogaland: kystbestanden sank fra 2 370 par (1978) til 180 (2008). Det er uvisst om nedgangen har fortsatt etter 2008 [3]. - Hordaland (nå Vestland): kystbestanden gikk ned 85 prosent fra 1980 til 2014, og totalbestanden i fylket antas å være omtrent halvert [3]. - Sogn og Fjordane (nå Vestland): kystbestanden i 2012 lå nær 90 prosent under nivået i 1984 [3]. - Telemark og Vest-Agder (nå Agder): en fortsatt nedgang på 7–8 prosent i året fra 2009 til 2019 [3]. I sjøfuglreservatene i Vest-Agder var nedgangen over 95 prosent fra 1984 til 2019 [2]. - Kysten fra Nordland til Finnmark: tilgjengelige overvåkingsdata tyder ikke på vesentlige endringer samlet sett, men anslagene er usikre [3]. Lokalt kan bildet være et annet. En telling av øyer i en indre fjord i Finnmark fant i 2022 under 3 prosent av forekomsten fra 1978. Ingen holme hadde mer enn 3 par, mens den største kolonien i 1978 hadde anslagsvis 90 par [13]. På to myrer i et verneområde i Midt-Norge så fiskemåka derimot ut til å ha økt fra begynnelsen av 1970-tallet til rundt 40 år senere, men forfatteren understreker at tallene er små og varierer fra år til år [14]. I fjellet kan fiskemåka være den eneste måka. På en høyfjellsflate 1 200 meter over havet i Sør-Norge var fiskemåka den eneste måkearten med revir i 1967–1984. Den hadde 1–5 revir per kvadratkilometer, i snitt 2,4 [15]. ## Fra skjær til hustak: fiskemåka i byen Når skjærgård og strandsone er mindre tilgjengelige, blir det mer vanlig å se enkeltpar og kolonier i byer og tettsteder [2]. Fiskemåka er den vanligste og mest utbredte takhekkeren i Norge [16]. Omtrent alle de aktuelle store hustakene i Oslo ble kartlagt fra luften. De ble filmet fra helikopter 31. mai 2022, og fiskemåka sto for 67 av 72 måkereir. Reirene lå oftest på grønne tak, gjerne med mye mose eller sedum, og nesten alle helt inntil et hjørne [17]. Hvorfor flytter de til byen? Ifølge Miljødirektoratet har måkene lært at det er lettere å overleve der: rovdyrene er færre der de hekker, og søppel og matrester gjør det enkelt å finne mat. Miljødirektoratet nevner også industri med flate tak, nedbygd våtmark nær byene og mindre mat langs kysten [18]. URBPOP-prosjektet (2012) pekte på at taket er trygt, fordi verken folk eller rovdyr på bakken vanligvis kommer dit. Prosjektet mente også at kysten presser fuglene bort: det er mer forstyrrelse i skjærgården, mange rovdyr og mindre mat i sjøen. I flere norske byer så forskerne en langsom, men sikker økning av takhekkende måker. Det gjaldt sildemåke, gråmåke og fiskemåke samlet, og det sto i sterk kontrast til utviklingen på de fleste kyststrekninger [19]. Nærheten gir konflikter. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening griper folk ofte ulovlig inn i fiskemåkekolonier på hustak. De begrunner det gjerne med at måkene skriker eller stuper mot dem når det er unger i nærheten [16]. ## Fiskemåkeåret: tilbake i mars, egg i mai og unger i juni **Ankomst.** Fiskemåka er trekkfugl og kommer normalt tilbake til Norge i mars–april [1]. **Egg.** Reiret ligger enten på bakken, oppe i trær eller på bygninger, og fuglene hekker spredt eller i kolonier [1]. I Sør-Norge legger fuglene de første eggene tidlig i mai, mens leggingen i Nord-Norge går til og med juni [2]. Oftest er det tre egg. Artsdatabanken oppgir 2–4, Store norske leksikon 1–3. Begge foreldrene ruger, i omtrent 25 dager ifølge Artsdatabanken og 23–28 dager ifølge Store norske leksikon [1, 2]. **Unger.** De fleste eggene klekkes sent i mai eller i juni [16]. Ungene er reiflyktere og forlater reiret kort tid etter klekking [6]. Foreldrene mater og passer dem til de kan fly, når de er fire til fem uker gamle [2]. **Alder.** Vanligvis hekker fiskemåka første gang som treåring, noen allerede som toåring og andre først som fireåring [1]. Dødeligheten er høy de første årene, men mange fiskemåker blir likevel gamle [2]. En fiskemåke som ble ringmerket i Stavanger vinteren 1994, var da minst to år gammel. Da den sist ble sett, i februar 2015, var den minst 23 år [13]. Europarekorden på EURINGs liste fra 2023 er en nederlandsk fiskemåke på 41 år og 1 måned [20]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon skriver at over 20 år ikke er uvanlig, og at Norges eldste ringmerkede fiskemåke ble litt over 33 år [2]. En ornitologisk stasjon oppgir minst 28 år og 6 måneder for den eldste kjente norske, etter Norsk ringmerkingsatlas, og minst 26 år og 7 måneder for den eldste svenske [6]. Store norske leksikon oppgir ikke hvilket funn de 33 årene gjelder, så vi kan ikke si hvorfor de to norske tallene er ulike [2, 6]. ## Hva spiser fiskemåka? Dietten er variert. Ved saltvann tar fiskemåka småfisk og andre marine dyr, og ellers insekter, meitemark, krepsdyr, frosk, smågnagere, fugleunger, snegler, planter og søppel [1, 3]. Om vinteren ser du den ofte langs havstrender og på jordbruksmark, der meitemark trolig er viktig føde. Bær står på menyen i perioder, både i fjellet og i lavlandet. Insekter, meitemark og flygemaur er viktig mat på land, og i fjellet er stankelbein spesielt viktig [2]. I en indre fjord i Finnmark har fuglene kort vei til mudderfjærer, og mange henter også mat på jordene i nærheten [13]. Ifølge URBPOP-prosjektet (2012) er meitemark nå den viktigste maten for mange bestander av fiskemåke og de større måkene, og modernisert jordbruk gir trolig mer meitemark gjennom hele hekkesesongen [19]. En tysk studie med GPS-merkede fiskemåker fra en koloni ved Østersjøen viser hvordan det kan se ut, men gjelder ikke norske fugler. I hekketida fløy de fleste inn over land, og matplassene lå i snitt 11,7–14,3 km fra kolonien. Fuglene foretrakk åkre med lite eller ingen vekst, der de kom til jorda [21]. ## Trekk og vinter: de fleste drar til Nordsjøen Rundt Nordsjøen overvintrer de fleste fiskemåkene som hekker i Norge, men mange kan også bli i landet, særlig på Vestlandet. En stor del av fuglene som overvintrer her, hører hjemme i hekkebestander i nord og øst [3]. Noen sørnorske fugler trekker helt til Spania og Portugal [2]. Enkeltfugler kan holde ut vinteren langs hele kysten, men arten er vanligst fra Bergen og sørover og rundt Oslofjorden [1]. Siden 1915 er 1 187 fiskemåker ringmerket i Finnmark. Gjenfangster og funn av døde fugler tyder på at fuglene derfra flyr rett til Nordsjøen uten å stoppe underveis [13]. Om vinteren samler fiskemåkene seg gjerne i byer, og ifølge URBPOP-prosjektet ligger de viktigste vinterflokkene i Bergen og Stavanger. I byparkene tigger særlig fiskemåker og gråmåker brød. I Bergen og Stavanger kommer storparten av vinterfuglene fra Nord-Norge, Sverige, Finland og Nordvest-Russland. Flere fugler som er merket i Tromsø, er lest av i begge byene. URBPOP-rapporten fra 2012 bygger på feltarbeid i 2011. Den beskriver at gråmåker var i ferd med å fortrenge fiskemåkene fra bykjernen i begge byene, i forhold til 1980- og 1990-tallet. Mest tydelig var det i Bergen, der de største konsentrasjonene av fiskemåker lå ved innsjøer i drabantbyene [19]. ## Hvor mange fiskemåker er det? Ifølge Store norske leksikon er det nyeste landsanslaget fra 2015. Rødlistevurderingen oppgir 180 000–250 000 individer og at bestanden da var i nedgang [2, 3]. Den norske bestanden utgjør 5–25 prosent av både den europeiske og den globale, ifølge rødlistevurderingen [3]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken oppgir 180 000–250 000 individer og Store norske leksikon 90 000–125 000 par, begge for 2015 [2, 3]. Tallene står i ulike enheter, individer og par, og må omregnes før de kan sammenlignes. SEAPOP oppgir 90 000 par, men bare for kystbestanden [10]. NOF-rapporten fra 2015 skriver at tallet på 125 000 par for 2013 bygger på lite data og er usikkert [12]. Nedgangen oppgis også ulikt, fordi område og periode er forskjellige: omtrent 75 prosent i Sør-Norge fra 1986 til 2013, omtrent 79 prosent i hekkefugltakseringene fra 1996 til 2019 (uten Nord-Norge før omtrent 2006), og 30–50 prosent for hele landet over tre generasjoner [3]. Norsk hekkefuglovervåking beregner ingen bestandsindeks for fiskemåke: artssiden viser «For få observasjoner for beregning» [22]. Tallet på 79 prosent fra 1996 til 2019 bygger på Norsk Hekkefugltaksering og Terrestrisk Naturovervåking, slik rødlistevurderingen gjengir dem. Intervallet er 64–87 prosent [3]. Når fiskemåker i økende grad hekker i byer, blir det også vanskeligere å få oversikt over totalbestanden [2]. Det trengs mer kunnskap om bestand og utvikling, særlig i Midt- og Nord-Norge [3]. I 1970–1990 økte bestanden i Norge, mens fiskemåka gikk tilbake ellers i Europa, og anslaget var 100 000–200 000 par. Fra 1989 til 2001 ble det observert nedgang også her, og anslaget lå da på 60 000–120 000 par, ifølge NOF-rapporten fra 2015 [12]. Anslagene gjelder ulike år, så de gir ikke en sikker kurve. Før år 2000 var nedgangen trolig brattere enn etter, og hekkefugltakseringene viste en utflating fra 2010 til 2019 [3]. I 2015 plasserte NINA fiskemåka i Nordsjøen og Skagerrak blant bestandene som gikk ned med over 50 prosent på 25 år. For Norskehavet og Barentshavet ble det ikke laget tidsserier [11]. Rødlistekategorien gikk fra nær truet (NT) i 2015 til sårbar (VU) i 2021 på grunn av en vedvarende nedgang [3]. Sverige hadde anslagsvis 200 000 individer i 2012, Finland 140 000–180 000 i 2011 og Danmark 66 000 i 2011. Utviklingen har vært ulik. I Sverige gikk bestanden ned med omtrent 16 prosent i 2000–2019, i Finland regnes den som stabil, og i Danmark var den stabil i 1976–2017, men gikk ned i 2009–2018 [3]. ## Hva ligger bak nedgangen? Rødlistevurderingen fra 2021 nevner mink på hekkeplassen, forurensning og drenering av våtmark som påvirkningsfaktorer. Der fiskemåka hekker på eller ved hus, kan den oppleves som plagsom, og folk bryter da ofte bevisst loven, for eksempel ved å ødelegge reir eller knuse egg. Vurderingen anslår også hvor stor del av bestanden noen av faktorene berører. Forurensning berører flertallet, 50–90 prosent. Predasjon fra fremmede arter, drenering og flora- og faunakriminalitet berører hver under halvparten. For disse fire står alvorlighetsgraden som ukjent [3]. Mat er en annen mistenkt. Mattilsynet peker på matmangel som én grunn til at flere måkearter er blitt langt færre de siste tiårene [23]. Miljødirektoratet skriver at de fleste måkeartene sliter med å få fram unger [18]. For norske sjøfugler samlet er økt predasjon i koloniene og endringer i økosystemet som påvirker byttedyrene de to mest sannsynlige forklaringene, ifølge NINA-rapporten fra 2015. Rapporten gjelder sjøfugl generelt, ikke fiskemåka spesielt [11]. ## Er fiskemåka fredet? Ja. Fiskemåka ble rødlistet som nær truet i 2010 og fredet mot jakt og eggsanking i 2012, ifølge Store norske leksikon. Før det kunne den jaktes over hele landet, men bare om høsten og vinteren [2]. I jakttidsforskriften, slik den lød med endringer fra 1. juli 2026, står fiskemåke verken blant de jaktbare artene eller blant artene det kan sankes egg av [24]. Egg kan bare sankes når loven åpner for det, og for fiskemåke gjør den ikke det [24, 25]. **Status og forvaltning.** Fiskemåka er sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, på kriterium A2: en nedgang på 30–50 prosent over tre generasjoner. For fiskemåka er en generasjon 11 år, så perioden er 33 år. Nedgangen på 30–50 prosent er et føre-var-anslag. Hvis den største nedgangen har skjedd i Sør-Norge, regner ekspertkomiteen med at den samlede nedgangen har vært 15–30 prosent. Men usikkerheten er stor, og nedgangen er godt dokumentert for en stor del av bestanden. Derfor valgte komiteen det høyere intervallet [3]. ## Reir, egg og skadefelling: dette sier reglene Kan du fjerne et måkereir? Gamle reir uten aktivitet kan fjernes [26]. Reir som måkene har begynt å bygge, er vernet mot fjerning og forstyrrelse. Å fjerne et påbegynt reir eller egg regnes som skadefelling og krever tillatelse [18]. Naturmangfoldloven forbyr skade på reir, egg og unger, og flytting av reir som inneholder egg eller unger [23]. I viltforskriften regnes fjerning, flytting og skade på egg som uttak [27]. Fiskemåke står ikke blant artene i viltforskriften § 3-4 og § 3-5, der skadelidte selv eller kommunen kan bestemme skadefelling. For slike arter kan Statsforvalteren etter søknad gi tillatelse til å ta ut bestemte individer. Tillatelsen krever blant annet at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, at skadeforebyggende tiltak er forsøkt og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse [27]. Miljødirektoratet anbefaler tiltak før hekkesesongen, blant annet måkeplattformer på egnede steder og tråder over taket, med 30 cm mellom trådene og 30 cm opp fra taket. Nett frarådes, fordi fuglene kan sette seg fast. Etablerte par som får ro, blir raskere ferdige med egglegging og oppfostring enn par som blir avbrutt. Blir fuglene forstyrret, varer bråket lenger, og de avbrutte parene prøver oftest på nytt, enten på samme plass eller et annet sted i nærområdet [18]. Fjerner du reir som har egg eller unger i seg, begynner måkene normalt å legge på nytt og blir lenger på hekkeplassen, ifølge Norsk Ornitologisk Forening [16]. ## Når måka stuper: møte med fiskemåke i hekketida Ifølge Miljødirektoratet er stupingen ment å skremme deg bort fra ungene, og måkene er ikke farlige for mennesker, selv om det kan virke skremmende [18]. Norsk Ornitologisk Forening beskriver stupingen som foreldreomsorg, ikke som at måkene blir «mannevonde», og mener de roer seg raskt når du trekker deg bort [16]. Bråket kommer først og fremst i hekketida, som Miljødirektoratet setter til mai–midten av juli i det meste av landet. Mattilsynet oppgir mai–midten av juni [18, 23]. Veterinærinstituttet skriver at måkefugler er blant artene som har vært mest utsatt for fugleinfluensa i Norge, med store utbrudd blant måker i 2023 og en bølge i Troms og Nordland i 2025. Dette gjelder måker samlet, ikke fiskemåka særskilt. Folkehelseinstituttet regner faren for at mennesker blir smittet som svært lav, og ingen slike tilfeller er påvist i Norge [28]. Forskere fant i jaktsesongene 2005–2010 lavpatogent influensavirus hos 7,8 prosent av måkene som ble prøvetatt i Sørvest-Norge, og av de fem virusene som ble kartlagt i full lengde, kom tre fra fiskemåker [29]. > **Stuper måka mot deg?** > > Gå unna området der måkene stuper. Det er forbudt å bruke vold mot måker [23]. Miljødirektoratet sa i en pressemelding i 2021 at du kan prøve å holde én hånd i været eller en paraply eller lignende over deg, så stuper måkene ikke like nært [18]. La måkeunger på bakken være i fred, med mindre de er i akutt fare. Ikke ta på syke måker, og varsle Mattilsynet hvis du mistenker smittsom sykdom [23]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyrevelferd/sporsmal-og-svar-om-maker) og i [Miljødirektoratets pressemelding 26.3.2021](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17904138/maker-som-braker-dette-kan-du-gjore?publisherId=17847187) [18, 23]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [31] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: ikke egnet (NA) [31] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 527 427 funn analysert. Nedlasting: [32] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 16,9 % (89 109 funn), Agder 14,1 % (74 180 funn), Rogaland 12,4 % (65 348 funn), Vestland 11,2 % (59 119 funn), Nordland 6,9 % (36 318 funn) [32] ## Kilder - [1] Jan Ove Gjershaug og Svein-Håkon Lorentsen (NINA) (2015). Fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758 (artsbeskrivelse). Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Morten Helberg (2026). fiskemåke. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Artsdatabanken (2021). Vurdering av fiskemåke Larus canus Linnaeus, 1758. Norsk rødliste for arter 2021 (Norge). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Jan Ove Gjershaug og Svein-Håkon Lorentsen (NINA) (2015). Gråmåke Larus argentatus Linnaeus, 1758 (artsbeskrivelse). Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Jan Ove Gjershaug og Svein-Håkon Lorentsen (NINA) (2015). Krykkje Rissa tridactyla (Linnaeus, 1758) (artsbeskrivelse). Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [6] Store Færder Ornitologiske Stasjon. Fiskemåke (artsside). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt. - [7] Morten Helberg (2026). gråmåke. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Morten Helberg, Store norske leksikon (2005-2007) (2026). krykkje. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Jan Ove Gjershaug og Svein-Håkon Lorentsen (NINA) (2015). Sildemåke Larus fuscus Linnaeus, 1758 (artsbeskrivelse). Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). Population sizes (SEAPOP, tabell over hekkebestander). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [11] Fauchald, P., Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T. m.fl. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151 / Miljødirektoratet M396. NINA og Miljødirektoratet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [12] Shimmings, P. og Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet rapport (© NOF). - [13] Tomas Aarvak (oppsummert av BirdLife Finnmark) (2024). BirdLife Finnmark: Fiskemåkebestanden i en indre fjord i Finnmark dramatisk redusert. BirdLife Norge avd. Finnmark. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt. - [14] Thingstad Per Gustav (2015). Bird communities at two marshes in Øvre Forra, today and 40 years ago. Ornis Norvegica 38: 18. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Østbye Eivind, Hogstad Olav, Østbye Kjartan, Lien Leif, m.fl. (2007). Structure and dynamics of a high mountain wetland bird community in southern Norway: An 18-year study of waders and gulls. Ornis Norvegica 30: 4. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). Tips og triks til et bedre naboskap med måker. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (© NOF); ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Knut Eie (2024). Takhekkende måker i Oslo 2022 (BirdLife Oslo og Akershus). BirdLife Norge avd. Oslo og Akershus. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Miljødirektoratet (2021). Måker som bråker – dette kan du gjøre (pressemelding, 26.3.2021). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [19] Mjøs, A.T., Breistøl, A., Lome, C. m.fl. (2012). URBPOP-rapport nr. 1: Feltarbeid og ringmerking av måker i norske byer i 2011. Museum Stavanger (URBPOP-prosjektet). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet rapport; ingen åpen lisens oppgitt. - [20] Fransson, T., Kolehmainen, T., Moss, D. og Robinson, R. (2023). EURING list of longevity records for European birds (2023-09-01). EURING. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; bare enkelttall (rekordalder) gjengitt. - [21] Garthe Stefan, Schwemmer Philipp, Kubetzki Ulrike, Heinze Bernd (2022). Effects of agricultural practices on foraging habitats of a seabird species in the Baltic Sea. Ecology and Evolution 12: e9551. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Fiskemåke (artstekst og indeksside). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [23] Mattilsynet (2023). Spørsmål og svar om måker (faglig gjennomgått 15.06.2023). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [24] Lovdata (2026). FOR-2022-01-21-128 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (sist endret ved forskrifter 26. juni 2026 nr. 1379 og 1380, i kraft 1. juli 2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (2025). LOV-2025-06-20-102 Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), i kraft 1. juli 2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Miljødirektoratet. Problemer med måker og andre arter: hva gjør jeg? (Vilt som gjør skade). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [27] Lovdata (2026). FOR-2020-04-01-565 Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften), sist endret 26. juni 2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Tønnessen Ragnhild, Kristoffersen Anja B, Jonassen Christine M, Hjortaas Monika J, m.fl. (2013). Molecular and epidemiological characterization of avian influenza viruses from gulls and dabbling ducks in Norway. Virology Journal 10: 112. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] NINA og Norsk Polarinstitutt (SEAPOP, via GBIF). Seabirds in Norway – Estimated population sizes (SEAPOP). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Fiskemåke i Norge: nedgang, hustak og regler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/fiskemake