# Finnhval (Balaenoptera physalus) > Finnhvalen er verdens nest største nålevende dyreart. Les om bestanden i norske farvann, fangsten fram til 1971 og hva du gjør ved en strandet hval. - Nettside: https://natursans.no/arter/finnhval - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nynorsk: finnkval · engelsk: fin whale · Common Rorqual (engelsk) · Finback (engelsk) · Fin-backed Whale (engelsk) · Finner (engelsk) · Herring Whale (engelsk) · Razorback (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Finnhvalen er verdens nest største nålevende dyreart, bare blåhvalen blir større [1]. I norske farvann holder den seg særlig langs eggakanten, fra Nord-Norge til Spitsbergen [2]. Mange trekker til varmere farvann om vinteren, men ikke alle [2, 3]. Rødlista 2021 regner den som livskraftig (LC), og Norge har ikke fanget finnhval siden 1971 [1, 3, 4]. Skiptokt i 2014–2018 ga et anslag på 11 387 dyr i norske farvann, men andre kilder har andre tall for andre perioder [3, 4, 5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 19–21 m [1, 4] - Vekt: 45–75 tonn [1, 2, 4] - Bestand 2014–2018: 11 387 individer [3, 4, 5] - Levetid: 80–90 år [1, 2, 4] - Siste norske fangst: 1971 [1, 4] ## Kjennetegn: skjevt farget hode og en ryggfinne langt bak Et særtrekk er hodet: underkjeven er lys til høyre og mørk til venstre, og overkjeven er mørk på begge sider. Samme mønster finner du i bardene, skriver Havforskningsinstituttet (HI) [2]. Store norske leksikon (SNL) trekker fram de kremgule bardene foran på høyre overkjeve [1]. Hvorfor fargen er skjev, vet forskerne ikke. Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) skriver at det er spekulert i en sammenheng med måten hvalen beiter på [4]. Ellers beskriver HI ryggen som mørkegrå og buken som noe lysere grå, mens SNL skriver at ryggsiden er mørk grå til brunsvart og at buken er kritthvit [1, 2]. Ryggfinnen sitter langt bak på kroppen og dukker ikke opp før hvalen har sendt blåsten til værs. Blåsten er loddrett og lett å se, tre til seks meter høy ifølge SNL. SNL kaller finnhvalen kanskje den mest strømlinjeformede av de store hvalene. Gamle navn peker på maten: utenfor Møre ble den kalt sildehval, i Finnmark loddehval [1]. Hybrider mellom blåhval og finnhval er påvist [2]. ### Finnhval eller en annen bardehval? Blåhvalen er flekket i flere nyanser av grått og har en liten ryggfinne langt bak [6]. Blåsten fra en blåhval kan nå 10–12 meters høyde, mot tre til seks meter hos finnhval ifølge SNL [1, 6]. Vågehvalen blir inntil 10 meter lang og har et tydelig hvitt bånd på brystfinnen. Den er vanskelig å oppdage: blåsten er lite iøynefallende, og hvalen er oppe bare et par sekunder om gangen [7]. Knølhvalen har svært lange brystfinner, en tredjedel av kroppslengden, og utvekster som ligner vorter på over- og underkjeven. Før et nytt dykk løfter den svært ofte halen, og mønsteret under halefinnen er særegent for hvert dyr [8]. Hos seihvalen har rygg og buk omtrent samme grå farge, og den forholdsvis store ryggfinnen peker bakover i toppen. Lengden er vanligvis 12–15 meter. Nord for 72°N er den observert bare unntaksvis. SNL skriver at forekomsten i norske farvann svinger fra år til år [9]. NAMMCO peker på hodets skjeve farge som et særlig nyttig tegn for å skille finnhval fra seihval [4]. ## Hvor stor er en finnhval? For Nord-Atlanteren oppgir SNL 19–21 meter [1]. NAMMCO regner med et snitt på 19 meter for voksne hanner og 20,5 meter for voksne hunner på den nordlige halvkule [4]. Hunnene blir litt større enn hannene. På den sørlige halvkule er finnhvalen større, om lag 25–26 meter ifølge SNL [1]. > **Tallene spriker** > > NAMMCO oppgir 45–75 tonn for voksne dyr, alt etter årstid og kondisjon [4]. SNL skriver inntil 75 tonn i Nord-Atlanteren, mens HI oppgir 40–50 tonn i nord og 60–80 tonn i sør [1, 2]. Finnhvalen kan leve lenge. NAMMCO skriver minst 80–90 år, og den eldste hvalen som er fanget ved Island, var 94 [4]. SNL anslår antakelig 80–90 år, mens HI skriver at den muligens kan bli opptil 100 [1, 2]. ## Hvor i Norge finnes finnhvalen? HI plasserer finnhvalen langs eggakanten, fra Nord-Norge til Spitsbergen, og kaller den vanlig langs norskekysten [2]. SNL beskriver den derimot som en art i åpent farvann, som bare unntaksvis kommer helt inn til kysten [1]. I Rødlista 2021 har finnhvalen kjent forekomst i Grønlandshavet, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen [3]. Nyere studier har sett på sommerfordelingen. For 2013–2018 fant forskerne tegn til et tydelig skifte nordover og et beiteområde for finnhval på sokkelen mellom Svalbard og Norge [10]. SNL skriver at mye tyder på at finnhvalen nå ferdes lenger mot nord. Forklaringen er antakelig at viktige byttedyr har flyttet seg nordover, noe temperaturendringer og mindre is har bidratt til [1]. Men på telletoktet i Norskehavet i 2020 observerte HI en utvidelse av finnhvalens utbredelse. Den stemmer med Svalbard-observasjoner fra 2019, som viser et tyngdepunkt som har flyttet seg sørover [11]. På makrell-økosystemtoktet sommeren 2026 fant HI områder med mange hvalobservasjoner (alle hvalarter, foreløpige data), fra sørvest for Svalbard til Bjørnøya og videre sørover mot Finnmarkskysten. Der loddestimer viste seg på ekkolodd og sonar, ble det ofte observert små grupper med beitende finnhval [12]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert finnhval, ikke hvor den er vanligst. For 2000–2025 gjelder tallene 125 funn som ligger innenfor et fylke og har god nok posisjon. Av dem ligger 61 i Finnmark, 33 i Troms og 22 i Nordland, mens Østfold har 5 og Møre og Romsdal og Akershus 2 hver [13]. ## Finnhvalåret: sommerbeite i nord, vinter et annet sted **Vinter.** Finnhvalen er en vandrer. Ifølge Rødlista tilbringer den vinteren i tempererte farvann for å parre seg og føde, og trekker om sommeren nordover til høyere breddegrader for å legge på seg [3]. Parringen skjer på høst og vinter. Drektigheten varer 11 måneder, og kalven fødes på vinteren. Den er rundt seks meter lang og veier 1–1,5 tonn [2]. NAMMCO skriver at ingen bestemte parings- eller kalvingsområder er rapportert [4]. Ikke alle drar. Rødlista skriver at enkelte finnhval oppholder seg ved høye breddegrader også om vinteren, og at de da antas å holde seg utenfor kystnære farvann [3]. HI sier at observasjoner tyder på det samme, men at vandringsmønsteret er lite dokumentert [2]. Ifølge SNL er det antakelig rikelig med lodde og sild som får dem til å bli [1]. **Kalv og oppvekst.** HI oppgir at finnhvalen blir kjønnsmoden rundt 6–8 års alder, mens SNL sier 7–12 år [1, 2]. Om våren følger kalven mora nordover [1]. HI regner med at den dier i 6–7 måneder og er 11–13 meter lang når den avvennes, mens SNL oppgir om lag 6–8 måneder og 10–12 meter [1, 2]. Tvillinger er sett, men regnes som svært sjeldne [2]. Hunnene får vanligvis én kalv annethvert år [1]. Hos noen går det tre år mellom kalvene, fordi de tar et «hvileår», skriver HI [2]. **Vår, sommer og høst.** Fra gammelt av vet man at finnhval står utenfor Møre og Finnmark allerede i februar og mars, skriver SNL. Ved Møre henger det sammen med at silda gyter, ved Finnmark med loddegytingen. Utover våren og sommeren holder den seg mer til havs. SNL nevner Norskehavet, der den tar sild, og området fra Bjørnøya forbi Svalbard, der den tar krill [1]. Spitsbergen er et yrende beiteområde for bardehval om sommeren, skrev HI i 2020. På seinsommeren drar bardehvalene mot sør og øst for å finne andre byttedyr [11]. Ifølge SNL er det overvintrende sild ved Nord-Norge som frister finnhvalen midtvinters, før en del drar sørover. Fra ettersommeren og utover høsten går den gjerne inn i Barentshavet etter krill og lodde [1]. **Trekket sørover.** I en sporingsstudie ble 25 finnhval merket med satellittsendere på Svalbard. Ti ble i merkeområdet hele sporingsperioden på opptil 45 dager, og femten dro sørvestover. Det lengste sporet endte utenfor Nord-Afrika, over 5 000 km unna, etter 96 dager. Forskerne mener at et yngleområde trolig ligger i dypt, varmt vann omtrent 100 km vest for Marokko [14]. ## Svalbard: noen finnhvaler overvintrer kanskje I sju år med akustiske data fra Svalbard, 2014–2020, var finnhval til stede året rundt. Sangen tyder på at enkelte dyr ikke tar turen til yngleområdene i sør, og at de muligens bruker området til paring [15]. På kontinentalskråningen sørvest for Svalbard fanget en opptaker i ett år opp finnhvalrop. Flest registreringer kom om høsten og våren og færrest om sommeren, med topp i september og en mindre topp i mars. Forfatterne tror en mulig bofast delbestand bruker området både til å beite og til aktivitet knyttet til forplantning [16]. Ahonen og kolleger registrerte i det vestlige Framstredet svake rop fra og til nesten hele året. I det sentrale Framstredet kom ropene mest fra juli til desember, og nord for Svalbard strakte de seg inn i november [17]. Fordelingen rundt øygruppa har også flyttet seg, viser en studie av publikumsrapporterte observasjoner fra 2005–2019. Blåhval, finnhval, knølhval og vågehval flyttet seg fra kontinentalskråningen vest for Spitsbergen (2005–2009) til fjorder og kystnære områder (2015–2019), samtidig som mer atlanterhavsvann strømmet inn i fjordene langs vestkysten [18]. Sjøpattedyrutvalget oppgir 334 observasjoner av finnhval på hvaltellingen i Svalbardområdet 19. juni–14. august 2024 og 39 på Barentshavets økosystemtokt i august–oktober 2024. Begge er foreløpige tall. Det er observasjoner fra to ulike telleopplegg, ikke antall dyr. Utvalget skrev at de største konsentrasjonene av hval (alle arter) i toktperioden sto på østsiden av Svalbard [19]. ## Hva spiser finnhvalen? Finnhvalen tar både plankton og fisk. HI nevner raudåte og krill, og sild, makrell og torskefisk [2]. Sommeren er hovedsesongen for beiting, og da er krill viktigst. SNL skriver at en finnhval kan ta inn opptil 3 tonn mat i døgnet. Om vinteren er rasjonen antakelig bare rundt 10 prosent av sommerrasjonen. Sent på høsten og tidlig om vinteren er det også pelagisk fisk som gjelder [1]. Studier fra Norskehavet har knyttet finnhvalens fordeling til ulike byttedyr i ulike perioder. Rundt 1995–2004 var fordelingen mest knyttet til makrozooplankton [10]. Somrene 2009, 2010 og 2012 overlappet den med pelagisk fisk, og i 2013–2018 hang den sammen med kolmule og lodde [20]. I de samme årene var det en negativ romlig sammenheng mellom hvalforekomst og den økende makrellbestanden [10]. På økosystemtoktet i Barentshavet i 2020 la HI merke til at finnhval ofte holder seg i randsonen rundt konsentrasjoner av knølhval [11]. SNL skriver at finnhvalen som regel er alene, men at små grupper også er vanlige, særlig der maten er god [1]. Knølhvalene beiter derimot ofte i større, samarbeidende grupper, skriver HI [11]. ## Fart, dykk og lyd Finnhvalen er rask. HI oppgir 15 km/t på trekk og korte spurter på nesten 30 km/t, og en dykketid på 3–10 minutter [2]. En av hvalene som ble merket på Svalbard, holdt 9,3 km/t i en uke, 223 km i døgnet [14]. SNL skriver at finnhvalen sjelden går dypere enn 200 meter [1]. En studie fra 2025 satellittmerket to finnhval på kysten av Nord-Norge. Dykkene varte 2,4–25 minutter og gikk ned til 20–275 meter, og firkantformede dykk var vanligere under antatt beiting enn under transport. Utvalget var lite, og hvalene ble fulgt i 5–11 dager [21]. Den samme opptakeren sørvest for Svalbard fanget 20 Hz-rop fra juli til april og 130 Hz-rop fra august til april. Modellene i den studien knyttet flere rop til mye krill og hoppekreps og til lite havis og få amfipoder [16]. Ved Svalbard fant Papale og kolleger sang med ulike mønstre i ulike år. Forfatterne mener at hvalene enten kan skifte mønster, eller at ulike bestander kommer dit om vinteren [15]. ## Hvor mange finnhvaler finnes det i norske farvann? Det finnes ikke ett tall. Rødlista bygger på en artikkel av Leonard og Øien om skiptokt i 2014–2018 og oppgir 11 387 finnhval i norsk farvann (95 prosent konfidensintervall 8 072–16 063) [3, 5]. Toktene gikk fra Nordsjøen i sør til iskanten i Barentshavet og Grønlandshavet. Anslaget er korrigert for oversette dyr. Det tar ikke hensyn til ekstra varians fordi fordelingen skifter mellom år, eller til skjevheter fordi dyr kan være under vann eller reagerer ved å bevege seg [5]. > **Tallene spriker** > > NAMMCO oppgir 3 729 (1 531–9 081) for «Norway (GL & NO seas)» i 2015/16, med Leonard og Øien 2020b som referanse. For «the Norwegian survey area» i 2002–2008 gjengir NAMMCO 10 004 (6 937–14 426) [4]. Tallene gjelder ulike perioder (2014–2018, 2015/16 og 2002–2008), og NAMMCO bruker egne områdenavn [3, 4, 5]. Rødlista 2021 skriver at anslaget for 2014–2018 viser en klart økende trend sammenlignet med 1995 [3]. NAMMCO viser til Víkingsson m.fl. (2009) for at det ikke er tegn til trend i antall finnhval ved Nord-Norge. Siden 1996–2001-serien har estimatene fra de norske mosaikktoktene vært bemerkelsesverdig stabile, skriver NAMMCO, og tallene er ukorrigerte [4]. HIs forskerutvalg skrev i 2019 at antallet finnhval var nokså stabilt fra telletokt til telletokt [22]. I 2020 skrev utvalget at observasjonsraten for finnhval på telletoktet i Norskehavet hadde økt merkbart siden 2015, men at det er vanskelig å si om økningen er statistisk signifikant [11]. Rødlista regner de norske finnhvalene til en større bestand i Nord-Atlanteren. Den er sannsynligvis i vekst igjen etter tidligere beskatning. Den plasserer dagens norske bestand på 10–50 prosent av maksimum etter år 1900 i området [3]. NAMMCO har ikke kunnet vurdere stammen, men venter at den vil bli funnet utarmet på grunn av lave anslag og stor tidligere fangst [4]. ## Fangst fra 1876 til 1971 Finnhvalen var for rask til å fanges i stort omfang før hurtiggående fangstbåter og eksplosive harpuner ble utviklet i Norge på slutten av 1800-tallet, skriver NAMMCO [4]. Moderne hvalfangst ble utviklet langs Finnmarkskysten av Svend Foyn og medarbeiderne hans i 1868–1904. SNL antar at rundt 10 500 finnhval ble tatt i denne pionertiden. De første kom i 1876, og fra 1882 var finnhval den arten som dominerte fangstene. Landstasjonene lå i Nord-Troms og Finnmark, og det var på det meste 19 av dem [1]. Norske myndigheter stanset den landbaserte fangsten i 1904. SNL begrunner det med bekymring for ressursgrunnlaget, mens NAMMCO mener hovedgrunnen var fiskernes tro på at hvalene drev silda inn mot kysten, og skriver at bestandene i Nord-Norge da allerede var sterkt uttynnet [1, 4]. Hvalfangerne flyttet i stedet virksomheten til andre deler av Nord-Atlanteren, for eksempel ved Færøyene, Island og Canada [1]. I 1918 åpnet myndighetene for landbasert fangst igjen, med én stasjon i Finnmark og tre på Vestlandet. Finnmark-stasjonen stengte etter sesongen 1920. På Vestlandet gikk fangsten fram til 1970, og det året ble arten fredet i området. I Nord-Norge åpnet en landstasjon i Tromsø i 1948, og den stengte i 1971 fordi markedet for hvalprodukter var vanskelig [1]. Siden da har ingen finnhval blitt fanget i Norge [1, 4]. Ifølge NAMMCO var spekket hovedproduktet i norsk fangst på finnhval og de andre artene i finnhvalfamilien. Det ble kokt til olje på landstasjonene, og oljen gikk til lamper, såpe og margarin. Det meste av produksjonen ble eksportert. Noen stasjoner kokte og tørket også skrotten til gjødsel. Kjøttet ble aldri vellykket markedsført i Norge, skriver NAMMCO, men noe ble eksportert til Japan [4]. Genomer fra 51 finnhval i islandske farvann, tatt i 1989, 2009 og 2018, tyder på at den effektive bestandsstørrelsen i Nord-Atlanteren falt merkbart for omtrent hundre år siden, men at den genetiske variasjonen ikke er sterkt redusert [23]. ## Miljøgifter hos finnhval ved Svalbard Forskere målte miljøgifter i spekkbiopsier fra 12 finnhval og 18 blåhval i farvann rundt Svalbard sommeren 2014–2018. DDT, PCB og toksafener dominerte, og medianene for finnhval var 341, 275 og 233 ng/g fettvekt. Konsentrasjonene var 1,6–3 ganger høyere hos finnhval enn hos blåhval, noe forfatterne mener trolig henger sammen med at finnhval står høyere i næringskjeden. Hos begge artene hadde hannene omtrent dobbelt så høye nivåer som hunnene, og forfatterne tolker det som at hunnene overfører miljøgifter til ungene under drektighet og diing. Nivåene var langt lavere enn hos hval i Middelhavet og Californiabukta, men høyere enn ved Antarktishalvøya [24]. ## Hvalsafari og strandet hval: reglene og hva du gjør Hvalsafariforskriften (FOR-2019-12-05-1651, sist endret ved FOR-2022-10-28-1968 fra 1. november 2022) skal sikre at hvalsafari skjer på en sikker, bærekraftig og skånsom måte. Den forbyr hvalsafari som forstyrrer hvalene. Avstandskravet i § 4 gjelder fiskeriaktivitet: en hvalsafaribåt må holde seg minst 370 meter unna fartøy som fisker, steng og faststående redskap. Paragrafene 1–9 nevner ingen minsteavstand til selve hvalen. Brudd kan gi overtredelsesgebyr eller straff [25]. > **Svømming, dykking og padling** > > Forskriften gjelder også aktivitet som tar sikte på å observere hval ved svømming, dykking og padling. Du må ikke svømme, dykke eller padle nærmere enn 740 meter (0,4 nautiske mil) fra et fartøy i fiske, fra steng eller faststående redskap. Les forskriften: [Forskrift om utøvelse av hvalsafari (Lovdata)](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-05-1651) [25]. Hvor mange hval, sel og hvalross som strander langs norskekysten hvert år, er uvisst, men HI skriver at de fleste er døde. HI regner en hval som strandet når den ligger død på stranda eller flyter i vannet, eller når den er i live, men ikke kommer seg tilbake til vannet [26]. Siden registreringen ble lagt ut i Dugnad for havet i september 2024, var 76 observasjoner av strandede sjøpattedyr artsvalidert da Sjøpattedyrutvalget skrev om saken i 2025. Alle var enkeltstrandinger [27]. > **Strandet hval** > > Finner du en levende strandet hval, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet på telefon **55 23 83 36**, som er åpen hele døgnet. Fiskeridirektoratet vurderer situasjonen sammen med HI og kan sette i gang tiltak for dyrevelferden. Er hvalen død, kan du melde funnet i HIs portal [Dugnad for havet](https://dugnadforhavet.no/) med funndato, funnsted og bilder. HI ber blant annet om bilde av hele dyret fra flere vinkler og nærbilder av hodet med munn (begge sider). Listen er lengre, og resten står i veiledningen. Les HIs veiledning: [Registrering av strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [26]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Finnhval er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomiteen for pattedyr og publisert 24. november 2021. Den var også LC i 2015. Arten er vurdert fordi den er en regelmessig gjest. Den formerer seg ikke fast i Norge, og samtidig oppholder over 2 prosent av verdensbestanden seg regelmessig i vurderingsområdet en del av året [3]. Globalt er finnhval vurdert som sårbar (VU) på IUCNs rødliste [28]. NAMMCO understreker at IUCNs vurdering gjelder verdensbestanden og ikke bestemte stammer i Nord-Atlanteren [4]. **Fangstforbud.** I 2026 er det ikke lov å fange finnhval i Norge [4, 29]. Forskriften om vågehvalfangst i 2026 (FOR-2026-03-10-378) forbyr i § 1 all fangst av hval, og unntaket i § 2 er en kvote på 1 641 vågehval [29]. NAMMCO skriver at vågehval er den eneste hvalarten som lovlig fanges i Norge, og at finnhvalen derfor er fredet etter norsk lov [4]. Forskriften gjelder ut 2026 [29]. **Internasjonalt.** Norge har protestert mot IWCs moratorium for kommersiell hvalfangst og er ikke bundet av det, og landet har reservasjon mot oppføringen av finnhval i CITES vedlegg I, skriver NAMMCO [4]. Fangst av finnhval i Nord-Atlanteren forvaltes gjennom IWCs vitenskapskomité og NAMMCO. SNL skriver at islandsk fangst av finnhval de senere årene har variert fra ingen til 155 dyr i året [1]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [31] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 125 funn analysert. Nedlasting: [32] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 48,8 % (61 funn), Troms 26,4 % (33 funn), Nordland 17,6 % (22 funn), Østfold 4 % (5 funn), Møre og Romsdal 1,6 % (2 funn) [32] ## Kilder - [1] Tore Haug (2026). finnhval. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Finnhval (artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Artsdatabanken (2021). Vurdering av finnhval Balaenoptera physalus for Norge (Norsk rødliste for arter 2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission, mellomstatlig). Fin whale (NAMMCO artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Leonard, Deanna; Øien, Nils (2020). Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Norwegian Shipboard Surveys Conducted in 2014–2018. NAMMCO Scientific Publications 11. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Blåhval (artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Vågehval (artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI). Knølhval | Havforskningsinstituttet. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Tore Haug (2026). seihval. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Løviknes, Sunniva; Jensen, Knut H.; Krafft, Bjørn A.; Anthonypillai, Valantine; m.fl. (2021). Feeding Hotspots and Distribution of Fin and Humpback Whales in the Norwegian Sea From 2013 to 2018. Frontiers in Marine Science 8: 632720. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Forskerutvalg om sjøpattedyr 2020 (Rapport fra havforskningen 2021-42). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Makrell-økosystemtoktet er ferdig: Økt innsats i hovedområdene for makrellutbredelse. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Balaenoptera physalus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [14] Lydersen, Christian; Vacquié-Garcia, Jade; Heide-Jørgensen, Mads Peter; Øien, Nils; m.fl. (2020). Autumn movements of fin whales (Balaenoptera physalus) from Svalbard, Norway, revealed by satellite tracking. Scientific Reports 10: 16966. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Papale, E.; Pelagatti, M.; Pedrazzi, G.; Buscaino, G. (2023). Occurrence and patterns of fin whale songs reveal alternative migration strategies in Svalbard Islands, Norway. Scientific Reports 13: 4436. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [16] Szesciorka, Angela R.; Giordano, Patrizia; Bensi, Manuel; Nicolai, Alessandro; m.fl. (2025). Year-round acoustic presence of fin whales southwest of Svalbard suggests mixed-use habitat for feeding and breeding. Scientific Reports 16: 6845. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [17] Ahonen, H; Stafford, KM; Lydersen, C; Berchok, CL; m.fl. (2021). Interannual variability in acoustic detection of blue and fin whale calls in the Northeast Atlantic High Arctic between 2008 and 2018. Endangered Species Research 45: 209-224. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Bengtsson, Olof; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M. (2022). Cetacean spatial trends from 2005 to 2019 in Svalbard, Norway. Polar Research 41. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sjøpattedyrutvalget 2024 (Rapport fra havforskningen 2024-63). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Nøttestad, Leif; Krafft, Bjørn A.; Anthonypillai, Valantine; Bernasconi, Matteo; m.fl. (2015). Recent changes in distribution and relative abundance of cetaceans in the Norwegian Sea and their relationship with potential prey. Frontiers in Ecology and Evolution 2. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Eide, Stine; Rikardsen, Audun; Freitas, Carla (2025). Comparative diving patterns of two minke whales (Balaenoptera acutorostrata) and two fin whales (Balaenoptera physalus) in Northern Norway. Animal Biotelemetry 13: 40. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2020). Forskerutvalg om sjøpattedyr 2019 (Rapport fra havforskningen 2020-19). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Wolf, Magnus; de Jong, Menno; Halldórsson, Sverrir Daníel; Árnason, Úlfur; m.fl. (2022). Genomic Impact of Whaling in North Atlantic Fin Whales. Molecular Biology and Evolution 39: msac094. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Tartu, Sabrina; Fisk, Aaron T.; Götsch, Arntraut; Kovacs, Kit M.; m.fl. (2020). First assessment of pollutant exposure in two balaenopterid whale populations sampled in the Svalbard Archipelago, Norway. Science of The Total Environment 718: 137327. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Lovdata (2022). Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651, sist endret FOR-2022-10-28-1968). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Sjøpattedyrutvalget 2025 (Rapport fra havforskningen 2025-83). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] GBIF.org (2026). GBIF Backbone Taxonomy: IUCN-kategori for Balaenoptera physalus (GBIF species API). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (GBIF-taksonomi). - [29] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [36] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Finnhval i Norge: bestand, fangst og hvor den holder til. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/finnhval