# Fasan (Phasianus colchicus) > Fasanen er en innført jaktfugl i Norge, vurdert som lav risiko. Les om kjennetegn, hvor den finnes, utsetting og jakt. - Nettside: https://natursans.no/arter/fasan - Gruppe: [Hønsefugler](https://natursans.no/grupper/honsefugler.md) (*Galliformes*) - Andre navn: nordsamisk: fasána · engelsk: common pheasant · pheasant, common pheasant (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Fasanen er en jaktfugl fra Asia som har vært satt ut i Norge siden 1870-årene [1, 2]. Den hekker rundt Oslofjorden, på Nord-Jæren og ved Mjøsa [1]. Fremmedartslista, NINA og Fuglevennen peker på at bestanden trenger nye utsettinger for å holde seg [1, 3, 4]. Også VKM venter en ganske rask nedgang uten utsetting, men mener at bestanden kan klare seg hvis flere overlever vinteren og leveområdene blir bedre [5]. Jakt er tillatt i hele landet, og SSB oppgir rundt 20 felte fasaner i 2024–2025 [2, 6, 7, 8]. ## Hurtigfakta - Lengde: 53–89 cm [9] - Vekt: 750–1 700 g [9] - Egg i kullet: 10–12 egg [2] - Rugetid: 23–25 døgn [2] - Jakttid: 1. oktober–23. desember [2, 6] - Første utsetting: 1875–76 [1, 2] ## Kjennetegn: lang hale, halsring og metallisk hode Hanen er lett å kjenne igjen [9]. Kroppen er brunrød eller brunoransje, hodet er metallisk blåsvart med et rødt, fjærløst felt rundt øyet, og halen er svært lang [2, 4]. Hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har lang hale, men hanens er lengre [4, 9]. Arten kalles også jaktfasan. Den finnes i flere underarter som krysses lett, og i Norge er det oftest edel- og ringfasan som er satt ut. Halsen skiller underartene: hos edelfasanen er den svart og uten ring, ringfasanen har en smal hvit ring, og mongolfasanen har en bred ring og store hvite felt på vingene [2]. ### Hvor stor er en fasan? BirdID oppgir 53–89 centimeter i lengde og 750–1 700 gram i vekt [9]. Halen utgjør mye av lengden: i det danske faktaarket er den 20–50 centimeter av totalt 50–70 [10]. > **Tallene spriker** > > BirdID oppgir 53–89 centimeter i lengde, 70–90 centimeter i vingespenn og 750–1 700 gram i vekt [9]. Miljøstyrelsens faktaark, utarbeidet av DCE ved Aarhus Universitet, har 50–70 centimeter inkludert hale, 56–86 centimeter vingefang og 900–1 400 gram [10]. BTO oppgir 1,2 kilo som nøkkeltall for vekt i Storbritannia [11]. ### Fasan, orrfugl eller rapphøne? Fasanen har lang, avsmalnende hale hos begge kjønn [9]. Orrhanen har lyreformet hale og en drakt i blåsvart og hvitt. Orrhøna er gråbrun med flekker over hele kroppen, og halen har en svak kløft [12]. Hos rapphøna har hannen en mørk, hesteskoformet flekk på buken. Ellers er fuglen gråbrun og flekkete med lyst hode, og litt mindre enn en fjellrype. Rapphøna hekket tidligere i Norge, men ifølge Store norske leksikon er det lite sannsynlig at det finnes ville rapphøns her i dag. Rapphøns rømmer av og til fra oppdrett [13]. ## Hvor i Norge finnes fasanen? Fremmedartslista beskriver hekkeområdene som rundt Oslofjorden, på Nord-Jæren og ved Mjøsa, og VKM kaller Oslofjorden og Mjøsa de mest stabile [1, 5]. Store norske leksikon plasserer faste bestander på Østlandet, langs Sørlandskysten og i Rogaland [2]. I Trøndelag sees fasanen jevnlig, men det blir færre observasjoner fordi færre fugler settes ut, og i Oppland regnes den ikke lenger som hekkefugl [1]. Fasanen holder til i jordbrukslandskap [4, 14]. Vinterklimaet setter grensen, og fasanen klarer seg best nær kysten, der det er lite snø [1, 2]. Fremmedartslista oppgir et kjent forekomstareal på 2 468 kvadratkilometer for årene 2010–2021, og anslår omtrent 2 600 i dag. Forekomstarealet regnes ut fra rutene på 2 × 2 kilometer der arten lever. Fremmedartslista utelukker ikke at arten kan etablere seg i Nordland og Troms med et varmere klima, men det forutsetter at fugler settes ut [1]. Blant funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kommer flest fra Østfold (5 209), Vestfold (4 910) og Rogaland (3 067). Nordland har to funn, og Troms og Finnmark har ingen. Blant de samme funnene har Innlandet 1 233, Trøndelag 303 og Agder 162 [15]. Tallene viser hvor folk har registrert fasan, ikke hvor mange fugler som finnes. ## Fra Bærum i 1875 til striden om utsetting: hvor kommer fasanen fra? Opprinnelig kommer fasanen fra Kaukasus og Asia østover derfra, men den er satt ut over store deler av Europa [1]. I Norge ble de første fuglene sluppet ut i Bærum i 1875–76, og gjennom 1900-tallet fulgte flere forsøk i Sør-Norge, helt opp til Trøndelag [1, 2]. Fremmedartslista kaller antallet utsatte fugler siden 1875 ukjent [1]. For 2018 viser VKM til at Fuglehundklubbenes Forbund oppga omtrent 2 300 fasaner, og VKM selv la til grunn noen få tusen fasaner og rapphøns i året [5, 16]. Forskriften om fremmede organismer, i kraft siden 1. januar 2016, krever tillatelse fra Miljødirektoratet for å sette ut vilt som ikke finnes naturlig i distriktet [17]. Dyrevelferdsloven § 28 sier dessuten at dyr fra dyrehold bare kan settes ut når de har gode muligheter til å tilpasse seg og overleve [18]. I bakgrunnsteksten fra Mattilsynet og Miljødirektoratet i VKM-rapporten fra 2022 står det at Miljødirektoratet fra 2018 til 2020 tillot utsetting av omtrent 5 000 fasaner og 3 000 rapphøns i året, og at BirdLife Norge og NOAH klaget på vedtakene [5]. VKM-rapporten fra 2022 viser at det i 2021 ble søkt om å sette ut 5 280 fasaner og 2 710 rapphøns, og i 2022 om 5 700 fasaner og 4 425 rapphøns. Miljødirektoratet sa nei begge årene, og begge gangene omgjorde departementet avslaget [5, 19]. Klima- og miljøministeren skrev i 2021 at ti søkere fikk adgang til å sette ut fugler til trening av fuglehunder det året, i et vedtak fra 27. august. Vedtaket hvilte blant annet på at fasanen har lav økologisk risiko i Artsdatabankens vurdering, og på ministerens forutsetning om at mange av fuglene dør i løpet av høsten og vinteren [19]. VKM skriver at Oslo tingrett 26. august 2022 kom til at tillatelsen brøt dyrevelferdsloven § 28, slik at ingen fugler ble lovlig satt ut det året [5]. Ifølge Fremmedartslista vedtok Miljødirektoratet i 2022 et forbud mot å sette ut fasan til jakttrening [1]. BirdLife Norge skriver at departementet i 2022 opprettholdt direktoratets avslag på hold og oppdrett, blant annet med norsk klima som begrunnelse [20]. VKM konkluderte i november 2022 med at utsetting gir risiko for både naturmangfold, dyrehelse og dyrevelferd. Vurderingen bygger mest på tall fra andre land og er gjort med lav sikkerhet [5]. I en rapport fra 2023, bestilt av Fuglehundklubbenes Forbund, skriver Høgskolen i Innlandet at det ikke finnes informasjon som viser at utsettingene de siste ti årene har skadet norske økosystemer [21]. Høgskolen i Innlandet skriver at studier av virkninger på planter og dyr så vidt de vet bare er gjort i Storbritannia, og kaller det norske utsettingsprogrammet forsvinnende lite i forhold [21]. Rapporten oppgir 47 millioner utsatte fasaner i året der, mens Fremmedartslista har over 40 millioner og VKM anslår 31,5 millioner [1, 5, 21]. I England og Wales målte Madden m.fl. (2026) langs transekter fra utsettingsbur ved 20 jaktområder i gammel, seminaturlig skog. Nær burene var det færre spirer og småtrær og lavere artsrikdom av karplanter, og virkningene nådde ikke lenger enn 500 meter [22]. I fire engelske fylker var det ingen sammenheng mellom hvor mange fasaner det var og hvor mye verneområde rutene hadde [23]. En oversikt over britiske studier fant en blanding av positive, nøytrale og negative effekter, der de fleste negative skyldes fuglene selv [24]. Fremmedartslista viser dessuten til en belgisk studie der områder med og uten fasan skilte seg i antall og artsutvalg av krypdyr, og der stålorm så ut til å være særlig utsatt [1]. ## Klarer fasanen seg uten utsetting? Fremmedartslista, NINA, Fuglevennen og Høgskolen i Innlandet peker alle mot at bestanden trenger tilskudd utenfra [1, 3, 4, 21]. Fremmedartslista (2023) skiller mellom milde og kalde strøk: Der vinteren er mild, overlever utsatte fugler og bestanden holder seg eller vokser, mens kalde vintre trekker den ned. Det har vært mange milde vintre, men listen skriver at bestanden likevel ser ut til å ha minket de senere årene [1]. NINA skrev i 2021 at bestanden trolig er avhengig av regelmessig utsetting, blant annet på grunn av klimaet [3]. Fuglevennen skriver at mye tyder på at arten ikke holder bestandene oppe uten påfyll [4]. Høgskolen i Innlandet viser til simuleringer som antyder at utsatte fasaner må få støttende forvaltning for at bestanden ikke skal dø ut [21]. Fremmedartslistas egen risikoberegning ser 50 år fram. Den er et forenklet anslag ut fra forekomstarealet, med 2 600 kvadratkilometer i dag og 2 800 om 50 år, og gir under 5 prosent sannsynlighet for at arten dør ut innen 50 år. Listen regner samtidig med færre utsettinger av fasan de neste 50 årene, av hensyn til dyrevelferd [1]. VKM vurderte de neste 50 årene og skriver at bestanden uten fortsatt utsetting kan ventes å gå forholdsvis raskt tilbake. Samtidig anser komiteen det som sannsynlig at en hekkende fasanbestand kan bestå i femti år selv uten flere utsettinger, hvis vinteroverlevelsen øker og leveområdene blir bedre egnet. VKM regner med at fugler som klekkes i naturen, lærer å overleve av foreldrene sine, og at dødeligheten dermed faller og formeringen bedres over noen få generasjoner. De fleste fuglene vil likevel dø av predasjon, sykdom og andre årsaker, selv om varmere vintre trolig gjør at færre sulter i hjel [5]. I et norsk radiomerkingsprosjekt (Kleverud 2006), som VKM viser til, døde 23 av 25 fasaner i løpet av omtrent seks måneder, og 14 av dem var bekreftet tatt av rødrev, hønsehauk eller katt. Samtidig tyder observasjoner gjennom hele året på at noen fugler overlever norske vintre. I Artsdatabanken var 46 av 14 128 observasjoner fra 2000 til 2022 registrert som hekking, alle unntatt én rundt Oslofjorden og i Rogaland. VKM understreker at tallet ikke sier hvor stor andel som hekker, siden hunner på reir er vanskelige å oppdage [5]. ### Hvor mange fasaner er det i Norge? Da Shimmings og Øien laget bestandsestimater for norske hekkefugler i 2015, ble fasanen holdt utenfor, skriver Fremmedartslista. Rapporten tok ikke med arter som ble antatt å trenge støtteutsetting for å holde bestanden oppe [1]. > **Tallene spriker** > > Fremmedartslista oppgir en hekkebestand på 500–1 000 par i 1994 [1]. Rødlista 2021 har 1 000–2 000 individer for samme år [25]. VKM gjengir et anslag fra Artsdatabanken på 750 individer fra 2018 [5]. Enhetene er ulike, par og individer, og vi har ikke regnet om. ## Fasanåret: galing, harem og kull **Revir og galing.** VKM skriver at hannene som kommer seg gjennom vinteren, setter opp revir om våren og holder seg til samme sted år etter år [5]. Fasanen er polygam: en hane kan pare seg med 2–5 høner [2, 5]. Hannen bruker de skarpe sporene på beina i kamp mot konkurrenter. For å vinne flere høner frir han med et eksplosivt, tostemt bjeff mens vingene vibrerer kraftig, skriver BTO [11]. Blant funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 topper kurven i uke 16, midt i april, med 882 funn, og alle ukene fra 14 til 20 har over 700 [15]. I Artsdatabankens observasjoner for 2000–2022 hadde april 19 prosent og mai 16 prosent av årets funn. VKM skriver at det delvis kan skyldes at hanene er mest synlige om våren [5]. **Egg.** Store norske leksikon oppgir en kullstørrelse på 10–12 egg, lagt i april–juni, med klekking etter 23–25 døgn [2]. Fuglevennen oppgir 8–15 egg, og BTO 10–14 egg og 23–28 dagers rugetid for Storbritannia [4, 11]. Vanligvis får hunnen ett kull i året, skriver VKM, men hun kan legge egg på nytt opptil to ganger hvis første kull blir tatt eller ødelagt [5]. Reiret er en grop på bakken, enten i tett gress eller under en busk [4, 5]. I en polsk studie fra 2005 til 2023 ble kunstige fasanreir tatt oftere i byen Lublin enn på jordbruksland, med skjære som hovedrøver i byen og rødrev på jordene [26]. **Kyllinger.** Store norske leksikon skriver at kyllingene kan lette fra 12–14 dagers alder, og at de sover i trær om natten fra 3–4 ukers alder. Kullet holder sammen i 70–80 dager [2]. **Vinter.** Utenfor hekketiden danner fasanene gjerne små flokker [4]. Et svar i Fuglevennens spørsmål-og-svar-spalte fra 2013 sier at fasanene er avhengige av foring når det er mye snø [14]. Fremmedartslista skriver at de noen steder får støttefôr, og at rødrev holdes under kontroll [1]. **Alder.** Den eldste ringmerkede fasanen på EURINGs liste fra 2023 var 11 år og 6 måneder gammel (Nederland), den nest eldste 9 år og 11 måneder (Finland) [27]. BTO oppgir to år som typisk levetid for britiske fasaner som når hekkealder [11]. ## Løper mer enn den flyr: lyd og atferd Fasanen kan fly, men foretrekker å løpe på bakken [4]. Ifølge VKM velger mange bakkelevende fugler å ligge stille for rovdyr, mens fasanen gjerne springer et stykke først [5]. Store norske leksikon gjengir hannens rop som «kø-køkk», avsluttet med vingeflaksing, og hunnens som «kia-kia». Begge er hese [2]. VKM viser til Madden m.fl. (2018) og til Kleverud (2006), som sporet radiomerkede fasaner i Norge. Utsatte fugler blir vanligvis innenfor noen få kilometer fra utsettingsstedet [5]. ## Hva spiser fasanen? Voksne fasaner spiser korn, frø, knopper og blad, men også insekter, edderkopper og bløtdyr [2]. VKM nevner i tillegg frukt, knoller, nøtter og meitemark [5]. I de seks første ukene lever kyllingene nesten bare av insekter [2, 5]. Gulspurven er rødlistet som sårbar (VU) i Rødlista 2021, og Fremmedartslista vurderer fasanens konkurranse med den om vintermat som svak og begrenset [1]. VKM vurderer risikoen som lav på landsbasis og moderat lokalt [5]. Om vinteren blir våtmark og fôråkre viktige for ringfasanen i Great Plains og Midtvesten i USA, mens gressmark og småkornåkre er viktige i hekketiden og under kyllingoppveksten, viser en gjennomgang av studier [28]. ## Fasanjakt: SSB oppgir rundt 20 felte i 2024–2025 Fasanjakt er tillatt i hele landet fra 1. oktober til 23. desember [2, 6]. VKM-rapporten fra 2022 oppgir 31. desember som siste dag [5], men jakttidsforskriften har 23. desember [2, 6]. VKM skrev i 2022 at det ikke føres jaktstatistikk for fasan [5]. SSBs tabell 14380 har tall for arten fra jaktåret 2023–2024: SSB oppgir 50 felte fasaner det året og 20 i 2024–2025. I 2024–2025 viser SSB 10 i Rogaland og 0 i elleve andre fylker, mens tallene for Østfold, Akershus og Innlandet ikke er publisert [7]. SSB bruker undertrykking og avrunding for at enkeltpersoner ikke skal kunne gjenkjennes [8]. Fellingstall er uansett ingen bestandstelling. De bygger på jegernes egne rapporter [8]. NINA skrev i 2021 at instituttet bruker jaktstatistikk som indikator for mange arter, uten å vite hvor godt den følger endringene i bestanden. NINA anbefalte samtidig å registrere omfanget av både utsetting og felling [3]. ## Kan du spise fasan? Bly i hagl Mattilsynets råd om bly, publisert 16. august 2023, gjelder småvilt skutt med blyhagl, og SSB fører fasan blant småvilt i jaktstatistikken [7, 29]. > **Bly i småvilt** > > Mattilsynet fraråder å spise småvilt skutt med blyhagl oftere enn én gang i måneden. Hagl og synlig skadd vev bør uansett fjernes. Barn under sju år, gravide og ammende og kvinner som planlegger graviditet bør ikke spise viltkjøtt med mulige blyrester. Foster og barn tåler bly dårligere enn voksne. Det finnes ingen nedre grense for hvor mye bly som er trygt, skriver Mattilsynet. Les hele rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/begrens-inntaket-av-viltkjott-med-blyrester) [29]. I en finsk studie av en flokk oppdrettede fasaner som ble jaktet, var 72 prosent av tarmprøvene positive for Campylobacter, og C. jejuni var den eneste arten som ble påvist. Forfatterne anbefaler at jegere som tar på innmaten, er klar over zoonoserisikoen [30]. ## Status og forvaltning Fasan er vurdert til lav risiko (LO) i Fremmedartslista 2023, i samme kategori som i 2018 [1]. I Norsk rødliste for arter 2021 står arten som «ikke egnet» (NA), fordi den er fremmed [25]. Fra 1. januar 2025 overtok Landbruksdirektoratet ansvaret for de høstbare viltartene og utøvelsen av jakt og fangst [31]. Jakttidsforskriften er fastsatt av Miljødirektoratet, gjelder til 31. mars 2028 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [6]. Viltressursloven trådte i kraft 1. juli 2026. Loven viser til naturmangfoldloven kapittel IV når vilt som ikke hører naturlig hjemme på stedet, skal settes ut [32]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: lav risiko (LO) [33] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [35] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 20 fugler. Felte fasan i småviltjakta, hele landet. [7] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 16 944 funn analysert. Nedlasting: [37] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 30,7 % (5 209 funn), Vestfold 29 % (4 910 funn), Rogaland 18,1 % (3 067 funn), Innlandet 7,3 % (1 233 funn), Akershus 6 % (1 019 funn) [37] ## Kilder - [1] Solvang, Ragnhild; Gjershaug, Jan Ove; Stokke, Bård G. (2023). Vurdering av fasan Phasianus colchicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Barth, Edvard Kaurin (2026). fasan. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Pedersen, Hans Christian; Follestad, Arne; Lorentsen, Svein-Håkon; m.fl. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA rapport 1917). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [4] Fuglevennen (BirdLife Norge). Art: Fasan (Phasianus colchicus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Rueness, Eli Knispel; Asmyhr, Maria Gulbrandsen; Basic, Dean; Eldegard, Katrine; m.fl. (2022). The release of common pheasants and grey partridges for pointing dog training – consequences for biodiversity, animal welfare and health. VKM Report 2022:32. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [6] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (fasan, fylker). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Småvilt og rådyrjakt – SSB (om statistikken). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] Nord universitet (BirdID) (2026). BirdID: Pheasant (Phasianus colchicus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (© BirdID, Nord universitet). - [10] Miljøstyrelsen (faktaark utarbeidet av DCE, Aarhus Universitet) (2022). Faktaark for invasive arter: Fasan (Phasianus colchicus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [11] British Trust for Ornithology (BTO) (2026). BirdFacts: Pheasant (Phasianus colchicus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet (© BTO). - [12] Schandy, Tom; Pedersen, Hans Chr. (2026). orrfugl. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [13] Store norske leksikon (2005–2007) (2026). rapphøne. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [14] Fuglevennen (BirdLife Norge) (2013). Spør en ornitolog: Fasan om vinteren? (svar 9. februar 2013). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [15] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Phasianus colchicus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [16] Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) (2022). The release of common pheasants and grey partridges for bird dog training – consequences for biodiversity, animal welfare and health (VKM-sammendrag). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (rapporter). - [17] Lovdata (2015). Forskrift om fremmede organismer, FOR-2015-06-19-716. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [18] Lovdata (2009). Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven), LOV-2009-06-19-97. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [19] Stortinget (2021). Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren, besvart 1. september 2021 av Sveinung Rotevatn. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt; spørsmål, svar og innstillinger er offentlige dokumenter. - [20] Eggen, Martin; Solbakken, Kjetil Aa. (2022). Ekspertkomiteen VKM fraråder utsettinger av fasan og rapphøne. BirdLife Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [21] Jahren, Torfinn; Lian, Marianne; Willebrand, Tomas (2023). Evaluating effects from releasing hand-reared common pheasant (Phasianus colchicus) and grey partridge (Perdix perdix) on biological diversity and animal welfare in Norway. Oppdragsrapport 13/2023. Høgskolen i Innlandet. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © Høgskolen i Innlandet (sammendrag hentet fra Nasjonalt vitenarkiv, NVA). - [22] Madden, Joah R.; Woodburn, Maureen I. A.; Bealey, Clive E.; Werling, Joseph L.; m.fl. (2026). An Evaluation of the Distance at Which Direct Ecological Effects of Released Pheasants Extend Beyond Their Release Sites. Ecology and Evolution 16(3): e73170. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Wilde, Joe A.; Ozsanlav‐Harris, Luke; Madden, Joah R. (2026). A Spatial Analysis of Common Pheasant (Phasianus colchicus) Abundance With Reference to Protected Area Coverage in England. Ecology and Evolution 16(8): e74174. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Sage, Rufus B.; Hoodless, Andrew N.; Woodburn, Maureen I. A.; Draycott, Roger A. H.; m.fl. (2020). Summary review and synthesis: effects on habitats and wildlife of the release and management of pheasants and red-legged partridges on UK lowland shoots. Wildlife Biology 2020(4): 1-12. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Stokke, B. G.; Dale, S.; Jacobsen, K.-O.; Lislevand, T.; m.fl. (2021). Fugler: Vurdering av fasan Phasianus colchicus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Czyżowski, Piotr; Nawłatyna, Piotr; Beeger, Sławomir; Zieliński, Damian (2025). Long Term Assessment of Predator Pressure on Artificial Nests of Common Pheasant (Phasianus colchicus) in Urban and Agricultural Areas of Lublin (Poland). Ecology and Evolution 15(10): e72336. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Fransson, Thord; Kolehmainen, Tuomas; Moss, Dan; Robinson, Robert (2023). European Longevity Records (EURING list of longevity records for European birds), 2023-09-01. EURING. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © EURING. Fritt tilgjengelig PDF. - [28] Barg, Allison J.; Baldissara, Megan; Uden, Daniel R.; Carroll, John P.; m.fl. (2025). Pheasants 365: A Review of Seasonal Ring‐Necked Pheasant Habitat in Central North America. Ecology and Evolution 15(8): e71867. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [29] Mattilsynet (2023). Begrens inntaket av viltkjøtt med blyrester. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Kivistö, Rauni; Sauvala, Mikaela; Fredriksson-Ahomaa, Maria; Björkroth, Johanna (2023). Prevalence and genotype diversity of Campylobacter jejuni in hunted reared pheasants (Phasianus colchicus) in Finland. Acta Veterinaria Scandinavica 65: 36. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [31] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [32] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [33] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [41] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Fasan i Norge: utsatt jaktfugl, utbredelse og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/fasan