# Ekorn (Sciurus vulgaris)

> Ekornet er Norges eneste ekornart. Se hvordan du kjenner det igjen, hva det spiser, hvordan bestanden svinger og hva som gjelder for jakt.

- Nettside: https://natursans.no/arter/ekorn
- Andre navn: nordsamisk: oarri · engelsk: Eurasian red squirrel · europeisk ekorn · rødekorn · Red Squirrel (engelsk) · red squirrel (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Ekornet er Norges eneste ekornart, en dagaktiv gnager som kjennes igjen på den buskete halen og øreduskene [1, 2]. Det lever i skogene i store deler av landet og når nordover til Finnmark [1, 3]. Rødlista regner arten som livskraftig, men det finnes ikke noe pålitelig overslag over hvor mange ekorn det er [4, 5]. Ekornårene, med særlig mange ekorn, ser ut til å følge år med mye kongler [6]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt 600 ekorn i hele landet [7].

## Hurtigfakta

- Kroppslengde: 20–25 cm [1, 3]
- Vekt: 200–400 g [1, 3, 8]
- Drektighet: 32–40 døgn [8]
- Ut av bolet: ca. 1,5 måned [1]
- Levealder: 2–3 år [8, 10]
- Jakttid: 1. nov–15. mar [33, 34]

## Kjennetegn: busket hale, øredusker og skiftende pels

Halen er nesten like lang som den slanke kroppen og dekket av lange hår [1, 2]. Den fungerer som balansestang i hoppene mellom grenene og holder dyret varmt når det sover [8]. Et ekorn kan hoppe opptil fem meter, ifølge Naturvernforbundet Hordaland [2]. Hodet er rundt med store øyne, og de store ørene har en lang hårdusk. Pelsen er rødbrun på ryggen og hvit på buken, men om vinteren er den tykkere og gråere enn om sommeren [1]. Ekornet skifter pels to ganger i året, og forskjellen mellom sommer og vinter er størst lengst nord i artens utbredelsesområde. Unge dyr har svartbrun eller rødbrun pels [8].

**Svarte ekorn.** Ikke alle ekorn er røde. Rødt er vanligst, brunt ligger mellom rødt og svart, og alle tre fargevariantene har hvit buk. Den nesten helt svarte varianten er sjelden i Norge, men hvor utbredt den er her, er ukjent. Lenger sør i Europa kan den være vanligere [1].

**Spor og tegn.** Kongler er det sporet som er lettest å få øye på [2]. Ekornet begynner alltid med konglens butte ende, og under furutrær kan hauger av kongleskjell røpe at et ekorn har vært i arbeid. På vinteren og våren kan mange korte granskudd ligge under enkelte graner, avknipset av ekornet som er ute etter hannblomsterknoppene. I snø går sporet i sprang, med 40–80 cm mellom nedslagene og opptil 130 cm på flukt. De lange bakføttene (5–6 cm, fem tær) lander foran de mindre framføttene (3–4 cm, fire tær). Harens spor er betydelig større, og haren setter framføttene på skrå, ekornet side om side. Ekornlort er vanskelig å finne, skriver UiA Naturmuseum [3].

### Hvor stor er et ekorn?

Et ekorn veier 200–400 gram [3, 8]. Hanner og hunner er like store, skriver Biologiportalen [8]. Kroppen er 20–25 cm lang, og halen 15–20 cm [1].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Store norske leksikon oppgir «inntil 480 gram» og gir dermed en øvre grense [1]. De andre gir et spenn eller et snitt: 200–400 gram hos UiA og Biologiportalen, 400 gram hos Lære med skogen og 330 gram i Mustonens finske gjennomgang fra 2025, som gjelder ekorn i Finland [3, 8, 9, 10]. Lengdene ligger tettere: 19–25 cm hos UiA og inntil 24 cm hos Biologiportalen [3, 8]. Lære med skogen regner med halen og kommer til 45 cm [9].

### Gråekorn: finnes det i Norge?

Nei, gråekornet er ikke kjent fra Norge. Artsdatabanken vurderte det i Fremmedartslista 2023 til svært høy risiko (SE), med stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt [11]. Vårt eget ekorn blir derimot gråere om vinteren [1]. Gråekornet er noe større enn ekornet, blir inntil 32 cm langt og 710 gram tungt, og mangler hårdusker på ørene [12].

I Storbritannia og Italia har gråekornet etablert egne bestander, og der går det europeiske ekornet tilbake. Gråekornet bærer ofte et koppevirus som er dødelig for ekorn, men som det selv tåler. I Italia er viruset ikke funnet hos gråekorn [11]. Norske ekorn har ikke slik konkurranse fra innført gråekorn [4]. Ekspertene bak Fremmedartslista antar at arten kunne overleve også her, men at den klarer seg dårligere i barskog [11].

## Hvor i Norge finnes ekornet?

Ekornet lever i både barskog og løvskog, og trives også i byområder [1, 3]. Ifølge Naturvernforbundet Hordaland finnes det over hele fastlandet, tettest i barskog og ofte helt opp til tregrensen [2]. Men ikke overalt: På Vestlandet mangler ekornet i enkelte strøk og på mange øyer, og Lære med skogen holder høyfjellet utenfor [1, 9]. I Finnmark er det funnet mange steder [8].

Ekorn blir skutt også langt nord. I jaktåret 2023–2024 ble det felt 100 ekorn i Finnmark, og bare Innlandet og Trøndelag hadde flere. Året etter var tallet 30. I Vestland ble det felt 40 og 20 de samme to årene [7]. SSB runder av tallene og holder noen tilbake for å verne enkeltpersoner [13].

**Observasjoner er ikke bestand.** Artsdatabanken fikk 3 905 rapporterte observasjoner av ekorn i 2010–2014 og 17 792 i 2015–2019. Det kan bety flere ekorn, men også flere som rapporterer. NINA mente i 2021 at bestanden trolig var i vekst i 2015–2019, gitt at observasjonene og jaktstatistikken i rimelig grad gjenspeiler bestanden [5].

## Ekornåret: parring, kull og unger

**Parring.** En hunn i løpetid kan trekke flere hanner etter seg gjennom dagen, men hun er mottakelig bare noen få timer, og da kan flere av de dominante hannene slippe til. Parringen begynner ganske tidlig på vinteren [1].

**Kull og unger.** Det første kullet fødes gjerne på seinvinteren [1]. Drektigheten varer 32–40 døgn. Ungene er blinde ved fødselen, og øynene åpner seg først etter 14 dager [8]. Om lag halvannen måned gamle kommer de ut av bolet. Når maten er god, kan hunnen få et nytt kull i juli eller august [1]. Kullstørrelsen henger sammen med kongleavlingen: En finsk gjennomgang fra 2025 oppgir 2–4 kull med 4–6 unger i år med mye kongler, men bare 1–3 unger i løpet av hele året når kongleavlingen er lav [10].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Biologiportalen oppgir 2–3 kull i året, med 1–7 unger i hvert [8]. Store norske leksikon sier inntil seks unger [1]. Lære med skogen skriver opptil to kull med 3–6 unger, og Hageselskapet at hunnen kan føde fra mars til september og få tre kull i et godt matår, hvert med opptil åtte unger [9, 14]. Kildene gir enten et vanlig spenn eller høyeste verdi, og de gjelder ulike områder og forhold [8, 9, 14].

**Bol.** Kvister er byggematerialet, mose og gress fôrer bolet innvendig, og det sitter i hule trær eller på greiner [1]. Det selvbygde bolet sitter gjerne inntil stammen, særlig på gran, seks til ti meter over bakken [14]. Utenpå ligner bolet et skjærereir, rundt og vanligvis høyt oppe i treet. Et ekorn kan ha flere bol [1].

**Vinter.** Ekornet lever mest alene, og hunner med diende unger deler sjelden leveområde med andre. Om vinteren kan likevel flere ekorn sove i samme bol, antakelig for å spare varme. Når været er dårlig en kort stund, kan et ekorn bli liggende i vintersøvn i bolet [1].

**Ut på egen hånd.** I en finsk radiotelemetristudie i by og på landsbygd vendte de fleste unge ekorn som lette etter et sted å bosette seg, tilbake til steder de allerede hadde besøkt. På landsbygda var det også noen, mest dyr som spredte seg langt, som ikke gjorde det [15]. I Finland er revirene vanligvis 3–30 hektar, og i Sverige er det rapportert revir på 120 hektar [10].

**Levealder.** Normal levealder er 2–3 år, men enkelte dyr er observert i 6–7 år, ifølge Biologiportalen [8]. Den finske gjennomgangen fra 2025 oppgir opptil 12 år [10].

## Dagen i trærne: aktivitet og atferd

Mesteparten av tiden er ekornet oppe i trærne, men det går også ned på bakken, både for å lete mat og på vei til neste tre [1]. I en studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) viste kamerafeller at ekornene bare søkte mat om dagen i desember–februar 2014–2015, med én topp om morgenen [16]. I en tysk skog fulgt gjennom et helt år var ekornene dagaktive i alle årstider, med to topper om våren, tre om sommeren og én om høsten og vinteren. I den tyske studien fant forskerne ingen forskjell i aktivitet mellom svarte og røde ekorn [17].

I den tyske skogen overlappet ekornenes aktivitet bare lite til moderat med rødrev og mår, men overlappen var større om våren og sommeren, som er ungetiden. Forskerne tror at rovdyrene kan justere aktiviteten i den perioden [17]. Ved fôringsplasser i Irland ble ekornene mer vaktsomme og spiste mindre etter at en mår hadde vært innom [18].

## Hva spiser ekornet?

Konglefrø er hovedmaten, og granfrø og furufrø teller mest [2, 9]. Ved siden av frø og nøtter tar ekornet knopper og unge skudd, og lav, sopp, bark, blader og blomster er også på menyen [1]. Dyrisk føde som insekter, larver og fugleegg kan også inngå, og Biologiportalen nevner fugleunger [1, 8, 19].

**Kongler.** Umodne furukongler er myke nok til at ekornet kan rive dem opp med framføttene, mens modne er harde og må gnages opp [3].

**Gjennom året.** På ettervinteren og våren går ekornet ofte over til årsskudd og hannblomster fra gran, og hannblomsterknoppene er en god næringskilde i en tøff tid av året [3, 9]. Utover høsten kommer sopp inn på menyen [9]. Der det finnes hasselnøtter, kan nøttene utgjøre en vesentlig del av kosten [14]. Ekornet åpner dem ved å gnage en liten sprekk over spissen og sprenge nøtten med fortennene i underkjeven, mens unge, uerfarne dyr går mer planløst til verks før de har lært teknikken [3].

**Hamstring.** Gjennom vinteren er lagrene viktige, og for å finne dem igjen trenger ekornet god hukommelse. Forrådet består av frø og nøtter, som holder seg godt. Hver bit gjemmes for seg, spredt og gravd litt ned i bakken, og dyret flytter den gjerne et stykke fra funnstedet slik at andre ikke finner den. Det som blir glemt, kan spire [1]. Mange hageeiere finner glemte nøttelager om våren, og for eik og bøk er glemte nøtter en viktig måte å spre seg på [14]. I en studie av ekorn i barskog med fri tilgang på peanøtter fortsatte dyrene å gjemme mat, og 90 prosent av de gjemte matbitene som ble identifisert, var peanøtter [20].

## Kongler og ekornår

Naturvernforbundet Hordaland forklarer ekornårene med mattilgang: Mye kongler gir flere ekorn, lite kongler færre [2]. NINA peker på at toppene i fellingstallene gjerne faller sammen med et godt granfrøår, og at gode frøår gjerne kommer med omtrent ti års mellomrom [5].

Finsk forskning peker i samme retning, i stor målestokk. En studie fra 2020 brukte snøsporingsdata fra 29 år og fant at ekornmengden hang sammen med mengden grankongler. Bestandene svingte i takt over hundrevis av kilometer, trolig mest fordi kongleavlingen varierer likt over store områder. Ekornmengden hang også sammen med mår og hønsehauk, trolig fordi de foretrekker den samme skogen [21].

En annen studie, fra 2018, fulgte 17 år i et område på over 1 000 000 km² i Finland og Nordvest-Russland. Ekornbestandene gikk tilbake i de fleste delene. Veksten var lavere der vintrene ble varmere raskere, noe som tyder på at endringer i miljøet har sammenheng med tilbakegangen. Norge var ikke med i studien [22].

I Norge mener Naturvernforbundet Hordaland at flatehogst og store uttak av furu- og granskog er en trussel, fordi maten blir borte og mange mister boplassen [2]. Rødlista 2021 peker på at norske ekorn er mindre utsatt for oppsplitting av leveområder enn ekorn i mange andre deler av utbredelsesområdet [4]. Ekornets viktigste rovdyr i Norge er mår, ugler, hønsehauk, rev og gaupe [2]. Lære med skogen mener at mattilgang, mår og rovfugl, påkjørsler og færre gamle granskoger trolig er de viktigste begrensende faktorene [9].

## Ekorn i hagen og på fuglebrettet

På fuglebrettet dukker ekorn ofte opp som vintergjester [14]. Møter flere opp ved samme matkilde, blir det hektisk konkurranse, og rangordenen trer tydelig fram [1].

I studien med fri tilgang på peanøtter utgjorde nøttene 30–56 prosent av matobjektene på sen vinter og vår, og dyrene brukte mye tid på bakken. Ekornene utnyttet likevel naturlig mat som furufrø, knopper og blomster [20]. I en studie av to bybestander hadde ekornene i en travel park mindre leveområder og brukte mer tid på bakken enn ekornene i en byskog, og hasselnøtter og valnøtter, som folk oftest ga, dominerte dietten i parken. I 60 prosent av møtene med besøkende gikk parkekornene bort og tok mat [23]. I Finland har ekornbestandene i byene vokst om vinteren, ifølge en gjennomgang fra 2025, med bedre tilgang på mat som forklaring [10].

## Ekorn på loftet, i fuglekassen og som unge i nød

Ekornet søker gjerne varme, skjermede steder når det skal få unger, og det kan bety store fuglekasser, loft eller andre steder i og ved boligen [1, 24]. Ekornhjelpen, en frivillig organisasjon som ble etablert våren 2019, råder til å la ekornmoren være i fred noen uker hvis du har unger i taket [25]. Moren flytter selv ungene når de blir mobile, og først da er det trygt å gjøre reparasjoner. Organisasjonen skriver at ekornunger ofte blir foreldreløse når huseiere rydder i takrenna, vedlikeholder taket eller setter skadedyrfirma til å fjerne moren [24].

Viltforskriften setter grenser for å felle ekorn som gjør skade. Etter § 3-5 kan kommunen etter søknad gi tillatelse til å ta bestemte ekorn for å stanse eller avverge skade, blant annet på avling, skog eller annen eiendom. Blant vilkårene er at skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning, og at skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt [26].

**Fant du en ekornunge?** Ekornhjelpen råder deg til å vente og se om moren kommer før du griper inn, og til å ringe 21 01 14 20 før du gir mat eller vann hvis ungen trenger hjelp [24, 27]. Samme organisasjon oppgir at ungene avvennes gradvis fra omtrent åtte uker og blir hos moren til de er 12 uker, mens SNL oppgir at de er avvent ved 2–3 måneder [1, 24]. Veterinærinstituttet minner om dyrevelferdsloven: Er dyret åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst, har du plikt til å hjelpe det så langt det er mulig [28].

## Møte med ekorn: bitt og rabies

Voksne ekorn kan bite. Ekornhjelpen skriver at du må være veldig forsiktig når du tar i et voksent ekorn, og at du bør ha god håndhygiene [27]. Mattilsynet skriver at Fastlands-Norge er fritt for rabies, og at viruset har vært funnet hos ville dyr på Svalbard helt siden 1980 [29].

> **Hvis du blir bitt: rådene fra FHI**
>
> Rabiesprofylakse er ikke nødvendig etter bitt av landpattedyr i områder der det ikke er meldt om rabies de siste årene [30]. Sår bør rengjøres umiddelbart, med såpe og rennende vann. Etter et dyrebitt kan det være aktuelt med tetanusvaksine og antitoksin. Ville dyr bør du ikke klappe [31]. Les mer hos [FHI om bittskader](https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/temakapitler/bittskader-og-infeksjoner/) og [FHI om rabiesvaksine](https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/rabiesvaksinasjon/) [30, 31].

## Status og forvaltning

Ekorn er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Ekornet var trolig mer tallrikt for noen tiår siden. Tilbakegangen skjedde tidligere enn de siste ti årene, og den antas å henge sammen med økt predasjon. Bestandstrenden er nå ukjent [4]. På IUCNs globale rødliste står ekornet som livskraftig (LC), ifølge både SNL og GBIF i 2026 [1, 32]. Rødlista 2021 oppgir derimot nær truet (NT) for den internasjonale lista, uten årstall [4].

> **Tallene spriker – her er hvorfor**
>
> Om bestanden går opp eller ned, sier kildene ulikt. Rødlista fra 2021 oppgir at trenden er ukjent [4]. NINA mente samme år at bestanden trolig var i vekst i 2015–2019, men bygde på observasjoner og jaktstatistikk, ikke på en telling [5]. Naturvernforbundet Hordaland skrev i 2024 at de siste årene har vist en nedgang, og at økt predasjon trolig kan være en viktig grunn, uten å oppgi tall eller område [2]. Kildene dekker ulike perioder og ulike data [2, 4, 5].

Jakttiden for ekorn er 1. november til 15. mars i hele landet [33, 34]. Den står i jakttidsforskriften fra 2022, som gjelder til 31. mars 2028 [33]. Siden 1. januar 2025 har Landbruksdirektoratet det overordnede ansvaret for høstbart vilt, men Miljødirektoratet skulle fortsatt sette jakttidene, het det i en melding fra direktoratet samme måned [34, 35]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 [36].

## Jakt: hvor mange ekorn blir felt?

I våre dager skytes det svært lite ekorn, men tidligere var det et høyt skattet pelsvilt [37]. Ifølge Lære med skogen var ekornet tidligere Norges viktigste pelsdyr, og på 1930-tallet var bare rype økonomisk viktigere blant viltartene [9]. Store mengder skinn gikk fra Norden til hele Europa allerede på 1500- og 1600-tallet. Vinterpelsen er grå, og skinn av den gikk under navnet gråverk [1]. Aktuelle jaktformer er støkkjakt og jakt med skjellende hund [9, 37].

**Tallene.** SSB har to tabeller. I den eldste, 03886 (avsluttet), ble det felt 2 830 i jaktåret 1991–1992, og fra 2001–2002 til 2022–2023 lå tallet mellom 794 og 1 790, med toppen i 2017–2018 [7, 38]. SSB markerer brudd i 1993–94, 1999–2000, 2001–02 og 2023–24, og regner med at de to i 1999–2000 og 2001–02 hadde bare små utslag [13]. Før 1993–94 bygde tallene på et utvalg jegere, og siden har alle som betaler jegeravgift fått rapportskjema. Fra 1994–95 til 1999–2000 gikk det også en utvalgsundersøkelse blant dem som ikke rapporterte, og fra 2000–2001 gjelder det gebyr for manglende rapportering [38]. Eldre og nyere tall bør sammenlignes med forsiktighet [13, 38].

Fra jaktåret 2023–2024 står tallene i tabell 14380: 970 i 2023–2024 og 600 i 2024–2025 [7, 38]. I Innlandet, der det skytes desidert flest ekorn, ble det felt 410 og 230 de to årene [5, 7]. I 2024–2025 hadde Trøndelag 90 og Akershus 70 [7]. I Innlandet varierer tallene svært mye fra år til år [5].

Fellingstall er ingen telling. NINA skrev i 2021 at det ikke er kjent om jaktstatistikken gjenspeiler ekornbestanden godt [5].

**Debatten.** Kathy Lie (SV) spurte i november 2025 om regjeringen vil ta ekorn av listen over jaktbare arter. Hun skrev at jakten i hovedsak har rekreasjonsformål og at ekornjakt er forbudt i Sverige. Hun pekte også på at høydrektige dyr og dyr med nyfødte unger kan bli skutt, siden jakten varer til 15. mars mens de første ungene gjerne fødes på seinvinteren og tidlig i mars. Klima- og miljøministeren svarte 27. november at jakten er åpnet fordi Miljødirektoratet, på grunnlag av beste tilgjengelige dokumentasjon, mener bestanden gir et høstingsverdig overskudd. Ministeren la til at direktoratet mener det årlige uttaket er lite nok til at det ikke påvirker det biologiske mangfoldet vesentlig. Ny jakttidsforskrift for 2028–2034 skal fastsettes i mars 2028 etter høring høsten 2027, og ministeren vil be direktoratet legge sterkere vekt på hensyn som kan tale mot jakt på enkelte arter [39]. Den 6. oktober 2026 fremmet fire MDG-representanter forslag om å ta ekorn ut av listen over jaktbare arter [40, 41]. Forslagsstillerne mener ekornjakt er «uetisk, unødvendig og i strid med sentrale prinsipper i lovverket» [41]. Per 7. oktober 2026 var forslaget mottatt, men ikke behandlet i komité [40].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [43]
- Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 600 dyr. Felte ekorn i småviltjakta, hele landet. [7]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 25 892 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.e6jrbs> [44]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 17,3 % (4 476 funn), Akershus 13 % (3 354 funn), Vestland 12 % (3 101 funn), Innlandet 10,4 % (2 702 funn), Oslo 9 % (2 341 funn) [44]

## Kilder

- [1] Karl Frafjord (2026). ekorn. Store norske leksikon. <https://snl.no/ekorn> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [2] Naturvernforbundet i Hordaland (2024). Ekorn (Sciurus vulgaris). <https://naturvernforbundet.no/hordaland/ekorn/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [3] Universitetet i Agder, Naturmuseum (2024). Dyrespor: ekorn. <https://www.uia.no/naturmuseum/lering-og-skole/naturfakta/zoologi/dyrespor/ekorn/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av ekorn (Sciurus vulgaris), Fastlands-Norge med havområder. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/7024> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Pedersen, H.C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E.B. & Stokke, B.G. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år (NINA Rapport 1917), fulltekst. Norsk institutt for naturforskning (NINA). <https://hss.miljodirektoratet.no/api/1/publisert/hoering/vedlegg/15710> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse».
- [6] Eivind Østbye (2026). ekornår. Store norske leksikon. <https://snl.no/ekornår> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [7] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), jaktårene 2023-2024 og 2024-2025 (ekorn, fylker). <https://www.ssb.no/statbank/table/14380> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [8] Biologiportalen. Ekorn (Sciurus vulgaris). <https://www.biologiportalen.net/pages/dyr.php?artikkel=1> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [9] Lære med skogen (Skogbrukets kursinstitutt og Norsk Skogbruksmuseum). Ekorn. <https://laeremedskogen.no/a/ekorn> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [10] Mustonen, T. m.fl. (2025). Traditional Knowledge and Conservation Priorities of Eurasian Red Squirrel (Sciurus vulgaris) in Finland (fulltekst, PMC). Ecology and Evolution (PubMed Central). <https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12105938/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [11] Artsdatabanken (2023). Sciurus carolinensis (østamerikagråekorn): Fremmedartslista 2023. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2420> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [12] Karl Frafjord (2026). gråekorn. Store norske leksikon. <https://snl.no/gråekorn> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [13] Statistisk sentralbyrå (SSB). Småvilt og rådyrjakt  –  SSB. <https://www.ssb.no/srjakt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [14] Hageselskapet (2021). Ekorn: en velkommen gjest. <https://bakhagen.hageselskapet.no/dyr-i-hagen/ekorn-en-velkommen-gjest> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [15] Hämäläinen Suvi, Fey Karen, Selonen Vesa (2020). Search strategies in rural and urban environment during natal dispersal of the red squirrel. Behavioral Ecology and Sociobiology 74: 124. <https://doi.org/10.1007/s00265-020-02907-z> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Steen, R., Barmoen, M. (2017). Diel activity of foraging Eurasian red squirrels (Sciurus vulgaris) in the winter revealed by camera traps. Hystrix 28(1): 43–47. Hystrix, the Italian Journal of Mammalogy. <https://doi.org/10.4404/hystrix-28.1-11997> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC 4.0.
- [17] Kalb Nadine, Schlindwein Xenia, Gottschalk Thomas K., Dvorak Jan, m.fl. (2024). Seasonal variation in the activity pattern of red squirrels and their mammalian predators. Mammal Research 69: 379-388. <https://doi.org/10.1007/s13364-024-00749-y> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Reilly Emily, Lawton Colin (2025). Red squirrels exhibit antipredator behavioural changes in response to a native predator, the pine marten. Royal Society Open Science 12: 250661. <https://doi.org/10.1098/rsos.250661> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2016). Spør en ornitolog. <https://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q_id=30066> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [20] Shuttleworth Craig Michael (2000). The foraging behaviour and diet of red squirrels Sciurus vulgaris receiving supplemental feeding. Wildlife Biology 6: 149-156. <https://doi.org/10.2981/wlb.2000.010> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [21] Turkia Tytti, Jousimo Jussi, Tiainen Juha, Helle Pekka, m.fl. (2020). Large-scale spatial synchrony in red squirrel populations driven by a bottom-up effect. Oecologia 192: 425-437. <https://doi.org/10.1007/s00442-019-04589-5> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Turkia T., Selonen V., Danilov P., Kurhinen J., m.fl. (2018). Red squirrels decline in abundance in the boreal forests of Finland and NW Russia. Ecography 41: 1370-1379. <https://doi.org/10.1111/ecog.03093> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [23] Krauze‐Gryz D., Gryz J., Brach M. (2021). Spatial organization, behaviour and feeding habits of red squirrels: differences between an urban park and an urban forest. Journal of Zoology 315: 69-78. <https://doi.org/10.1111/jzo.12905> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [24] Ekornhjelpen (frivillig organisasjon). Ekornhjelpen - Er den morløs?. <https://www.ekornhjelpen.no/er-den-morløs> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [25] Ekornhjelpen (frivillig organisasjon). Ekornhjelpen - Om Ekornhjelpen. <https://www.ekornhjelpen.no/om-ekornhjelpen> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [26] Lovdata (2020). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [27] Ekornhjelpen (frivillig organisasjon). Ekornhjelpen. <https://www.ekornhjelpen.no/funnet-et-ekorn> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst.
- [28] Veterinærinstituttet (2026). Funn av syke eller døde dyr. <https://www.vetinst.no/dyr/vilt/funn-av-syke-eller-dode-dyr> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [29] Mattilsynet. Rabies. <https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/rabies> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [30] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin (Vaksinasjonshåndboka). <https://www.fhi.no/va/vaksinasjonshandboka/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/rabiesvaksinasjon/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [31] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Bittskader og infeksjoner (Smittevernhåndboka). <https://www.fhi.no/sm/smittevernhandboka/temakapitler/bittskader-og-infeksjoner/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag».
- [32] GBIF (2026). GBIF Backbone Taxonomy: Sciurus vulgaris, IUCN Red List-kategori (global). <https://api.gbif.org/v1/species/8211070/iucnRedListCategory> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0 (GBIF API-data).
- [33] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [34] Miljødirektoratet (2025). Ekorn: jakt- og fangsttider (jakttidsveileder). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/ekorn-jakt-fangsttider/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [35] Miljødirektoratet (2025). Landbruksdirektoratet overtar ansvar for høstbart vilt. <https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/januar-2025/landbruksdirektoratet-overtar-ansvar-for-hostbart-vilt/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [36] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [37] Norsk Jaktleksikon (2007), John Henning Unsgård, Johan Christian Frøstrup (2026). ekornjakt. Store norske leksikon. <https://snl.no/ekornjakt> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [38] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F), avsluttet serie, jaktårene 1991-1992 til 2022-2023 (ekorn, hele landet). <https://www.ssb.no/statbank/table/03886> (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [39] Stortinget (2025). Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til klima- og miljøministeren om ekornjakt, med svar. <https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=112513> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Stortingets dokumenter: ingen åpen lisens oppgitt (offentlig dokument).
- [40] Stortinget (2026). Representantforslag om å forby jakt på ekorn (Dokument 8:10 S (2026–2027)): saksside. <https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=200429> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Stortingets nettsider: ingen åpen lisens oppgitt (offentlig dokument).
- [41] Stortinget (2026). Representantforslag om å forby jakt på ekorn (Dokument 8:10 S (2026–2027)). <https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2026-2027/dok8-202627-010s/> (lest 7. oktober 2026). Lisens: Stortingets nettsider: ingen åpen lisens oppgitt (offentlig dokument; åndsverkloven § 14).
- [42] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [43] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [44] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [45] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [46] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [47] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [48] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Ekorn i Norge: kjennetegn, føde, ekornår og jakt. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/ekorn