# Drøbaksjøpiggsvin (Strongylocentrotus droebachiensis) > Drøbaksjøpiggsvin i Norge: kjennetegn, utbredelse, gyting og mat, kråkebolleørkener og tareskog, kalking, høsting og rødlistestatus. - Nettside: https://natursans.no/arter/drobaksjopiggsvin - Andre navn: engelsk: green sea urchin - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Drøbaksjøpiggsvinet er en kråkebolle med grønnlig skall og lange pigger, og den finnes langs hele norskekysten [1, 2]. Havforskningsinstituttet (HI) beskriver i en statusrapport fra 2025 hvordan arten brått ble tallrik på 1970-tallet og beitet ned tareskogen fra Nordmøre og nordover. Senere har taren vokst tilbake i den sørlige delen av området, men i Troms og Finnmark dominerer kråkebolleørkenen fortsatt. Kommersiell høsting av kråkeboller er ennå i det små [3]. På rødlista fra 2021 står arten som livskraftig [4]. ## Hurtigfakta - Diameter, opptil: 8–10 cm [1, 2] - Levetid, ca.: 8–10 år [2] - Registrert ned til: ca. 1 200 m [2] - Gyting: Om våren [2] ## Kjennetegn: grønnlig skall og lange pigger Skallet er grønnlig til brunt. Piggene er lange, og fargen varierer mellom grønt og fiolett. Spissene kan være hvite [1]. Piggene dekker hele dyret, og tubeføttene sitter i fem dobbeltrader. Pedicellariene, små spesialiserte utstikkere, holder flaten mellom piggene ren. Med tannsystemet, som kalles Aristoteles' lykt, skraper, biter og tygger dyret. Munnen ligger på undersiden [5]. Den danske zoologen Otto Frederik Müller ga arten navnet droebachiensis i 1776, etter å ha undersøkt livet i Oslofjorden. Både det norske og det latinske navnet viser til Drøbak ved fjorden [1]. ### Andre kråkeboller: den røde og den hvite Det finnes 16 kjente arter kråkeboller i Norge [5]. De to vanligste er den grønne og den røde (Echinus esculentus) [2]. Hos svabergsjøpiggsvinet, den røde kråkebollen, er kroppen rund og rød, og piggene er relativt korte og omtrent like lange. Det hvite langpiggsjøpiggsvinet (Gracilechinus acutus) har kjegleformet kropp, og piggene er færre og lengre enn hos de andre [5]. ## Hvor stor blir et drøbaksjøpiggsvin? De største dyrene måler omtrent 8–10 centimeter i diameter [1, 2]. HI oppgir en levetid på ca. 8–10 år [2]. Unge dyr på 2–4 år dominerte i bestandene Fagerli m.fl. (2015) undersøkte i Midt- og Nord-Norge, og antallet falt nesten eksponentielt med alderen [6]. ## Hvor i Norge finnes drøbaksjøpiggsvinet? Arten er sirkumpolar og lever i Atlanterhavet, Stillehavet og Arktis. I Norge finnes den langs hele kysten, oftest på hardbunn. Arten er registrert helt ned til om lag 1 200 meter, men finnes relativt grunt [2]. Den er også funnet på Svalbard [1]. På Svalbard og Jan Mayen er kråkebollebeiting bare observert sporadisk og i liten skala, men ifølge HI kan oppvarming gjøre den til en trussel i framtiden [3]. I rødlistevurderingen har arten kjent forekomst i fylkene fra Østfold rundt kysten til Finnmark (2018-inndelingen). Oppland og Hedmark står uten forekomst [4]. Nedbeiting i fjorder er rapportert helt tilbake til tidlig på 1900-tallet, og det er ikke kjent om den er naturlig. Tette bestander av kråkeboller finnes i fjordene innenfor terskelen, fra Oslofjorden i sør og nordover langs kysten. Det gjelder ikke bare den grønne arten [3]. ### Funn med åpen lisens i GBIF Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange det finnes. Av 783 analyserte funn fra 2000 til 2025 ligger 267 i Troms, 151 i Finnmark, 143 i Nordland og 97 i Trøndelag [7]. ## Året: gyting, larver og rogn **Gyting.** Mange dyr tett på hverandre gir høy gytesuksess, mens kraftig vannbevegelse kan redusere den. Gytetiden er våren [2]. Eggene og spermiene slippes rett ut i vannet, og befruktningen skjer der [5]. **Larver og rekruttering.** Larvene lever en tid i vannmassene før de finner et sted å slå seg ned [5]. Genetiske data tyder ifølge Norderhaug m.fl. (2016) på stor risiko for raske nye nedbeitinger dersom forholdene blir gunstige for kråkebollene. Forfatterne baserer det på høy genflyt mellom bestander over mer enn 22 breddegrader, og på at larvene kan drive langt med nordgående havstrøm [8]. Temperaturen ser ut til å spille en rolle [9, 10]. Rinde m.fl. (2014) fant at sørgrensen for der kråkebollene holder stand langs kysten, faller omtrent der sjøen blir varmere enn 10 °C om sommeren. Ti grader er en kjent terskel, der både utviklingen og tilveksten av nye kråkeboller kommer i fare [9]. Fagerli m.fl. (2013) fant lav bunnslåing i Midt-Norge, uten forskjell mellom tareskog og nedbeitet bunn. Forfatterne regner økende vanntemperatur som en mulig medvirkende årsak til svikten i rekrutteringen der [10]. **Rogn.** NIVAs faktaark (uten årstall) skriver at høst og vinter er de beste sesongene for kråkebollerogn i Norge [11]. ## Hva spiser drøbaksjøpiggsvinet, og hvem spiser det? Føden er tare og tang, sjøgress, diatomeer og råtnende materiale [1, 2]. Dyrene tar dessuten andre virvelløse dyr, kannibalisme inkludert, og fastsittende alger, som de skraper av underlaget med munnapparatet [2]. På nedbeitet bunn sulter dyrene og er gjerne av dårlig kvalitet når de høstes [3]. Blant predatorene er fisk, krabber, fugler, sjøstjerner, snegler og mennesker [2]. Kråkebollene er en viktig matkilde, også for sjøpattedyr [5]. Sivertsen (2006) skrev at krabbe og ærfugl er de vanligste rovdyrene på kråkeboller, men at predasjon i tareskog trolig ikke er blant faktorene som begrenser bestandene [12]. Fagerli m.fl. (2014) testet hvilke arter som tok nybosatte kråkeboller. Taskekrabbe (Cancer pagurus) var mest effektiv, og den var tallrikere i tareskog enn på nedbeitet bunn [13]. Steinbit spiser også kråkeboller [14]. HI-forsker Johanna Marcussen mener at strandkrabbe og taskekrabbe trolig har overtatt rollen som de viktigste rovdyrene på kråkebollene [15]. ## Atferd: kamuflasje, skjul og parasitter Noen ganger dekker kråkebollene seg til med skjell og alger, og HI kaller det kamuflasje mot predatorer. I forsøk flykter dyrene fra høye mengder råolje og diesel [2]. Når bestanden blir stor, danner de ifølge HI-forsker Kjell Magnus Norderhaug til slutt en bevegelig front [14]. Små kråkeboller kan ligge skjult i grus og steiner. Der skjulestedene er mange, kommer det stadig nye dyr opp som beiter videre, også etter at de synlige er fjernet [3, 16]. Arten blir av og til parasittert av rundormen Echinomermella matsi. Ormen setter seg i kroppshulen og kan med tiden ta all plassen der [2]. Sivertsen (2006) skrev at kråkeboller fra Nordland og nordover er infisert av nematoder, med en liten, men tydelig økt dødelighet, og at han ikke fant gjenvekst av tareskog der infeksjonen var størst [12]. ## Fra tareskog til kråkebolleørken Nedbeitingen fra 1970-tallet strakte seg ifølge HI gjennom Finnmark og inn i Russland [3]. Fiskere merket nedgangen i tareskogen tidlig på 1970-tallet, og forskere dokumenterte den tidlig på 1980-tallet, skriver NIVA i et faktaark uten årstall. Faktaarket oppgir 8 400 km² kråkebolleørken dannet på 1970-tallet [11]. Ifølge Sivertsen (2006) ble de første nedbeitede flatene sett i 1974, på skjermede steder i Trøndelag, Nordland og Troms. På 1980-tallet nådde beitingen også mer bølgeutsatte steder [12]. HI beskriver en marin ørken der få andre arter lever ved siden av kråkebollen. Tilstanden har holdt seg stabil, også når maten er knapp. Stortaren har vært mindre utsatt enn sukkertaren, fordi stortare vokser best der bølgene er sterke og kråkebollene klarer seg dårlig. Sukkertare vokser i mer beskyttede omgivelser [3]. ### Hvorfor skjedde det? Ifølge Norderhaug m.fl. (2021) er nedbeitingen på 1970-tallet den største som er observert i Nordøst-Atlanteren. Langs norske og russiske kyster ble mer enn 2 000 km² stortareskog (Laminaria hyperborea) beitet ned [17]. Norderhaug og Christie (2009) gikk gjennom teoriene om hva som utløste nedbeitingen, og konkluderte med at årsaken er ukjent og at det var for sent å finne den 40 år etter hendelsen [18]. HI skriver i 2025 at kunnskapen om årsakssammenhengene bygger på indisier [3]. HIs statusrapport regner det som sannsynlig at overfiske utløste oppblomstringen: Da steinbit, kysttorsk og hyse ble overfisket, holdt ikke rovfisken lenger kråkebollene nede [3]. Norderhaug m.fl. (2021) bygger på indisier, men kommer til samme forklaring. Ifølge forfatterne tappet kystfisket trolig ned bestandene av rovfisk langs kysten etter hvert som båtene og fiskemetodene ble mer moderne, og nedgangen falt i tid sammen med at kråkebollene ble tallrike [17]. Statusrapporten nevner også andre forhold. Sildekollapsen sent på 1960-tallet kan ha gjort at færre kråkebollelarver ble spist. Folk har ikke holdt bestandene nede direkte, for tradisjonelt har det verken vært fangst av kråkeboller eller et marked for dem i Norge. Oppblomstringen kom dessuten i en kald periode som passet kråkebollene, men klimaet alene kan neppe forklare den. Teorien om at sykdom eller parasitter holder bestanden nede, regner HI som tilbakevist [3]. ### Sør: tareskogen kommer tilbake I sørdelen av det gamle nedbeitingsområdet har tettheten av kråkeboller gått ned siden 1990-tallet, og tareskogen har vokst tilbake. Grensen for nedbeiting har gradvis flyttet seg nordover. Gradvis oppvarming og økt predasjon ligger sannsynligvis bak utviklingen i Trøndelag og Nordland, skriver HI [3]. På 1990-tallet fikk taren fotfeste igjen enkelte steder i Sør-Trøndelag, først i bølgeutsatte områder, skrev Sivertsen (2006) [12]. Ifølge Fagerli m.fl. (2015) kan to ting til sammen forklare at kråkebollene er færre og taren vokser tilbake i Midt-Norge: svak rekruttering og økende dødelighet. Nær grensen mot den nye tareskogen fant de bare 26 prosent så mange kråkeboller per areal som på nedbeitet bunn i Nord-Norge. Dødeligheten i Midt-Norge var 50 prosent høyere enn i nord, og forfatterne mener at økende predasjon er en del av grunnen [6]. Taskekrabbe har blitt langt tallrikere i Midt-Norge siden 1990-tallet, og Fagerli m.fl. (2014) mener den kan ha bidratt til færre kråkeboller og en mer robust ny tareskog [13]. ### Nord: Troms og Finnmark I Troms og Finnmark dominerer kråkebolleørkener fortsatt. For kysten av Troms og Finnmark anslår HIs statusrapport fra 2025 grovt at eksisterende kråkebolleørken per i dag utgjør ca. 5 000 km². Samtidig skriver den at verken tareskog eller nedbeitede områder er kartlagt [3]. Sivertsen mente i 2006 at arealet med nedbeitet bunn fortsatt kunne vokse i Troms og Finnmark [12]. Christie m.fl. (2019) sammenstilte undersøkelser fra mer enn 1 500 km kyst i Nord-Norge. Taren var på vei tilbake i det kaldeste området, lengst nord, selv med mange kråkeboller og god tilvekst av unge dyr der. Kråkebollene fantes bare i skjulesteder, og taren vokste mest på åpent berg. I området sør for dette dominerte kråkebolleørkenen fortsatt, og det var tett med unge kråkeboller. I den sørligste og varmeste delen var tilveksten både av tare og av unge kråkeboller for det meste lav. Enkelte steder kunne kråkebollene likevel være tallrike [19]. Kongekrabber har enkelte steder i Øst-Finnmark tynnet ut kråkebollene så mye at det har hjulpet taren tilbake, skriver HI, mens kråkebollene fortsatt holder tareskogen nede i Vest-Finnmark og Troms [3]. Christie m.fl. (2019) mener at flere kongekrabber i nord og flere taskekrabber i sør, sammen med et varmere hav, kan forklare endringene de fant i tare og kråkeboller. Begge krabbeartene ble vanligere i de samme årene som kysttorsken gikk tilbake [19]. Nå ser HI tegn til at hardt fiske på kongekrabbe kan gi kråkebollene nytt oppsving [16, 20]. NIVAs rapport fra januar 2025 fant sterk beitepåvirkning fra kråkeboller i Ytre Karlsøy marine verneområde. Ingen av forekomstene som ble undersøkt, nådde lokalitetskvaliteten «god» eller bedre [21]. HI skriver i statusrapporten fra juni 2025 at både sukkertare og stortare står som truet i den nordlige delen av Norskehavet og Barentshavet i Norsk rødliste for naturtyper. Begrunnelsen er at arealet har gått ned de siste 50 årene [3]. ## Kalk, høsting og andre tiltak ### Kalking i Porsangerfjorden Tareskogen kom tilbake i løpet av ett år i de kalkede feltene i Porsangerfjorden (Christie m.fl. 2024). Forsøket ble gjort i 2013, da 200 tonn brent kalk ble brukt på 70 hektar kråkebolleørken. Nedbeitingen hadde vært stabil i 45 år [16, 22]. NIVA og HI anslår at kalkingen fjernet omtrent 21 millioner kråkeboller [16, 23]. Mengden av andre arter ble ikke vesentlig påvirket [22]. HI-forsker Hans Kristian Strand forklarer at kalken gir en kortvarig etsing når den treffer vannet. Pigghuder som kråkeboller tåler den svært dårlig, mens skjell, krabber og fisk knapt merker dosene som trengs [16]. HIs statusrapport fra 2025 regner med dødelighet også hos andre arter enn kråkebollene. Ett år etter var det flere arter og flere dyr av bunnfauna der kalkingen hadde virket godt, sammenlignet med kontrollområder som ennå var nedbeitet [3]. Hvor lenge kalken virker, er vanskelig å si. Overvåkingen i 2012–2021 falt sammen med at den fremmede kongekrabben ble et nytt rovdyr for kråkebollene, og etter hvert vokste taren tilbake også i feltene som ikke var kalket. Forfatterne fastholder at kalken virket på kort sikt, men mener at varig suksess der det kommer nye kråkeboller, krever at noe hele tiden holder dem nede [22]. Det mener også Strand: Rovdyr som krabbe og steinbit må slå seg ned og begrense nyrekrutteringen [16]. HIs statusrapport fra 2025 kaller brent kalk en effektiv metode og skriver at områder på kilometerskala er restaurert med kalk og har holdt seg som tareskog i flere år [3]. Strand sa i 2024 at metoden ikke har gitt tilsvarende resultater i andre fjorder, og at HI mangler teknologi for å kalke på dypere vann og der strømmen er sterk [16]. Statusrapporten omtaler et nytt pilotprosjekt som skulle settes i gang. Der skal brent kalk sprayes under vann og direkte på kråkebollene, med kunstig intelligens og ny teknologi [3]. I laboratorieforsøkene til Strand m.fl. (2020) var kornstørrelsen viktigst. Med omtrent like doser døde 13 prosent av kråkebollene som fikk korn på 0,5–2 mm, og 2 prosent av dem som fikk 2–4 mm, mens den fineste kalken, 0–0,5 mm, drepte alle. Vanntemperaturen gjorde ingen forskjell for dødeligheten: Kalk som ble gitt om våren i 2 °C, virket like godt som kalk gitt om høsten i nærmere 10 °C. Som forklaring på at kalking har virket ulikt i tidligere studier, mener forfatterne at skjul og kornstørrelse trolig har betydd mer enn temperaturen. Ett år etter feltforsøket i 2018–2019 hadde taren bare delvis begynt å vokse igjen, og bare i ett av de tre feltene der fin kalk hadde tynnet ut kråkebollene til et nivå som i prinsippet skulle gi rom for gjenvekst. Forfatterne mener at kråkeboller som underlaget hadde skjermet mens kalken ble lagt ut, trolig kom tilbake i stort nok antall til å hindre gjenvekst i de to andre feltene [24]. Hvor ofte kalkingen bør gjentas, særlig der små kråkeboller gjemmer seg i grus og stein, må forskerne lære mer om, sa Strand i 2024 [16]. Ifølge HIs statusrapport fra 2025 regnes kalk i havet som utslipp etter forurensningsloven § 11, og hver bruk krever tillatelse fra Miljødirektoratet. Rapporten skriver at direktoratet har tillatt kalking av vassdrag, men ikke av havet, og at miljømyndighetene er bekymret for at kalken kan påvirke andre organismer enn kråkebollene [3]. Etter loven kan forurensningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning [25]. ### Høsting HIs statusrapport fra 2025 spør om næring og restaurering lar seg forene: Den som høster for salg, har ikke som mål å fjerne alle kråkebollene, og fangsten lønner seg neppe når det er blitt få av dem igjen. Rapporten skriver også at ingen så langt har vist at kommersiell høsting har gitt gjenvekst av tare i Norge, og at næringen fortsatt er liten [3]. Om fangsten skriver rapporten at enkle teiner med agn av tare eller fisk fungerer godt, og at en relativt enkel teine fanget best i Nofimas forsøk med ulike agn og teiner, i snitt rundt 200 kråkeboller på fem døgn. Dyrene er som regel ikke klare for salg når de tas opp, men må fôres i omtrent 6–12 uker, og fôring i sjøanlegg krever søknad etter akvakulturloven [3]. Ifølge rapporten regulerer ingen lover høstingen direkte, og kråkeboller kan høstes uten fangstbegrensninger. Høstemetoder som kan gi bifangst, må godkjennes av Fiskeridirektoratet, og flere sektorregelverk må tas hensyn til. Salg av fangsten krever tillatelse fra Mattilsynet [3]. ### Steinbit, rev og frivillige HI satte ut 20 steinbit i Porsangerfjorden, og rundt 40 prosent ble værende i fjorden [14]. HIs statusrapport fra 2025 skriver at det ikke er kjent om steinbiten bidro til å redusere kråkebollebestandene eller til å restaurere tareskog [3]. I 2025 flyttet HI 20 merkede steinbiter til kunstige tareskoger i Melkøysundet, og ifølge en HI-nyhetssak fra 10.9.2026 er ni av dem foreløpig registrert på samme sted igjen i 2026. Om steinbitene i Melkøysundet har gitt færre kråkeboller eller ny tareskog, er ikke påvist ennå, skriver HI. Det må følges opp i flere år [26]. Frivillige i Tarevoktere har organisert dugnader med fritidsdykkere for å fjerne kråkeboller for hånd på Tromsøya. Metoden egner seg ikke i stor skala. Utenfor Hammerfest ble 24 såkalte Runderev satt ut i 2006. Sukkertare festet seg raskt, men kråkebollene beitet den ned i løpet av noen måneder, og revene har siden vært nedbeitet. Siden 2019 har HI utviklet taubaserte rev. Der kan tare vokse over bunnen som «hengende hager», dit kråkebollene ikke når [3]. ### Plan for restaurering I 2025 publiserte HI en statusrapport om restaurering av tareskog [27]. Bakgrunnen er et stortingsvedtak fra juni 2024, som ba regjeringen om en plan for å restaurere norsk tareskog systematisk. HI, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har fått oppdraget [3, 27]. Ifølge HIs konferanseside, oppdatert 6. oktober 2026, pågår det arbeid med en ny rapport om mulige tiltak for en nasjonal plan [27]. Forfatterne av HIs statusrapport fra 2025 kjenner ikke til tiltak i en skala som er relevant for stortingsvedtaket, verken i Norge eller internasjonalt [3]. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for naturrestaurering i Norge [28]. ## Kråkebolle som mat: rogna og kravene til produsenter Store norske leksikon skriver at mange land regner gonadene hos sjøpiggsvin som en delikatesse [1]. Kråkebollene høstes først og fremst for gonadene, uni, som HI beskriver som oransje og søtlige. De brukes blant annet til sushi [3]. Dyr fra nedbeitede områder har nesten alltid lav gonadeindeks, men i oppfôringsforsøk i Nord-Norge ble rognøkningen relativt jevn, uansett årstid, lokalitet og startindeks (James m.fl. 2023) [29]. Mattilsynet skriver i veiledningen om kommersiell høsting at kråkebolle, i motsetning til skjell, kan høstes utenfor klassifiserte områder. Kravene til mikroorganismer, algegifter og fremmedstoffer gjelder likevel, og produsenten må dokumentere dem med egne prøver. Siden skjell kan renses for mikroorganismer, men ikke kråkebolle, kan den ikke høstes når E. coli-innholdet ligger over omsetningsgrensen på 230 per 100 gram. Mattilsynet kontrollerer pigghuder fra uklassifiserte områder på mottakssentralene [30]. ## Status og forvaltning **Rødliste.** Artsdatabanken vurderte drøbaksjøpiggsvinet som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Ekspertkomité for Pigghuder utførte vurderingen, som ble publisert 24. november 2021. Arten oppfyller ingen kriterier for rødlisting, og den var også livskraftig i 2010. Vurderingen gjelder Norge og omfatter norsk territorialfarvann og økonomisk sone, fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen [4]. **Forvaltning.** Fiskeridirektoratet foreslo i et høringsnotat 24. februar 2022 en differensiert syklus for taretråling i Nordland, fordi tareskogen der historisk er preget av nedbeiting fra kråkeboller og kan være mer sårbar [31]. HI skriver at høstefeltene for stortare i Nordland er delt i to deler. Den ene høstes med fem års mellomrom, den andre med ti [14]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [33] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 783 funn analysert. Nedlasting: [34] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Troms 34,1 % (267 funn), Finnmark 19,3 % (151 funn), Nordland 18,3 % (143 funn), Trøndelag 12,4 % (97 funn), Møre og Romsdal 5,9 % (46 funn) [34] ## Kilder - [1] Lauritz S. Sømme, Andreas Tjernshaugen (2026). drøbakkråkebolle. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Kråkebolle (temaside; publisert 28.3.2019, oppdatert 16.7.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Norderhaug, Kjell Magnus; Wathne, Cecilie; Filbee-Dexter, Karen; Rogne, Sissel; m.fl. (2025). Restaurering av tareskog i Norge. Rapport I: Statusrapport (Rapport fra havforskningen 2025-44; publisert 24.6.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Tandberg, Ann Helene S.; Alvestad, Tine (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av drøbaksjøpiggsvin (Strongylocentrotus droebachiensis), Norge (publisert 24.11.2021). Artsdatabanken. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Pia Ve Dahlen (2026). kråkeboller. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [6] Fagerli, Camilla W.; Stadniczeñko, Sonja G.; Pedersen, Morten F. (2015). Population dynamics of Strongylocentrotus droebachiensis in kelp forests and barren grounds in Norway. Marine Biology 162: 1215-1226. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [7] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Strongylocentrotus droebachiensis i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [8] Norderhaug, K. M.; Anglès d’Auriac, M. B.; Fagerli, C. W.; Gundersen, H.; m.fl. (2016). Genetic diversity of the NE Atlantic sea urchin Strongylocentrotus droebachiensis unveils chaotic genetic patchiness possibly linked to local selective pressure. Marine Biology 163: 36. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Rinde, Eli; Christie, Hartvig; Fagerli, Camilla W.; Bekkby, Trine; m.fl. (2014). The Influence of Physical Factors on Kelp and Sea Urchin Distribution in Previously and Still Grazed Areas in the NE Atlantic. PLoS ONE 9: e100222. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [10] Fagerli, Camilla W.; Norderhaug, Kjell Magnus; Christie, Hartvig C. (2013). Lack of sea urchin settlement may explain kelp forest recovery in overgrazed areas in Norway. Marine Ecology Progress Series 488: 119-132. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (Inter-Research; © Inter-Research 2013). - [11] Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Fjerning av kråkeboller for å restaurere tareskogen i Norge (faktaark). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [12] Sivertsen, Kåre (2006). Overgrazing of kelp beds along the coast of Norway. Journal of Applied Phycology 18: 599-610. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Fagerli, Camilla W.; Norderhaug, Kjell Magnus; Christie, Hartvig C.; Pedersen, Morten F.; Fredriksen, Stein (2014). Predators of the destructive sea urchin Strongylocentrotus droebachiensis on the Norwegian coast. Marine Ecology Progress Series 502: 207-218. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY (åpen tilgang). - [14] Fagerbakke, Christine (2024). Slik skal forskerne få den marine ørkenen til å blomstre (nyhetssak, 12.11.2024, oppdatert 18.11.2024). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Haanæs, Øystein Rygg (2025). Nå er det krabbekappløp i nord (nyhetssak, 10.11.2025). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [16] Fagerbakke, Christine (2024). Fra kråkebolleørken til frodig tareskog (nyhetssak, 13.11.2024). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Norderhaug, Kjell Magnus; Nedreaas, Kjell; Huserbråten, Mats; Moland, Even (2021). Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic. Ambio 50: 163-173. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Norderhaug, Kjell Magnus; Christie, Hartvig (2009). Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Marine Biology Research 5: 515-528. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Christie, Hartvig; Gundersen, Hege; Rinde, Eli; Filbee‐Dexter, Karen; m.fl. (2019). Can multitrophic interactions and ocean warming influence large‐scale kelp recovery?. Ecology and Evolution 9: 2847-2862. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Strand, Hans Kristian; Christie, Hartvig (2024). Restaurering forvandlet kråkebolleørken til oase (kronikk i Nord-Norsk debatt 6.11.2024; HI-versjon 13.11.2024). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Fagerli, Camilla With; Bekkby, Trine (2025). Tareskog og kråkebollebunn i Ytre Karlsøy Marine Verneområde: Feltkartlegging og vurdering av lokalitetskvalitet (NIVA-rapport 8041-2025, 9.1.2025). Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse (NIVA). - [22] Christie, Hartvig; Moy, Frithjof E; Fagerli, Camilla W; Rinde, Eli; m.fl. (2024). Successful large-scale and long-term kelp forest restoration by culling sea urchins with quicklime and supported by crab predation. Marine Biology 171: 211. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Norsk institutt for vannforskning (NIVA) (2024). Restaurering forvandlet kråkebolleørken til rik oase (nyhetssak, 25.10.2024, oppdatert 19.11.2024). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [24] Strand, Hans Kristian; Christie, Hartvig; Fagerli, Camilla With; Mengede, Martin; m.fl. (2020). Optimizing the use of quicklime (CaO) for sea urchin management — A lab and field study. Ecological Engineering 143: 100018. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Lovdata (2026). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), LOV-1981-03-13-6, sist endret LOV-2026-06-19-54. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Kjøllesdal, Bente (2026). Slik gjekk det med den «tvangsflytta» steinbiten (nyhetssak, 10.9.2026). Havforskningsinstituttet (HI). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Tareskogen tilbake: Veien mot en nasjonal plan (arrangement 12.10.2026; oppdatert 6.10.2026). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] Miljødirektoratet. Naturrestaurering i Norge. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [29] James, Philip; Evensen, Tor; Johansson, Gunhild (2023). Effect of Season and Increased Temperature on Survival, Roe Enhancement, and Reproductive Cycle of the Green Sea Urchin (Strongylocentrotus droebachiensis) Collected from Four Relatively Close Sites in Northern Norway. Aquaculture Research 2023: 1-10. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [30] Mattilsynet (2026). Kommersiell høsting og omsetning av skjell. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Fiskeridirektoratet (2022). Notat (høringsnotat 24.2.2022, saksnr. 19/4460): Forslag til åpning av kyststrekket fra grensen til Trøndelag fylke til Vega i Nordland for kommersiell taretråling. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [32] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [38] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Drøbaksjøpiggsvin i Norge: kråkebolle og tareskog. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/drobaksjopiggsvin