# Dompap (Pyrrhula pyrrhula) > Hannen har rødt bryst, og dompapen kommer gjerne til fuglebrettet om vinteren. Se kjennetegn, lyd og hva som får antallet til å svinge. - Nettside: https://natursans.no/arter/dompap - Andre navn: nordsamisk: ruksesruoivil · engelsk: Eurasian bullfinch · bullfinch (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Dompap er en finke, og hannen er lett å kjenne på det røde brystet, det svarte hodet og den grå ryggen [1, 2]. Den hekker i barskog over det meste av landet og er vurdert som livskraftig i rødlista fra 2021 [3]. Du ser den helst om vinteren [4]. I Hagefugltellingen 2025 fant deltakerne den i 60 prosent av hagene som var med, og vinteren etter var alle de overvintrende finkene langt færre enn ventet [5, 6]. ## Hurtigfakta - Lengde: 15–17 cm [1] - Egg: 4–6 egg [1] - Rugetid: ca. 14 døgn [2] - Hekkebestand: 200 000–400 000 individer (2015) [3] - Hager, vinteren 2025: 60 % [5] - Eldste siden merking: 5 år og 3 mnd [20, 21] ## Kjennetegn: rødt bryst hos hannen, hvit overgump hos begge Hannen kjennes på rødt bryst, grå rygg og svart hode [2]. Underside og kinn er sterkt røde, og over halen sitter en hvit overgump. Nebbet er kort og tykt [1]. Over de svarte vingene går hvitt: ett bånd ifølge Store norske leksikon, flere ifølge Fuglevennen [1, 2]. Hunnen har samme tegning som hannen, men rødfargen er erstattet av en dempet farge [2]. Store norske leksikon kaller fargen grå, Fuglevennen brun og NIBIO grårosa, et ord NIBIO også bruker om ungfuglene [1, 2, 4]. Fargene er de samme hele året [1]. ### Hvor stor er en dompap? Lengden er enkel å svare på: 15–17 centimeter [1]. Vekten kommer an på hvilke dompaper du måler [7, 8]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > I en studie av dompaper i Fennoskandia kalles fuglene nordlige dompaper, av formen Pyrrhula pyrrhula pyrrhula [9]. I Danmark var store fugler av denne formen 30 prosent tyngre enn den lille lokale formen coccinea, og de økte fra rundt 30 gram til over 40 gram rett før de forlot området [8]. British Trust for Ornithology oppgir 22,5 gram som gjennomsnitt for voksne dompaper i Storbritannia og Irland [7]. Begge tallsettene er målt utenfor Norge, og de kan ikke slås sammen til ett gjennomsnitt [7, 8]. ### Forveksling: rosenfink, bokfink og rødstrupe Flere småfugler har rødt på brystet. Rosenfinkhannen er karminrød på hode, bryst og overgump, mens ryggen og vingene er gråaktige med to lyse vingebånd. Hunnen og ettåringene mangler det røde og er ensfarget brungrå [10]. Rosenfinken kommer til Norge i midten av mai, men enkelte kan overvintre og besøke fôringsplasser [11]. Bokfinkhannen har gråblå hette og nakke. Ryggen er kastanjebrun, og undersiden er rødbrun. Vingene er nær svarte, med to tydelige hvite bånd, og overgumpen er grønn [12]. Noen bokfinker overvintrer i Norge, og de leter gjerne etter solsikkefrø på bakken under fuglebrettet [13]. Rødstrupa er 14 centimeter og har rustrød panne, strupe og bryst, men olivenbrun rygg. Hann og hunn er like [14]. Se på hodet og ryggen: dompaphannen har svart hode og grå rygg, og dompapen har hvit overgump [1, 2]. ## Lokkelyd og sang: «djuu» og trompetdompapene Dompapen er lett å overse på lyd, for sangen er stille og myk [4]. Du hører gnissing og knirk, med myke fløytetoner innimellom [1, 2]. Lokkelyden er en fløytende «djuu», som Store norske leksikon kaller vemodig [1]. Høsten 2004 rapporterte observatører i Skandinavia og Storbritannia om dompaper med en annen lokkelyd, nasal og hardere enn den vanlige fløytingen. Den er blitt sammenlignet med en leketøystrompet [1]. De fleste hadde ikke hørt lyden før [4]. En dansk ringmerkingsstudie fra 2006 fant at noen store dompaper i Øst-Jylland ga trompetlyd vinteren 2004/05, men aldri de små lokale fuglene. Noen store fugler ga vanlig lokkelyd, og forfatteren tolker det som at de store fuglene har to ulike opphav [8]. Et sommeropptak fra Komi-republikken i Nord-Russland hadde en lignende trompetlyd [15]. ## Hvor i Norge finnes dompapen? Dompapen hekker vanlig over det meste av landet. Det ser ut til at flest holder til på Østlandet og i Trøndelag [3]. På Vestlandet er den relativt vanlig, og i Nord-Norge kan den hekke i bjørkeskog [2]. I barskog hekker den nord til Lofoten, og i Troms og Finnmark er forekomsten mer spredt [1]. Den er en typisk barskogsart i hekketiden, men finnes gjerne også i skog med innslag av løvtrær, og kan hekke i ren løvskog [3]. Folk flest ser dompapen helst om vinteren. Gjennom sommerhalvåret holder den seg tilbaketrukket, langt inne i barskogen [4]. Om vinteren kan den dukke opp i hager og ved fuglebrett nesten overalt [2]. ## Dompapåret: flokker, par og unger **Vinter.** Om vinteren streifer dompapen omkring i små flokker, på fuglebrettet gjerne med opptil ti fugler [1, 4]. I sterk kulde kan dompapen overnatte nedgravd i snøen, viser finske undersøkelser [4]. **Par.** Dompapene kan ha samme partner i flere år [2]. En fargeringsstudie i en hage i Nord-England fant at noen par trolig ble dannet allerede fra november, men at de fleste nye parbånd først ble sett fra januar. Nesten alle parene holdt sammen til én av fuglene forsvant, og i 12 par der den ene forsvant, fant den andre senere en ny make [16]. En 51 år lang studie i en skog i Nottinghamshire fant at det var flere par der begge var voksne eller begge ettåringer enn tilfeldig parring ville gitt [17]. **Hekking.** Reiret er godt skjult og ligger gjerne et par meter oppe, i tett gran eller einer [2]. Hunnen bygger det og ruger alene, mens ungene mates av begge foreldrene med oppgulpet frø og insekter [1, 2]. Eggleggingen starter mot slutten av april og varer til begynnelsen av juni [2]. Hunnen legger fire til seks egg ifølge Store norske leksikon, fem til seks ifølge Fuglevennen (2007), blågrønne eller lyseblå med mørke prikker [1, 18]. Rugetiden er rundt 14 døgn, og ungene blir i reiret i 16–18 dager [2]. I Storbritannia og Irland får dompapen vanligvis to kull i året, unntaksvis tre [7]. **Høst.** Ved Lista fuglestasjon kommer dompapen i oktober og november. Nesten hver høst blir noen fanget under standard ringmerking [19]. **Alder.** Den eldste norskmerkede dompapen ble funnet 5 år, 3 måneder og 6 dager etter at den ble merket (Ringmerkingssentralen, per 1. april 2025). Den lengste avstanden mellom merkested og funnsted er 1 344 kilometer, fra Follafoss i Verran til Eschershausen i Tyskland, og tilhører en annen fugl [20, 21]. Ifølge British Trust for Ornithology er typisk levealder 2 år i Storbritannia og Irland for fugler som når hekkealder, og rekorden for en ringmerket fugl er 9 år, 2 måneder og 9 dager (satt i 1975) [7]. ## Hva spiser dompapen? Dompapen spiser hovedsakelig frø og bær, i tillegg til knopper og frukt [2, 3]. Om sommeren tar den også insekter [22]. Småfrø på bakken er vanskelige for den å plukke opp. Kjevene er kraftige, og nebbet er kort, bredt og skarpt i kantene. Det passer til å skrelle av skall og fruktkjøtt. Av finkefuglene våre skal dompapen være den eneste som kan knuse småsnegler og spise innholdet [4]. Hvor finkene holder til om vinteren, avhenger sterkt av hvor mye frø trærne setter. For dompapen gjelder det særlig bøk og ask, som den er tett knyttet til [6]. Ask er kanskje den viktigste av plantene dompapen tar frø fra [23]. For nordlige dompaper i Fennoskandia er rognebær viktig føde [9]. ## Standfugl, trekkfugl og invasjonsfugl De fleste dompapene som hekker i Norge blir her hele året, men en del drar ut av landet, til Sverige, Danmark og Nord-Europa [3]. Noen av de nordligst hekkende kan komme til Sør-Norge og videre [1]. Ringmerkingen viser at mange norskmerkede dompaper blir her om vinteren, men det er uvisst hvor mange av vinterfuglene som er innflyttere fra Sverige og Finland. Dompapen beveger seg sjelden langt, men enkelte år legger den ut på lengre vandringer [4]. Er dompapen standfugl eller trekkfugl? Store norske leksikon kaller den standfugl, Fuglevennens artsside begge deler [1, 2]. Fuglevennens ornitolog begrunnet i 2005 hvorfor trekkfugl likevel passer: Som de fleste finkefugler er dompapen nomadisk utenfor hekketiden og flytter på seg når frøtilgangen er dårlig der den hekker. Derfor er den en trekkfugl selv om den finnes her hele året [22]. Visse år kommer det dessuten østlige fugler på næringsvandring [2]. Hvor mange som kommer, følger maten. En studie med norske og finske rognebærindekser fant at antallet dompaper i Finland hang sammen med rognebærene, med flest fugler i vanlig vinterområde i år med mye bær. På danske og svenske fuglestasjoner, utenfor det vanlige vinterområdet, var det motsatt: Flest dompaper kom om høsten i år med lite rognebær i Norge. Aldersdata fra stasjoner rundt Østersjøen tydet på at spredningen ikke hang sammen med hekkesuksess [9]. Den største registrerte invasjonen av nordlige dompaper til deler av Vest-Europa kom høsten 2004 [15]. På Utsira i Rogaland ble det høsten 2004 ringmerket 463 dompaper, mot en tidligere topp på 24, og 15. oktober alene ble det sett rundt 500 fugler [1]. Flere av fuglene på Utsira hadde avvikende lyd [24]. Ferden gikk i sørvestlig retning fra Finland over Sør-Sverige og Norge, og tusenvis av dompaper havnet i England og Skottland [1]. I Øst-Jylland var de store fuglene vanligvis sjeldne vintergjester, men 30 ble fanget fra november 2004 til april 2005. Uvanlig mange dompaper i Øst-Jylland fra høsten 2004 tydet på matmangel i de vanlige overvintringsområdene [8]. Hvor fuglene kom fra, var ikke avklart i 2006 [8]. Store norske leksikon skriver at de trolig kom fra Sibir vest for Ural [1]. Det antas, ifølge NIBIO, at «trompetdompapene» kom fra de nordlige delene av europeisk Russland, og en isotopstudie av fjær tydet på et stort område i Nord-Europa og østover inn i Russland [4, 15]. En kort studie fra 2010, med fargeringer og isotoper i fjær, tydet på at såkalte nordlige trompetdompaper tilbrakte sommeren i Danmark. Sammendraget sier ikke om det gjelder fuglene fra 2004 [25]. ## Hagefugltellingen: rekord i 2025, færre finker enn ventet i 2026 Hagefugltellingen er BirdLife Norges telling av fugler i hager og ved fôringsplasser i slutten av januar [5]. Deltakerne teller i sin egen hage eller ved sitt eget fuglebrett, og rapporterer det høyeste antallet de ser samtidig av hver art [26]. Tallene er registreringer fra hagene til dem som deltar. Som BirdLife påpekte i 2011, betyr færre fugler per hage ikke nødvendigvis færre fugler i landet. Vær og vind påvirker hvor mange som kommer til fuglebrettet [23]. I 2011 ble dompapen funnet på 53 prosent av fôringsplassene i tellingen, mot i overkant av 30 prosent i 2008–2010. Økningen merktes best på Vestlandet, men dompapen var vanlig i hele landet. BirdLife mente det var mest nærliggende at mat i ukjente områder utenfor Norge hadde fått mange fugler til å forlate de vanlige områdene sine [23]. I 2014 hadde dompap ekstra gode forekomster på Vestlandet [27]. Til og med 2017 var 2014 toppåret, med 55 prosent av hagene [28]. I 2016 var arten spesielt godt representert på Østlandet [29]. I 2017 var andelen 42 prosent, og bare én av fire hager på Vestlandet hadde besøk [28]. Så fulgte 50 prosent i 2018, 38 i 2019 og 41 i 2020 [30, 31, 32]. Andelen hager med dompap var 36 prosent i 2021 [33]. Så økte den fire år på rad: 41 prosent i 2022, 46 i 2023, 58 i 2024 og 60 i 2025, da omtrent 10 000 hager var med [5, 34, 35, 36]. I 2023 var det ikke flere dompaper enn vanlig fra Trøndelag og nordover, men flere enn normalt i resten av landet. Vinterbestandene av dompap og flaggspett svinger mer i fylkene fra Agder til Møre og Romsdal enn lenger øst og nord [35]. I 2025 var dompap den fjerde vanligste hagefuglen om vinteren, og aldri før var den observert i så store antall under tellingen [5]. BirdLife knytter økningen til at hekkingen gikk bra, både i Norge og i nærliggende områder. Hekkefuglovervåkingen viste en økning i hekkebestanden i samme periode, og Sverige hadde tilsvarende rekordtall [5]. I 2026 var bildet et annet. Rapportene kom fra rekordmange hager, mer enn 13 000, men dompap kom ikke blant de seks vanligste på BirdLifes liste over utbredelse og antall. Alle overvintrende finker viste seg i mye lavere antall enn ventet [6]. Utenfor hekketiden streifer finkene over store områder og samler seg der maten er god [36]. ## På fuglebrettet: solsikkefrø og hygiene Vil du ha besøk av dompap, legg ut solsikkefrø. Om vinteren kommer dompapen gjerne til fôringsplasser og tar solsikkefrø der [1]. Den er veldig glad i solsikkefrø [37]. Gamle julekort viser den gjerne ved et julenek, men i virkeligheten foretrekker den solsikkefrø. Den kommer gjerne i småflokker på opptil ti fugler. Hunnene er som regel de dristigste ved fuglebrettet, og hannene kan vente et stykke bak til de har forvisset seg om at alt er trygt [4]. Veterinærinstituttet anbefaler hengende fôringsinnretninger, for eksempel fôringssylindere med sittepinner eller meiseboller, framfor brett der fuglene kan sitte i selve matfatet. Da blir fôret mindre tilsølt med avføring [38]. Rødlistevurderingen skriver at fôringsplasser med solsikkefrø hjelper de fleste norskhekkende dompapene gjennom vinteren [3]. Ved et dansk fôringsbrett skrellet fem store nordlige dompaper solsikkefrø dobbelt så fort som 13 små lokale fugler [39]. I en annen dansk studie, høsten 2003, nådde førsteårsfuglene omtrent 90 prosent av de voksnes tempo mot slutten av studien [40]. Mugne frøblandinger og mugnet brød må ikke gis til fuglene, men kastes, siden brødmuggsopp kan være dødelig for fuglene. Hvitt brød i store mengder kan gi diaré [37]. ### Hygiene ved fuglebrettet > **Vask hendene etter fuglebrettet** > > Mattilsynet har ingen innvendinger mot vanlig mating av småfugler i hagen. De ber deg vaske hendene godt med såpe og vann etter at du har tatt på fuglebrett eller liknende. Hansker er et alternativ. Rådet er generelt og ikke knyttet til fugleinfluensa [41]. Veterinærinstituttet skriver at salmonella smitter mellom småfugler via fôr og fuglebrett som er tilsølt med avføring, og at mennesker kan smittes ved å få i seg fugleavføring eller ved håndtering av fuglebrett. Instituttet råder til å unngå kontakt med fugleavføring, og barn bør ikke leke nær fôringsplasser [38]. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) og [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [38, 41]. Ved sykdomsutbrudd kan det være fornuftig å flytte fôringsplassen eller stenge fôringen i noen uker, skriver Veterinærinstituttet [38]. Trichomonas-infeksjon rammer helst finkefugler, særlig grønnfink, og smitter ikke til pattedyr eller mennesker [42]. Rødlistevurderingen skriver at det kan spekuleres i om epidemien også påvirker dompap og andre arter ved fôringsplasser [3]. ## Dompapen og fruktknoppene Dompapen liker knopper. På Vestlandet kan den ta knopper av plomme og morell i frukthager om våren, og NIBIO kaller skaden betydelig [4]. Av samme grunn har det vært skuddpremie på dompap på Vestlandet [1]. Også i Storbritannia besøker dompaper hagenes frukttrær om våren for å knaske på knoppene [7]. I dag har dompapen ingen jakttid [43]. ## Bestandsanslag, rødliste og forvaltning **Status.** Dompap er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Anslaget for hekkebestanden i 2015 var 200 000–400 000 individer, og bestanden ble da regnet som stabil [3]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 200 000–400 000 individer, anslått i 2015 [3]. Store norske leksikon oppgir 100 000–200 000 par uten årstall og uten å si om tallet gjelder Norge, NINA 70 000–165 000 par uten årstall og NIBIO 100 000–500 000 par, i en artikkel fra 2019 [1, 4, 44]. Artsdatabanken teller individer, de tre andre kildene par, så tallene kan ikke leses rett mot hverandre [1, 3, 4, 44]. Anslagene er også fra ulike år, eller har ingen årstall. Bestanden varierer også en del mellom år [4]. **Utvikling.** Tallene under kommer fra ulike serier med hver sin enhet og sitt tidsrom. Rødlistevurderingen fra 2021 bygger på hekkefugltakseringer til og med 2019. De viste en relativt stabil bestand i 1996–2019, med store svingninger fra år til år, men en nedgang på omtrent 4 prosent i året i 2010–2019. Nedgangen antas å skyldes naturlige svingninger, og 2010 var året med flest registreringer i hele perioden. Trekktellinger fra Lista og Jomfruland tyder også på nedgang i 2010–2019, men det er ikke mulig å si hvor stor del av fuglene som hekker i Norge [3]. Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) bygger på omkring 500 faste ruter, som ble bygd ut i 2005–2011 [45]. Norsk Ornitologisk Forenings rapport fra 2014 oppga en klar økning i TOV-E-datasettet i 2007–2013, et tidsrom som for det meste falt i utbyggingen (2005–2011), og klassifiserte bestanden som stabil for 1996–2013 [45, 46]. NINA viser resultatene som en indeks for bestandsendringer i 2007–2025. I dompapens indeks står 2008 som 1,00. Den var 1,93 i 2010 og 1,33 i 2019, og 1,74 i 2021, 3,38 i 2022 og 3,55 i 2025. I 2022–2025 har den ligget mellom 2,79 og 3,55 [44]. Grafen under viser hele serien. BirdLife Norge skrev i 2023 at 2022 var dompapens beste år i hekkefuglovervåkingen siden prosjektet startet i 2007 [35]. Vi har selv talt de åpne rådataene fra TOV-E: hvor mange av de talte rutene som hadde dompap. Det er et enklere mål, og det er ikke NINAs indeks. Dompap ble registrert på 76 av 420 talte ruter i 2021, på 110 av 400 i 2022 og på 123 av 393 i 2025. I vår opptelling ble bare 30 ruter talt i 2006, mot 393 i 2025 [47]. Nettverket ble bygd ut i 2005–2011, så andelen for de første årene hviler på få ruter [45, 47]. I Sverige og Finland er bestanden økende, og i Europa som helhet gikk den ned 27 prosent i 1980–2017, men økte i 2008–2017. Rødlista konkluderer med livskraftig, selv om overvåkingsdata for 2010–2019 viser en kortsiktig nedgang, og peker på at utviklingen bør følges nøye [3]. **Forvaltning.** Dompapen er ikke jaktbar. Den står ikke blant artene med jakttid i forskriften for jaktsesongene 2022–2028, og etter viltressursloven er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov [43, 48]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [50] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 248 099 funn analysert. Nedlasting: [52] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 22,9 % (56 874 funn), Innlandet 11,4 % (28 291 funn), Akershus 8,7 % (21 580 funn), Vestland 7,6 % (18 821 funn), Agder 7,5 % (18 504 funn) [52] ## Kilder - [1] Fridtjof Mehlum, Tom Schandy (2026). dompap. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Dompap (Pyrrhula pyrrhula). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [3] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av dompap (Pyrrhula pyrrhula). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] NIBIO. Julefugler fra fjern og nær - Nibio. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [5] BirdLife Norge (2025). Hagefugltellingen: fargeklatter i antall som aldri før, og en spurv til bekymring. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] British Trust for Ornithology (BTO). Bullfinch | BTO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Fox, Anthony D (2006). Invasion of Bullfinches Pyrrhula pyrrhula in western Europe in 2004: a mix of local, ‘trumpeting’ birds and others of unknown origin. Bird Study 53: 294-302. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [9] Fox, Anthony D; Kobro, Sverre; Lehikoinen, Aleksi; Lyngs, Peter; Väisänen, Risto A (2009). Northern Bullfinch Pyrrhula p. pyrrhula irruptive behaviour linked to rowanberry Sorbus aucuparia abundance. Ornis Fennica 86(2): 51–60. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt på forskningsportalen (artikkelen står i Ornis Fennica). - [10] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). rosenfink. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [11] Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Rosenfink (Carpodacus erythrinus). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). bokfink. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [13] Fuglevennen (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Bokfink (Fringilla coelebs). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Store norske leksikon (2005-2007), Tom Schandy (2026). rødstrupe. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [15] Newton, Ian; Hobson, Keith A; Fox, Anthony D; Marquiss, Mick (2006). An investigation into the provenance of northern bullfinches Pyrrhula p. pyrrhula found in winter in Scotland and Denmark. Journal of Avian Biology 37: 431-435. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Wright, Chris (2020). Pair bonding in Eurasian Bullfinches Pyrrhula pyrrhula: observations from a colour-ringing study. Ringing & Migration 35: 103-113. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [17] Newton, Ian (2026). A 51-year study of Eurasian Bullfinches Pyrrhula pyrrhula in Treswell Wood (UK). Bird Study : 1-12. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [18] Fuglevennen (BirdLife Norge), Spør en ornitolog (2007). Spør en ornitolog: fakta om dompap. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [19] Lista fuglestasjon (BirdLife Norge). Dompap (Pyrrhula pyrrhula). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Ringmerkingssentralen, Stavanger museum (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler (per 1. april 2025). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [21] Ringmerkingssentralen, Stavanger museum (2025). Rekorder hos ringmerkede fugler (Norsk Ringmerkingssentral). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet nettside. - [22] Fuglevennen (BirdLife Norge), Spør en ornitolog (2005). Spør en ornitolog: er dompap en trekkfugl eller en standfugl?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [23] BirdLife Norge (2011). Hagefugltellingen 2011. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [24] Utsira fuglestasjon. Utsira-boka: oppdatering 2004–2006. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [25] Fox, Anthony D; Hobson, Keith A (2010). Linking breeding and wintering areas of ‘northern trumpeting’ Bullfinches Pyrrhula p. pyrrhula by colour‐rings and deuterium stable isotopes. Bird Study 57: 125-127. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [26] Fuglevennen (BirdLife Norge). Fugler ved foringsplassen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [27] BirdLife Norge (2014). Hagefugltellingen 2014. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [28] BirdLife Norge (2017). Oppsummering av Hagefugltellingen 2017. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [29] BirdLife Norge (2016). Hagefugltellingen 2016. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [30] BirdLife Norge (2018). Hagefugltellingen 2018. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] BirdLife Norge (2019). Rekordoppslutning om Hagefugltellingen, men relativt lite fugler. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [32] BirdLife Norge (2020). Finker i fleng under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [33] BirdLife Norge (2021). Hagefugltellingen: store mengder svarttrost og rødstrupe. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] BirdLife Norge (2022). Bjørkefinken dominerte under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [35] BirdLife Norge (2023). Mange flaggspetter under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [36] BirdLife Norge (2024). Rekordår for dompap under Hagefugltellingen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [37] Fuglevennen (BirdLife Norge). Forslag til mat ved fôringsplassen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [38] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [39] Fox, Anthony D; Balsby, Thorsten J S (2016). Size does matter: large-race Bullfinches Pyrrhula pyrrhula pyrrhula dehusk sunflower Helianthus annuus seeds at twice the rate of small-race P.p. coccinea individuals. Ringing & Migration 31: 98-101. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [40] Fox, Anthony D (2015). Development of feeding skills amongst juvenile Bullfinches Pyrrhula pyrrhula feeding on sunflower Helianthus annuus seeds. Ringing & Migration 30: 51-54. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [41] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Veterinærinstituttet (2022). Trichomonas-infeksjon hos fugl. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [43] Lovdata (2022). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, FOR-2022-01-21-128. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [44] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Dompap, indeks for bestandsendringer 2006–2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [45] Miljødirektoratet. Norsk hekkefuglovervåking (tidligere TOV-E). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [46] Kålås, John Atle; Husby, Magne; Nilsen, Erlend B; Vang, Roald (2014). Bestandsvariasjoner for terrestriske fugler i Norge 1996–2013. NOF-rapport 4-2014. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet rapport. - [47] NINA, BirdLife Norge og Miljødirektoratet (Norsk hekkefuglovervåking, TOV-E, via GBIF) (2025). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E): andel ruter med dompap 2006–2025 (utdrag fra vår dataavledning). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [49] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [50] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [51] European Bird Census Council (via GBIF). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [52] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [53] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [54] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [55] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [56] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Dompap i Norge: kjennetegn, lyd og invasjonsår. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/dompap