# Dåhjort (Dama dama)

> Dåhjort er en fremmed hjorteart i Norge. Se hvor den lever, hvordan den skiller seg fra hjort og rådyr, og hva som gjelder for jakt.

- Nettside: https://natursans.no/arter/dahjort
- Familie: [Hjortedyr](https://natursans.no/grupper/hjortedyr.md) (*Cervidae*)
- Andre navn: nordsamisk: luostegoddi · engelsk: fallow deer · dådyr · dådyr (nynorsk) · Mesopotamian Fallow Deer (engelsk) · Persian Fallow Deer (engelsk) · Common Fallow-deer (engelsk) · European Fallow Deer (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Dåhjort er en fremmed hjorteart som Fremmedartslista regner som etablert i Norge. Lista anslår at det trolig finnes omkring 225 viltlevende dåhjort her, med bestander på Hankø og i Indre Østfold [1]. Dåhjorten er mindre enn hjort, oftest rødbrun med lyse flekker om sommeren og en svart stripe langs ryggen [2]. Første gang kom den fra Danmark i 1901–02, og de fleste dyrene stammer fra fangenskap [1, 3]. Arten står som potensielt høy risiko i lista fra 2023, og den kan jaktes i hele landet om høsten [1, 4].

## Hurtigfakta

- Skulderhøyde, bukk: 80–110 cm [2, 8]
- Vekt, voksen bukk (total vekt): 60–110 kg [2, 8]
- Viltlevende i Norge (trolig): Omkring 225 dyr [1]
- Jakttid: 25. sep.–23. des. [4]
- Drektighet: Knapt 230 dager [2, 8]
- Antatt maksimal alder (ifølge Store norske leksikon): 16–18 år [2, 8]

## Kjennetegn: lyse flekker og svart halestripe

Bakfra er halen og speilet typiske kjennetegn. Halen er om lag 25 centimeter lang, og en svart stripe går fra nakken langs ryggen og helt ut til halespissen. Speilet, de hvite hårene under halen og på lårene, er kantet med mørke hår hos dåhjort [2].

Fargene spenner fra gråhvit til brunsvart, men i sommerpels er dyrene oftest rødbrune på hals, rygg og sider. Lyse flekker langs rygg og sider er tydeligst om sommeren. Vinterpelsen er mørkere, med diffuse flekker eller ingen. Ved fødselen har kalvene lyse flekker på ryggen, mot en gråbrun eller rødbrun grunnfarge [2].

Slekten Dama har to arter, europeisk og persisk dåhjort [2]. Hannen heter bukk. Hunnen kalles hind, kolle eller då, og ungen kalv. Arten går også under navnet dådyr [2, 5].

### Dåhjort, rådyr eller hjort?

En voksen dåhjortbukk veier 60–110 kilo, en råbukk 28–35 og en hjortebukk 240–260 kilo, ifølge Store norske leksikon. Skulderhøyden følger samme rekkefølge: 70–80 centimeter hos råbukken, 80–110 hos dåhjorten og 120–135 hos hjorten [2, 6, 7].

I felt skiller du dem på flere måter. Dåhjorten har lyse flekker i sommerpels og en om lag 25 centimeter lang hale med svart stripe [2]. Både hjort og dåhjort har en mørk stripe langs ryggen, noe rådyret ikke har [2, 7]. Også hjortekalver har prikkete pels, men hos hjort forsvinner den etter 3–4 måneder [7]. Hjortens hale er 10–15 centimeter, og hos rådyret forsvinner den nesten i pelsen [6, 7]. Alle tre har speil: dåhjortens er kantet med mørke hår, hjortens har som oftest et mørkt bånd langs bakkanten, og rådyrets er gulhvitt eller hvitt og særlig tydelig i vinterpels [2, 6, 7].

Geviret hjelper også. Hos fullvoksne dåhjortbukker er geviret fjøllignende (palmat) øverst, med tagger som peker bakover [2, 8]. Hjortebukker i god form får opptil 12–14 tagger, og en voksen råbukk har vanligvis seks [6, 7].

## Hvor stor er en dåhjort?

Det kommer an på hvem du spør.

> **Tallene spriker**
>
> Voksne bukker veier 60–110 kilo ifølge Store norske leksikon. Norsk Hjortesenter oppgir 80–120 kilo for bukker som er fullvoksne ved fem år. For hunner er tallene 30–55 kilo og 40–65 kilo, der Hjortesenterets tall gjelder hinder som er fullvoksne ved tre år [2, 8].

Skulderhøyden er 80–110 centimeter hos bukken og 70–90 hos hunnen i leksikonet, mens Hjortesenteret oppgir 75–105 for voksne dyr [2, 8]. Bukken er fullvoksen ved fem år, hunnen et par år tidligere [2]. Nyfødte kalver veier omkring fire kilo [2, 8]. Veksten kommer mest om sommeren, når føden er næringsrik, og både bukker i brunsten og begge kjønn gjennom vinteren går ned i vekt [2].

### Gevir: vokser og forgrener seg med alderen

Normalt er det bare bukkene som har gevir. Når bukken er ett år, kommer det første geviret som to rette, uforgrenede stenger [2, 8]. Siden vokser det og forgrener seg mer for hvert år, og geviret gir bukken status og fungerer som våpen i kamp mot andre bukker [2]. Bukkene feller geviret i april–juni ifølge leksikonet og i april–mai ifølge Hjortesenteret, og et nytt vokser straks fram. Basten er feid av i august–september [2, 8].

## Hvor i Norge finnes dåhjorten?

Fremmedartslista 2023 anslår at det trolig finnes omkring 225 viltlevende dåhjort i Norge. I Indre Østfold kommune ble det i 2022 anslått omkring 100 dåhjort. På Hankø var det i 2017 trolig omkring 100 dåhjort, og 20–25 viltlevende på fastlandssiden av øya. Lista mener disse to anslagene trolig har endret seg lite siden. Fremmedartslista 2023 oppgir Østfold, Oslo og Akershus som kjent utbredelse. Det kjente forekomstarealet var 84 kvadratkilometer i 2001–2021 [1].

I Fredrikstad holder bestanden seg stort sett på Hankø, men enkelte dyr har svømt over til Onsøy på fastlandet, skriver kommunen [9]. Norsk Hjortesenter skriver at det finnes en vill bestand på Hankø, og at enkeltdyr er sett flere steder øst for Glomma [8]. Ifølge Fremmedartsbasen 2018 var det i 2011 omkring 20–50 viltlevende dåhjort i fastlands-Østfold, med tyngdepunkt utenfor Raet mellom Råde og Halden [3]. Leksikonet nevner også spredte dyr i Akershus og nord til Trysil [2]. Fremmedartsbasen 2018 nevner dessuten observasjoner nær grensen mot Sverige i Hedmark og Nord-Trøndelag, trolig av dyr fra Sverige [3]. Fra tid til annen kommer dåhjort over grensen fra Sverige [1].

Av 102 funn med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 (bare funn med posisjon i et fylke og en posisjonsfeil på høyst 5 kilometer) ligger 98 i Østfold, 3 i Vestfold og 1 i Akershus. Tallene sier hvor folk har registrert dåhjort, ikke hvor mange dyr det er [10].

Store norske leksikon skriver at Danmark og Sør-Sverige har flest frittlevende dåhjort i Norden, mens Norge og Finland har få. Her i landet finnes arten bare sporadisk, skriver leksikonet, trolig fordi vintrene er for harde for et dyr med røtter i Midtøsten og rundt Middelhavet [2].

### Hvordan kom dåhjorten hit?

Dåhjorten har sitt opphav i Midtøsten og Lilleasia. Alle europeiske bestander stammer fra dyr som er satt ut eller har rømt, og det gjelder helt tilbake til oldtiden [1, 2]. En studie i PNAS fra 2024 fant at romerne innførte arten til Nord-Europa først, men at den døde ut og kom tilbake i middelalderen, da fra Anatolia [11]. I Danmark og Sverige var den kjent på 1200-tallet [2]. Genetiske data fra et bredt utvalg europeiske bestander viser lite variasjon og tydelige forskjeller mellom bestandene, noe forskerne mener stemmer med at bestandene er grunnlagt av få dyr [12].

Til Norge kom den første gang fra Danmark i 1901–02. Fremmedartsbasen 2018 oppgir 1901 som første observasjon i norsk natur, på Hankø i Østfold, men Fremmedartslista 2023 merker årstallet som usikkert [1, 3]. De fleste dåhjortene her i dag stammer fra dyr i fangenskap, og noen har kommet fra forvillede bestander i Sverige [1]. Ifølge leksikonet har dyr som rømte fra hegn ved Larvik og Onsøy ført til små frittlevende bestander i nærheten [2]. Fremmedartslista skriver at bestanden i Indre Østfold trolig oppsto etter en rømming fra oppdrett noen år før 2022 [1].

I Europa som helhet har arten økt sterkt. En gjennomgang av nasjonale tall fant at bestanden femdoblet seg fra 1984 til tidlig på 2020-tallet, og at fellingen seksdoblet seg [13]. I Sverige var fellingen under 20 000 i året før 2010 og over 70 000 i 2020, ifølge Fremmedartslista. Om tallene speiler bestandsutviklingen, er uklart [1].

### Hegn, dyrepark og fri natur

Etter viltforskriften (FOR-2020-04-01-565) regnes rømt vilt som viltlevende. Eieren har likevel rett og plikt til å hente inn eller avlive dyr som er synlig merket og står innenfor 5 kilometer fra hegnet. Innfangingen kan bare skje innen en måned etter at dyrene rømte. Har dyr som rømte eller ble satt ut ulovlig, etablert seg i naturen, eller kan de gjøre det, kan kommunen selv fange inn eller avlive dem, eller etter søknad gi tillatelse til det. Eierens rett og plikt endrer ikke på det. Den som holder vilt i fangenskap, skal sørge for at det ikke kan rømme [14].

Etter viltforskriften kan kommunen etter søknad gi tillatelse til å holde hjort og dåhjort for oppdrett. Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til å holde vilt i dyrepark [14]. Ifølge Fremmedartslista er det lov å ta dåhjort inn i hjorteoppdrett, og det er mulig at arten også havner i dyreparker eller dyrehager [1]. Viltforskriften forbyr å holde vilt for jakt i innhegnet område [14].

Anslaget på omkring 225 dyr gjelder den viltlevende bestanden [1]. Dåhjorten er populær både i oppdrett og i parker, skriver leksikonet [2]. Fremmedartslista 2023 skriver at ingen oversikt over hvor mange dåhjort som holdes i fangenskap, er lett tilgjengelig. Lista viser til Bevanger (2005), som den gangen rapporterte 10–15 dåhjortoppdrett med mer enn 250 dyr i fangenskap. Ifølge lista holdes dåhjort også i hjortefarmer flere steder i landet, og en rømming kan eventuelt gi nye lokale bestander [1].

## Dåhjortens år: brunst, kalving og gevirfelling

**Brunst.** Hjortesenteret skriver at brunsten starter i oktober, og leksikonet at perioden er oktober–november [2, 8]. De eldre bukkene har egne brunstplasser på omkring to dekar. Plassene markeres med lukt, feiemerker og brunstgroper. Bukken forsvarer dem mot konkurrenter og vil samle et harem av hinder [2]. Kommer en fremmed bukk inn på området, trekker den minste seg raskt unna hvis størrelsen er klart ulik, men jevnstore bukker kan komme i kamp. Yngre bukker forsvarer ikke egne områder og holder seg i grupper sammen med hindene [8]. I en studie av en bestand der parringen foregår på lekplasser, ble yngre hunner nesten tre ganger så lenge i leken som eldre, og hunner som bodde langt unna, kom i snitt fem dager senere [15]. Bukkenes brunstlyd er en kraftig snork eller harkelyd [2].

**Kalving.** Drektigheten varer knapt 230 dager ifølge leksikonet, og snaue åtte måneder ifølge Hjortesenteret. Kalven fødes i mai–juni ifølge leksikonet, og i månedsskiftet juni–juli ifølge Hjortesenteret, vanligvis som eneste kalv. Tvillinger forekommer, men er sjeldnere [2, 8]. De første dagene ligger kalven gjemt, og hinda kommer bare på korte besøk for å die. Etter omtrent en uke følger den moren [8]. En svensk studie fulgte 36 radiomerkede kalver somrene 2008 og 2009. Forskerne beregnet dødeligheten i nyfødtperioden til 23,6 prosent. Av de åtte kalvene som døde, ble bare én tatt av et rovdyr, trolig rødrev. I samme studie valgte kalvene liggeplasser med dårligere sikt og mer kronedekke enn tilfeldige steder [16]. Kalvene dier i 6–8 måneder [2]. Hjortesenteret skriver at både hinder og bukker som regel blir kjønnsmodne når de er halvannet år gamle [8].

**Hjemmeområde.** Dåhjorten er ganske stasjonær, særlig rundt brunst og kalving. Norsk Hjortesenter skriver at lengre sesongvandringer varierer med mattilgangen og ikke er vanlige [2, 8].

**Vinter.** Stoffskiftet er kraftig nedsatt, og aktiviteten er lavere. Mye snø gir mindre gress og tvinger dyrene til å beite på trær og busker [8]. Leksikonet mener sult og avmagring i harde vintre trolig tar flest liv [2].

**Helse.** Ifølge leksikonet vet vi lite om hvor friske de viltlevende dyrene i Norge er [2]. I Danmark fant forskere i snitt to slags innvollsparasitter per dåhjort, fra ingen til fem. Dårligere kondisjon hang sammen med flere slags parasitter, både hos dåhjort og hos kronhjort [17].

**Alder.** Leksikonet skriver at dåhjorten sjelden passerer ti år, og antar at den kan bli 16–18 år som eldst [2]. Hjortesenteret skriver at den vanligvis ikke blir mer enn 10–12 år, men at enkelte kan bli godt over 20 [8].

### Flokk, døgnrytme og sanser

Store norske leksikon beskriver dåhjorten som mer av et flokkdyr enn hjorten. Hunndyr, kalver og ungdyr lever i grupper som kan telle flere titalls dyr, innenfor leveområder på bare 1–2 kvadratkilometer. Voksne bukker går utenom brunsten alene eller i små grupper, atskilt fra dem. Om vinteren samles dyrene i større grupper, særlig når snøen gjør det vanskelig å komme til beite eller beitet er konsentrert [2].

Kildene beskriver døgnrytmen ulikt. Leksikonet skriver at dåhjorten beiter mest aktivt tidlig om morgenen og om kvelden, mens Hjortesenteret kaller den dagaktiv og beskriver beitingen som jevn fra tidlig morgen til skumring [2, 8].

En nederlandsk studie fra 2026 fant forskjeller mellom kjønnene i hvordan dåhjort bruker døgnet. Hunnene var vedvarende nattaktive, mest etter brunsten, mens hannene ble mer aktive i skumring og på dagtid i kalvingstiden. For dyrene samlet var skumring og natt det de foretrakk, særlig i og etter brunsten. Studien dekket brunst, etter brunsten og kalvingstid i et forvaltet kystdyneområde med betydelig, men varierende friluftsliv på dagtid og felling rettet mot hunner. Forfatterne kan ikke skille mulige virkninger av friluftsliv og felling fra dyrenes eget atferds- og energibehov [18]. I et naturreservat i Nord-Danmark holdt dåhjort og kronhjort seg til hver sine deler av området, og de brukte ulik tid på aktiv beiting [19].

Synet er den viktigste sansen. Hjortesenteret skriver at dåhjorten, i motsetning til andre hjortedyr, kan kjenne igjen urørlige menneskeskikkelser [8]. Til vanlig lager den korte, nasale grynt som kontaktlyd mellom mor og kalv. Kalvene kan også breke kraftig [2].

## Hva spiser dåhjorten?

Vår og sommer spiser dåhjorten mest gress, urter og løv. Lyng, sopp, nøtter, bær, frukt, knopper og bark kommer til, særlig høst og vinter. Den trives i åpent landskap, men trenger skog og skjul mellom beiteperiodene [2]. Kulturlandskap med god tilgang på gress foretrekkes vår og sommer, mens skogen brukes mer om høsten og vinteren [8].

På eng velger den helst rødsvingel, raigras og engrapp, mens blåtopp, sølvbunke, starr og de fleste siv unngås. Fordøyelsen er tilpasset en mer fiberrik kost enn hos hjort. Om våren er løv og skudd av selje, vier, rogn, bjørk og eik vanlig føde, og om sommeren kan slik føde utgjøre opptil en fjerdedel av fôropptaket. På høsten er frukt og nøtter svært viktig, særlig fra eik og hassel. Vinterkosten er mer fiberrik. Hjortesenteret skriver at lyng er et viktig tilskudd til gresset, og at barnåler fra einer, gran og furu og knopper og bork fra rogn, selje, vier og kristtorn også kan være viktige [8].

Hva beitingen koster en bonde, er målt i Sverige. I en studie fra Sørvest-Sverige med 86 gjerdede flater utgjorde skaden fra dåhjort 375 euro per hektar (±196) i hvete og 152 (±138) i havre. Høsthvete, som spirer om høsten, ble beitet mer enn vårhavre [20].

## Fremmed art: hva vet vi om effekten?

Fremmedartslista 2023, som gjelder Fastlands-Norge med havområder, plasserer dåhjorten i kategorien potensielt høy risiko (PH): arten har stort invasjonspotensial, men ingen kjent økologisk effekt. Invasjonspotensialet skyldes lang levetid for bestanden og stor ekspansjonshastighet. I 2018 sto arten som lav risiko (LO), og vurderingen fra 2023 forklarer endringen med at retningslinjene nå tolkes annerledes [1].

Vurderingen er gjort uten å regne med jakt og felling. Lista oppgir en ekspansjonshastighet på minst 500 meter i året og en forventet levetid for arten i Norge på minst 650 år. Uten jakt og andre tiltak anslår lista at dåhjort om 50 år kan finnes i Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland og Hedmark, i tillegg til Østfold, Oslo og Akershus. Lista kaller likevel vekstrate, ekspansjonshastighet og bæreevne svært usikre i et 50-årsperspektiv uten forvaltning. Samtidig skriver lista at jakt trolig vil holde ekspansjonen langt lavere enn beregnet, og at den kan begrenses ytterligere med økt jakttrykk [1].

Fremmedartslista skriver at dåhjort ved høye bestander kan fortrenge rådyr og hjort, og at rådyr og hjort holder seg unna områder med mange dåhjort [1]. I et jaktområde i Sentral-Polen sank rådyrtettheten fra 17,6 til 10,5 individer per 100 hektar etter at dåhjort ble satt ut, mens den holdt seg uendret i et referanseområde [21]. Klimaendringer kan også begunstige arten, skriver Fremmedartslista [1].

## Jakt og forvaltning

Dåhjort kan jaktes i hele landet fra 25. september til 23. desember. Jakttidsforskriften gjelder for jaktsesongene til og med 31. mars 2028 og er sist endret med virkning fra 1. juli 2026 [4]. Fredrikstad kommune skriver på viltsidene sine, sist oppdatert 29. september 2025, at dåhjort kan jaktes når grunneieren gir lov. Det kreves verken minsteareal, offentlig fellingstillatelse eller godkjent vald [9].

Etter forskriften om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313) regnes dåhjort som storvilt. Jegeren må ha fylt 18 år, og den som jakter med rifle, må ha med seg dokumentasjon på avlagt skyteprøve. Det er bare tillatt å bruke rifle, med ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Minste kaliber er 6,5, og minste anslagsenergi på 100 meter er 2200 joule [22]. Norsk jaktleksikon (2007), gjengitt i Store norske leksikon, beskriver smygjakt og posteringsjakt som de viktigste jaktformene [5]. Fra Indre Østfold nevner Fremmedartslista omkring 30 felte dyr i 2022 [1].

**Påkjørt vilt.** På en side oppdatert 29. september 2025 oppgir Fredrikstad kommune vakttelefon 69 01 25 45 for vilt som er påkjørt, sykt eller skadd i kommunen, og nummeret kan ringes døgnet rundt. Siden sier at det som regel er politiet, på 02800, som får meldingen om en påkjørsel og tar kontakt videre [9].

**Status og forvaltning.** Dåhjort står i kategorien potensielt høy risiko (PH) i Fremmedartslista 2023 og i kategorien ikke egnet (NA) i Norsk rødliste for arter 2021 [1, 23]. Rødlista bruker NA om arter som er fremmede og vurdert som selvstendig reproduserende [23]. Landbruksdirektoratet har overordnet ansvar for viltarter som kan høstes, og for reglene om jakt og fangst [24]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 [25].

## Tall og status

- Fremmedartslista 2023: potensielt høy risiko (PH) [26]
- Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [28]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 102 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.tcbvht> [29]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 96,1 % (98 funn), Vestfold 2,9 % (3 funn), Akershus 1 % (1 funn) [29]

## Kilder

- [1] Artsdatabanken (2023). Vurdering av dåhjort Dama dama (Linnaeus, 1758), Fremmedartslista 2023. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/580> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [2] Rolf Langvatn (2026). dåhjort. Store norske leksikon. <https://snl.no/d%C3%A5hjort> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [3] Artsdatabanken (2018). Fremmedartsbasen 2018: dåhjort. <https://artsdatabanken.no/fab2018/N/156> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [4] Lovdata (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380, i kraft 1. juli 2026). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-01-21-128> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [5] Unsgård, John Henning; Frøstrup, Johan Christian (2026). dåhjortjakt (etter Norsk jaktleksikon, 2007). Store norske leksikon. <https://snl.no/d%C3%A5hjortjakt> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [6] Rolf Langvatn (2026). rådyr. Store norske leksikon. <https://snl.no/r%C3%A5dyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [7] Rolf Langvatn (2026). hjort. Store norske leksikon. <https://snl.no/hjort> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [8] Norsk Hjortesenter (2025). Fakta om dåhjort. <https://hjortesenteret.no/kunnskapsbase/fakta-om-dahjort/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (opphavsrettslig beskyttet tekst).
- [9] Fredrikstad kommune (2025). Forvaltning av elg, rådyr og dåhjort. <https://www.fredrikstad.kommune.no/tjenester/natur-og-miljoe/jakt-og-fiske/forvaltning-av-elg-raadyr-og-daahjort/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det.
- [10] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download; utvalg: Dama dama i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.tcbvht> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [11] Baker, Karis H.; Miller, Holly; Doherty, Sean; Gray, Howard W. I.; m.fl. (2024). The 10,000-year biocultural history of fallow deer and its implications for conservation policy. Proceedings of the National Academy of Sciences 121: e2310051121. <https://doi.org/10.1073/pnas.2310051121> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [12] Baker, K H; Gray, H W I; Ramovs, V; Mertzanidou, D; m.fl. (2017). Strong population structure in a species manipulated by humans since the Neolithic: the European fallow deer (Dama dama dama). Heredity 119: 16-26. <https://doi.org/10.1038/hdy.2017.11> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [13] Bijl, Hanna; Csányi, Sándor (2022). Fallow Deer (Dama dama) Population and Harvest Changes in Europe since the Early 1980s. Sustainability 14: 12198. <https://doi.org/10.3390/su141912198> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [14] Lovdata (2026). Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) (FOR-2020-04-01-565, sist endret ved FOR-2026-06-26-1384, i kraft 1. juli 2026). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-04-01-565> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [15] Imperio, Simona; Lombardi, Sonia; De Marinis, Annamaria; Ronchi, Francesca (2020). Female mating tactics in lekking fallow deer (Dama dama): experience explains inter-individual variability more than costs. Scientific Reports 10: 3598. <https://doi.org/10.1038/s41598-020-58681-5> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Kjellander, Petter; Svartholm, Ida; Bergvall, Ulrika A.; Jarnemo, Anders (2012). Habitat use, bed‐site selection and mortality rate in neonate fallow deer Dama dama. Wildlife Biology 18: 280-291. <https://doi.org/10.2981/10-093> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [17] van Beest, Floris M.; Petersen, Heidi H.; Krogh, Anne K.H.; Frederiksen, Monica Lønborg; m.fl. (2023). Estimating parasite-condition relationships and potential health effects for fallow deer (Dama dama) and red deer (Cervus elaphus) in Denmark. International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife 21: 143-152. <https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2023.05.002> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [18] de Lange, Akke; Geelen, Luc H. W. T.; Kissling, W. Daniel (2026). Low-light activity in fallow deer shows sex-specific seasonal changes in a managed landscape. Mammal Research 71: 82. <https://doi.org/10.1007/s13364-026-00903-8> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [19] Jensen, Lasse Lange; Pertoldi, Cino; Pagh, Sussie (2025). The Use of Open Vegetation by Red Deer (Cervus elaphus) and Fallow Deer (Dama dama) Determined by Object Detection Models. Drones 9: 240. <https://doi.org/10.3390/drones9040240> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [20] Menichetti, Lorenzo; Touzot, Laura; Elofsson, Katarina; Hyvönen, Riitta; m.fl. (2019). Interactions between a population of fallow deer (Dama dama), humans and crops in a managed composite temperate landscape in southern Sweden: Conflict or opportunity?. PLOS ONE 14: e0215594. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0215594> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Gryz, Jakub; Krauze-Gryz, Dagny; Jasińska, Karolina D. (2024). Alien vs. Native—Influence of Fallow Deer (Dama dama) Introduction on the Native Roe Deer (Capreolus capreolus) Population. Forests 15: 1014. <https://doi.org/10.3390/f15061014> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Lovdata (2026). Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (FOR-2002-03-22-313, sist endret ved FOR-2026-06-26-1380, i kraft 1. juli 2026). <https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [23] Artsdatabanken (2021). Vurdering av dåhjort Dama dama, Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/17215> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [24] Miljødirektoratet. Dåhjort: Jakttider. <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/daahjort-jakttider/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [25] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026). <https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-102> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14).
- [26] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Dåhjort i Norge: fremmed art, kart og fakta. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/dahjort