# Dagsvermer (Macroglossum stellatarum)

> Dagsvermeren er en sommerfugl som står stille i lufta som en kolibri. Se kjennetegn, flyvetid, utbredelse og hva rødlista sier om arten.

- Nettside: https://natursans.no/arter/dagsvermer
- Gruppe: [Sommerfugler](https://natursans.no/grupper/sommerfugler.md) (*Lepidoptera*)
- Andre navn: nynorsk: dagsvermar · engelsk: hummingbird hawk-moth · humming-bird hawk moth (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Dagsvermeren er en gråbrun sommerfugl som henger på samme sted i lufta foran blomstene mens den suger nektar, og mange tar den for en kolibri [1, 2, 3]. Kolibrier finnes ikke i Norge [2]. Ifølge Store norske leksikon kommer dagsvermeren som trekkgjest fra Sør-Europa på forsommeren [4]. Ifølge Artsdatabanken ses flest i august–september [1]. Noen år kommer den i stort antall, som i 2006 og 2018 [1, 2]. Rødlista 2021 setter den i kategorien «ikke egnet» (NA), fordi den dukker opp uregelmessig, som følge av naturlig forflytning [5, 6].

## Hurtigfakta

- Vingespenn: 50–58 mm [1, 3, 4]
- Flyvetid i Norge: mai–oktober [1]
- Larvens vertsplante: Maure [1, 4, 8]
- Vinteren i Norge: Ikke tilpasset [2, 4]

## Kjennetegn: gråbrune framvinger, okergule bakvinger og en liten «stjert»

Se etter en kraftig, gråbrun sommerfugl med lysende okergule bakvinger. På framvingene går to smale, mørke bånd på tvers [1]. Bakerst sitter en liten «stjert» av svarte og hvite hårdusker, ifølge Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum [2]. Hør også etter lyden: vingene surrer så det høres når den står foran en blomst [1].

Dagsvermeren hører til tussmørkesvermerne, men flyr om dagen, og det gjør de nært beslektede humlesvermerne også [4]. Ifølge BirdLife Norge (2006) har familien 15 norske arter. Dagsvermeren er én av tre som flyr om dagen [3]. I en rapport for Miljødirektoratet regnes tussmørkesvermerne som nattsvermere, en gruppe med både dagaktive og nattaktive arter [7].

### Hvor stor er en dagsvermer?

Elven sa i 2018 at den har kolibriens størrelse og fasong [2]. Kroppen er kraftig og bred, mens vingene er små i forhold til kroppen [1]. Målt i vingespenn gir kildene likevel ulike svar [1, 3, 4].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken oppgir et vingespenn på 50–58 millimeter, i en beskrivelse som ble publisert i 2014 [1]. Store norske leksikon oppgir cirka 40–46 millimeter [4]. BirdLife Norge skrev «opp mot 60 mm» i 2006 [3].

## Er det en kolibri?

Nei. Kolibrier lever bare på de amerikanske kontinentene [2]. BirdLife Norge har pekt på at det som meldes som kolibri, er et stort insekt, en dagsvermer [2, 3]. Foreningen skrev i 2006 at slike meldinger fra sør og sørøst i landet kommer inn nesten hver sommer eller høst [3].

Forvekslingen er ikke ny. Sommeren 2006 ringte omtrent 15 personer til Norsk Ornitologisk Forening på tre uker og mente de hadde sett en kolibri. Foreningen mente at det de så, var en dagsvermer [3]. Samme sommer skrev mange lokalaviser om saken [8].

Likheten er reell. Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum sa i 2018 at dagsvermeren oppfører seg på samme måte som en kolibri. Den holder seg svevende foran hver blomst og drikker nektar med en lang tunge. Vingeslagene er så raske at øyet bare ser en uskarp tåke [2]. BirdLife Norge pekte i 2006 på at den lange snabelen kan minne om et nebb [3].

Zoolog Petter Bøckman ved samme museum kalte paret et godt eksempel på konvergent evolusjon: fjernt beslektede grupper utvikler uavhengig av hverandre like egenskaper. Forklaringen hans er at begge spiser det samme og på samme vis, og at de derfor ligner [2]. En studie av vingeformer fra 2026 beskriver det samme mønsteret, at lignende vingeformer har oppstått uavhengig hos kolibrier og svermere [9]. I studien var vingeformen hos Macroglossum, slekten dagsvermeren hører til, minst styrt av hva flygingen krever. Forfatterne mener derfor at noe annet enn selve flygingen kan ha gjort vingene like [1, 9].

### Og humlesvermerne?

Bredkantet og smalkantet humlesvermer flyr også om dagen i solskinn, og i flukt minner de om en humle. Vingene er glassklare bortsett fra en mørk ytterkant og et grønnlig felt bakerst [10, 11]. Dagsvermerens framvinger er gråbrune [1]. Flyvetidene er også ulike. Bredkantet humlesvermer flyr fra slutten av mai til begynnelsen av juli, smalkantet i mai–juni, mens dagsvermeren ifølge Artsdatabanken flyr fra midten av mai til begynnelsen av oktober [1, 10, 11].

## Hvor i Norge ser vi dagsvermeren?

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 sier at den er funnet over hele landet, men mest i Sør-Norge. Ellers finnes den i et belte fra Sør-Europa og Nord-Afrika gjennom Midtøsten til Kina og Japan, mens den lenger nord i Europa bare kommer som innvandrer [1].

**Nordgrensen.** Store norske leksikon skriver at arten er funnet spredt og sparsomt helt opp til Trøndelag [4]. Insekt-Nytt skrev i 2007 at den nordligste observasjonen i 2006 var fra Beiarn i Nordland, men at arten tidligere er funnet lenger nord, på Måsøy i Vest-Finnmark i 1986 [8]. Funn med åpen lisens i GBIF fra 2016–2025 finnes også nord for Trøndelag: Nordland (4), Troms (6) og Finnmark (1) [12].

**Fylkene.** I GBIF er det 942 funn med åpen lisens fra 2000–2025 som er med i fylketallene. Flest er fra Østfold (149, 15,8 prosent), Innlandet (115) og Vestfold (106). Akershus har 97 og Oslo 66. Færrest er fra Finnmark (2), Nordland (5) og Troms (6), og alle 15 fylker har funn [12]. Fylkene følger Kartverkets inndeling fra 2024 [12, 13]. Tallene viser hvor folk har registrert dagsvermer, ikke hvor den er vanligst [12].

**Over tid.** Av 74 funn fra 2000–2009 kom 62 fra 2006. I 2016–2025 er det 801 funn, fordelt på 279 ruter på 10 × 10 km [12]. Den første versjonen av Artsobservasjoner kom i 2008, og tjenesten ble oppgradert i 2015 [14]. Tallene for de to tiårene viser registrering, ikke hvor mange dagsvermere som kom [12].

## Overvintrer dagsvermeren i Norge?

Store norske leksikon skriver at larvene kan utvikles i Norge, men at de voksne sommerfuglene ikke er tilpasset overvintring [4]. Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum sa i 2018 at dagsvermeren ikke overlever vinteren her [2].

**Hvor kommer dyrene fra?** Artsdatabankens artsbeskrivelse fra 2014 sier at alle norske funn er migranter [1]. Elven mente i 2018 at dyrene vi ser, enten har kommet sørfra eller er etterkommere av slike innvandrere som vokste opp her samme sommer [2]. Forfatterne av Insekt-Nytt (2007) mener at junibølgen i 2006 kan ha gitt en «norskfødt» generasjon utover sensommeren [8].

**Overvintring i voksen form?** Insekt-Nytt (2007) beskriver den voksne sommerfuglen som stadiet som overvintrer, og kaller det svært uvanlig blant europeiske tussmørkesvermere. Puppen kan også overvintre i Sør-Europa. Artikkelen viser til en bok fra 1986 for at voksne dyr kan klare seg opptil 2½ måned ved 4 °C [8].

En studie fra 2017 viser hvordan det kan se ut i Sør-Spania. I Cádiz-området ble dagsvermer registrert hele året i 2014–2016, med topper i februar–mars, mai og juli. Forfatteren tolker det som tre generasjoner i året der. Studien åpner samtidig for at noen av dyrene kan ha vært på trekk [15].

Trekket kan gå om natta. Ifølge Insekt-Nytt kan dagsvermeren fly om natta under trekk, og i 2006 ble noen tatt i lysfelle i Norge [8].

## Dagsvermeråret: innflyging, en mulig ny generasjon og sensommer

**Flyvetid.** Artsdatabanken oppgir flyvetiden til midten av mai–begynnelsen av oktober, med flest i august–september. Larveutviklingen skjer i juli–august [1].

**Innflyging og en mulig ny generasjon.** Funnene fra sommeren 2006 kom i to bølger: den første i juni og begynnelsen av juli, den andre i august og september. Den seneste observasjonen er datert 11. oktober. Fra midten til slutten av juli ble arten så å si ikke sett. Mønsteret tolket forfatterne slik: dyrene i juni kan ha gitt en ny generasjon som gikk gjennom egg, larve og puppe her og fløy i august–september, trolig med påfyll fra sør. Som forklaring på de mange dyrene sent på sommeren peker de på varmt og gunstig vær i Nord- og Mellom-Europa [8].

**Funn i GBIF.** Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025, summert over alle år, topper i uke 36, i begynnelsen av september, med 96 funn. Fra uke 25 til og med uke 39 er det minst 32 funn i uka. I uke 40 faller tallet til 15, og i uke 42 er det 2. Kurven bygger på 884 observasjoner med nøyaktig dato [12].

**Døgnet.** En spansk feltstudie fra 1992 har målt døgnrytmen. I en lavendelbestand nådde antallet dagsvermere en tydelig topp om kvelden, mellom klokka 18 og 20 (GMT). Tallet hadde holdt seg nokså jevnt fra soloppgang og fram til ca. klokka 17. Brysttemperaturen lå på 39–46 °C, høyest rundt middag, mens lufttemperaturen varierte fra 19 til 36 °C. Forfatteren mener at varmetoleransen lar den suge nektar om dagen gjennom en hard middelhavssommer. Dagsvermeren holder ut uvanlig høy temperatur i brystet og regulerer kroppsvarmen godt når lufta er het [16].

## Hva spiser dagsvermeren, og hva spiser larven?

Voksne dagsvermere lever av nektar [1]. Insekt-Nytt nevner floks, buddleia, petunia og kaprifol som favorittblomster, og arten ses i norske hager [1, 2, 8]. Kelber (1997) skriver at den henter nektar fra blomster i nesten alle farger, former og størrelser [17].

**Hvilke blomster velger den?** Hva velger en dagsvermer som nettopp har krøpet ut av puppen, før den har besøkt en eneste blomst? Den må stole på et medfødt bilde av hvordan en blomst ser ut. I forsøk med kunstige blomster (1997) telte størrelsen mest, deretter fargen og til sist mønsteret. Bølgelengden 440 nm trakk sterkest, 540 nm svakere. Skiver på rundt 32 mm i diameter var best likt. Bakgrunnen spilte inn: den samme blå papirskiven ble valgt mye oftere mot gulaktig enn mot blålig bunn [17]. I et fargeforsøk fra 1996 lærte dagsvermere å oppsøke fargen som ga belønning og å styre unna fargen uten. Sammenlignet med andre sommerfugler er de gode til å lære [18]. I et annet forsøk kunne den skille bølgelengder som lå bare 1–2 nm fra hverandre, bedre enn honningbien [19].

**Larven.** Larven lever på maure (Galium) og iblant på andre planter [1]. Store norske leksikon skriver at larvene kan vokse opp på maure også i Norge, og Insekt-Nytt nevner maure som den viktigste vertsplanten i Norden [4, 8].

## Hvor mange dagsvermere kommer, og hvorfor varierer det?

Er dagsvermeren sjelden? Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 kaller den historisk en svært sjelden migrant, men skriver at den har vært mer tallrik i årene etter masseinvasjonen i 2006 [1]. Elven sa i 2018 at den vanligvis er veldig sjelden her, men at den også i årene mellom invasjonene hadde vært vanligere å se enn normalt [2]. Ifølge Insekt-Nytt (2007) er de eldste beleggeksemplarene av arten fra 1846. Da fanget J.H.S. Siebke minst to dyr på Tøyen i Oslo. Samme kilde skrev at ingen tilsvarende invasjon er kjent så langt tilbake som det finnes data, og at ingen enkeltår bortsett fra 1846 skiller seg ut med mange funn. Forfatterne regner med store mørketall i sin egen oversikt fra 2006. Insekt-Nytt gjengir et lite merkingsforsøk fra Halden: en hageeier merket fem dagsvermere med en hvit malingsprikk. Ingen av dem ble sett de neste dagene, men hageeieren så likevel andre, umerkede dagsvermere i hagen. Sammenlignet med den norske sommerfuglkatalogen fra 2000 ble arten i 2006 funnet i ni regioner der katalogen ikke hadde den fra før [8].

**Sammenlignet med de britiske øyene.** Insekt-Nytt viser til britiske tall fra 1979 (Heath og Emmet). Tre år hadde over 1000 rapporterte funn på de britiske øyer: 1899, 1947 og 1955. Flest var det i 1947, med så mange som 4250. Ifølge foreløpige rapporter fikk de britiske øyene også et masseinvasjonsår i 2006 [8].

**Varme somre.** Elven mente i 2018 at den eksepsjonelt varme sommeren trolig lå bak invasjonen det året. Han regnet med at invasjoner av sørlige arter vil bli hyppigere etter hvert som kloden blir varmere [2].

**Funn i GBIF.** Funn med åpen lisens varierer fra 0 til 373 per år i 2000–2025. Toppene er 2006 (62 funn), 2018 (116), 2022 (105) og 2025 (373) [12]. De to første passer med invasjonsårene som kildene omtaler [1, 2]. Mindre topper ligger i 2010 (15 funn), 2011 (12), 2014 (13) og 2015 (24) [12]. Funnene alene sier ikke om en topp skyldes flere dagsvermere, flere som så etter dem, eller begge deler.

## Hva forskerne har funnet om en svevende nektarsuger

**Å treffe blomsten.** Et forsøk fra 2012 ga dagsvermere modellblomster med fargede merker. Etter første berøring søkte snabelen mot det gule, uansett hvor lyst eller mørkt det gule var. Dyrene kunne undersøke modellen både når merket skilte seg ut bare i farge, og når det skilte seg ut bare i lysstyrke [20]. En oversiktsartikkel fra 2019 beskriver at svermere finner fram til nektarstedet i blomsten med sanseceller for berøring på snabelen, i tillegg til synet. For å holde seg i ro foran blomsten bruker de øynene og berøringssansen i antennene [21].

**Å fly rett.** Tidligere forsøk har vist at dagsvermeren bruker synsfeltet på to måter. Bevegelse i bildet under og til siden styrer flukten, slik hos de fleste insekter. Den samme bevegelsen i øvre del av synsfeltet gir en annen retningsreaksjon. En studie fra 2025 fant at denne arbeidsdelingen passer med hvilke synsinntrykk som er vanligst der arten lever [22].

## Status og forvaltning

Dagsvermeren står som «ikke egnet» (NA) i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for sommerfugler og ble publisert 24. november 2021 [5, 6]. NA brukes om arter som ikke skal vurderes nasjonalt, først og fremst fremmede arter og tilfeldige gjester. Slike arter regnes ikke med i selve Rødlista [23]. For dagsvermeren er begrunnelsen at den opptrer uregelmessig, som følge av naturlig forflytning [5]. Artsdatabanken har klassifisert den som en «vagrant», en gjest som kommer til Norge på naturlig vis og uregelmessig [6]. Rødlistas metodetekst beskriver tilfeldige gjester som arter som sjelden reproduserer i Norge og regelmessig dør ut her [23].

Arten sto som livskraftig (LC) i 2010 og 2015. Rødlista oppgir endrede kriterier eller tilpasning til regler som grunnlag for endringen til NA. Vurderingen gjelder Norge, med territorialfarvann og økonomisk sone [5].

Titan, Universitetet i Oslos forskningsnyheter, oppfordret i 2018 leserne til å registrere dagsvermer på artsobservasjoner.no [2].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [25]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 942 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.vcteft> [26]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Østfold 15,8 % (149 funn), Innlandet 12,2 % (115 funn), Vestfold 11,3 % (106 funn), Akershus 10,3 % (97 funn), Agder 9,8 % (92 funn) [26]

## Kilder

- [1] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Dagsvermer Macroglossum stellatarum (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://artsdatabanken.no/Pages/144738/Dagsvermer> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [2] Willoch, Wenche (2018). Har du sett en kolibri i hagen?. Titan, Universitetet i Oslo. <https://www.titan.uio.no/andre-temaer/2018/har-du-sett-en-kolibri-i-hagen.html> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt.
- [3] Ree, Morten (2006). Ikke kolibri, men dagsvermer!. BirdLife Norge (den gang Norsk Ornitologisk Forening). <https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=63> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt.
- [4] Preben S. Ottesen (2026). dagsvermer. Store norske leksikon. <https://snl.no/dagsvermer> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [5] Elven, H.; Berggren, K.; Aarvik, L. (2021). Sommerfugler: Vurdering av dagsvermer Macroglossum stellatarum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/17311> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av Macroglossum stellatarum (OData, SpeciesAssessment2021). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/17311> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [7] Elven, Hallvard; Bjureke, Kristina (2018). Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Rapport nr. 77 (M-1191|2018). Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Miljødirektoratet (M-1191|2018). <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1191/m11912.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [8] Aarvik, Leif; Hansen, Lars Ove (2007). Invasjon av dagsvermer (Macroglossum stellatarum), sommeren 2006. Insekt-Nytt 32 (3): 4–9. Norsk entomologisk forening. <http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/2007/IN_32_03_2007.pdf> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt.
- [9] Walters, Benton; Liu, Yuming; Fadel, Iman; Ferrón, Humberto G; m.fl. (2026). Hummingbird and Hawkmoth Wing Shape: Analyzing Functional Convergence in Analogous Structures. Integrative And Comparative Biology 66: icag088. <https://doi.org/10.1093/icb/icag088> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [10] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Bredkantet humlesvermer Hemaris fuciformis (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/29719/beskrivelse> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [11] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Smalkantet humlesvermer Hemaris tityus (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/29718/beskrivelse> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [12] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Macroglossum stellatarum i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.vcteft> (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [13] Kartverket (2024). Fylker (kommuneinfo API, administrative enheter, 2024-inndeling). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/fylker> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [14] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [15] Cuadrado, M. (2017). The year-round phenology of Macroglossum stellatarum (Linnaeus, 1758) at a Mediterranean area of South of Spain (Lepidoptera: Sphingidae). SHILAP Revista de lepidopterología 45: 625-633. <https://doi.org/10.57065/shilap.885> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [16] Herrera, Carlos M. (1992). Activity pattern and thermal biology of a day‐flying hawkmoth (Macroglossum stellatarum) under Mediterranean summer conditions. Ecological Entomology 17: 52-56. <https://doi.org/10.1111/j.1365-2311.1992.tb01038.x> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [17] Kelber, Almut (1997). Innate Preferences for Flower Features in the Hawkmoth Macroglossum Stellatarum. Journal of Experimental Biology 200: 827-836. <https://doi.org/10.1242/jeb.200.4.827> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [18] Kelber, Almut (1996). Colour Learning in the Hawkmoth Macroglossum Stellatarum. Journal of Experimental Biology 199: 1127-1131. <https://doi.org/10.1242/jeb.199.5.1127> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [19] Telles, Francismeire J.; Kelber, Almut; Rodríguez-Gironés, Miguel A. (2016). Wavelength discrimination in the hummingbird hawkmoth Macroglossum stellatarum. Journal of Experimental Biology : jeb.130484. <https://doi.org/10.1242/jeb.130484> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [20] Goyret, Joaquín; Kelber, Almut (2012). Chromatic Signals Control Proboscis Movements during Hovering Flight in the Hummingbird Hawkmoth Macroglossum stellatarum. PLoS ONE 7: e34629. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0034629> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [21] Stöckl, Anna Lisa; Kelber, Almut (2019). Fuelling on the wing: sensory ecology of hawkmoth foraging. Journal of Comparative Physiology A. <https://doi.org/10.1007/s00359-019-01328-2> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [22] Bigge, Ronja; Grittner, Rebecca; Stöckl, Anna Lisa (2025). Integration of parallel pathways for flight control in a hawkmoth reflects prevalence and relevance of natural visual cues. eLife 14: RP104118. <https://doi.org/10.7554/elife.104118> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Artsdatabanken (2021). Metode, kategorier og kriterier (Norsk rødliste for arter 2021). <https://artsdatabanken.no/Arter/Rodlista-arter/Om-rodlista/Metode-kategorier-og-kriterier> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Dagsvermer i Norge: kolibrilignende trekkgjest fra sør. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/dagsvermer