# Dagpåfugløye (Aglais io)

> Dagpåfugløye er en rødbrun sommerfugl med store øyeflekker som overvintrer som voksen. Les om kjennetegn, flyvetid, utbredelse i Norge og larver på nesle.

- Nettside: https://natursans.no/arter/dagpafugloye
- Gruppe: [Sommerfugler](https://natursans.no/grupper/sommerfugler.md) (*Lepidoptera*)
- Andre navn: nynorsk: dagpåfuglauge · engelsk: peacock butterfly · peacock (engelsk)
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Dagpåfugløye er en rødbrun dagsommerfugl med en stor øyeflekk på hver av de fire vingene [1]. Arten ble første gang funnet i Norge i Risør i 1902, og ifølge Statsforvalteren og La Humla Suse er den nå vanlig sørøst i landet [1, 2]. Store norske leksikon skriver at den fortsatt flytter seg nordover [3]. Den overvintrer som voksen, og ifølge leksikonet er den tilbake tidlig om våren [1, 3]. Larvene lever på nesle, og i Rødlista 2021 er arten livskraftig (LC) [1, 4, 5].

## Hurtigfakta

- Vingespenn: 55–65 mm [1, 3, 6]
- Flyvetid: april–juni og medio juli–september [1]
- Overvintring: Som voksen [1, 2]
- Larvens vertsplante: Nesle [1, 18]
- Første funn i Norge: 1902 [1, 2]

## Kjennetegn: rødbrune vinger og store øyeflekker

Oversiden er rødbrun. På hver vinge sitter en stor øyeflekk i svart, gult og blått, og vingekanten er gråbrun. Etter overvintringen har de gule partiene bleknet til nesten hvitt [1].

Undersiden er mørkebrun med tynne, svarte streker [1]. Artsdatabanken sammenligner den med bark, og Butterfly Conservation med døde blader [1, 6].

Artsdatabankens navnebase fører Inachis io og Nymphalis io som synonymer til Aglais io [7].

### Hvor stor er dagpåfugløye?

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 oppgir et vingespenn på 55–65 mm [1]. Ifølge heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) er det påvist 102 dagsommerfuglarter i Norge, med vingespenn fra 18 til 90 mm [2].

> **Tallene spriker**
>
> Artsdatabanken oppgir 55–65 mm [1]. Store norske leksikon oppgir 52–63 mm [3]. Butterfly Conservation oppgir 63–69 mm, fra hann til hunn, men for dagpåfugløye i Storbritannia og Irland [6].

Størrelsen kan også endre seg over tid. I en studie av 124 museumseksemplarer fra Nordvest-Tyskland ble både forvingene og bakvingene kortere mellom 1953 og 1984. Forfatterne skriver at nedgangen kan henge sammen med miljøendringer. Studien gjelder ikke norske dyr [8].

### Kan dagpåfugløye forveksles med andre arter?

Artsdatabanken skriver at dagpåfugløye ikke kan forveksles med andre arter [1]. Det svenske Jordbruksverket nevner likevel at en admiral ved et raskt blikk kan forveksles med dagpåfugløye, som virker stor og mørk når den flyr [9]. Butterfly Conservation regner admiral, hvit admiral og neslesommerfugl som arter som ligner [6].

**Neslesommerfugl.** Den voksne har oransje overside med svarte, gule og hvite flekker, og Store norske leksikon oppgir vingespennet til 40–52 mm [10]. Larvene er svarte med en dobbel gul linje langs ryggen og blir omtrent 4 cm, mens dagpåfugløyets larver er svarte med hvite prikker og blir 50 mm [1, 10].

**Admiral.** Admiralen har fløyelssvart overside, med et rødt skråbånd på framvingen og hvite flekker utenfor båndet [11].

## Hvor i Norge finnes dagpåfugløye?

I Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 er Sørlandet og Østlandet området der arten er etablert, og i år med varme somre har den også slått seg ned utenfor. Ifølge samme beskrivelse er arten funnet sporadisk helt nord til Finnmark, og siden omtrent år 2000 er den funnet oftere i Midt- og Nord-Norge [1].

I Sverige trenger dagpåfugløye klart mer varme enn neslesommerfuglen, særlig i egg- og larvetiden, og arten holder seg derfor til varme strøk. Ifølge Jordbruksverket kan enkelte kalde, våte somre få den til å forsvinne fra hele regioner, og det tar flere år før den er tilbake [12].

**Funn per fylke.** Av 6 696 analyserte funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kom flest fra Akershus (1 165), Agder (1 125), Østfold (949), Vestfold (948) og Rogaland (851). Oslo har 481 funn. Færrest kom fra Møre og Romsdal (7), Troms (7), Nordland (9) og Finnmark (10). Tallene viser hvor folk har registrert arten, ikke hvor mange dagpåfugløye det finnes. Bare funn med lisensene CC0 og CC BY er med, og 904 funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor [13].

**Ellers i verden.** Arten finnes i Europa og østover til Japan [1].

## Dagpåfugløyets år: dvale, vårflukt og generasjoner

**Våren.** Ifølge heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) er de første dagsommerfuglene om våren artene som har overvintret som voksne. Enkelte dagsommerfugler kan av og til fly alt i februar, men mars og april er langt vanligere [2]. For Sverige skriver Jordbruksverket at dagpåfugløye som regel ikke blir vanlig før mot slutten av mars eller i begynnelsen av april. Dvalen kan også ta slutt på varme dager midt på vinteren, og enkelte dyr kan da sjelden ses alt i januar [12]. Etter dvalen oppsøker dagpåfugløye blomstrende selje i skogkanter og langs veier [3].

**Flyvetid.** Artsdatabanken oppgir to flyveperioder: april–juni og fra midten av juli til september [1].

**Én eller to generasjoner.** Forfatterne av en belgisk studie fra 2021 skriver at dagpåfugløye vanligvis regnes for å ha én generasjon i året: voksne som er født om sommeren, overvintrer og dukker opp igjen om våren for å formere seg. Studien bygger på observasjoner fra publikum i Belgia, og den viser at arten de siste tiårene har gått over til to nye generasjoner i året der [14].

**Funn i GBIF.** Kurven over funn i GBIF, lagt sammen for alle år, sier noe om når dagpåfugløyer blir lagt merke til og meldt inn, men ikke om hvor mange det er av dem [13].

## Vinteren: kjeller, uthus og loft

Store norske leksikon skriver at de voksne overvintrer innendørs [3]. I Sverige søker de seg til jordkjellere, uthus, loft og stall når de har spist nok [12].

Under dvalen holder sommerfuglen vingene sammenslått og er svært godt kamuflert. Likevel blir noen tatt. Skogmus spiser sommerfugler som overvintrer i uthus, på loft og i jordkjellere, og vinger du finner i hytta om våren, er rester av sommerfugler som mus har spist [12].

En voksen sommerfugl lever normalt en uke eller to. De som overvintrer som voksne, kan bli omtrent ett år gamle, men mesteparten av tiden går med i dvale [2]. Dagpåfugløye er blant de åtte norske dagsommerfuglartene som overvintrer som voksne [1, 2].

## Øyeflekker og hvesing: slik forsvarer den seg

Når dagpåfugløye sitter i ro, ligner den et dødt blad. Blir den forstyrret, gjentar den en bevegelsesrekke som viser fram de store øyeflekkene, og den lager en hvesende lyd, ifølge et forsøk fra 2005. I forsøket ble bare én av 34 sommerfugler med intakte øyeflekker drept av ville blåmeiser, mot 13 av 20 uten øyeflekker. De drepte ble spist, og det tyder på at de ikke smaker vondt. Forfatterne konkluderer med at bløff kan være et effektivt forsvar for et spiselig byttedyr [15].

Forskere testet også tamhøns. Fuglene flyktet vanligvis når sommerfuglen viste forsvaret, enten øyeflekkene var synlige eller malt over. Hønene som møtte synlige øyeflekker, ventet likevel lenger før de gikk tilbake, var mer på vakt og ga oftere alarmlyder knyttet til bakkerovdyr. Ifølge forfatterne antyder resultatet at rovdyr oppfatter store øyeflekker som øynene til et mulig rovdyr [16].

Heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse skriver at dagpåfugløye kan skremme en fugl til å avbryte angrepet hvis det plutselig viser øyeflekkene [2].

Forsvaret stoppet ikke alle fugler. Ved en blomstrende sommerfuglbusk i nordøstlige Skåne spesialiserte en hann av kjøttmeis seg på store sommerfugler. På én dag etterlot den vinger etter minst 18 dagpåfugløye, fire neslesommerfugler og en nattsommerfugl. Ingen lokale kjøttmeiser kopierte atferden [17].

## Fra egg til voksen på nesle

I Sverige kan en hunn legge opptil 500 egg, og larvene klekkes etter en uke. Hunnene velger nesler som står i sol, og eggene sitter i grupper under bladene [12]. Larvene lever selskapelig på nesle, og i Sverige holder de sammen i omtrent en måned før forpuppingen [1, 12]. Fullvokste larver er 50 mm og forpupper seg hengende, enten på nesla eller på noe høyt i nærheten. Puppen klekker etter omtrent to uker [1].

Ifølge en rapport fra Naturhistorisk museum (2018) er stornesle eneste vertsplante for dagpåfugløye, neslesommerfugl og admiral, og minst 20 norske sommerfuglarter har larver som lever på den [18]. Store norske leksikon skriver at stornesle har tre underarter i Norge, og at den vokser på fuktig, næringsrik jord i det meste av landet [19]. I Storbritannia og Irland er egg og larver av og til funnet også på liten nesle og humle [6].

## Blomster og tistler for voksne dagpåfugløye

De voksne finnes på solrike, blomsterrike steder, særlig der det vokser tistler [1]. Rapporten fra Naturhistorisk museum regner tistlene som attraktive for blant annet sommerfugler, og de er en svært viktig matkilde for blomsterbesøkende insekter på sensommeren, da de fleste andre planter har visnet [18]. Ifølge Store norske leksikon er arten spesielt vanlig på kløver [3].

## Antall: vanlig innenfor utbredelsen, men svingende

Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 sier at arten normalt er svært vanlig i utbredelsesområdet, men at hvor vanlig den er, varierer en del mellom årene [1].

**Tellinger på faste ruter.** NINA overvåker dagsommerfugler og humler på oppdrag fra Miljødirektoratet, og har gjort det siden 2009 [20]. Ifølge Miljødirektoratets programside (2026) teller frivillige langs faste ruter tre ganger hver sommer, og Sabima administrerer og kurser dem [21]. I NINAs overvåkingsdatasett i GBIF har dagpåfugløye 435 funnposter, og arten er med hvert år fra 2009 til 2025 [22]. Programmet har fått flere regioner underveis, og region Nord kom først med i 2025 [20, 22]. Funnpostene sier derfor ikke noe om hvordan bestanden har utviklet seg.

## Status og forvaltning

Rødlista tok for seg dagpåfugløye siden arten har en etablert populasjon i vurderingsområdet, men den oppfyller ikke kriteriene for å bli rødlistet [4]. Kategorien og tidligere vurderinger står i oversikten under.

Klima- og miljødepartementet lanserte i august 2021 statens plan for ville pollinerende insekter, som gjelder fram til 2028, og Miljødirektoratet leder gruppen som følger den opp. Tiltakene skal ifølge Miljødirektoratet bidra til levedyktige bestander av ville pollinerende insekter, blant dem sommerfugler [23]. Planen la opp til at overvåkingen skulle bli landsdekkende, med om lag fem ganger så mange overvåkingsflater [24]. Du kan melde fra om funn i Artsobservasjoner via lenken på Artsdatabankens artsside [7].

## Dagpåfugløye i hagen

Dagpåfugløye finnes også i urbane strøk, og den forsvinner hvis nesla fjernes, sa Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening til Sabima i 2018 [25].

- **Nesle.** Naturvernforbundet mener du er heldig om hagen har brennesle, siden mange sommerfugler legger eggene der. Rådet er å la den stå, gjerne i bare et lite hjørne [26].
- **Tidlige blomster.** Jordbruksverket nevner hestehov, scilla, perlehyasint, ribs, stikkelsbær og salix som tidlig blomstrende nektarplanter [12]. Hansen kaller selja særdeles viktig om våren [25].
- **Blomster utover sesongen.** Hansen mener at du med god planlegging kan ha blomster fra krokus til oktoberbergknapp [25].
- **Sommerfuglbusk.** Artsdatabanken beskriver busken (Buddleja davidii) som en viktig næringskilde for insekter, først og fremst sommerfugler. Selve busken er i Fremmedartslista 2023 vurdert som fremmed art med høy risiko (HI) for Fastlands-Norge. Ifølge vurderingen kom den til landet som hagebusk, og dyrket busk sprer seg videre gjennom utkast eller frø [27].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [29]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 6 696 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.bxctch> [30]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 17,4 % (1 165 funn), Agder 16,8 % (1 125 funn), Østfold 14,2 % (949 funn), Vestfold 14,2 % (948 funn), Rogaland 12,7 % (851 funn) [30]

## Kilder

- [1] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Dagpåfugløye Aglais io (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://artsdatabanken.no/arter/takson/29852/beskrivelse> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [2] Bengtson, Roald; Endrestøl, Anders; Bergersen, Ove; Østerhagen, Elin (2025). Dagsommerfugler: spektakulære pollinatorer til nytte og glede (hefte, 52 s.). Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og La Humla Suse (finansiert av Miljødirektoratet). <https://www-static.pollinatortelling.no/wp-content/uploads/2026/03/DagsommerfuglhefteDigitalt150dpi12juni2025.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Beskyttet av åndsverkloven (Statsforvalteren og La Humla Suse); ingen åpen lisens.
- [3] Ottesen, Preben S. (2026). dagpåfugløye. Store norske leksikon. <https://snl.no/dagpåfugløye> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [4] Elven, Hallvard; Berggren, Kåre; Aarvik, Leif (2021). Sommerfugler: Vurdering av dagpåfugløye Aglais io for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken (ekspertkomité for sommerfugler). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2967> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [5] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av Aglais io (OData, SpeciesAssessment2021). <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2967> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [6] Butterfly Conservation (Storbritannia). Peacock (Aglais io). <https://butterfly-conservation.org/butterflies/peacock> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Butterfly Conservation; ingen åpen lisens oppgitt.
- [7] Artsdatabanken. Dagpåfugløye Aglais io: oversikt (artssiden). <https://artsdatabanken.no/arter/takson/29852> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [8] Hollens-Kuhr, Hilke; Buchholz, Sascha (2026). Counteracting selective pressures: Museum collections show declining Aglais io wing size. Ecological Entomology. <https://doi.org/10.1111/een.70104> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [9] Jordbruksverket (Sverige) (2025). Fjärilar i odlingslandskapet: Amiral. <https://www2.jordbruksverket.se/download/18.37e9ac46144f41921cd2001b/1402561735058/ovr308_1.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Jordbruksverket; ingen åpen lisens oppgitt.
- [10] Paus-Knudsen, Julie Sørlie (2026). neslesommerfugl. Store norske leksikon. <https://snl.no/neslesommerfugl> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk.
- [11] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Admiral Vanessa atalanta (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. <https://www.artsdatabanken.no/Pages/144815/Admiral> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser).
- [12] Jordbruksverket (Sverige) (2025). Fjärilar i odlingslandskapet: Påfågelöga. <https://www2.jordbruksverket.se/download/18.2fe5f7f1195bf9aac98a8067/1745483915253/ovr308_11v2.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Jordbruksverket; ingen åpen lisens oppgitt.
- [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Aglais io i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [14] Herremans, Marc; Gielen, Karin; Van Kerckhoven, Jos; Vanormelingen, Pieter; m.fl. (2021). Abundant Citizen Science Data Reveal That the Peacock Butterfly Aglais io Recently Became Bivoltine in Belgium. Insects 12: 683. <https://doi.org/10.3390/insects12080683> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [15] Vallin, Adrian; Jakobsson, Sven; Lind, Johan; Wiklund, Christer (2005). Prey survival by predator intimidation: an experimental study of peacock butterfly defence against blue tits. Proceedings of the Royal Society B 272: 1203–1207. <https://doi.org/10.1098/rspb.2004.3034> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [16] Olofsson, Martin; Løvlie, Hanne; Tibblin, Jessika; Jakobsson, Sven; m.fl. (2013). Eyespot display in the peacock butterfly triggers antipredator behaviors in naïve adult fowl. Behavioral Ecology 24: 305–310. <https://doi.org/10.1093/beheco/ars167> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [17] Andersson, Gunnar; Brodin, Anders (2026). Specialiserad predation av talgoxe Parus major på påfågelöga Aglais io och nässelfjäril Aglais urticae. Ornis Svecica 36. <https://doi.org/10.34080/os.v36.27869> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [18] Elven, Hallvard; Bjureke, Kristina (2018). Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Rapport nr. 77 (M-1191|2018). Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Miljødirektoratet (M-1191|2018). <https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1191/m11912.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt.
- [19] Ervik, Finn (2026). stornesle. Store norske leksikon. <https://snl.no/stornesle> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [20] Miljødirektoratet (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge 2025. <https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2026/mars-2026/nasjonal-overvaking-av-dagsommerfugler-og-humler-i-norge/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [21] Miljødirektoratet. Overvåking av humler og dagsommerfugler (overvåkingsprogram). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/miljoovervaking/overvakingsprogrammer/natur-pa-land/humler-og-sommerfugler/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [22] Gohli, J.; Åström, J. (2026). Bumblebees and butterflies in Norway (overvåking av humler og dagsommerfugler på faste ruter), GBIF-datasett. Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet; frivillige organisert av Sabima. <https://doi.org/10.15468/mpsa4g> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [23] Miljødirektoratet. Pollinerende insekter (Miljødirektoratet). <https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/humler-og-bier-pollinatorer/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY).
- [24] Departementene (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. <https://www.regjeringen.no/contentassets/5797b01a43fa4cdd8b220afb3df68791/212216-kld-tiltaksplan-web.pdf> (lest 10. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens.
- [25] Sabima (intervju med Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening) (2018). Robotklipperne ødelegger for insektene. Sabima. <https://www.sabima.no/sommerfuglene-liker-ikke-sterile-hager/> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Sabima; ingen åpen lisens oppgitt.
- [26] Naturvernforbundet. Inviter ville dyr og vekster inn i hagen. <https://naturvernforbundet.no/miljo-i-hverdagen/inviter-ville-dyr> (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Naturvernforbundet; ingen åpen lisens oppgitt.
- [27] Artsdatabanken. Sommerfuglbusk Buddleja davidii: vurdering i Fremmedartslista 2023. <https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/2678> (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [33] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [34] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Dagpåfugløye i Norge: kjennetegn, utbredelse og vinterdvale. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/dagpafugloye
