# Buorm (Natrix natrix) > Buormen er Norges største slange, ikke giftig og fredet. Se hvordan du skiller den fra hoggorm, hvor den lever og hvor langt nord den går. - Nettside: https://natursans.no/arter/buorm - Gruppe: [Slanger og øgler](https://natursans.no/grupper/slanger-og-ogler.md) (*Squamata*) - Andre navn: engelsk: grass snake - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Buormen er Norges største slange, og den er ikke giftig. Du finner den mest i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, helst nær vann [1, 2, 3]. Vanligvis kjenner du den på to lyse flekker i nakken [1]. Den er også den eneste slangen i Norge som legger egg, og i urbane miljøer gjerne i en komposthaug [1, 4]. Buormen er fredet og regnes som livskraftig (LC), men i 2021 skrev rødlistekomiteen at kunnskapen om hvordan det går med den, er svært liten [2, 5, 6, 7]. ## Hurtigfakta - Lengde (ifølge Artsdatabanken): 50–140 cm [1, 2] - Vekt (ifølge UiA Naturmuseum): Store hunner 250–420 g [4] - Egg per kull (ifølge Artsdatabanken): Typisk rundt 13 egg [1, 2, 3, 4, 13] - Eggene legges: Juni–juli [1, 4] ## Slik kjenner du buormen: lyse nakkeflekker og «pianotangenter» på magen Buormen er slank og elegant, hoggormen tykkere og mer klumpete [4]. Kryper den, slynger den seg vanligvis i mange buktninger [2]. Fargen varierer, og vanlige grunnfarger er grønngrå, blågrå, brungrå og helt svart. På ryggen og sidene sitter oftest mange små svarte prikker [1]. De to nakkeflekkene er et karakteristisk kjennetegn og kan være hvite, gule eller oransje [1, 2]. Ofte er de tydeligst hos unge dyr og falmer med alderen, særlig hos hunnene [1]. Buormen kan være helt svart, og da kan nakkeflekkene mangle [1]. Hvor vanlig det er, er uklart. Artsdatabanken kaller svarte dyr «ganske vanlige» og UiA Naturmuseum «ikke uvanlige» på Sørlandet, mens FHI og Store norske leksikon kaller dem sjeldne [1, 2, 3, 4]. Også et svart dyr har litt lyst på buken [1]. På undersiden er buormen hvit eller gulaktig med store svarte flekker, et mønster som kan minne om pianotangenter [1]. Hvert dyr har sitt eget mønster og beholder det hele livet. Forskere bruker derfor bilder av buken til å kjenne igjen enkeltdyr [3, 4]. Pupillen er rund, øyet stort og toppen av hodet dekket av få, store skjell. Ryggskjellene har en tydelig kjøl langs midten [1]. I dagene før hamskiftet blir øyet blått og blakt, og da ser slangen dårlig [4]. Ifølge FHI kalles buormen også ofte «vanlig snok» [2]. Siden 2017 regnes buormen som to arter: østlig buorm (Natrix natrix), som lever i Norge, og vestlig buorm (Natrix helvetica) i Vest-Europa [3, 8]. Offisielle norske navn på de to er ennå ikke vedtatt [3]. ### Buorm, hoggorm eller slettsnok? Nakkeflekkene skiller vanligvis buorm fra de to andre slangene, men de kan være utydelige eller mangle, og da må du se på detaljene [1]. **Mot hoggorm.** Hoggormen har et nokså utstående skjell over øyet som gir den et strengere uttrykk enn buormen. Øyet er rødlig med strekformet pupill, oppå hodet sitter mange små skjell, og mellom øyet og munnen går det to skjellrader. Buormen har i stedet overveiende svart øye med rund pupill, få og store hodeskjell og bare én skjellrad [1]. På ryggen har hoggormen ofte et svart sikksakkmønster [2]. Buken er også forskjellig: hos buormen er den brokete i svart og lyst, hos hoggormen nokså ensfarget mørk [1]. Er begge helt svarte, ser du forskjellen på hvor smidig dyret kryper [2]. **Mot slettsnok.** Pupillen og skjellradene mellom øye og munn hjelper ikke her, for slettsnoken har også rund pupill og én skjellrad [9]. Slettsnoken har to rader med svarte prikker på ryggen og en mørk strek langs siden av hodet, som buormen mangler [1, 2]. Buken er vanligvis mørkegrå hos slettsnoken, og hannen kan ha oransjerød buk [9]. Ryggskjellene skiller dem: buormens har en tydelig midtkjøl, slettsnokens er glatte. Sjekk midt på ryggen, for de nederste radene kan mangle kjøl også hos buorm [1]. **Mot stålorm.** Stålormen ligner en slange, men er en øgle [2]. Den er også mye mindre, vanligvis 25–45 centimeter [10]. **Har du funnet et skinn?** Slangene skifter ham to ganger hver sommer, og et skinn du finner ute, ligger med innsiden ut [4, 11]. Kjenn først etter kjøl på ryggskjellene: slettsnok har ingen, buorm og hoggorm har. Se deretter på gattskjellet ved halerota. Det er delt hos buorm og slettsnok, men helt hos hoggorm. Sjelden kan også slettsnok eller buorm ha udelt gattskjell. Holder du hammen mot lyset, kan du skimte nakkeflekker eller sikksakk, men ikke hvis dyret var svart eller hammen er gammel og slitt. Mangler hode og gatt, kan du telle radene nederst mot buken: to kjølfrie rader hos buorm, én hos hoggorm [11]. ### Hvor stor er en buorm? Hunnene blir størst, både lengst og tyngst. Store hunner er oftest 105–115 centimeter og veier 250–420 gram, mens hannene er rundt 55–70 centimeter og 30–60 gram. Den lengste hunnen som er målt i Norge, var 135 centimeter [4]. Er buormen lengre enn hoggormen? En stor hunn er det. Artsdatabanken oppgir at hoggormen vanligvis er 35–85 centimeter og bare unntaksvis over en meter, mens FHI skriver at den sjelden blir over 65 og at enkeltdyr kan nå 86 [4, 5, 12]. Hannene blir vanligvis ikke lengre enn 85 centimeter og overlapper dermed med hoggormen [1, 12]. Nyklekte buormunger er 18–20 centimeter og veier omtrent tre gram [3]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken: 50–140 centimeter [1]. Store norske leksikon: vanligvis 50–80 for hanner og 60–140 for hunner, med hale, og et annet sted nærmere 140 for hunnen [3]. FHI: 135 som den største lengden rapportert i Norge [2]. UiA Naturmuseum: 135 som den lengste hunnen som er målt [4]. Naturhistorisk museum: opptil 1,35 meter [13]. De to første gir intervaller opp til 140 og sier ikke om 140 er målt i Norge. De tre siste oppgir den største lengden de kjenner fra Norge. Ingen av kildene forklarer forskjellen [1, 2, 3, 4, 13]. ## Er buormen giftig, og biter den? Buormen er ikke giftig [1, 2, 3]. Artsdatabanken og Store norske leksikon sier at den aldri biter, men kan gjøre utfall mot fienden [1, 3]. FHI skriver derimot at bittet kan være smertefullt [2]. Zoolog Beate Strøm Johansen ved UiA har aldri opplevd at en buorm prøvde å bite [4]. Føler den seg truet, kan den heve forkroppen, hvese og gjøre utfall [1, 3]. **Buorm i hagen.** Slanger skader ikke hus og bygninger. Reptiler kan bære bakterier som Salmonella, men ifølge FHI spiller slanger ingen direkte rolle som smittespredere til mennesker [2]. Ligger buormen i komposthaugen, kan den ha lagt egg der [1]. Bærnett kan bli en felle. En buorm døde i et bærnett i en hage, og Naturmuseet i Kristiansand, der Johansen arbeider, har tatt imot den. Hun håper at de som har slike nett, ser til dem jevnlig og holder dem unna bakken [14]. Alle slanger er fredet [2, 5]. > **Bitt av hoggorm?** > > Hoggorm er Norges eneste giftige slange, og folk tar ofte feil av den og buormen. FHI mener at alle som er bitt av en hoggorm, bør ta kontakt med lege eller Giftinformasjonen [5]. Helsenorge råder ved hoggormbitt til å ringe 113 ved symptomer som pusteproblemer, besvimelse, svimmelhet, oppkast eller hevelse som utvikler seg raskt [15]. I andre tilfeller kan du kontakte Giftinformasjonen på 22 59 13 00 for råd om videre oppfølging. Les [Helsenorges råd om hoggormbitt](https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/huggorm/) og [FHI om hoggorm](https://www.fhi.no/sk/skadedyrhandboka/krypdyr-reptiler/hoggorm/) [5, 15]. ## Hvor i Norge finnes buormen? Buormen er et lavlandsdyr på Østlandet og Sørlandet, og fra gammelt av er den kjent fra Bergensområdet [1]. En fagartikkel fra 2024 om slanger i Norge beskriver et kystbelte fra svenskegrensen til Stavanger, nordover til 60° nord, der buorm og slettsnok har lignende utbredelse [16]. I hovedsak ligner utbredelsen slettsnokens, men buormen er mer utbredt rundt Indre Oslofjord, og den finnes ikke høyt til fjells [7]. Buormen holder til i og ved vann: tjern og våtmark, havstrender, myrer og innsjøkanter, men også i kulturlandskap. Den trives der åpne og tilvokste flater veksler [1]. Av 3 304 funn med åpen lisens i GBIF fra 2000–2025 ligger 1 170 i Agder, 35,4 prosent. Så følger Akershus med 587, Østfold med 548, Vestfold med 444, Oslo med 227, Telemark med 199 og Buskerud med 123 [17]. Innlandet har fem funn og Trøndelag ett. Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark har ingen. Det har Rogaland og Vestland heller ikke, men det betyr ikke at buormen mangler der. Den er fra gammelt av kjent fra Bergensområdet, og fagartikkelen fra 2024 regner kystbeltet helt til Stavanger med [1, 16]. Funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor: 137 av 3 936 norske buormfunn i GBIF, alle år, lest 7. oktober 2026 (tallet øker når nye funn legges inn). De 3 304 er en delmengde av de 3 799 med åpen lisens, filtrert på årstall (2000–2025), posisjon i et fylke og usikkerhet på høyst 5 km. Tallene viser hvor folk har meldt inn buorm, ikke hvor mange dyr det finnes [17]. Utenfor Norge finnes buormen i store deler av Europa, men ikke i de nordligste og vestligste områdene. I Vest-Europa tar Natrix helvetica over [1]. Genetiske studier tyder på at flere linjer av buorm kom til Fennoskandia etter istiden [18, 19]. I den postglasiale varmetiden hadde arten trolig en større utbredelse i Norge enn nå [3]. ### Hvor langt nord går buormen? Finnes buormen i Trøndelag og Nordland? Fem norske tekster gir ulike svar [1, 2, 3, 7, 13]. **Slik skriver kildene om nordgrensen.** Artsdatabanken kjenner én verifiserbar observasjon utenom lavlandet på Østlandet og Sørlandet og Bergensområdet, og nevner ubekreftede rapporter helt nord til Helgelandskysten [1]. Store norske leksikon: eldre funn så langt nord som Helgeland er ikke dokumentert [3]. FHI: observert på Vestlandet og opp til Trondheim [2]. Naturhistorisk museum: funnet her og der i hele Sør-Norge, så langt nord som Nordland [13]. Rødlistekomiteen: gamle observasjoner nord for Bergen dreier seg høyst sannsynlig om hoggorm [7]. Ingen av de fem tekstene oppgir årstall for de nordligste funnene [1, 2, 3, 7, 13]. I Trøndelag kjenner Artsdatabanken ett verifiserbart funn, fra Røros, mens det fra Nordland bare finnes ubekreftede rapporter [1]. I de 3 304 analyserte funnene fra 2000–2025 er det ett fra Trøndelag og ingen fra Nordland, Troms eller Finnmark [17]. ## Buormåret: paringsball, egg og dvale **Våren.** Buormen våkner vanligvis i mars–april og soler seg mye nær overvintringsstedet. Flere ligger ofte sammen i sola [1]. På Sørlandet kommer den oftest ut i april, senere enn hoggormen [4]. Hvem som kommer først, er uavklart: Store norske leksikon sier hannene, og hunnene et par uker senere, UiA Naturmuseum at begge kommer samtidig, og norske herpetologer har begynt å sjekke det, men kan ennå ikke svare sikkert for buorm [3, 4, 14]. **Paring.** Paringen foregår i april–mai, i Norge gjerne i mai [1, 3]. Noen ganger parer de seg også om høsten, i august–september, og hunnen bærer sæden i kroppen til våren [3]. Når sola varmer i april og mai, kan mange dyr samle seg i paringsballer, og det kan være 10–12 hanner rundt én stor hunn [1, 3, 4]. I kaldt og skyet vær parer buormen seg helst ikke [4]. Hannene viser verken revirhevding eller aggresjon mot hverandre, og de biter ikke hunnen [1]. **Egg og unger.** Hunnene legger egg i juni–juli [1, 4]. Et typisk kull er på rundt 13 egg ifølge Artsdatabanken, men det kan gå fra to til over 30 egg [1]. Andre kilder oppgir spenn som alle ligger innenfor 5–30 egg [2, 3, 4, 13]. Eggene klekker som regel rundt september, og tiden det tar, avhenger av temperaturen [1, 3, 4]. De nyklekte ungene kan være aktive en stund eller gå rett i vinterdvale [1]. **Alder.** Buormen blir kjønnsmoden når den er 3–5 år [2]. Levealderen er oppgitt til høyst cirka 20 år [3]. **Høst og dvale.** Fra august–september samles de voksne igjen ved overvintringsstedene, og i september–oktober går de i dvale. Stedene ligger gjerne høyere og tørrere enn sommerområdene, av og til flere kilometer unna, typisk i steinurer og på sørvendte tørrbakker. Mange samles på de samme stedene, og noen parer seg igjen før dvalen [1]. ## Egg i komposthaugen: verdens nordligste eggleggende krypdyr Hoggormen føder levende unger, og slettsnoken bærer eggene i kroppen til de er klare [1, 2]. Buormen legger egg, og ingen reptilart i verden gjør det lenger nord [1, 20]. Eggene trenger varme, og buormen finner den i hauger [1, 21]. Eggene legges helst i soloppvarmede hauger med organisk materiale, der det er både fuktig og varmt. I urbane miljøer velger den ofte komposthauger, i naturen tangvoller og takrørhauger langs hav og sjøer [1]. Tidligere var også gjødselhauger og utedoer vanlige [3]. Eggene kan også ligge i røsslyngtuer, råtne stokker, bergsprekker, museganger og steinurer. De legges gjerne 20–60 centimeter inne i haugen, og hunnene bruker ofte samme sted år etter år [1]. Noen ganger deler flere hunner på stedet [3]. Hvorfor haug? En feltstudie fra 2010 målte i snitt 30,7 °C i gjødselhauger på gårder, 20,6 °C i komposthauger og 15,5 °C på mulige naturlige reirplasser under stokker og steiner. I laboratoriet ga høyere temperatur raskere klekking og høyere klekkesuksess. Forfatterne mener at gjødselhaugene har latt buormen leve lenger nord enn andre eggleggende krypdyr [21]. Før lå det åpne gjødselhauger på gårdene, og eggene fikk varme fra dem. Da jordbruket ble lagt om, mistet buormen mange gode eggleggingssteder, skriver Store norske leksikon [3]. En svensk artikkel fra 2019 viser til at menneskeskapte reirplasser har gått kraftig tilbake etter endringer i jordbruket og reglene for lagring av møkk, og til bein og egg av buorm i gjødselhauger som er minst 4000 år gamle [22]. Rødlistekomiteen peker på noe lignende i Norge. I kjøligere dalfører som Nittedal ser buormen ut til å være avhengig av møkkhauger fra storfe og hest. På enkelte steder på Østlandet, blant annet Lier, Frogn og Nesodden, har hest blitt mer populært, og det ser ut til å hjelpe buormen, fordi den får flere steder å legge egg. Vest for Oslofjorden legger den trolig egg i røsslyngtuer og steinsprekker, men bare noen få observasjoner bekrefter det [7]. ## Hva spiser buormen? Amfibier, særlig frosker og padder, utgjør mesteparten av føden. De nyklekte ungene begynner med amfibielarver og små frosker og padder [1]. Voksne dyr tar også fisk, småpattedyr, småfugl og andre reptiler, blant annet små fisk, salamandre, mus, spissmus og stålorm [1, 4]. Den jakter som regel i vann, og den kan enten ligge i bakhold eller forfølge byttet [3]. Synet er viktigst for å finne det [1]. Spisse tenner bøyd innover i overkjeven holder byttet fast [3]. Den svelger det helt, og byttet kveles når det slukes [1]. Kallenavnet «Nordens kvelerslange» tilhører slettsnoken, som kveiler seg stramt rundt byttet før den sluker det [9]. Dietten er lite undersøkt. Studiene er få, og et kartleggingsnotat fra Sabima fra 2025 kjenner ingen fra Nord-Europa. Mageinnhold fra buorm er analysert i to bacheloroppgaver, og nye prøver skal DNA-sekvenseres [14]. Maten kan bli en flaskehals. Rødlistekomiteen skriver at amfibiedammene blir færre i landet som helhet, og at sykdomssoppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) er funnet i Norge. Begge kan på sikt påvirke buormen negativt, siden den lever mye av amfibier [7]. Store norske leksikon nevner dessuten froskedammer som er fylt igjen eller drenert [3]. **Selv blir den mat.** En norsk DNA-studie fant buorm-DNA i alle unntatt én av 17 slettsnokmager fra Agder [23]. Johansen har dokumentert tre voksne slettsnoker som prøvde å spise buorm og en hoggorm. I ett av tilfellene holdt en slettsnok en nyklekt buorm i kvelertak. Buormen så ut til å komme seg og ble sluppet fri. I et annet var det meste av en buorm allerede spist. De to artene soler seg og skifter ham ofte på de samme stedene i Johansens studieområde ved Kristiansand [16]. ## Svømmer, dykker og spiller død Buormen er en dyktig svømmer og dykker, og den jakter og holder seg som regel ved vannkanten eller i vannet [1]. Den svømmer godt i både ferskvann og saltvann og er god under vann [3, 4]. Ved fare kryper eller svømmer den av sted i stor fart, og UiA Naturmuseum kaller den vår raskeste slange [2, 4]. Er buormen aktiv om dagen eller om natten? FHI og Store norske leksikon beskriver den som dagaktiv, Artsdatabanken som aktiv «både dag og natt» [1, 2, 3]. En fagartikkel fra 2024 samlet 127 observasjoner fra skumring og natt og konkluderte med at nattaktivitet er geografisk utbredt hos arten, selv om den tradisjonelt regnes som dagaktiv [24]. Om morgenen ligger buormen gjerne i sola. Resten av dagen og kvelden går mye av tiden til jakt, og blir det for varmt, trekker den seg unna i skjul. Den kan være aktiv i kaldere vær enn de andre norske reptilene, og Artsdatabanken ser det i sammenheng med at den er mye i vann [1]. Etter paringen sprer buormene seg, og hver enkelt kan bevege seg over store områder gjennom sesongen [1]. I en svensk studie med radiosendere ble hunnene under eggleggingstiden oftest funnet i busker, siv og høy vegetasjon [22]. **Forsvar.** Som siste utvei kan buormen spille død. Den vender buken opp, åpner munnen og lar tunga henge ut. Samtidig skiller kjertler ved kloakkåpningen ut et stoff som lukter vondt [1, 3]. Den kan bli liggende stille lenge, til faren later til å være over [4]. I en studie fra 2026 ble 240 plastelinamodeller av buorm lagt ut ved Kis-Balaton, en av de største våtmarkene i Karpatbassenget. Bare 21 ble skadet av rovdyr, og fugler sto for tre av fire angrep. Modellene i sammenrullet dødstilling hadde høyere overlevelse, og forfatterne tolker det som tegn på at atferden gagner slangen [25]. ## Går det bra med buormen? Buormen er vurdert som livskraftig (LC) i rødlistene for 2010, 2015 og 2021 [6, 7]. Det betyr ikke at den er godt kartlagt: rødlistekomiteen kjente i 2021 ikke til noen overvåking, kartlegging eller forskning i Norge [7]. Flere kilder peker mot nedgang: Store norske leksikon, FHI og Naturhistorisk museum. Ingen av dem har tall eller periode, og teksten fra museet har ingen dato [2, 3, 13]. Trafikken tar mange buorm, og ved månedsskiftet juni–juli blir hunnene på vei til eggleggingsstedet ofte overkjørt [3]. Fra Stockholmsområdet finnes en langtidsstudie fra 2024. Den fulgte en randpopulasjon av buorm i Nacka naturreservat i 68 år. Kroppslengde og kondisjon økte over tid. Sommeroverlevelsen økte, men vinteroverlevelsen sank, særlig de siste tiårene, og den samlede årlige overlevelsen ble lavere. Vinteroverlevelsen var lavere når største snødybde i året var under 15 centimeter. Forfatterne mener at et varmere klima kan true varmekjære arter i tempererte strøk, selv om endringene var små i absolutte tall. Studien gjelder ikke norske buorm [20]. Funn med åpen lisens i GBIF økte fra 3 i 2000 til 335 i 2025. Det sier mer om hvor mange som melder inn enn om hvor mange buorm det finnes [17]. Har du sett en buorm, kan du registrere den på Artsobservasjoner [13]. **Status og forvaltning.** Rødlistevurderingen fra 2021 er gjort av ekspertkomiteen for amfibier og reptiler [6]. Alle slanger i Norge er fredet [2, 5]. Viltressursloven gjelder fra 1. juli 2026 og erstatter viltloven fra 1981. Den regner krypdyr som vilt, og jakt og fangst er bare tillatt der en lov eller forskrift åpner for det [26]. Naturmangfoldloven krever at uttak av viltlevende dyr har hjemmel i lov, og at unødig skade og lidelse unngås. Den tillater å avlive krypdyr når det er nødvendig for å verne folk eller eiendom mot skade [27]. Buormen er ikke giftig, og FHI skriver derfor at den ikke skal bekjempes [2]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [29] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 304 funn analysert. Nedlasting: [30] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 35,4 % (1 170 funn), Akershus 17,8 % (587 funn), Østfold 16,6 % (548 funn), Vestfold 13,4 % (444 funn), Oslo 6,9 % (227 funn) [30] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2024). Buorm – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Buorm - FHI. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [3] Jon Kristian Skei (2026). buorm. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [4] Beate Strøm Johansen (2024). Buorm. Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Hoggorm - FHI. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [6] Artsdatabanken (2021). Natrix natrix, Norsk rødliste for arter 2021: vurderingsdata (OData SpeciesAssessment2021). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Artsdatabanken (2021). Natrix natrix - Rødlista 2021 | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Kindler, Carolin; Chèvre, Maxime; Ursenbacher, Sylvain; Böhme, Wolfgang; m.fl. (2017). Hybridization patterns in two contact zones of grass snakes reveal a new Central European snake species. Scientific Reports 7: 7378. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [9] Artsdatabanken (2024). Slettsnok – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [10] Artsdatabanken (2024). Stålorm – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Beate Strøm Johansen (2024). Artsbestemme slangeskinn. Naturmuseum og botanisk hage, Universitetet i Agder. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [12] Artsdatabanken (2024). Hoggorm – Beskrivelse | Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Buorm (Kunnskapsunivers, Norske slanger). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [14] Beate Strøm Johansen (2025). Kartleggingsnotat 52, 2025: Slettsnok og andre herptiler i Norge 2025. Sabima. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst (ingen åpen lisens oppgitt). - [15] Helsenorge (Norsk helsenett) (2025). Forgiftning etter huggormbitt (Giftinformasjonen). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [16] Johansen Beate Strøm (2024). Attempted predation by Coronella austriaca on grass snakes Natrix natrix and an adult northern viper Vipera berus in Norway. The Herpetological Bulletin 169: 27–29. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (diamond OA); ingen åpen lisens oppgitt i PDF. - [17] GBIF.org, funn fra Artsobservasjoner (Artsdatabanken) og andre norske datasett (2026). GBIF Occurrence Download (buorm, Norge, CC0 og CC BY): funn per fylke og år, 2000–2025. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (bare poster med CC0 eller CC BY 4.0). - [18] Kindler, Carolin; Bringsøe, Henrik; Fritz, Uwe (2014). Phylogeography of grass snakes (Natrix natrix) all around the Baltic Sea: implications for the Holocene colonization of Fennoscandia. Amphibia-Reptilia 35: 413-424. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze); lisens ikke oppgitt. - [19] Kindler, Carolin; Graciá, Eva; Fritz, Uwe (2018). Extra-Mediterranean glacial refuges in barred and common grass snakes (Natrix helvetica, N. natrix). Scientific Reports 8: 1821. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Elmberg, Johan; Palmheden, Ludvig; Edelstam, Carl; Hagman, Mattias; m.fl. (2024). Climate change-induced shifts in survival and size of the worlds’ northernmost oviparous snake: A 68-year study. PLOS ONE 19: e0300363. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Löwenborg, Kristin; Shine, Richard; Kärvemo, Simon; Hagman, Mattias (2010). Grass snakes exploit anthropogenic heat sources to overcome distributional limits imposed by oviparity. Functional Ecology 24: 1095-1102. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Elmberg Johan (2019). Movements and habitat choice of resident and translocated adult female Grass Snakes (Natrix natrix) during the egg-laying period. Herpetological Journal 29: 245-251. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgang (OA) hos British Herpetological Society; ingen åpen lisens oppgitt i PDF. - [23] Phan, Veronica Q. T.; Samslått, Marielle C.; Cleary, Alison C.; Sørensen, Pål; m.fl. (2025). Dietary adaptations along the northern limit of distribution: what does the smooth snake Coronella austriaca eat in Norway? Metabarcoding of stomach content and visual analysis of faeces. Wildlife Biology 2025: e01412. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Spaseni, Petronel; Sahlean, Tiberiu C.; Gherghel, Iulian; Zamfirescu, Ștefan R.; m.fl. (2024). Natrix natrix after dark: citizen science sheds light on the common grass snake’s nightlife. PeerJ 12: e17168. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Gedai, Zsuzsanna; Szép, Dávid; Purger, Jenő J. (2026). The Impact of Death Feigning Behaviour on the Survival of Grass Snake (Natrix natrix): A Study with Plasticine Models. Biology 15: 1432. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Lovdata (2025). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [27] Lovdata (2009). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) - Lovdata. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [34] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Buorm i Norge: kjennetegn, utbredelse og status. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/buorm