# Brunskogsnegl (Arion vulgaris) > Brunskogsnegl er en fremmed snegl med svært høy risiko. Se kjennetegn, hvor den finnes, hva den spiser og hva NIBIO og kommunene sier om bekjempelse. - Nettside: https://natursans.no/arter/brunskogsnegl - Andre navn: nynorsk: brunskogsnigel · engelsk: spanish slug · iberiaskogsnegl · iberiaskogsnigel (nynorsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Brunskogsnegl (Arion vulgaris) er en skalløs landsnegl som første gang ble funnet i Norge i 1988 [1, 2, 3, 4]. Den kalles også brunsnegl og mordersnegl [1, 2]. Arten lever mest i hager og andre steder preget av mennesker, særlig langs kysten. Ifølge Fremmedartslista spiser den nesten alle vanlige hageplanter, og mange steder er den et stort problem for hageeiere og jordbrukere. Fremmedartslista 2023 plasserer den i høyeste risikokategori, svært høy risiko (SE), som i 2012 og 2018 [3]. ## Hurtigfakta - Lengde som voksen: 7–15 cm [1, 2, 5] - Første funn i Norge: 1988 [3, 4] - Fremmedartslista 2023: Svært høy risiko (SE) [3] - Egg per snegl: Kan legge opptil 400 egg [1, 11] - Levetid: Vanligvis ett år [1, 3, 4] - Kommuner med funn, 1995–2012: 192 av 429 kommuner [1, 4] ## Kjennetegn: ensfarget, brun og lett å forveksle Fargen varierer. Store norske leksikon beskriver voksne dyr som ensfargede, fra lys oransje til mørk rødbrun, mens NIBIO nevner alt fra lys gråbrun til nesten svart [1, 2]. Dolmen og Winge (1997) skrev under navnet iberiasnegl at unge og halvvoksne dyr har tydelige mørke bånd langs kappen og kroppssidene, sjelden voksne [5]. Åndehullet er en åpning på høyre side av kappen, foran midten. Dyret har bare én lunge og ikke noe skall [1, 2]. Ryggen mangler kjøl, som hos alle skogsnegler i familien Arionidae [5]. Farge alene er et svakt kjennetegn, bekrefter en norsk studie av store skogsnegler fra 2015 [6]. Sikker artsbestemmelse krever disseksjon og undersøkelse av kjønnsorganene, skrev Dolmen og Winge i 1997 [5]. Navnet har skapt forvirring. Lenge ble arten kalt iberiaskogsnegl, men det var feil: Arion lusitanicus er bare registrert i Portugal og Spania og skiller seg fra brunskogsnegl både i utseende og gener [3]. Misforståelsen ble oppklart i 2011, og iberiaskogsnegl finnes ikke i Norge [2, 7]. Kallenavnet «mordersnegl» bygger på at man ofte ser sneglene spise døde artsfrender. Ifølge Winter og kolleger angriper de levende artsfrender aktivt bare ved ekstreme tettheter, og de døde er som regel dyr som er overkjørt eller trådt på [8]. ### Brunskogsnegl, svartskogsnegl, rød skogsnegl eller boakjølsnegl? Fargen overlapper med flere store skogsnegler. Voksne brunskogsnegl forveksles ofte med oransjeskogsnegl, og unge dyr kan blandes sammen med vanlige skogsnegler i hagen [1]. Dolmen og Winge (1997) oppgir at fargen kan overlappe med rød skogsnegl (10–20 cm) og med varianter av svartskogsnegl (8–18 cm) [5]. Store norske leksikon gir en annen lengde for svartskogsnegl, vanligvis 7–8 cm og opptil 15 cm, så størrelsen alene hjelper lite [2, 9]. Artene kan også krysse seg. Avkommet etter brunskogsnegl og svartskogsnegl blir mørkt og kan forveksles med både svartskogsnegl og svartkjølsnegl [1]. Boakjølsnegl er større, 12–20 cm ifølge Store norske leksikon, og NIBIO beskriver den som grå med mørke flekker [1, 10]. Den har kjøl bakerst på bakkroppen, og åndehullet sitter bak midten av kappen [10]. ### Hvor stor er en brunskogsnegl? Voksne dyr er som regel 7–15 cm lange, men enkeltdyr kan bli 19 cm [2, 5]. I et svensk forsøk veide 48 brunskogsnegl i snitt 11,7 gram [11]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon gir 7–15 cm [2]. Dolmen og Winge gir samme område, men tar med enkeltdyr på 19 cm [5]. NIBIO har bare en øvre verdi, «kan bli 15 cm», ikke et område [1]. ## Hvor i Norge finnes brunskogsnegl? Ifølge NIBIO (faktaark fra 2017) er sneglen vanlig langs kysten opp til Troms og spredt i innlandet, og registrert i nesten halvparten av kommunene [1]. Kartleggingen til Hatteland og kolleger (2013) ga funn i 192 av 429 kommuner og i alle fylker unntatt Finnmark. Funnene bygger på feltarbeid og meldinger fra 1995 til 2012, mest fra 2006 til 2011 [4]. I Fremmedartslista 2023 er Finnmark ført opp med antatt utbredelse og fylkene fra Østfold til og med Troms med kjent utbredelse, etter inndelingen før 2020 [3]. I GBIF finnes likevel to funn med åpen lisens fra Finnmark, begge fra 2016–2025 [12]. Siden arten er vanskelig å skille fra slektninger, kan noen av funnene gjelde andre arter, skriver vurderingen [3]. > **Tallene spriker** > > Kildene beskriver ulike år og bruker ulike ord om nordgrensen. Store norske leksikon skriver at arten er vanlig langs kysten til Trøndelag [2]. I Hatteland og kollegers kartlegging (2013) er den utbredt langs det meste av kysten til Steinkjer i Nord-Trøndelag, mer spredt lenger nord og i høye tettheter i Bodø og Finnsnes. Hatteland og kolleger skriver at Nord-Norge var prøvetatt mindre enn andre deler av landet [4]. I Hatteland og kollegers data lå ingen funn høyere enn 400 moh., og alle kom fra kulturpåvirkede steder som hager og parker, eller fra seminaturlig skog like ved [4]. Arten er vanlig først og fremst i hager, parker og jordbruksområder, og har fått fotfeste i løvskog flere steder. Ekspertkomiteen anslår at arten har kolonisert 20–50 prosent av plener, parker og blomsterbed og 2–5 prosent av åkrene. Den finnes ikke over skoggrensen [3]. **Hvor mange?** Forekomsten måles som areal i ruter på 2 × 2 km, ikke som antall dyr. Det kjente forekomstarealet er 8 520 km² (funn fra 1988 til 2022). Ekspertkomiteen anslår at det faktiske arealet i dag ligger på 16 920 km², med et spenn fra 9 000 til 33 840, og anslaget er ekspertskjønn, ikke en telling [3]. Tettheten kan bli høy. En rapport fra 1997 (Dolmen og Winge, under navnet iberiasnegl) nevner en hage på ett dekar i Molde der det ble avlivet rundt 100 snegler hver kveld i flere døgn, og enkelte steder i Sverige er det observert så mange som 5–10 per kvadratmeter [5]. ## Ankomsten: tre funn i 1988 og trolig en spredning med planter og jord Arten ble første gang registrert i 1988, på tre steder: Langesund i Telemark, Kråkerøy i Østfold og Molde i Møre og Romsdal [3, 4]. Hatteland og kolleger nevner en hypotese om at alle tre kom med én sending fra Nederland til hagesentre. Den bygger på upubliserte opplysninger [4]. På 1990- og 2000-tallet ble sneglen lokalt svært tallrik, særlig langs vestkysten og i sørøst [4]. Spredningen skjer særlig med menneskets hjelp. Snegler har svært liten evne til å flytte seg selv, og NIBIO knytter den raske utbredelsen trolig til planter og jord. Arten er funnet nær hagesentre og planteskoler flere steder [13]. Sneglen kommer inn som blindpassasjer med container og last, i forurenset jord, sand, torv og kompost, og med planter i plantehandelen [3]. Hvor sneglen kommer fra, er ikke avklart. Fremmedartslista skriver at den trolig stammer fra Frankrike [3]. Pfenninger og kolleger konkluderte i 2014 med at den med svært høy sannsynlighet er hjemmehørende i Mellom-Europa [14]. ## Året: egg om høsten, små snegler gjennom vinteren **Ett år.** Sneglen lever i ett år, og generasjonstiden er ett år, men enkelte dyr kan bli to [1, 3, 4]. **Egg.** Eggene legges fra sent i juli og utover i oktober, på skyggefulle steder i groper under for eksempel mose eller kompost, de fleste i august og september. NIBIO oppgir opptil 400 egg per snegl, lagt i klaser på 20–30 [1]. Et svensk forsøk i hagebeholdere (august–september 2021) ga et lavere snitt, 51 egg per dyr, og 69 prosent av sneglene døde underveis, noe forfatterne hadde ventet siden arten dør om høsten etter egglegging [11]. **Vinter.** Eggene klekkes i løpet av høsten, og de små sneglene overvintrer gjerne i frostfrie hulrom nede i jorda [1]. De fleste voksne dør etter at eggene er lagt, og noen kan legge egg utover høsten. Enkelte egg ligger over vinteren og klekkes først neste vår [15]. Barfrost om høsten gir trolig kraftig nedgang i bestanden, mens snødekt mark gjør overvintringen lettere [2]. **Vår og sommer.** De små sneglene kommer i gang igjen i april og mai, når det blir varmere, ifølge Vista Analyse [1, 16]. Ved 5 °C starter våraktivitet og rask vekst, og sneglene er kjønnsmodne i løpet av sommeren og parer seg mot slutten av den [2]. **Døgnet.** Brunskogsnegl er mest aktiv i fuktig vær og fra skumring til tidlig morgen. Sneglene følger hverandres slimspor til mat, gjemmesteder og make [1]. På dagtid gjemmer de seg gjerne i tett vegetasjon eller under steiner, men i fuktig vær kan de vise seg i dagslys [17]. ## Hva spiser brunskogsnegl? Brunskogsnegl er i stor grad altetende. Den spiser en lang rekke planter, både døde og levende, og noe animalsk føde [3]. På menyen står saftige planter som påskeliljer, tulipaner og stemorsblomst, store blomster som georginer, salat, grønnsaker, bær og frukt, og i tillegg løvetann, døde snegler og dyreavføring. Vedaktige planter som rhododendron og roser unngår den ofte. Likevel varierer det med årstid, klima, tilgjengelige planter og det enkelte dyret, så lister over planter den lar være, er vanskelige å lage [1]. Løpebiller, padder, frosk, fugler, pinnsvin og grevling tar gjerne de minste sneglene. Få spiser de store, og det klebrige slimet er en del av forklaringen [1]. ## Skade i hagen, på åkeren og i surfôret NIBIOs Plantevernleksikonet (2021) kaller den foreløpig mest et problem i småhager. Enkelte kyststrøk i Sør-Norge har likevel hatt store mengder, og arten er meldt fra små grasarealer og fra noen grønnsak- og jordbærprodusenter [13]. Vista Analyse (2015) anslo grovt, ut fra svenske skadetall, at plantetapet i rundt 245 000 hager i kystkommunene fra svenskegrensen til Trondheim koster 25–245 millioner 2013-kroner i året [16]. Randby og kolleger (2015) undersøkte surfôr i laboratorieforsøk: mer snegl i graset ga dårligere surfôrkvalitet. Med effektive tilsetningsstoffer ble gjæringskvaliteten likevel akseptabel ved 138 til 553 g ferskvekt snegl per kg tørrstoff i avlingen [18]. Gismervik og kolleger fant Listeria monocytogenes i 43 prosent av 79 samleprøver (710 snegler), og skriver at sterkt forurenset grassurfôr kan utgjøre en mulig trussel mot fôrtryggheten [19]. **Er den giftig?** I omtalen av naturlige fiender skrev Dolmen og Winge (1997) at arten ikke er giftig, men at slimet gjør den uappetittlig [5]. Sneglene bærer derimot parasitter. I en studie fra Sørøst-Norge (Antzée-Hyllseth og kolleger, 2020) hadde 49 prosent av brunskogsneglene nematoder og 76 prosent trematoder, høyere andeler enn hos tre innfødte arter. Forfatterne mener det ikke støtter at arten har sluppet unna parasitter, men at den kan være en viktig mellomvert for dem [20]. ## Spiser boakjølsnegl brunskogsnegl? Kort svar: I terrarium fordrev boakjølsnegl skogsnegler, også brunskogsnegl, i 18 av 20 forsøk, men det er uklart om voksne skogsnegler er bytte eller konkurrenter som jages bort [22]. Ved en telling i Oslo og Akershus hang flere boakjølsnegl sammen med færre Arion-snegler [23]. Tre av arbeidene under har de samme forfatterne, Winter, Ørmen og Bøckman: terrarieforsøket (2009), tellingen i Oslo og Akershus (Ørmen m.fl. 2011) og Fauna-artikkelen fra 2014. Tellingen tester en forventning fra 2009, og 2014-artikkelen bygger på begge [8, 22, 23]. **Terrarieforsøk, publisert i 2009.** Winter og kolleger lot ti boakjølsnegl møte først en svartskogsnegl og deretter en «iberiaskogsnegl», som i dag heter brunskogsnegl: 20 forsøk, ti med hver art. I 18 av forsøkene fordrev boakjølsneglen den andre sneglen. De angrepne sneglene flyktet uten unntak, og jakten kunne vare opptil halvannen time. Om voksne skogsnegler er bytte eller konkurrenter som blir jaget bort, er usikkert, skriver forfatterne [22]. **Telling i Oslo og Akershus, sommeren 2010.** Ørmen og kolleger telte 320 boakjølsnegl og 1 042 Arion-snegler, noen av dem svartskogsnegl, på 47 steder uten å manipulere tettheten [8, 23]. Jo flere boakjølsnegl på et sted, desto færre Arion-snegler, og sammenhengen var statistisk signifikant i alle testene unntatt én [23]. Forfatterne så tre mulige forklaringer: ulikt habitatvalg, at Arion fortrenger boakjølsnegl, eller at boakjølsnegl fortrenger Arion. De fant det svært lite sannsynlig at skogsneglene fortrenger kjølsneglene, og mente at aggresjon og rovatferd hos boakjølsneglen trolig forklarer fordelingen [23]. Tre hageeiere i Oslo, Bærum og Ski fortalte at bestanden i hagen gikk fra mye brunskogsnegl til en moderat bestand av boakjølsnegl uten brunskogsnegl, og at skiftet tok to til fire år. Forfatterne kaller dette anekdotisk informasjon, og de kjente ikke til tilfeller der det gikk motsatt vei [23]. **En dansk studie, gjengitt på to måter.** Winter og kolleger skrev at en dansk studie fra 2008 tydet på at boakjølsnegl kan jakte på egg og nyklekkede brunskogsnegl [22]. Ørmen og kolleger gjenga den samme studien annerledes: boakjølsnegl fordriver voksne brunskogsnegl og kan drepe dem, men tar egg og nyklekkede unger i liten grad [23]. **Egglegging i Sverige, 2021.** Fra august til september 2021 satte Watz og kolleger 48 brunskogsnegl og 12 boakjølsnegl i 18 beholdere i en hage i Kristinehamn. Sju av 53 eggklaser (13 prosent) hadde spredte egg, noe forfatterne ser som tegn på at egg er spist, og seks av de sju lå i beholdere med boakjølsnegl [11]. Eggmassen per brunskogsnegl ble mindre ved høy tetthet, mens antall egg bare viste en tendens. Det spilte liten rolle om den ekstra sneglen var av egen eller annen art. Forfatterne mener det er lite sannsynlig at boakjølsnegl senker bestanden gjennom lavere eggproduksjon. Eggene ble fjernet ved hver kontroll, og klekking og rekruttering ble ikke undersøkt, så en sterkere effekt av boakjølsnegl kan ikke utelukkes [11]. **Kildene sier ulikt.** Store norske leksikon sier, med henvisning til nyere undersøkelser, at boakjølsneglen kan trekke bestanden av brunskogsnegl ned [10]. NIBIO skriver at den sjelden opptrer i store tettheter, og at den kan hjelpe til fordi den er aggressiv overfor andre snegler [1]. Fredrikstad kommune nevner at den kan spise egg og små brunskogsnegl, men at den også er fremmed og kan skade hageplanter [17]. Winter og kolleger mener at boakjølsneglen bør tolereres, og viser til hageeiere som forteller at en sterk bestand kan forsvinne hvis den får nok tid [8]. De svenske forfatterne skriver at klare bevis for at andre arter trekker ned bestandene av brunskogsnegl mangler [11]. En litteraturstudie fra 2022 fant at de fleste studiene som viser at sneglearter påvirker hverandre, handlet om noen få aggressive arter, hovedsakelig boakjølsnegl [24]. ## Bekjempelse: hva virker, og hva sier loven? Metodene her er rådene NIBIO og kommunene gir. **Målet.** Det finnes ingen vidunderkur. Målet bør være et akseptabelt antall snegler og at de ikke sprer seg videre. Fredrikstad kommune mener at bekjempelsen hjelper lite når sneglene kan yngle hos naboen [17]. Bergen kommune mener sneglen trolig er kommet for å bli, og har ingen egen plan for bekjempelse [15]. **Forebygging og plukking.** Sjekk planter, jord, plast og hageutstyr for snegler ved innkjøp, og hold gresset kort. Å plukke snegler om sommeren og egg om høsten gir færre snegler året etter, og kokende vann eller knusing dreper eggene [1]. NIBIO, Fredrikstad kommune og Bergen kommune fraråder alle salt. Fredrikstad nevner også eddik og ammoniakk, Bergen salmiakk. Ifølge Bergen gir salt og salmiakk unødige lidelser. Bergen mener det er mest human å klippe sneglen rett over bak hodet [1, 15, 17]. **Feller og barrierer.** Øl, oppklipte døde snegler eller hundemat kan lokke sneglene i feller [1]. Feller gir mest tidlig i vekstsesongen, mener Fredrikstad kommune, som vil at de ses til en til to dager etter at de er satt ut [17]. Grav ølfellene ned, men la kanten stå et par centimeter over jorda, så løpebiller og andre nyttedyr ikke drukner [13]. Barrierer kan holde sneglene unna enkelte bed, men de krever ettersyn, og kaffegrut, kalk og aske virker bare kort [1]. Bergen kommune peker på sneglegjerder som den mest effektive fysiske barrieren [15]. **Nematoder og jernfosfat.** Plantevernleksikonet beskriver liten eller ingen effekt av nematodene i Nemaslug på voksne dyr og god effekt på unge dyr opptil omtrent 1 cm [25]. Nematodene anbefales brukt vår og høst [1]. I et norsk laboratorieforsøk døde 60 prosent av innfødte Arion fasciatus mot 20 prosent av brunskogsneglene, selv om begge ble 100 prosent infisert [20]. Nordre Follo kommune skriver at Nemaslug og Ferramol ikke skiller mellom brunskogsnegl og snegler som hører hjemme i norsk natur [26]. Ferramol inneholder jernfosfat, og sneglene dør noen dager etter å ha spist kornene [1]. **Hva loven sier.** Forbudslista, vedlegg I i forskrift om fremmede organismer, har ingen bløtdyr, og brunskogsnegl står ikke i noe av forskriftens vedlegg, slik forskriften sto på Lovdata 8. oktober 2026. Bløtdyr er oppført bare i vedlegg III, der innførsel krever tillatelse, og der bare ferskvannsarter som muslingen Corbicula og enkelte ferskvannssnegler. Den som flytter løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, må i rimelig utstrekning undersøke massene og treffe tiltak mot spredning (§ 24 fjerde ledd) [27]. Makrobiologiske preparater og preparater med andre organismer enn dem som forordning (EU) nr. 1107/2009 definerer som mikroorganismer, ment til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere, må godkjennes av Mattilsynet (§ 27 i forskrift om plantevernmidler) [28]. Mattilsynets database oppgir Ferramol mot snegler som godkjent hobbypreparat til 31. desember 2031 og Nemaslug som godkjent nytteorganisme til 31. desember 2032 [29, 30]. Dyrevelferdsloven § 2 lister pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Landsnegler er ikke nevnt [31]. ## Fremmed art med svært høy risiko I Fremmedartslista 2023 har brunskogsnegl kategorien svært høy risiko (SE). Ekspertkomiteen for terrestriske invertebrater utførte vurderingen, datert 11. august 2023, for Fastlands-Norge med havområder. Risikoen kommer av invasjonspotensial (kriteriene A til C) og økologisk effekt (D til I), og kriteriene med høyest skår avgjør. Arten fikk skår 4 for invasjonspotensial og 3 for økologisk effekt. Disse kriteriene ga utslag [3]: - **A, hvor lenge arten blir værende i Norge:** median minst 650 år, skår 4. Anslaget er forenklet og bygger på 16 920 km² i dag og 55 000 km² om 50 år [3]. - **B, ekspansjonshastighet:** minst 500 meter i året, skår 4. Vurderingen anslår 1 637 meter i året ved et mørketall på 1, ut fra at kjent forekomstareal gikk fra 488 km² i 2011 til 2 612 km² i 2021. Mørketallet er faktoren som kjent forekomst ganges med for å anslå et totaltall, slik Fremmedartsbasen 2018 bruker begrepet [32]. Med mørketall 3 blir anslaget 2 835 meter i året [3]. - **E, effekt på stedegne arter:** skår 3, fortrengning i begrenset omfang gjennom konkurranse om plass med svartskogsnegl [3]. - **I, parasitter og patogener:** skår 3, overføring av parasitten Brachylaima mesostoma til svartskogsnegl i begrenset omfang [3]. De øvrige kriteriene ga lavere skår. Arealtallene under B er vurderingens egne tall for to enkeltår, mens 8 520 km² gjelder hele perioden 1988–2022. Vurderingen sier ikke hvordan de henger sammen [3]. **Rødlista.** Norsk rødliste for arter 2021 setter arten i kategorien NA, ikke egnet. Kategorien gjelder fremmede arter som reproduserer selvstendig i Norge etter år 1800 [33]. **Svartskogsnegl.** Fremmedartslista skriver at brunskogsnegl rammer stedegne snegler som svartskogsnegl, først og fremst ved å fortrenge dem, også gjennom hybridisering. Svartskogsneglen vil likevel fortsette å være vanlig i Norge, siden den også finnes i barskog, der brunskogsnegl sjelden forekommer [3]. Hatteland og kolleger (2015) fant et klart skille mellom artene i kjønnsorganer og mitokondrie-DNA. Hos omtrent halvparten av svartskogsneglene tydet analysene på innkrysning med rød skogsnegl, og gener tydet også på innkrysning mellom svartskogsnegl og brunskogsnegl [6]. **Forvaltning.** Artsdatabanken har ansvaret for Fremmedartslista, som først og fremst er et kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Forbudslista hører under Klima- og miljødepartementet. Fra 2025 kan enkeltvurderinger oppdateres når som helst, og neste samlede liste kommer i 2029 [34]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: svært høy risiko (SE) [35] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [37] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 915 funn analysert. Nedlasting: [38] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Akershus 19,6 % (570 funn), Rogaland 17,3 % (503 funn), Møre og Romsdal 10,4 % (304 funn), Agder 9,8 % (287 funn), Trøndelag 8,4 % (244 funn) [38] ## Kilder - [1] Haukeland, Solveig; Westrum, Karin (2017). Brunskogsnegl (faktaark om bekjempelse av snegler i hagen, Brunskogsneglfjerning v3.01). NIBIO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [2] Lauritz S. Sømme (2026). brunskogsnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Hatteland, Bjørn A.; Endrestøl, Anders; Gammelmo, Øivind; Laugsand, Arnstein E.; m.fl. (2023). Mollusca: Vurdering av brunskogsnegl Arion (Arion) vulgaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Hatteland, Bjørn Arild; Roth, Steffen; Andersen, Arild; Kaasa, Kristin; m.fl. (2013). Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32: 13–26. Fauna norvegica (NTNU). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-NC (åpen tilgang). - [5] Dolmen, Dag; Winge, Kirsten (1997). Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lucitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger. Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4. NTNU Vitenskapsmuseet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (NTNU Vitenskapsmuseet); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [6] Hatteland, Bjørn A.; Solhøy, Torstein; Schander, Christoffer; Skage, Morten; m.fl. (2015). Introgression and Differentiation of the Invasive Slug Arion vulgaris from Native A. ater. Malacologia 58: 303-321. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC SA (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [7] Lauritz S. Sømme (2026). iberiaskogsnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Winter, Bjørn; Ørmen, Torfinn; Bøckman, Petter (2014). Boakjølsnegl kan begrense forekomster av brunskogsnegl på grunn av sin atferd og munnanatomi. Fauna 67(3–4): 108–117. Norsk Zoologisk Forening (Fauna). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (Fauna / Norsk Zoologisk Forening); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [9] Lauritz S. Sømme (2026). svartskogsnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Lauritz S. Sømme (2026). boakjølsnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [11] Watz, Johan; Johansson, Sandra; Nyqvist, Daniel (2022). Egg production in Arion vulgaris: density dependence in A. vulgaris and interspecific effects of Limax maximus. Journal of Molluscan Studies 88(3): eyac026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Arion vulgaris i Norge 2000–2025: funn per fylke (utdrag fra data/species/brunskogsnegl.json). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Andersen, Arild (2021). Snegler. Plantevernleksikonet (NIBIO). NIBIO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data). - [14] Pfenninger, Markus; Weigand, Alexander; Bálint, Miklós; Klussmann-Kolb, Annette (2014). Misperceived invasion: the Lusitanian slug (Arion lusitanicus auct. non-Mabille or Arion vulgaris Moquin-Tandon 1855) is native to Central Europe. Evolutionary Applications 7: 1219-1239. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Bergen kommune (Bymiljøetaten) (2026). Slik bekjemper du brunsneglen. Bergen kommune. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [16] Magnussen, Kristin; Lindhjem, Henrik; Pedersen, Simen; Dervo, Børre (2015). Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge: Metodeutvikling og noen foreløpige tall. Vista Analyse rapport 2014/52. Vista Analyse AS (oppdragsgiver Miljødirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen tilgjengelighet; ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Fredrikstad kommune (2025). Brunskogsnegl. Fredrikstad kommune. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [18] Randby, Åshild Taksdal; Gismervik, Kristine; Andersen, Arild; Skaar, Ida (2015). Effect of invasive slug populations (Arion vulgaris) on grass silage. Animal Feed Science and Technology 199: 10-19. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [19] Gismervik, K.; Aspholm, M.; Rørvik, L.M.; Bruheim, T.; m.fl. (2015). Invading slugs (Arion vulgaris) can be vectors for Listeria monocytogenes. Journal of Applied Microbiology 118: 809-816. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [20] Antzée-Hyllseth, Henrik; Trandem, Nina; Torp, Torfinn; Haukeland, Solveig (2020). Prevalence and parasite load of nematodes and trematodes in an invasive slug and its susceptibility to a slug parasitic nematode compared to native gastropods. Journal of Invertebrate Pathology 173: 107372. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Veterinærinstituttet (2026). Spørsmål og svar om fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) - Veterinærinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [22] Winter, Bjørn; Ørmen, Torfinn; Bøckman, Petter (2009). En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus. Fauna 62(4): 106–111. Norsk Zoologisk Forening (Fauna). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (Fauna / Norsk Zoologisk Forening); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [23] Ørmen, Torfinn; Winter, Bjørn; Bøckman, Petter (2011). Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion. Fauna 63(3): 94–99. Norsk Zoologisk Forening (Fauna). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (Fauna / Norsk Zoologisk Forening); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [24] Watz, Johan; Nyqvist, Daniel (2022). Interspecific competition among terrestrial slugs. Journal of Molluscan Studies 88: eyac007. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Sundbye, Anette; Antzée-Hyllseth, Henrik (2021). Phasmarhabditis hermaphrodita. Plantevernleksikonet (NIBIO). NIBIO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data). - [26] Nordre Follo kommune. Fremmede arter. Nordre Follo kommune. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [27] Klima- og miljødepartementet (Lovdata) (2025). Forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716), sist endret ved FOR-2024-11-13-2826 fra 1. januar 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [28] Landbruks- og matdepartementet (Lovdata) (2026). Forskrift om plantevernmidler (FOR-2015-05-06-455), sist endret ved FOR-2026-09-28-1928. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [29] Mattilsynet (2026). Plantevernmiddeldatabasen: godkjente hobbypreparater. Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] Mattilsynet (2026). Plantevernmiddeldatabasen: godkjente nytteorganismer. Mattilsynet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [31] Landbruks- og matdepartementet (Lovdata) (2026). Lov om dyrevelferd, dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97), sist endret ved LOV-2026-03-13-9 fra 1. mai 2026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Artsdatabanken (ekspertkomité for ikke-marine invertebrater) (2018). Fremmedartsbasen 2018: brunskogsnegl (Arion vulgaris), vurdert av ekspertkomité for ikke-marine invertebrater. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] Bakken, T.; Olsen, K.M.; Skahjem, N. (2021). Bløtdyr: Vurdering av brunskogsnegl Arion (Arion) vulgaris for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Artsdatabanken (2026). Om Fremmedartslista. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [37] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [42] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Brunskogsnegl i Norge: kjennetegn, utbredelse og status. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/brunskogsnegl