# Brunrotte (Rattus norvegicus) > Brunrotta finnes over hele Norge, mest i byer. Se kjennetegn, størrelse, hva helsemyndighetene sier om smitte, og hvem som har ansvar for rotter. - Nettside: https://natursans.no/arter/brunrotte - Andre navn: nordsamisk: roahttu · engelsk: brown rat · rotte · rotte (nynorsk) · Norway rat (engelsk) · common rat (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Brunrotta er det vi kaller «rotte» i dagligtale [1]. Den finnes over hele landet, mest i byer, og lever både inne i hus, ute og i kloakken [1, 2, 3]. Den veier vanligvis 200 til 500 gram, ifølge FHI [3]. Rotta kom til Norge omkring 1750 [1]. FHI regner den som et av verdens viktigste skadedyr, men mener smittefaren er mindre her enn ellers, og at bitt skjer sjelden [3]. Eieren eller brukeren av en bygning skal etter forskrift om skadedyrbekjempelse sørge for nødvendige tiltak mot skadedyr [4]. ## Hurtigfakta - Vekt (vanlig vekt ifølge FHI): 200–500 g [1, 3] - Kroppslengde (uten hale): 18–25 cm [1, 3] - Drektighet: 22 dager [3] - Aksjonsradius: 8–30 m [3] ## Kjennetegn: butt snute og lang, naken hale Brunrotta er en stor langhalemus [1]. Halen er hårløs og dekket av skjell, mørk på oversiden og lys på undersiden, og alltid kortere enn kroppen. Snuten er butt, og øynene er små. Pelsen varierer fra grå til brun og svart [3]. Ryggen er gråbrun, sidene grå og buken lysere [1]. Ørene beskrives ulikt: FHI kaller dem små og hårete helt ut til spissen, mens Store norske leksikon skriver at de er store og lett synlige [1, 3]. **Spor og sportegn.** Bakfoten setter et avtrykk på 2,0 til 2,5 cm, og halen drar ofte en strek mellom fotavtrykkene. Rotta har fire tær på framføttene og fem på bakføttene. Lorten er stor og vanligvis svart og skinnende, rektangulær og 1,2 til 2,5 cm lang, ofte med en butt ende. Per døgn legger en rotte vanligvis fra seg 40 til 50 slike ekskrementer. Flaggermuslort er mye mindre, og pinnsvinlort er normalt mye større. Gnagemerkene er omtrent 4 mm brede, og hull i bygningsmateriale måler ofte rundt 5 cm og har flisete kanter. Gangene i bakken måler oftest rundt 8 cm på tvers [3]. ### Hvor stor er en brunrotte? Ifølge FHI er kroppen om lag 18 til 25 cm lang, og halen kommer i tillegg med 15 til 21 cm. Vanlig vekt er 200 til 500 gram [3]. I fangenskap blir hannene inntil 500 gram og hunnene 300. Store norske leksikon skriver at enkelte rotter kan veie opp mot ett kilo i byer der det er mye søppel [1]. > **Tallene spriker** > > FHI oppgir 200 til 500 gram som vanlig vekt og om lag 18 til 25 cm kropp [3]. Store norske leksikon oppgir største mål: kropp inntil 29 cm, hale 25 cm og vekt 540 gram [1]. ### Brunrotte, svartrotte, husmus eller vånd? **Svartrotte.** Svartrotta var tidligere vanlig i Norge, men regnes nå som utryddet. Den kan dukke opp igjen med skip [3, 5]. Den er mindre enn brunrotta, vanligvis 150 til 200 gram, og halen er lengre enn kroppen. Snuten er smalere, og ørene er større og hårløse på spissen. FHI nevner tre ting som hjelper: snuten er spiss, halen når snuten eller lenger når du strekker den fram over kroppen, og de store ørene dekker øynene når du bretter dem ned [5]. **Husmus.** I Norge holder husmusa til i hus i bebygde strøk, og antallet mistenkes å ha gått sterkt tilbake. Den er mye mindre enn rotta: 6 til 10 cm kropp og 12 til 28 gram. Halen er omtrent like lang som kroppen og bare tynt dekket av hår, og musa lukter sterkt [6]. Ifølge FHI er selv unge rotter alltid større enn voksne husmus, men de to kan likevel være vanskelige å skille [3]. **Vånd.** Vånda kalles ofte jordrotte eller vannrotte, men er ingen rotte. Den har kort snute og korte bein, ørene skjules nesten av pelsen, og halen er kort og hårete. Kroppen er rund og klumpete. Den er 12 til 20 cm lang, med 5 til 11 cm hale [7]. Vånda holder seg utendørs. FHI skriver at den graver ganger i bakken og kan skade plener og planter [3, 7]. Den er vanlig opp til og med Troms [7]. ## Hvor i Norge finnes brunrotta? Brunrotta finnes over hele landet, mest i byer [1]. Rødlista fra 2021 regner den som kjent i alle fastlandsfylkene, fra Østfold til Finnmark (inndelingen fra 2018) [2]. Globalt holdt arten først til i skog og på mark. I dag finnes den i nesten alle typer habitat, også byer og jordbruksområder [1]. Fremmedartslista skriver at arten har en verdensomspennende utbredelse, men i hovedsak er knyttet til lavland og bebyggelse [8]. Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert brunrotte, ikke hvor det er flest rotter. I 2000–2025 ligger flest funn i Vestland (916), Oslo (445) og Akershus (256), og færrest i Finnmark (5), Telemark (16), Innlandet (18) og Troms (18). Vestland står for omtrent 39 prosent av de 2 351 analyserte funnene. Fra 2016 til 2025 kom det inn mellom 99 og 284 slike funn i året [9]. **Svalbard.** Brunrotte skal finnes i bosettingene på Svalbard, men ifølge Fremmedartslista 2023 er informasjonen så sparsom at man ennå ikke kan kalle det en etablert bestand. Det er heller ikke sikkert at rotter klarer å overleve vinteren utenfor bebyggelsen med dagens klima. De kan komme som blindpassasjerer med fartøy eller containerlast [8]. **Status og forvaltning.** Brunrotte er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert for Norge fordi den har en etablert populasjon her [2]. Fremmedartslista 2023 vurderer arten bare for Svalbard med kystsone, som en dørstokkart, og setter den i kategorien lav risiko (LO) [8]. ## Navnet «norvegicus» og veien til Norge Store norske leksikon skriver at artsnavnet norvegicus angivelig kommer av at det første beskrevne eksemplaret stammet fra et norsk skip i London [1]. Opprinnelsen ligger likevel trolig i Asia, til tross for navnet, skriver Modlinska og Pisula i eLife i 2020 [10]. Kildene plasserer den litt ulikt: tempererte deler av Asia (Store norske leksikon), trolig området rundt Det kaspiske hav (FHI) og trolig Øst-Asia, med deler av Russland, Kina og Japan (Fremmedartslista) [1, 3, 8]. Rotta spredte seg med mennesker, båter og skip [1]. Til fastlands-Norge kom den ifølge Fremmedartslista rundt midten av 1700-tallet, med henvisning til Collett (1911–1912) [8]. Laboratorierotta stammer fra ville brunrotter og var det første pattedyret som ble domestisert til forskning [10]. ## Brunrotteåret: yngling, kull og levetid Ynglingen skjer hovedsakelig om våren og høsten [3]. Når forholdene er gode, kan rotta formere seg gjennom hele året [1, 8]. Drektigheten varer i 22 dager [3]. Ungene spiser fast føde fra de er tre uker og avvennes ved fire uker [1]. Rotter blir kjønnsmodne allerede ved 2 til 3 måneders alder [3]. > **Tallene spriker** > > FHI oppgir vanligvis 8 til 12 unger i kullet, og opptil 20 er observert [3]. Store norske leksikon oppgir vanligvis 3 til 7, og Fremmedartslista, etter Burgin (2017), inntil fem kull med 3 til 7 unger i året [1, 8]. FHI regner med vanligvis rundt 4 til 7 kull i året, Store norske leksikon med opptil fem [1, 3]. Levetiden er vanligvis rundt ett år, skriver FHI [3]. Store norske leksikon skriver at få blir ett år, men at brunrotta kan bli fire år i fangenskap [1]. Zoologen Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum sa i 2019 at rotter i det fri sjelden blir mer enn to til tre år [11]. ## Hva spiser brunrotta? Brunrotta er altetende og opportunistisk og spiser både planter og dyr [1]. Frø og korn ser ofte ut til å bli foretrukket. En voksen rotte trenger 22 til 30 gram mat og 15 til 30 milliliter vann om dagen. Drikkevann får den ofte fra sluk, og inne i bygninger kan den ta kondensdråper fra rørene, skriver FHI [3]. I kloakken finner rotta alt den trenger, sa Bøckman til Oslo kommunes Byplan-magasin. Rotter spiser det meste, men tar gjerne fett, fordi det gir kalorier lettest. Kloakken er også trygg for rotta, for verken katter eller mårdyr går ned i rørene, sa han, og ifølge magasinet kan den klatre oppover i etasjene gjennom kloakkrørene [11]. Fuglefôr ute kan gi gnagere mat, og mat til hund og katt som står ute, kan livnære store bestander. Nedfallsfrukt bør fjernes og kompost sikres, slik at rotter ikke får mat [3]. I enkelte områder kan brunrotta jakte på fugler [1]. Den kan ta egg, unger og voksne sjøfugl, og mest utsatt er små arter og arter som bygger reir i ganger. På mange øyer har innførte rotter, også brunrotte, hatt meget alvorlige effekter på sjøfuglbestander [8]. ## Nattaktiv, sky og god til å klatre og svømme FHIs oversikt kaller atferden sky, neofob og nattaktiv. Brunrotta er hovedsakelig aktiv om natten, men sees ofte på dagtid innendørs der det er mange dyr [3]. Den spiser mest tidlig og sent på natten [1, 3]. Rotta kan være redd for nye gjenstander, ny mat og fremmede lukter, og graden varierer mye fra dyr til dyr. Blir en rotte syk av noe den har spist, kan den senere unngå akkurat den maten. FHI kaller dette sekundær åtevegring [3]. Ifølge FHI kommer rotta seg opp langs ledninger, tauverk og greiner, og opp vegger som ikke er for glatte. Hoppene kan nå 90 cm i høyden og mer enn en meter i lengden [3]. I vegetasjon klatrer den lite og holder seg helst på bakken, ifølge Store norske leksikon [1]. Den er svært dyktig til å svømme, og rottebol og ganger er vanlige i elvebredder [3]. Rotta kan gnage seg gjennom blant annet porøs betong, plast, aluminiumsbeslag, blyplater og treverk. Den gnager for å utforske, nå maten eller komme forbi et hinder, ikke for å slite ned tennene [3]. Vanligvis holder rotta seg 8 til 30 meter fra bolet. Der maten er knapp kan den vandre hundrevis av meter, noen ganger kilometer. Mennesker flytter også rotter, for eksempel når varer fraktes på bil, tog eller båt [3]. Noen rotter bor alene, mens andre deler et stort reir. Dominante hanner har førsterett på de beste ressursene: mat, skjul og hunner [1]. Rottene kommuniserer med lyd, også ultralyd, og med lukt [1, 3]. En oversiktsartikkel fra 2020 påpeker at det er overraskende lite kjent om den naturlige atferden til ville rotter [12]. ## Rotter i byene: anslag fra Trondheim og Oslo Trondheim kommune og zoologen Petter Bøckman har gitt anslag for hver sin by. Kommunen mener det sannsynligvis finnes over 100 000 rotter i avløpsnettet, både privat og kommunalt [13]. Bøckman anslo i 2019 at det i Oslo i gjennomsnitt er omtrent like mange rotter som innbyggere, og at antallet varierer mye gjennom året, med flest om sommeren [11]. ## Bitt og smitte fra brunrotta Frykten for brunrotter er svært utbredt og som oftest ubegrunnet, men den bør likevel tas på alvor, mener FHI. Rotta kan bite, men det skjer sjelden i Norge, og bittet kan gi alvorlige sår, særlig hos spedbarn. Noen kan få alvorlige allergiske reaksjoner av rotter [3]. **Smitte i Norge.** I Norge er smitterisikoen mindre enn globalt, og diaréfremkallende bakterier er trolig det største problemet. Ifølge FHI er det nulltoleranse for gnagere i næringsmiddelbedrifter og der det selges mat. Globalt er brunrotta reservoar for mange sykdommer som skyldes virus, bakterier og parasitter. Rotter om bord på skip fra utlandet kan også bære på potensielt farlige sykdommer [3]. **Leptospirose.** Leptospirose smitter oftest via vann der urin fra dyr har havnet, som kloakk, flomvann eller badevann, skriver FHI. Norske pasienter er som regel smittet ved bading i ferskvann i utlandet, men FHI skriver at smitte i Norge også er rapportert. Det ble meldt 4 tilfeller i 2024 og 13 i 2025, etter at sykdommen ble meldingspliktig igjen 1. september 2024. Fram til 1950-tallet var Weils sykdom, som smitter fra rotter, den vanligste typen i Norge. Bakterien som gir leptospirose, finnes i norsk fauna. Hovedverten er trolig brunrotte, og smitten kan gå videre til hund [16]. I Norge er leptospirose de siste årene også påvist hos hunder som ikke har oppholdt seg utenlands, skriver FHI [16, 17]. Veterinærinstituttet skriver at omtrent 10 prosent av blodprøvene fra rødrev i en undersøkelse hadde antistoffer mot en underart av L. interrogans [17]. En nederlandsk undersøkelse fant Leptospira hos 33 til 57 prosent av brunrottene på fire steder i 2011–2015 [18]. **Rottebittfeber.** Sykdommen er sjelden og smitter gjennom bitt, klor eller kroppsvæsker fra infiserte rotter, både ville og tamme. FHI skriver at det ikke finnes noen oversikt over smitte i Norge, bare anekdoter om enkelttilfeller [19]. **Hantavirus.** Veterinærinstituttet skriver at Puumalavirus er det eneste hantaviruset som er påvist i Norge. Klatremus regnes som hovedreservoar i Sør-Norge og rødmus i Nord-Norge. Seoul-viruset smitter brunrotte. I 2013 ble det påvist i Storbritannia, både hos ville og tamme rotter, og i Sverige hos tamrotte. Utbredelsen blant tamrotter er ikke kjent, verken i Norge eller andre land [20]. ## Rotter i hus og hage: sikring, feller og ansvar Ifølge FHI ligger det alltid bak et stort rotteproblem at dyrene har rikelig med mat, vann, steder å bo og skjul. Mot rotter inne i hus er det viktigste tiltaket å hindre at de kommer inn, og bekjempelse uten forutgående sikring gir raskt nye problemer. Alle åpninger over 12 mm må stenges, og over 6 mm hvis du også vil holde mus ute. Også utluftingsrøret fra kloakken på taket kan slippe inn rotter, så åpningen må sikres med solid metallnetting. Der det er mye rotter i kloakken, kan de enkelte ganger også komme inn gjennom toalettet, og FHI skriver at det finnes egne flappventiler som kan settes i vannlåsen. Fordi rotta klatrer, må åpninger høyt på huset sikres, og grener skal ikke henge inn over taket [3]. Trondheim kommune mener at sikring og fjerning av det rottene lever av, er den mest effektive bekjempelsen, og at søppelkopper skal ha tettsluttende lokk. Fett og matrester tiltrekker også rotter, skriver kommunen [13]. **Feller.** For privatpersoner er klappfellen et godt valg. Siden rotter bruker rommet i høyden, bør fellene stå både høyt og lavt, ikke bare ved gulvet. Fordi rotter ofte er redde for nye ting, kan de være vanskelige å fange. Vær tålmodig og la dyrene bli vant til fellene. Ifølge FHI er det ikke tillatt å bruke limfeller og drukningsfeller. FHI skriver også at ingen forskning viser at ultralyd, lavfrekvente lyder eller vibrasjoner skremmer bort rotter, og at kjemiske avskrekkingsmidler heller ikke er dokumentert særlig effektive [3]. **Ansvar.** Regelverket er forskrift om skadedyrbekjempelse, i kraft fra 1. januar 2001 og sist endret med virkning fra 1. januar 2024. Forskriften skal forebygge at skadedyr overfører smitte eller gir andre helseproblemer, og regner pattedyr som gjør materiell skade som skadedyr. Eieren eller brukeren kan selv bekjempe skadedyr på egen eiendom, mens ervervsmessig bekjempelse bare kan gjøres av godkjente skadedyrbekjempere. Kommunen kan pålegge eieren eller brukeren å iverksette tiltak, og gjennomføre pålegget for deres regning hvis det ikke følges. Kommunen skal også føre tilsyn. Utgiftene bæres av eieren eller brukeren. Forskriften gjelder bygg med tomteområder, men også kloakker, avfallsplasser og friluftsområder [4]. I Bergen går klager på rotter i avløp til Bergen Vann, klager på skadedyr i parker til Bymiljøetaten, og mistanke om rotter på serveringssteder til Mattilsynet. Bergen kommune tar ikke imot klager på rotter på egen eiendom, bortsett fra når problemet åpenbart skyldes naboeiendommen. Store mengder rotter som skyldes at noen gir dem mat, kan meldes til Miljørettet helsevern [21]. ## Rottegift: hvem som får bruke den, og hvem som tar skade Gift mot rotter er forbeholdt godkjente skadedyrbekjempere og bønder med autorisasjon, skriver FHI på en side som er sist endret i desember 2023 [3]. Helsenorge skriver i en nyere tekst, oppdatert i november 2024, at antikoagulerende rodenticider også selges i ferdig fylte åtestasjoner til privatpersoner [15]. Miljødirektoratet bruker normalt bare to brukerkategorier, private og godkjente skadedyrbekjempere, med unntak for bønder med særskilt autorisasjon [22]. Helsedirektoratet godkjenner skadedyrbekjempere [4]. Ved store problemer med rotter og mus anbefaler Miljødirektoratet å kontakte et skadedyrfirma. For mus gjelder et eget forbud: Miljødirektoratet skrev 11. september 2025 at private forbys å bruke alle typer musegift. Ifølge planen kunne privatpersoner kjøpe godkjente musemidler fram til sommeren 2026 og bruke dem et halvt år etter det, og fra 2027 er musefeller eneste alternativ for private som bekjemper mus [23]. FHI anbefaler ikke gift ved boliger og der barn er til stede, og peker på sanitasjon, sikring og feller som løsning i de fleste tilfeller. Giften kan ramme andre enn rottene: dyr, fugler og mennesker kan forgiftes. Rotter som dør inne i vegger eller under gulv, kan i tillegg gi stor luktplage [3]. Antikoagulanter er de vanligste midlene mot gnagere i by og på land, og de får rottene til å dø av indre blødninger [3, 24]. Giftinformasjonen fikk 4 235 henvendelser om mistenkt eksponering for rodenticider (gift mot rotter og mus) i 2005–2020, 1 486 om mennesker og 2 749 om dyr. Hunder sto for 93 prosent av dyrehenvendelsene. Omtrent halvparten av menneskehenvendelsene gjaldt barn på 0 til 4 år, og eksponeringen var tilfeldig i 85 prosent av menneskesakene og 99 prosent av dyresakene. Forfatterne anbefaler ikke-kjemiske metoder som sanitasjon, sikring og mekaniske feller [24]. Når rovdyr spiser forgiftede mus, hoper giftstoffene seg opp i næringskjeden, skriver Miljødirektoratet. Overvåkingen deres har funnet antikoagulerende stoffer i alle prøver av rødrev, og Veterinærinstituttet fant slike stoffer i lever fra ulv, gaupe, jerv, rødrev, fjellrev og villmink i 1997–2017 [23]. I kattugler samlet inn i Midt-Norge 2009–2022 ble brodifakum påvist hos 74 prosent, og hos 60 prosent lå nivået over 100 ng/g våtvekt, som tidligere er knyttet til helseeffekter hos rovfugler [25]. Rotter kan også bli motstandsdyktige: i en fransk bypark hadde 55,8 prosent av 86 fangede brunrotter en resistensmutasjon mot antikoagulanter [26]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 2 351 funn analysert. Nedlasting: [29] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Vestland 39 % (916 funn), Oslo 18,9 % (445 funn), Akershus 10,9 % (256 funn), Rogaland 7,7 % (180 funn), Agder 6,5 % (152 funn) [29] ## Kilder - [1] Karl Frafjord (2026). brunrotte. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [2] Artsdatabanken (2021). Vurdering av brunrotte Rattus norvegicus, Norsk rødliste for arter 2021. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Brunrotte (Skadedyrhåndboka). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [4] Lovdata (Helse- og omsorgsdepartementet) (2023). Forskrift om skadedyrbekjempelse (FOR-2000-12-21-1406, sist endret ved FOR-2023-12-21-2281 fra 1. januar 2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [5] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Svartrotte (Skadedyrhåndboka). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [6] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Husmus (Skadedyrhåndboka). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [7] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Vånd (Skadedyrhåndboka). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [8] Artsdatabanken (2023). Vurdering av brunrotte Rattus norvegicus, Fremmedartslista 2023. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [9] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Rattus norvegicus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [10] Modlinska, Klaudia; Pisula, Wojciech (2020). The Norway rat, from an obnoxious pest to a laboratory pet. eLife. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [11] Oslo kommune (Byplan Oslo) (2019). Rottenes jul. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [12] Schweinfurth, Manon K (2020). The social life of Norway rats (Rattus norvegicus). eLife. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Trondheim kommune (2025). Skadedyr. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [14] Helsenorge (Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin). Førstehjelp ved blødninger og sår. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [15] Helsenorge (Giftinformasjonen, Helsedirektoratet) (2024). Muse- og rottegift (Giftinformasjonen). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden). - [16] Folkehelseinstituttet (FHI) (2026). Leptospirose – håndbok for helsepersonell. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [17] Veterinærinstituttet (2026). Leptospirose. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Maas, Miriam; De Vries, Ankje; Reusken, Chantal; Buijs, Jan; m.fl. (2018). Prevalence of Leptospira spp. and Seoul hantavirus in brown rats (Rattus norvegicus) in four regions in the Netherlands, 2011-2015. Infection Ecology & Epidemiology. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Folkehelseinstituttet (FHI) (2025). Rottebittfeber – håndbok for helsepersonell. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [20] Veterinærinstituttet (2026). Musepest. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Bergen kommune (2026). Klage på skadedyr. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [22] Miljødirektoratet. Nasjonale restriksjoner for biocider. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [23] Miljødirektoratet (2025). Musegift blir forbode. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Soleng, Arnulf; Edgar, Kristin Skarsfjord; von Krogh, Anita; Seljetun, Kristin Opdal (2022). Suspected rodenticide exposures in humans and domestic animals: Data from inquiries to the Norwegian Poison Information Centre, 2005–2020. PLOS ONE. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Kroglund, Ingvild B.; Østnes, Jan E.; Zhang, Junjie; Patten, Michael A.; m.fl. (2026). Stress hormones in relation to per- and poly-fluoroalkyl substances (PFAS) and rodenticide exposure in an avian top predator. Environmental Research. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Desvars-Larrive, Amélie; Pascal, Michel; Gasqui, Patrick; Cosson, Jean-François; m.fl. (2017). Population genetics, community of parasites, and resistance to rodenticides in an urban brown rat (Rattus norvegicus) population. PLOS ONE. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Brunrotte i Norge: kjennetegn, smitte, rottegift og ansvar. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/brunrotte