# Brunbjørn (Ursus arctos) > Brunbjørnen er sterkt truet i Norge. Se hvor mange som er påvist, hvor de lever, hva de spiser og hva Miljødirektoratet sier om møter. - Nettside: https://natursans.no/arter/brunbjorn - Andre navn: nordsamisk: guovža · engelsk: brown bear · bjørn · bjørn (nynorsk) · Grizzly Bear (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Brunbjørn er Norges største rovdyr på fastlandet [1, 2]. De fleste holder til langs riksgrensen mot Sverige, Finland og Russland, og mange krysser grensen [2, 3, 4, 5]. Den opprinnelige norske bestanden forsvant, og bjørnene her i dag stammer fra nabolandene [2]. I 2025 ble minst 185 ulike bjørner påvist på DNA, noen færre enn i 2024 [4, 5, 6]. Arten er sterkt truet og fredet, men det kan felles bjørn for å hindre skade på sau og tamrein [2, 3, 7, 8]. Å møte en bjørn er svært sjelden [9]. ## Hurtigfakta - Vekt (voksne): Hanner 100–300 kg, binner 60–200 kg [1, 8, 10] - Påviste i Norge (påvist på DNA, 2025): Minst 185 bjørner [4, 5, 6] - Kull mot mål (beregnet 2025): 10,3 kull (2025), mål 13 per år [4, 5, 13] - Vinterdvale: 6–7 måneder i hi [1, 10, 17] - Unger per kull: Oftest 2–3 (1–4) [1] ## Kjennetegn: skulderpukkel, runde ører og kort hale Bjørn og brunbjørn er samme dyr, og arten kalles også bjønn, besse og bamse [8]. Bjørnen er tungt bygd, med kort hale, runde og oppstående ører, kraftig hals og en tydelig pukkel over skuldrene [1]. Pukkelen er formet som en kuppel og synes på lang avstand. Beina er forholdsvis korte [10]. De fleste er brune, men pelsen kan også være lys grågul eller nesten svart [1, 10]. Bjørnen går på hele fotsålen og har lett gjenkjennelige spor. Bjørnene i Eurasia regnes som underarten Ursus arctos arctos. Grizzlybjørnen i Nord-Amerika er samme art, men en annen underart (Ursus arctos horribilis) [8]. ### Hvor stor er en brunbjørn? Hannene er større enn binnene, og vekten svinger med årstiden. Voksne hanner veier som regel 100 til 300 kilo og binner 60 til 200 [1]. Kroppen kan bli 130 til 250 centimeter lang, og skulderhøyden er sjelden mer enn omtrent én meter [10]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Artsdatabanken setter øvre grense for hanner til 325 kilo, mens Rovdata og Store norske leksikon oppgir 300 [1, 8, 10]. Vekten svinger mye gjennom året. Over vinteren i hiet blir hannene i snitt 22 prosent og binnene 40 prosent lettere, og i sensommeren kan kroppsvekten øke med opptil 35 prosent før hiet [9, 10]. Et vekttall uten årstid sier derfor ikke alt. ## Hvor i Norge lever bjørnen? De norske bjørnene er en del av større bestander. Bjørnene i Finnmark er med i en bestand som deles med Nord-Finland og Russland, mens bjørnene lenger sør hører sammen med den svenske bestanden [3]. Binnene lever hovedsakelig i fem avgrensede områder helt ved grensen til Sverige, Finland og Russland [5]. Unge hunner slår seg ned i eller ved morens område, mens hannene vandrer lenger: i en studie fra Nord-Sverige spredte de seg i snitt 56 kilometer, hunnene 23 [11, 12]. Bjørner som dukker opp lenger inn i landet, er oftest unge hanner på vandring [2, 11]. Region 5 (Hedmark) hadde 74 påviste bjørner i 2025, åtte færre enn i 2024. Region 8 (Troms og Finnmark) hadde 76, like mange som året før, og region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) 32, tre flere. I Nordland ble to hanner påvist [4]. Alle tallene er minstetall for dyr som har vært innom Norge, ikke bjørner som bor her hele året [4, 5, 11]. Rundt 1850 var det anslått 4 700 til 4 800 bjørner i Skandinavia, og 3 100 av dem holdt til i Norge. Politiske mål om utryddelse førte til rask nedgang, og tidlig på 1900-tallet var det bare cirka 130 igjen i hele Skandinavia [5]. Bjørnen ble fredet i hi-perioden i 1932 og totalfredet i 1973 [3]. På midten av 1990-tallet var det mellom 22 og 35 i Norge [5]. Miljødirektoratet skriver at utviklingen går veldig sakte, og knytter det til at Sverige de siste årene har villet redusere sin bestand [3]. ## Hvor mange bjørner finnes det i Norge? Rovdata teller individer på DNA: minst 185 i 2025, 191 i 2024 (det høyeste siden overvåkingen startet i 2009) og minst 178 i 2023 [4, 5, 6, 9]. I 2025 ga 791 av 1 538 DNA-prøver en brukbar individprofil. Nedgangen i 2025 var den første siden 2016. Av de 185 var 105 hanner og 80 binner. Det var fem færre binner enn året før: ti færre i Hedmark, men litt flere i Trøndelag og i Troms og Finnmark [4]. Hannene er i flertall fordi mange av dem holder til i utkanten av den store svenske bestanden [7]. Bestandsmålet gjelder årlige kull, ikke antall dyr. Stortinget har satt det til 13 [4, 13]. Modellen ga 10,3 kull i 2025, med et usikkerhetsintervall fra 5,1 til 16,3, mot 11,4 i 2024 og 5,7 i 2009 [4, 5, 6]. Ifølge Klima- og miljødepartementet er målet ikke nådd siden det ble satt i 2011 [6]. For 2025 ble det beregnet 4,4 kull i region 5, 2,5 i region 6 og 3,4 i region 8. Bare Hedmark lå over sitt regionale mål [4, 14]. Målet er 3 kull i region 5, 3 i region 6, 1 i region 7 (Nordland) og 6 i region 8 [13]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Rovdatas 185 er alle bjørner som ble påvist på DNA i Norge i løpet av 2025, også dyr som bare var innom [4, 5]. Rødlistevurderingen fra 2021 telte bare dyr som formerer seg. Den kom til 46 i Norge i 2019, eller 74 uten justering for hjemmeområder utenfor landet, og med alle voksne hanner som er påvist utenfor binneområdene. En tetthetsmodell anslo 142 bjørner i 2018 [7]. Store norske leksikon skriver at målingene aldri har vist flere bjørner eller flere kull enn nå [4, 8, 9]. Rovdatas toppår er likevel 2024 [5, 6]. ## Bjørneåret: fra hi til hi **Vår.** Bjørnen ligger vanligvis i hiet fra oktober til april [10]. Når den kommer ut, tar den maur, gamle bær fra fjoråret, åtsel og nytt gress, og den kan drepe elg- og reinkalver. Bjørner som beiter gress på jorder og langs grøfter, er heller ikke et uvanlig syn. Det kan komme av at gresset spirer først der, og at de beste matområdene ofte er opptatt av andre bjørner [9]. **Brunst.** Brunsten starter midt i mai og varer inn i begynnelsen av juli, med toppen i mai og juni [9, 15]. Hannen og hunnen følges ofte i to til fire uker, men noen ganger mye kortere [10]. Når en hannbjørn dreper unger som ikke er hans egne, får han tilgang til binnen igjen [9]. Det skandinaviske bjørneprosjektet anslår at 40 til 50 prosent av ungene dør før de forlater moren som halvannetåringer, og at rundt 80 prosent av dette skjer når moren er brunstig, trolig fordi hanner dreper ungene (infanticid) [16]. **Fødsel.** Fosterutviklingen starter først når binnen har gått i hi om høsten [1, 10]. Fra slutten av desember til februar føder hun i hiet, oftest to eller tre unger, men kullet kan ha fra én til fire. Når familien kommer ut om våren, veier hver unge omtrent fire kilo, mot 0,3 til 0,6 kilo ved fødselen [1]. Ungene følger moren minst én sommer, ofte to [9]. **Alder.** Binner får første kull når de er fem til sju år, og deretter vanligvis hvert andre til tredje år [7]. I Skandinavia lever 19 prosent av hannene og 38 prosent av binnene fortsatt ved 20 års alder [10]. Bjørner kan bli omtrent 30 år i det fri, men sjelden i bestander som jaktes [15]. ## Hiet: seks til sju måneder uten mat Dvalen varer i seks til sju måneder [1, 17]. Kroppstemperaturen synker bare fire til fem grader, så bjørnen kan reagere forholdsvis raskt hvis den blir forstyrret [1]. Den lever på fettlageret og mister i størrelsesorden 300 til 400 gram i døgnet [17]. Mange hi er gravd ut i gamle maurtuer, men bjørnen kan også grave seg ned i jord eller legge seg under steiner [1]. I tillegg kan bjørner bruke fjellsprekker og huler, og de bytter ofte hi fra år til år [17]. Drektige binner og binner med unger legger seg tidligere enn hannene [10]. Forstyrrelse koster. De fleste bjørner forlater hiet hvis det er menneskelig aktivitet innenfor 200 meter, ifølge Det skandinaviske bjørneprosjektet. I Midt-Sverige bytter omtrent 22 prosent hi i løpet av vinteren, og minst 67 prosent av dem på grunn av forstyrrelse. Av drektige binner som byttet hi, kom 60 prosent ut om våren uten unger, mot 6 prosent av dem som ble liggende [17]. Det kan være farlig å overraske en bjørn i hiet, fordi den da har vanskelig for å komme seg raskt unna og kan velge å forsvare seg [9]. ## Hva spiser bjørnen? Bjørnen er altetende, men spiser mest planter, og over året gir bær mest energi. Om våren og forsommeren trenger den protein for å bygge opp musklene etter dvalen, og da er maur og byttedyr viktige [1]. Maur gir anslagsvis 20 prosent av energien den skandinaviske bjørnen får i seg i løpet av et år. Elg står for 14 til 30 prosent av årsenergien, og elgkalvene betyr mest fra midten av mai til slutten av juni [18]. I en svensk studie publisert i 2007 drepte bjørnene omtrent 26 prosent av elgkalvene i området, og 92 prosent av tapene kom før kalvene var en måned gamle [19]. Som jeger på voksne elger og rein er bjørnen lite effektiv, men den er en dyktig åtseleter [18]. Fra sensommeren går den over til bær. Den foretrekker blåbær, deretter krekling og tyttebær [18, 20]. En studie publisert i 1998 bygde på skit fra Midt-Norge og Midt-Sverige. I det svenske området ga bær anslagsvis 44 til 46 prosent av årsenergien, i det norske bare 6 til 17 prosent. Der kom 65 til 87 prosent fra hovdyr, mest sau, men forfatterne ber om forsiktig tolkning av hovdyrtallene [21]. Bjørnen tar åtsel og søppel. Søppel kan bli et problem hvis enkelte bjørner lærer seg å komme nær hus [10]. ## Atferd: ensom, mest aktiv i skumringen og flink til å klatre Bjørnen lever alene, bortsett fra i brunsten og når binner har unger [9]. Hjemmeområdene overlapper ofte, særlig mellom slektninger, og bjørnen hevder ikke revir slik jerv og ulv gjør. Artsdatabanken kaller dem likevel faste territorier, men skriver at bjørnen ikke nødvendigvis forsvarer dem [9, 10]. Leveområdene er store. Rovdata oppgir 100 til 150 kvadratkilometer for binner med unger, 200 til 300 for binner uten unger og 800 til 1 000 for hanner [1]. Artsdatabanken oppgir i stedet et kjerneområde, i snitt 400 til 500 kvadratkilometer for binner og 1 400 til 1 500 for hanner [10]. Leveområde og kjerneområde er ikke samme mål, så tallene kan ikke settes rett mot hverandre [1, 10]. Hanner ytterst i utbredelsen kan få hjemmeområder på opptil 28 000 kvadratkilometer [10]. Som regel er bjørner mest aktive sent på kvelden og ved daggry, og de hviler på dagtid. De som lever langt fra folk, er mer dagaktive [22]. I en studie av 24 skandinaviske bjørner ble hannene mer nattaktive i jaktsesongen, mens hunnene oftere var ute om dagen [23]. Den skandinaviske bjørnen klatrer i trær, i motsetning til brunbjørnen i Nord-Amerika, og ungene klatrer opp ved fare [9, 22]. I en studie av 144 bjørner holdt binner med unger seg unna hannene i parringstiden, mens binner uten unger holdt seg nærmere dem. Forfatternes tolkning er at mødrene ser på voksne hanner som mulige ungedrepere [24]. ## Bjørn, sau og tamrein Bjørnen tar sau som går fritt på utmarksbeite, og mange steder også elg- og reinkalver [10]. I reindriftsåret 2024/2025 ble rundt 19 000 tamrein erstattet som tapt til fredet rovvilt. Av dem gjaldt 412 bjørn, mot 452 året før [25]. Det lave tallet henger sammen med at bjørnens sommerområder i liten grad overlapper med tamreindriften, og at bjørnen ligger i hi når reinen er på vinterbeite i bjørneområdene [26]. Av bjørnetallet var 230 i Trøndelag og Innlandet samlet, 16 i Nordland og ingen i Troms. For Finnmark er det ikke oppgitt noe tall for bjørn [25]. Etter beitesesongen 2025 ble knapt 15 000 sau og lam erstattet som tapt til fredet rovvilt, mot 17 000 året før [25]. For bjørn alene viser Rovbase 835 erstattede sau og lam i 2023, 887 i 2024 og 2 100 i 2025, det høyeste tallet siden 2018 [27]. > **Tallene spriker: pressemelding mot tabell** > > I februar 2026 skrev Miljødirektoratet i en pressemelding at nedgangen var størst for bjørn og ulv [25]. Rovbase-tabellen, lest i oktober 2026, viser størst fall for ulv (fra 1 509 til 344) og jerv (fra 6 731 til 5 590), mens bjørn steg [27]. Departementet viste til 180 sau påvist tapt til bjørn i region 6 per 25. juli 2025, mot 40 påvist i hele 2024 [6]. Tap til bjørn gir rett til erstatning, men erstattet er ikke det samme som påvist. Som regel blir dyr erstattet uten at noen har fastslått hva som tok dem, og påviste tap utgjør 5 til 10 prosent av det som erstattes [26]. I rovviltregion 6 ble 239 sau og lam erstattet som tapt til bjørn i 2024. Påvist tapt var 40 sau [6]. I Trøndelag fant en NINA-studie sau-DNA i 3 av 129 skitprøver og rein-DNA i 5. DNA i skit viser at bjørnen har spist dyret, ikke hvordan den fikk tak i det [28]. ## Fredet, men kan felles: lisensfelling og skadefelling **Status og forvaltning.** Brunbjørn er sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2021, fordi så få dyr formerer seg i landet [2, 7]. Bjørnen er fredet etter naturmangfoldloven, men loven har unntak som tillater felling, for eksempel når en bjørn gjør skade på husdyr eller tamrein [3]. Uttak krever at det ikke truer bestandens overlevelse, og det skal legges vekt på om Stortingets bestandsmål er nådd [29]. Miljødirektoratet har det nasjonale ansvaret. Stortinget har fastsatt åtte forvaltningsregioner, og hver har en rovviltnemnd [3]. Nemnda kan vedta felling når bestanden ligger over regionens mål, og for bjørn også når det er ti ynglinger (kull) eller mer i Norge [13]. Med 10,3 kull i 2025 ligger tallet over denne grensen [4, 5, 13]. De siste endringene i rovviltforskriften gjelder fra 1. juli 2026, samme dag som viltressursloven trådte i kraft [13, 30]. Forvaltningen er delt geografisk. Etter rovviltforliket fra 2011 skal beitenæringen tilpasse seg i områder der rovdyr har prioritet, mens det i prioriterte beiteområder skal være lav terskel for å felle rovdyr som gjør skade. Innenfor forvaltningsområdet for bjørn skal Statsforvalteren være restriktiv med skadefelling [6]. Lisensfelling er felling av et fastsatt antall bjørner for å begrense bestandens vekst eller utbredelse, og perioden er 21. august til og med 15. oktober [13]. Skadefelling brukes mot enkeltindivider i avgrensede områder og skal ikke regulere bestanden [3, 13]. Under bestandsmålet kan Miljødirektoratet likevel åpne for lisensfelling utenfor bjørneområdene, der det nesten bare finnes hanner [3]. I lisensfellingen 2025–2026 var det tillatt å felle 10 bjørner, og 1 ble felt. I SSBs serie fra 2007–2008 var kvoten størst i 2011–2012, da 27 bjørner var tillatt [31]. SSB registrerte 19 døde bjørner i jaktåret 2025–2026, det høyeste i serien fra 1987–1988: 17 felt som skadedyr, 1 under lisensjakt og 1 påkjørt av tog [32]. Rovdata teller også 19 døde, men for kalenderåret 2025, og de fleste ble felt på skadefelling [4, 14]. Jaktår og kalenderår er ulike tidsrom, så de to tallene kan telle ulike dyr [4, 14, 32]. Statsforvalteren i Innlandet meldte 19. august at kvoten for lisensfelling i 2026 er 4 bjørner i region 3 (Oppland) og 3 i region 5 (Hedmark). Nemnda i region 5 hadde vedtatt 6, men 3 bjørner som ble skutt på skadefelling før sesongen, ble trukket fra. Miljødirektoratets bjørneside nevner fortsatt seks. Kvoten kan stanses eller endres underveis [3, 33]. Forvaltningen er omstridt. I mai 2025 vedtok rovviltnemnda i region 6 en kvote på tre bjørner for såkalt betinget skadefelling. Naturvernforbundet klaget og mente at bestanden ikke tåler uttak så lenge målet ikke er nådd. Aktivt Rovdyrvern ville totalfrede bjørnen til målet er nådd [6]. Nemnda utvidet kvoten i juni og juli, først til fem og så til åtte [6, 34]. Trøndelag Bondelag skrev i juli at det var helt nødvendig at kvoten ble økt til åtte, for at konfliktnivået med beitenæringa ikke skulle bli uakseptabelt [34]. Klima- og miljødepartementet behandlet klagene på det første vedtaket, om tre bjørner [6, 34]. Klagene ble ikke tatt til følge, men departementet endret terskelen for å felle binner uten unger som skadevolder utenfor forvaltningsområdet, fra «midlere» til «høyere enn lav». Om samlet belastning skrev departementet at avgangen i hovedsak skjer ved lisens- og skadefelling, så forvaltningen har god oversikt, selv om hannbjørner kan drepe unger og noe ulovlig jakt forekommer. Miljødirektoratet vurderte at den samlede kvoten for betinget skadefelling, 28 bjørner for hele landet, ikke ville true bestandens overlevelse. Kvoten var likevel satt høyt og kunne gjøre det vanskeligere å nå bestandsmålet, mente direktoratet [6]. ## Er bjørnen farlig? Møte med bjørn Bjørnen kan angripe, men det skjer sjelden [9, 35]. En gjennomgang for Skandinavia 1977–2016 fant 42 hendelser der 42 personer ble skadet og 2 drept. De fleste hendelsene (31 av 42) gjaldt jegere. I 22 av dem hadde jegeren skutt mot bjørnen før skaden, og i 77 prosent av alle jakthendelsene hadde hunder plaget bjørnen. Utenfor jakt var det en binne med unger i åtte av elleve hendelser [35]. Forfatterne mener at dette tyder på at angrepene i Skandinavia er defensive [35, 36]. Miljødirektoratet viser til en gjennomgang Bjørneprosjektet har gjort av medieoppslag fra 1976 til 2012. Ifølge direktoratet kom omtrent to av tre hendelser der folk ble skadet, i oktober–desember, når de fleste bjørnene er på vei i hi eller ligger der. Over halvparten hang sammen med jakt [9]. Sist et menneske ble drept av bjørn i Norge, var i 1906, skrev Miljødirektoratet i 2013 [22]. I forsøk der forskere gikk forbi merkede bjørner på omtrent 50 meters avstand, trakk bjørnene seg som regel stille unna før noen fikk øye på dem [9]. Folk fra Bjørneprosjektet støtte på bjørn 114 ganger i løpet av prosjektets første 15 år, ifølge Miljødirektoratet i 2013. I rundt 80 prosent av møtene ble det vurdert at bjørnen ikke var aggressiv, og ingen ble skadet. Alle hadde kunnskap om bjørn [22]. > **Møter du en bjørn som ikke har oppdaget deg?** > > Slik lyder Miljødirektoratets råd for det tilfellet. Stopp opp og vær rolig, og ikke løp. Trekk deg stille og rolig tilbake. Som regel får bjørnen ferten av deg og trekker unna av seg selv. Hva du gjør hvis bjørnen har sett deg, følger etter deg eller angriper, står i [Miljødirektoratets råd steg for steg: bjørn som har oppdaget deg, følger etter deg eller angriper](https://www.miljodirektoratet.no/vev/hva-gjor-du-hvis-du-moter-bjorn-/) [9]. Har bjørnen oppdaget deg, råder Miljødirektoratet deg til å bevare roen, snakke med normal stemme og trekke deg rolig tilbake eller vekk, uten å rope, skrike eller vifte med armene. Når bjørnen reiser seg på bakbeina, er det ikke et tegn på aggresjon. Den prøver bare å få oversikt. Direktoratet nevner fem situasjoner med høy risiko: å skade bjørnen, bruke hund under jakt, overraske den i eller nær hiet, komme brått på den ved et kadaver og komme for tett på en binne med årsunger. Det råder deg til å si ifra med lyd når du er ute i skog og mark, og til å holde hunden i bånd. Er du angrepet eller skadet, ber direktoratet deg søke helsehjelp med én gang og melde fra til politiet, Statens naturoppsyn eller Miljødirektoratets vakttelefon for akutte rovviltsaker [9]. Har du sett bjørn, bør du melde fra til en lokal rovviltkontakt i Statens naturoppsyn eller via Skandobs [3]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 14 818 funn analysert. Nedlasting: [39] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 45,6 % (6 756 funn), Innlandet 34,9 % (5 175 funn), Nordland 8,1 % (1 205 funn), Finnmark 5,8 % (853 funn), Troms 3,3 % (484 funn) [39] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Rovdata. Fakta om brunbjørn. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [2] Rovdata. Brunbjørn. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [3] Miljødirektoratet (2026). Bjørn i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; fakta med kreditering. - [4] Rovdata (2026). Svak nedgang i antall påviste bjørner i Norge. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [5] Rovdata (2026). Bestandsstatus – Brunbjørn. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [6] Klima- og miljødepartementet (2025). Avgjørelse av klager på vedtak om kvote for betinget skadefelling av brunbjørn i region 6 2025/2026 (Klima- og miljødepartementet, 5. august 2025). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Offentlig dokument; ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [7] Artsdatabanken (2021). Ursus arctos – Norsk rødliste for arter 2021. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [8] Eli Knispel Rueness (2026). bjørn. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Miljødirektoratet (2025). Hva gjør du hvis du møter en bjørn?. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [10] Kjetil Bevanger (NINA). Brunbjørn Ursus arctos – Beskrivelse. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] Rovdata. Overvåking – Brunbjørn. Rovdata (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Rovdata (tall som fakta med kreditering). - [12] Spitzer Robert, Norman Anita J., Schneider Michael, Sahlén Ellinor, m.fl. (2026). Rivers constrain female but not male dispersal and genetic structure in brown bears. Scientific Reports 16: 5581. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Lovdata (2026). Forskrift om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften), FOR-2005-03-18-242, sist endret FOR-2026-06-26-1380 fra 1. juli 2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [14] Brøseth, H., Kleven, O., Jensen, M. Ø., Kopatz, A. (2026). DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2025. NINA Rapport 2760. NINA. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åndsverkloven; åpent sammendrag i NVA. - [15] Scandinavian Brown Bear Research Project (2023). Mating and Reproduction – Scandinavian Brown Bear Research Project. Scandinavian Brown Bear Research Project (NINA, NMBU, SLU). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Scandinavian Brown Bear Research Project; ingen åpen lisens oppgitt. - [16] Scandinavian Brown Bear Research Project (2023). Mortality – Scandinavian Brown Bear Research Project. Scandinavian Brown Bear Research Project (NINA, NMBU, SLU). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Scandinavian Brown Bear Research Project; ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Scandinavian Brown Bear Research Project (2023). Hibernation – Scandinavian Brown Bear Research Project. Scandinavian Brown Bear Research Project (NINA, NMBU, SLU). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Scandinavian Brown Bear Research Project; ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Scandinavian Brown Bear Research Project (2023). Diet – Scandinavian Brown Bear Research Project. Scandinavian Brown Bear Research Project (NINA, NMBU, SLU). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Scandinavian Brown Bear Research Project; ingen åpen lisens oppgitt. - [19] SWENSON JON E., DAHLE BJØRN, BUSK HELENA, OPSETH OLE, m.fl. (2007). Predation on Moose Calves by European Brown Bears. The Journal of Wildlife Management 71: 1993-1997. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [20] Stenset Nina Emilie, Lutnæs Paul Nilsen, Bjarnadóttir Valgerður, Dahle Bjørn, m.fl. (2016). Seasonal and annual variation in the diet of brown bears Ursus arctos in the boreal forest of southcentral Sweden. Wildlife Biology 22: 107-116. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [21] Dahle Bjørn, Sørensen Ole J., Wedul Egil H., Swenson Jon E., m.fl. (1998). The diet of brown bears Ursus arctos in central Scandinavia: effect of access to free‐ranging domestic sheep Ovis aries. Wildlife Biology 4: 147-158. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Miljødirektoratet (Det skandinaviske bjørneprosjektet) (2013). Er bjørnen farlig? M12–2013. Miljødirektoratet. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; fakta med kreditering. - [23] Clermont Jeanne, Zedrosser Andreas, Brown Ludovick, Rosell Frank, m.fl. (2025). Acceleration Data Reveal Behavioural Responses to Hunting Risk in Scandinavian Brown Bears. Ecology and Evolution 15: e71489. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Heeres Rick W., Leclerc Martin, Frank Shane, Kopatz Alexander, m.fl. (2025). Flexibility in female spatiotemporal behavioral tactics to counter infanticide risk during the mating season. Movement Ecology 13: 35. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Miljødirektoratet (2026). Nedgang i erstattede tap av tamrein og sau til rovvilt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [26] Miljødirektoratet. Tap av husdyr og tamrein til rovvilt. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [27] Miljødirektoratet (2026). Antall sau og lam erstattet 2007–2025 fordelt på rovviltart (graf, kilde Rovbase.no). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [28] Kopatz, A., Brealey, J.C., Davey, M.L., Forfang, K., m.fl. (2025). Monitoring sheep and reindeer consumption by brown bears in Trøndelag in 2024 using molecular methods. NINA Report 2581. NINA. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Åndsverkloven; åpent sammendrag i NVA. - [29] Lovdata (2026). Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), LOV-2009-06-19-100, sist endret LOV-2025-06-20-102 fra 1. juli 2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [30] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven), LOV-2025-06-20-102, i kraft 1. juli 2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [31] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). SSB tabell 06991: Store rovdyr. Tillatt felte og felte dyr under lisensfelling og kvotejakt, etter forvaltningsregion (2007-2008)-(2025-2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0. - [32] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2026). SSB tabell 03984: Registrert avgang av store rovdyr (1987-1988)-(2025-2026). (lest 7. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0. - [33] Statsforvalteren i Innlandet (2026). Lisensfelling bjørn Innlandet 2026. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Offentlig informasjon; ingen åpen lisens oppgitt. - [34] Skadefellingskvoten for bjørn i Region 6 må opprettholdes - Norges Bondelag. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norges Bondelag (uttalelse; brukes som fakta og attribuert synspunkt, ingen tekst gjengitt). - [35] Støen, O-G., Ordiz, A., Sahlén, V., m.fl. (2018). Brown bear (Ursus arctos) attacks resulting in human casualties in Scandinavia 1977–2016; management implications and recommendations (fulltekst). PLOS ONE 13(5): e0196876. PLOS ONE. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [36] Støen Ole-Gunnar, Ordiz Andrés, Sahlén Veronica, Arnemo Jon M., m.fl. (2018). Brown bear (Ursus arctos) attacks resulting in human casualties in Scandinavia 1977–2016; management implications and recommendations. PLOS ONE 13: e0196876. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [43] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Brunbjørn i Norge: bestand, hi, føde og møte med bjørn. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/brunbjorn