# Brugde (Cetorhinus maximus) > Brugde i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den ses, vandringen sørover, rødlistestatus EN og forbudet mot å fiske den. - Nettside: https://natursans.no/arter/brugde - Andre navn: nordsamisk: šuorjá · engelsk: basking shark - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ingen hai i norske farvann er større enn brugda, og bare hvalhaien er en større fisk. Ifølge HI filtrerer den plankton og er ufarlig for mennesker [1]. Hver sommer kommer den inn til norskekysten [2, 3], men HI skrev i 2019 at det nesten ikke finnes kunnskap om bestandens størrelse [1]. Etter lang tids fangst er den sterkt truet (EN) på rødlista fra 2021, og fiske er forbudt [4, 5]. HI skrev i juni 2026 at en brugde «dro på rekordcruise til Karibia» [3]; en studie av brugder merket i Nord-Norge nevner det sørlige Sargassohavet [6]. ## Hurtigfakta - Største lengde (HI): Over 13 m [2, 4, 9, 12, 14] - Levetid (HI): Kanskje 50 år [2, 4, 9] - Gapets bredde: Nesten 1 m [1] - Unger per kull (HI): Opptil 6 unger [1, 9] - Årlig vandring (snitt): Omkring 14 000 km [3, 6] - Fiske og landing: Forbudt [5] ## Kjennetegn: et gap på nesten en meter og kjegleformet snute Brugda er lett å kjenne igjen på den kjegleformede snuten og den enorme munnen [7]. Oftest ser du den i overflaten med åpent gap, opp mot en meter bredt, mens den svømmer svært langsomt, vanligvis 3 til 4 kilometer i timen [1, 8, 9]. Huden er gråbrun og marmorert ifølge HI [9]. Store norske leksikon beskriver den som mørk stålgrå på oversiden og hvit på undersiden [2]. Gjellene fungerer som en sil for plankton, og gjellebuene går nesten hele veien rundt hodet [9]. Tennene er små, og brugda mangler tanngarden mange andre haier har [2, 9]. Brugda er en bruskfisk og eneste art i brugdefamilien [2, 9]. Det latinske navnet sier noe om fasongen (rhinos betyr nese) og størrelsen (maximus betyr størst). HI mener at flokker som løfter snuter, finner og haler over vannflaten, kan ha næret sagnene om sjøormen [9]. ### Brugde, håbrann eller håkjerring? Håbrann og håkjerring finnes begge langs det meste av norskekysten [10, 11]. Håkjerringen lever ifølge HI på 0 til 1 200 meters dyp i Nord-Atlanteren og Arktis [11]. Håbrannen er en rask rovhai som kan bli vel 3 meter lang [7, 10]. Den hører til samme familie som hvithaien [7]. Hvalhaien lever i tropiske farvann og er den eneste fisken som blir større enn brugda [1, 2]. ## Hvor stor er en brugde? Det kommer an på hva du måler. Kildene er enige om at brugda er svært stor, men det største tallet varierer fra 11 til over 13 meter [4, 9]. Det største tallet er et maksimum, ikke vanlig størrelse. Brugdene som forskere målte i sirkelsvømmende grupper i det østlige Nord-Atlanteren, var 5,4 til 9,5 meter, i snitt 7,3 [12]. Den største brugda HI hadde merket per august 2024, var omtrent ti meter [13]. Leveren kan utgjøre opptil en fjerdedel av kroppsvekten [9]. > **Tallene spriker** > > HIs temaside (oppdatert august 2025) oppgir mer enn 13 meter og opptil 19 tonn [9]. I en nyhet fra 2025 skrev HI opptil 12 meter, og i 2019 inntil 11 meter og sju tonn [1, 14]. Artsdatabankens rødlistevurdering fra 2021 har opptil 11 meter [4]. Store norske leksikon (2026) oppgir 13,6 meter og skriver at litteraturen gir mellom fire og tjue tonn, siden fangede brugder sjelden blir veid [2]. ### Hvor gammel blir den? HI skriver «ukjent, kanskje 50 år», og rødlistevurderingen oppgir omtrent 50 år med stor usikkerhet [2, 4, 9]. Rødlistevurderingen fra 2021 anslår at hannene blir kjønnsmodne ved 12 til 16 år og hunnene ved 16 til 20 [4]. HI nevnte i 2019 at hunnene er åtte til ti meter og rundt 20 år gamle ved kjønnsmodning [1]. Store norske leksikon (2026) oppgir en helt annen alder: tre til fire år, ved rundt sju meters lengde [2]. Rødlista bruker en generasjonstid på 34 år, og arten blir forholdsvis sent kjønnsmoden og får få unger [4, 9]. ## Hvor i Norge ser du brugde? Rødlistevurderingen fra 2021 oppgir kjent forekomst i Norskehavet og Nordsjøen, og i Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Østfold (fylkesinndelingen før 2020). For Finnmark er forekomsten antatt, og for sørlige Barentshavet oppgis ingen forekomst [4]. HI skrev i 2024 at haifinnen om våren først dukker opp i Trøndelag. Fra sørlige Nordland og helt opp langs Finnmarkskysten er det vanlig å se brugda [15]. HI samler inn meldinger fra publikum om hvor brugda ses. I 2019 mottok HI 43 meldinger om brugde, noen helt tilbake til 2012, og 28 av dem gjaldt observasjoner fra 2019. De 28 meldingene fra Hordaland til Finnmark fordelte seg slik: ni hver fra Møre og Romsdal og Nordland, fire fra Troms og to hver fra Hordaland, Trøndelag og Finnmark. Til havs var det mannskap på fartøyer og oljeplattformer som hadde sett brugde: tolv observasjoner kom fra Norskehavet og tre fra Nordsjøen [16]. I løpet av fire år fram til sommeren 2023 hadde observatører sendt HI vel 300 brugdeobservasjoner, flest fra kysten mellom Møre og Romsdal og Nordland [17]. En HI-forsker mente i 2019 at det ikke kunne utelukkes at enkelte brugder var meldt flere ganger [16]. Ifølge en modell fra 2026, bygd på meldte observasjoner fra Norge og De britiske øyer, ser du brugda sjeldnere i overflaten over dypt vann, i vann kaldere enn 8–9 °C og der det er lite klorofyll. I et område i Nord-Norge var sannsynligheten for å møte brugde større i konvergenssoner og der dyreplanktonmengden i de øvre vannlagene var høy. Klimafremskrivingene tyder på at utbredelsen flytter seg nordover, med lavere sannsynlighet langs midt-norskekysten og høyere langs Nord-Norge og inn i Barentshavet [18]. Blant funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025 (dagens fylker) ligger 33 av 52 i Nordland. Trøndelag har 7, Møre og Romsdal, Troms og Vestland 3 hver, Finnmark 2 og Akershus 1. Det er bare en liten del av det som er registrert. Over alle år har 97 av de 810 GBIF-funnene fra Norge åpen lisens, og de øvrige 713 har ikke-kommersiell lisens og er ikke med. Tallene sier hvor brugda er sett og meldt inn, men ikke hvor mange det finnes [19]. ## Brugdeåret: sommer ved norskekysten, vinter oftest langt sør **Ankomst.** Med våren kommer brugda til overflaten i norske farvann [15]. I 2019 kom de første meldingene til HI i mai, og den foreløpig siste, per slutten av oktober, var fra slutten av september [16]. **Sommer.** Hovedsesongen for å se brugde er sommeren, når den spiser dyreplankton i overflatevannet [3]. **Vinter.** Hvor brugdene var om vinteren, var lenge et åpent spørsmål. Før merkingen lurte HI i 2019 på om de oppholdt seg rundt Storbritannia og Irland [16]. Satellittmerker løsner etter programmert tid og sender data via satellitt, og av dem kan forskerne rekonstruere svømmeruten [20]. Av 13 brugder merket i Nord-Norge ble sju fulgt i minst 338 dager. Seks av dem var tilbake i Norskehavet sommeren etter. Vinteren hadde de tilbrakt i det vesteuropeiske havbassenget, utenfor den norske sokkelen. I snitt la haiene bak seg omkring 14 000 kilometer i året. Sesongvandringene var i snitt på 30 breddegrader, mer enn hos brugder lenger sør, og forskerne kaller det første påvisning av «leapfrog migration» hos brugde [6]. I en nyhet fra juni 2026 skrev HI om en brugde som «dro på rekordcruise til Karibia» [3]. Forskningsartikkelen om brugder merket i Nord-Norge beskriver én transatlantisk tur til det sørlige Sargassohavet [6]. To hunner valgte ulike ruter. Den ene overvintret ved Azorene, den andre holdt seg nord for polarsirkelen til januar og flyttet så til Nordsjøen [21]. HI skrev i 2025 at denne oppholdt seg lenge i kalde farvann langt nord i Barentshavet [22]. Begge brukte et vidt temperaturspenn, med korte opphold i vann under null grader [21]. **Forplantning.** Etter det som er kjent, formerer brugda seg ikke i norske farvann [4]. Hunnen bærer eggene til de klekker inne i kroppen og føder opptil seks levende unger. Ungene fødes året rundt, men trolig flest om vinteren, ifølge HI [9]. HI skrev i 2019 at den eneste observerte fødselen ga seks unger på 1,5 til 1,7 meter, og at hunnene er drektige i ett til tre år [1]. Sent på sommeren sirkler grupper på 6 til 23 brugder langsomt rundt hverandre i det østlige Nord-Atlanteren. Gruppene besto av begge kjønn og var ikke i ferd med å spise, og forskerne tolker det som frieri [12]. ## Hva spiser brugda? Brugda lever av plankton, som den siler ut av vannet [9]. Som de store bardehvalene filtrerer den små krepsdyr [2]. Magesekken til en død brugde på rundt fire meter, som forskerne hentet i Troms i 2023, var full av raudåte [14]. Gapet slipper gjennom 1 000 til 2 000 kubikkmeter sjøvann i timen, omtrent et vanlig 50-metersbasseng. Nesen er svært følsom og brukes muligens til å oppdage dyreplankton [1]. Data fra to merkede hunner tyder på at brugdene følger maten. Over dypt hav gikk de jevnlig opp og ned med døgnet, helt ned til 1 400 meter [22]. På sokkelen var dybdebruken styrt av bunnforholdene, og forskerne mener at haiene aktivt følger lag med bytte [21]. Vandringene mellom nord og sør følger trolig sesongsvingningene i tilgangen på bytte, innenfor et temperaturområde på 2–25 °C [6]. ## Flokker, hopp og «varmepumpe» Brugda kan gå i flokker på opptil 100 dyr, skrev HI i 2019 [1]. Brugder som flyter sammen i overflaten i det nordøstlige Atlanterhavet, er i snitt mer i slekt enn tilfeldig [23]. Brugda kan også kaste seg ut av vannet. HI-forsker Delaval sa i 2025 at forskerne ennå ikke vet hvorfor [7]. I en studie fra 2026 registrerte biologgere på fire haier 577 hopp på 366 dager, i snitt 144 per hai. Hoppene kom i alle årstider og hos begge kjønn, flest om høsten. Hoppingen avtok i kaldere vann, og forskerne fant et kritisk minimum ved 5 °C. De tror hoppene har flere funksjoner, blant annet å bli kvitt parasitter [24]. Store norske leksikon skriver at brugda er delvis likevarm [2]. I en anatomisk studie fra 2025 fant forskere varmebevarende nett av blodårer (rete) ved magesekken, milten og tarmen, og små arterienett (plexuser) i øyehulen. I kroppsmuskulaturen fant de ingen. Det åpner for at brugda kan holde innvollene og kanskje hodet varme. Slike tilpasninger er sjeldne hos fisk: færre enn 50 av mer enn 30 000 arter har dem [25]. ## Hvor mange brugder finnes? Forfatterne bak en genetisk studie fra 2020 vurderer at det neppe finnes flere enn 10 000 brugder i det nordøstlige Atlanterhavet. De regnet også ut den effektive bestandsstørrelsen (Ne), et mål på hvor mange individer som formerer seg i en bestand. Tallet ligger vanligvis under det faktiske antallet dyr. For prøver fra Irskesjøen kom de til 382, med konfidensintervall 241–830 [23]. HI skrev i 2019 at den globale populasjonen er anslått å ha gått ned 80 prosent siden 1950-tallet [1]. Også rødlistevurderingen kommer fram til 80 prosent, regnet ut fra FAOs globale fangsttall: 9 400 tonn i året i snitt 1960–1980 mot 1 900 tonn i 1990–1997, de siste årene med direkte harpunfangst. Ifølge rødlistevurderingen starter tidsserien fra norske farvann i 1977 og viser en kraftig nedgang fram til 1997 [4]. Rødlistevurderingen fra 2021 skriver at det har gått for kort tid siden fiskeforbudet til å si noe om utviklingen. Bifangstrapporter er den eneste muligheten til å følge bestanden, og observasjoner fra hvalsafari og tokt gir ikke grunnlag for å vurdere utviklingen [4]. HIs referanseflåte registrerte brugde i 0 til 4 fiskeoperasjoner (hal) per år i 2016–2025, med alle slags redskap i farvann nord for 57 °N og øst for 0 °Ø. Rapporten understreker at dekningen og de innleide fartøyene varierer mellom år [26]. > **Tallene spriker** > > Rødlista oppgir at brugda er vurdert som «regelmessig gjest». Det betyr at arten ikke er fast reproduserende. Over 2 prosent av den globale populasjonen skal likevel jevnlig være innenfor vurderingsområdet. Samtidig kaller samme vurdering det usikkert om bestandens andel i norske farvann er over 2 prosent [4]. ## Fra harpun til forbud: historien om brugdefisket Brugda har blitt overbeskattet gjentatte ganger, fordi den er lett å fange og har lav formeringsevne, skriver HI [9]. Store norske leksikon beskriver fangsten som et leverfiske. Den var regelmessig langs vest- og nordkysten fra midten av 1700-tallet til 1820-årene, særlig utenfor Stad og Helgeland [2]. Fra 1770-tallet finnes det skriftlige kilder om brugdefiske i Hordaland, ifølge HI [9]. Mannskapene gikk ut i åpne båter på 10 til 12 meter fra midtsommer til ut september og tok brugda med harpun. Fra midten av 1800-tallet ga fisket stadig mindre. En brugde på 20 tonn kan ha en lever på rundt fem tonn. Oljen gikk til legemidler og kosmetikk, og finnene til Øst-Asia, blant annet til haifinnesuppe [2]. Ifølge rødlistevurderingen stanset fangsten midt på 1800-tallet fordi brugda var blitt så sjelden, og norske fartøy begynte igjen i 1920 [4]. Store norske leksikon oppgir at utbyttet steg på 1960-tallet, og at det enkelte år kom opp i 2 000 tonn lever [2]. På 1960- og 1970-tallet ble det også fisket brugde i Oslofjorden og på Sørlandet, og HI skriver at arten ble sterkt nedfisket i dette fiskeriet [9]. ICES har tall for landingene i hele Nordøst-Atlanteren fra 1977 og skriver at de gikk ned fra midten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. ICES-tabellen begynner med 3 680 tonn i 1977, og i 1979 var tallet 5 266 tonn. I 1997 var landingene 471 tonn, og i 1998 56 tonn. Fra 2009 til 2021 er det høyeste anslaget 23 tonn, i 2012. Tabellen har tomme celler for år uten rapporterte data, som 2015, 2018 og 2019 [27]. Ifølge rødlistevurderingen fra 2021 ble det direkte fisket avviklet i 1998, og i 2007 kom forbudet, i Norge og EU [4]. I dag drives det ikke kommersielt fiske [9]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon skriver at fangsten var vel 300 tonn rund vekt i 2003, og at det kommersielle fisket siden er avviklet [2]. ICES anslår landingene i hele Nordøst-Atlanteren til 129 tonn i 2003 og 223 tonn i 2005, og til 17, 26 og 5 tonn i 2006–2008. ICES skriver at brugde kom på forbudslista i EU i 2007 [27]. ## Status og forvaltning Norsk rødliste for arter 2021 setter brugda i kategorien sterkt truet (EN), og begrunnelsen er nedgangen i populasjonen. Kategorien var den samme i 2015 og 2010. Kriteriet er A1(a,d), og vurderingen hviler på fangststatistikken fra tiden før det direkte fisket stoppet i 1998. Estimert nedgang er 80 prosent, mot en terskel på minst 70 for sterkt truet. Arten ble vurdert selv om den etter det som er kjent ikke formerer seg her, fordi norsk fangst utgjorde en stor del av den rapporterte fangsten [4]. IUCN har vurdert arten som globalt sterkt truet siden 2019 [27]. Det er forbudt å fiske og lande brugde, og å skjære finnene av før fangsten er landet. Forbudet står i forskrift FOR-2013-12-13-1507, som departementet har fastsatt med hjemmel i havressurslova. Den trådte i kraft 1. januar 2014 og ble sist endret i april 2025. Den gjelder i norske farvann og i internasjonalt farvann i ICES-områdene I–XIV. Får et fartøy brugde som bifangst, skal levedyktig fisk slippes straks ut. Død eller døende brugde trenger ikke føres i land. Alle fangster skal likevel rapporteres [5]. Fiskeridirektoratet fører brugde under totalfreda arter [28]. ICES anbefaler null fangst i 2024–2027. Brugda står også i CITES vedlegg II siden 2003 og i CMS vedlegg I og II siden 2005 [27]. Neste rødlistevurdering av bruskfisk er i 2027, og HI har levert en rapport som grunnlag [26]. Som risiko nevner ICES kollisjon med fartøy, turisme, marin infrastruktur og forurensning [27]. ## Møte med brugde Ifølge HI er brugda ufarlig for mennesker, men en haifinne over vannflaten kan se truende ut [8]. Når HI-forskerne skal merke brugde, går de sakte og forsiktig inntil med båt. Blir haien skremt, trekker den ned i vannet og er borte [20]. På prosjektsiden for Sharks on the Move lister HI en engelskspråklig veileder, Basking Shark Code of Conduct, under navnet «Veileder: Dette gjør du om du møter på brugde» [3, 29]. Hovedregelen i veilederen er minst 100 meters avstand. Brugda er stort sett rolig, men en hai som blir forstyrret, kan skvette og slå hardt med halen. To eller flere haier som følger tett etter hverandre, kan drive med frieri, og da gjelder minst 500 meter. Veilederen sier at du i båt aldri skal jage en brugde. Du skal holde under 6 knop når haiene er i sikte, og sette motoren i fri innenfor 100 meter. Alle som er i vannet eller på sjøen, bør følge med på hvilken vei haiene svømmer, legge seg langs kursen og vente på at de kommer. Svømmere, dykkere og surfere skal holde minst 4 meter avstand og ikke røre haiene. Høyst fire personer bør være i vannet innenfor 100 meter fra en hai, og kajakker skal verken padle rett mot haiene eller omringe dem [29]. [Veilederen (PDF, hi.no)](https://www.hi.no/resources/Basking-Shark-Code-of-Conduct-A3-english.pdf) [3, 29]. ## Meldinger om brugde til HI I juni 2025 åpnet HI haitelefonen 55 23 85 60 igjen og ba folk ringe hvis de så en brugde [22]. Sommeren 2024 var den stengt. Da ba HI om at folk registrerte brugde i folkeforskningsportalen Dugnad for havet, som enkeltfunn under «spesifikke arter», helst med bilde fra flere vinkler. I juni 2024 ba HI også den som fant et satellittmerke fra brugdemerkingen, om å melde fra til kontaktpersonene på HIs nettside [15]. I 2021 forklarte HI at meldingene gjør det mulig å kartlegge hvor brugda vandrer og holder til, og at de øker sjansen for å finne haier som kan merkes [8]. HI skrev i 2019 at de var takknemlige for meldinger om både levende og døde brugder [1]. HI skrev i 2025 at ti brugder ble merket sommeren 2023 takket være innringere, og i 2024 at det var elleve [15, 22]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sterkt truet (EN) [31] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 52 funn analysert. Nedlasting: [32] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 63,5 % (33 funn), Trøndelag 13,5 % (7 funn), Møre og Romsdal 5,8 % (3 funn), Vestland 5,8 % (3 funn), Troms 5,8 % (3 funn) [32] - Stedsangivelse: her bare fylker. Arten er følsom, så funnsteder vises aldri mer presist enn reglene for følsomme arter tillater. ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2019). Har du sett brugde? (HI, 15.04.2019, oppdatert 05.05.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Per Pethon, Petter Gullestad, Leif Asbjørn Vøllestad (2026). brugde. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sharks on the Move (Haier på farten) (HI prosjektside, publisert 12.05.2023, oppdatert 19.03.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2021). Vurdering av brugde (Cetorhinus maximus), Norsk rødliste for arter 2021, vurderingsområde Norge (Artsdatabanken, publisert 24.11.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Lovdata (2025). Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai (FOR-2013-12-13-1507, sist endret FOR-2025-04-11-657). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [6] Klöcker, C. Antonia; Arostegui, Martin C.; Ferter, Keno; Bjelland, Otte; m.fl. (2026). Seasonal residency and large-scale return migration patterns of basking sharks in high-latitude environments of the North Atlantic. Marine Ecology Progress Series 785: 1-19. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Den store hai-manualen: Disse haiene lever i Norge (HI, 04.02.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Vær på utkikk etter denne gigant-haien i sommer! (HI, 11.06.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [9] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Brugde (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 14.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Håbrann (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 25.08.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Håkjerring (HI temaside, publisert 18.12.2018, oppdatert 25.08.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [12] Sims, David W.; Berrow, Simon D.; O'Sullivan, Ken M.; Pfeiffer, Nicholas J.; m.fl. (2022). Circles in the sea: annual courtship «torus» behaviour of basking sharks Cetorhinus maximus identified in the eastern North Atlantic Ocean. Journal of Fish Biology 101: 1160-1181. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [13] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Spontant feltarbeid: brugde-merking i Nord-Norge (HI, 28.08.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [14] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Haien brugde – hot or not? (HI, 19.05.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Har du sett denne kjempehaien? (HI, 06.06.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [16] Havforskningsinstituttet (HI) (2019). Har fått melding om 43 brugdeobservasjoner (HI, 30.10.2019). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [17] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Haisommeren – ti brugder er merket og to fjorårsmerker funnet (HI, 15.06.2023, oppdatert 20.07.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [18] Kvile, Kristina Ø.; Klöcker, C. Antonia; Junge, Claudia; Albretsen, Jon; m.fl. (2026). Present and future hotspots for basking shark encounters along the northern Northeast Atlantic coast. Global Ecology and Conservation 69: e04328. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cetorhinus maximus i Norge 2000–2025, funn per fylke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2022). Se video: Merker hai på 8 meter! (HI, 05.07.2022). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Klöcker, C. Antonia; Bjelland, Otte; Ferter, Keno; Arostegui, Martin C.; m.fl. (2025). Basking sharks of the Arctic Circle: year-long, high-resolution tracking data reveal wide thermal range and prey-driven vertical movements across habitats. Animal Biotelemetry 13: 15. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Nå åpner haitelefonen igjen (HI, 03.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Lieber, Lilian; Hall, Graham; Hall, Jackie; Berrow, Simon; m.fl. (2020). Spatio-temporal genetic tagging of a cosmopolitan planktivorous shark provides insight to gene flow, temporal variation and site-specific re-encounters. Scientific Reports 10: 1661. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Klöcker, C. Antonia; Vihtakari, Mikko; Arostegui, Martin Christopher; Schlindwein, Axel; m.fl. (2026). Wide-ranging, year-round breaching behaviour of basking sharks revealed by long-term biologging. Biology Letters 22(4): 20250696. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Klöcker, C. Antonia; Schlindwein, Axel; Arostegui, Martin C.; Bruvold, Ingrid M.; m.fl. (2025). Giants in the cold: Morphological evidence for vascular heat retention in the viscera but not the skeletal muscle of the basking shark (Cetorhinus maximus). Journal of Fish Biology (jfb.70052). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Contribution to the 2027 Norwegian Red List Assessment for Elasmobranch Fishes (Rapport fra havforskningen 2026-22, HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] ICES (2023). Basking shark (Cetorhinus maximus) in subareas 1–10, 12, and 14 (Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice 2023, bsk.27.nea (publisert 04.10.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Fiskeridirektoratet. Freda og delvis freda artar (Fiskeridirektoratet, fritidsfiske). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [29] Sharks on the Move (HI m.fl.). Basking Shark Code of Conduct (veileder om møte med brugde, PDF på hi.no). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst). - [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [36] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Brugde i Norge: størrelse, vandring, status og forbud. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/brugde