# Brosme (Brosme brosme) > Brosme i Norge: kjennetegn, størrelse, hvor den lever, ICES-råd for to bestander, regler for 2026, kvikksølv og kveis. - Nettside: https://natursans.no/arter/brosme - Familie: [Torskefisker](https://natursans.no/grupper/torskefisker.md) (*Gadidae*) - Andre navn: nordsamisk: loahkka · engelsk: tusk - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Brosmen er en bunnlevende dypvannsfisk som holder til på steinbunn langs norskekysten, fra fjordene til kontinentalskråningen [1, 2, 3]. De største blir omtrent 1,1 meter, og HI skriver at de trolig kan bli over 20 år [1]. Rødlista 2021 regner arten som livskraftig [2], men HI melder om ulik utvikling for to bestander [4]. Mattilsynet advarer mot å spise brosme du fisker selv i deler av flere vestlandsfjorder og viser til forurensning med blant annet kvikksølv. Advarslene bygger delvis på eldre data, og fisk fra butikk og restaurant skal overholde alle grenseverdier, skriver Mattilsynet [5]. ## Hurtigfakta - Største størrelse: Opptil 1,1 m [1, 11, 12] - Levetid: Trolig over 20 år [1, 13] - Dyp: 100–1 000 m [1, 2] - Kjønnsmoden: 8–10 år [1] - ICES-råd nord, 2026 og 2027: 8 748 tonn [11] - ICES-råd sør, 2026 og 2027: 5 336 tonn [12] ## Kjennetegn: én lang ryggfinne og én skjeggtråd Brosmen har bare én ryggfinne, men en lang en, og én skjeggtråd under haken. Ifølge Store norske leksikon har alle andre norske arter i samme familie to eller tre ryggfinner. Rygg-, hale- og gattfinnen har en hvit kant ytterst og et svart bånd innenfor. Buken er gråhvit, mens rygg og sider er lysegrå eller brunlige. Ungfisk har fem–seks uklare, lyse flekker eller streker langs sidene. Hos eldre fisk er de borte [6]. Norske kilder plasserer arten ulikt i systemet. HI fører brosmen i torskefamilien, mens Store norske leksikon bruker lakefamilien og skriver at arten tidligere ble regnet til torskefamilien [1, 6]. ### Brosme, lange eller torsk? Brosme og lange er to ulike arter, Brosme brosme og Molva molva. Langen regnes som torskefisk. Den er langstrakt og har en lang skjeggtråd [1, 7]. Den kan bli opptil to meter og 40–45 kilo, mot rundt en meter og opptil 15 kilo for brosme [6, 8]. Langen har to ryggfinner, en lang og en kort [8]. Vanligst finner man den på 300–400 meters dyp [7]. Torsken har tre ryggfinner og to gattfinner, mens brosmen har én lang ryggfinne. Begge har skjeggtråd, og torsken er svakt overbitt [6, 9]. Torsken kan bli større, opptil 180 centimeter og 55 kilo [9]. Kysttorsken nord for 62° N finnes fra tarebeltet innerst i fjordene og ned mot 500 meters dyp [10]. Brosmen foretrekker 100 til 1000 meter [1, 2]. ## Hvor stor og gammel blir brosmen? HI setter taket til omtrent 1,1 meter og 15 kilo, og Store norske leksikon til rundt en meter og opptil 15 kilo [1, 6]. Fiskene som faktisk fanges, er mindre: ICES oppgir en gjennomsnittslengde på 55,0 centimeter i nord og 55,5 centimeter i sør i 2024 [11, 12]. En studie fra 2026, basert på HIs tokt- og fangstdata fra Norskehavet og Barentshavet i 2000–2022, anslår levetiden til 22 år. I studiens vekstmodell flater veksten ut ved 74,4–77,6 centimeter, litt ulikt for hanner og hunner. Halvparten er kjønnsmodne ved 48,3–58,1 centimeter, og alderen der halvparten er kjønnsmodne (A50), er 10,2 år for hanner og 11,7 år for hunner. Sammenlignet med Nordvest-Atlanteren ser brosmen her ut til å bli eldre og kjønnsmoden ved større lengde, skriver forfatterne [13]. > **Tallene spriker** > > HI oppgir en kjønnsmodningsalder på 8–10 år og skriver at den varierer fra område til område [1]. Miljøstatus' side om miljøgifter, oppdatert i januar 2025, oppgir 6–10 år, mens Miljøstatus' side om bestanden, oppdatert i desember 2023, oppgir 8–10 år [14, 15]. Studien fra 2026 dekker Norskehavet og Barentshavet i 2000–2022 og gir en A50 på 10,2 år for hanner og 11,7 år for hunner [13]. ## Hvor i Norge lever brosmen? I norske farvann er brosmen vidt utbredt, fra åpent hav og kysten til fjordene [2]. Store norske leksikon skriver at den finnes langs hele kysten og i Barentshavet, men er sjelden i Skagerrak og Kattegat [6]. Den foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen, på 100 til 1000 meters dyp [1, 2]. Miljøstatus oppgir 50–1000 meter, med flest på 200–500 meter i dype fjorder og langs skråningen [14]. De voksne lever dypt, men ungfisk kan treffes ganske grunt [1]. Leveområdet spenner fra Irland til Island og Grønland [1]. Rødlista oppgir kjent forekomst i fylkene fra Østfold til Finnmark, men ikke i Buskerud, Oppland, Hedmark eller Oslo og Akershus. Fylkesinndelingen er den historiske, per 1. januar 2018 [2]. Funn med åpen lisens i GBIF 2000–2025, med dagens fylkesgrenser, er svært ujevnt fordelt: Finnmark har 1 013 funn (32,0 prosent av funnene innenfor fylkene), Nordland 798 og Troms 528. Telemark har 4 funn og Vestfold 11, mens Oslo, Østfold, Akershus, Buskerud og Innlandet ikke har noen. HIs registreringer fra forsknings- og leiefartøy står for 92,6 prosent av funnene, og 93,1 prosent kommer fra tokt og overvåking, så kartet viser delvis hvor toktene har samlet inn prøver. I tillegg ligger 3 129 funn utenfor fylkesgrensene, og de er ikke med i fylketallene. Funnene viser hvor og når brosme er registrert, ikke hvor mange det er [16]. ## Gyting og oppvekst: sent og sakte Brosmen regnes som en dyphavsart. Slike arter vokser langsomt, blir kjønnsmodne sent og har lav reproduksjonsrate, så høyt fiskepress rammer dem hardt [3]. Kildene plasserer gytingen et sted mellom april og august, men er ikke enige om når (se boksen under) [1, 6, 14]. Studien fra 2026 skriver at den trolig skjer fra seinvåren til forsommeren [13]. De gyteområdene som er kartlagt, ligger utenfor Sør- og Midt-Norge og sør for Færøyene og Island. HI tror det finnes flere [1]. Miljøstatus skriver at yngelen driver fritt i de åpne vannmassene til den er rundt 5 centimeter og først da søker ned mot bunnen. En hunn kan i snitt legge to millioner egg [14]. > **Tallene spriker** > > HIs artsside oppgir både april–august (i teksten, senest i nord) og april–juni på 100–400 meters dyp (i faktaboksen) [1]. Store norske leksikon oppgir april–juni [6]. Miljøstatus oppgir april–august og plasserer de viktigste gyteområdene mellom Skottland, Færøyene og Island [14]. ## Hva spiser brosmen? Kildene tegner litt ulike bilder av matfatet. HI skriver at brosmen tar både fisk og større krepsdyr, blant dem sjøkreps, trollhummer og reker [1]. Store norske leksikon har krepsdyr som hovedføde, og Miljøstatus nevner bunndyr som kreps og børstemark [6, 14]. Forfatterne av rundormstudien fra 2026 peker på at parasittene kan tyde på mer fisk i kosten enn man har regnet med [17]. ## Lever brosmen alene, og vandrer den? Brosmen går enten enkeltvis eller i små stimer, og den flytter seg lite, ifølge Miljøstatus [14]. Genetiske data fra åtte prøver spredt over hele artens utbredelse (en studie fra 2009) viser små forskjeller mellom lokalitetene, men forskjellene er statistisk signifikante. Avstanden mellom lokalitetene forklarer dem bare svakt. Rockall og Den midtatlantiske rygg skilte seg fra de relativt like lokalitetene i de nordiske havområdene [18]. Forfatterne mener den mest sannsynlige forklaringen er at voksne fisk i liten grad vandrer over dype områder, og at egg og larver driver lite mellom lokalitetene [1, 18]. For norske farvann er bildet mindre klart. Store norske leksikon skriver at det er uklart om norske farvann har flere bestander. Nyere genetiske studier tyder på at det kan være slik [6]. Parasittstudien fra 2026 fant forskjeller mellom nordlige og sørlige prøver, og forfatterne mener rundorm kan brukes som et supplement for å skille bestander [17]. ## Er brosmen truet? Nei. I Norsk rødliste for arter 2021 er brosmen vurdert som livskraftig (LC) i Norge. Ekspertkomiteen anser bestanden som stabil og mener brosmen har et godt beskatningsmønster uten rekrutteringssvikt. Arten var også LC i vurderingene fra 2015 og 2010 [2]. **Hvordan følges bestanden?** Begge bestandene står i ICES' kategori 3 [11, 12]. Det er kategorien for bestander der trender i tokt- og/eller fiskeridata brukes som indikatorer [3]. For hver bestand følger ICES en standardisert indeks: kilo fisk per 1 000 fiskekroker hos linefartøyene i den norske referanseflåten, kalt CPUE [11, 12]. MSY står for maximum sustainable yield: den største fangsten som i gjennomsnitt kan tas år etter år uten at bestanden synker [11, 19]. HI skriver at ICES ikke kan vurdere nordbestanden mot MSY og referansepunkter med føre-var-tilnærming, fordi referansepunktene ikke er definert [20]. ICES måler i stedet fiskepresset med en lengdebasert indikator og sammenligner det med et nivå som skal svare til MSY [11]. ICES kjenner ikke til noen avtalt forvaltningsplan for bestandene [11, 12]. **Nord (Norskehavet og Barentshavet).** ICES' råd for 2026 og 2027 er høyst 8 748 tonn per år, 8,4 prosent mer enn rådet for 2025. Indeksen var om lag 55 i 2003, 122 i 2017 og 102 i 2024 [11]. HI beskrev i juni 2025 forløpet som en økning fra 2003 til 2017, en liten nedgang og en stabil indeks de siste fem årene [20]. Fiskepresset ligger under nivået som skal svare til MSY [11]. **Sør (Nordsjøen, Skagerrak og vestlige farvann).** ICES' råd for 2026 og 2027 er høyst 5 336 tonn per år, 23 prosent lavere enn rådet for 2025, hovedsakelig fordi biomasseindeksen har gått ned. Indeksen var om lag 51 i 2003, 160 i 2019 og 85 i 2024 [12]. HI beskrev i juni 2025 en økning fra 2003 til 2019 og en nedgang etter det [21]. Fiskepresset ligger likevel under nivået som skal svare til MSY [12]. > **Tallene spriker** > > Miljøstatus skriver at bestanden ser ut til å ha minket litt. Datagrunnlaget er 2000 til 2020, og nedgangen kom fra 2018 til 2020. Siden er sist oppdatert 11. desember 2023, og den oppdateres ikke mer [15]. HI meldte i juni 2025 om positiv utvikling i nord og negativ utvikling i sør [4]. Ressursoversikt 2026 regner nordøstarktisk brosme som en bestand i god forfatning, mens biomasseindeksene for brosme i andre områder viser nedgang [3]. Kvoterådssiden hos HI viser 8 748 tonn for 2026 og 2027 i overskriften, men brødteksten nevner 2024 og 2025 [20]. ## Fiske med line og gjeldende regler Brosme havner som bifangst i fiske med trål, garn og line [1]. Miljøstatus skriver, i en side sist oppdatert i desember 2023, at det meste av brosmen tas som bifangst [15]. Line tar mest: ICES anslår at line sto for 81 prosent av fangsten i nord i 2024 og for 87 prosent i sør [11, 12]. Noen linebåter fisker likevel brosme som målart, og det er fangstene deres ICES bygger indeksen på [11]. Ifølge HIs artsside, sist oppdatert i desember 2024, står norske fartøy for om lag 70 prosent av all fangst [1]. I nord er nesten all fangsten norsk: ICES' foreløpige tall for 2024 gir Norge 8 083 av 8 107 tonn i divisjon 2.a og hele fangsten i delområde 1 og divisjon 2.b [11]. Miljøstatus peker på at torskekvotene påvirker hvor hardt brosmen blir fisket, fordi fiskerne helst vil ha torsk. I en tekst som sist ble oppdatert i 2023, skrev Miljøstatus at fiskepresset på brosme sannsynligvis ville øke når torskekvotene gikk ned [15]. I juni 2025 lå fiskepresset i begge bestandene under nivået ICES bruker som tilnærming til MSY [11, 12, 15]. Miljøstatus skriver at lineflåten ble halvert etter at enhetskvoten kom i 2000, fra 70 båter til 35 i løpet av seks år, og at tallet i teksten var nede i 26. Etter at flåten ble halvert, ser bestanden ut til å ha økt, skriver Miljøstatus [15]. I nord var fangsten 19 350 tonn i 1989, falt til et bunnpunkt på 7 050 tonn i 2005 og var 9 332 tonn i 2024 (foreløpig) [11]. I sør var landingene 14 130 tonn i 1989, 3 408 tonn i 2021 og 5 160 tonn i 2024 [12]. ICES regner utkast som ubetydelig [11, 12]. > **Tallene spriker** > > Fangsttall for brosme finnes i flere serier med hvert sitt område. HI oppgir landinger i Nord-Atlanteren på nesten 30 000 tonn i 2010 og 19 000 tonn i 2023 [1]. Miljøstatus oppgir fisket i Nordøst-Atlanteren: 29 000 tonn i 1998, 19 000 i 2004 og 15 000 i 2022 [15]. Store norske leksikon oppgir en total fangst på 14 800–19 000 tonn i 2016–2017 [6]. ICES-tallene over gjelder hvert sitt bestandsområde [11, 12]. Norske fiskere hadde ingen kvote på brosme i norsk sone før 2023 [1]. I 2007–2010 lå fangstene i nord på 9 657–12 658 tonn i året, mens ICES rådet til høyst 5 000 tonn [11]. Fra 2023 har departementet regulert fisket nord for 62° N [1]. Ifølge Miljøstatus skulle kvotene begrense presset på bestanden [15]. Den første kvoten var 8 076 tonn, like mye som rådet, men ICES' fangsttall for området ble 10 792 tonn det året [1, 11]. **Regler.** Departementet skrev at reguleringen i 2025 i hovedsak hadde fungert godt, men at næringen meldte om høy innblanding av brosme, og at bifangstandelen for små fartøy derfor ble økt til 40 prosent fra 1. september 2025 [22]. I forskriften for 2026 er totalkvoten for norske fartøy nord for 62° N 8 748 tonn, fordelt med 5 516 tonn til fartøy på 28 meter og mer og 3 232 tonn til mindre fartøy. Fartøy under 28 meter kan ikke fiske brosme direkte, men med konvensjonelle redskap kan de ha inntil 30 prosent brosme når de fisker etter andre arter [23]. Grensen gjelder fra starten av 2026 [22]. Andelen regnes over uka for fartøy som lander flere ganger i uka, ellers per fangst og landing [23]. Så lenge ukesandelen ligger på høyst 30 prosent, blir ikke en enkeltfangst med over 50 prosent brosme inndratt, skriver departementet [22]. For fartøy på 28 meter og mer ble fisket stoppet fra og med 6. august 2026 [23]. Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvotene er beregnet oppfisket, og kan endre forskriften [23]. I NEAFCs reguleringsområde kan norske fartøy fiske brosme i 2026, men det er forbudt å sette garn dypere enn 200 meter, og i et avgrenset område ved Rockall er bare line tillatt [24]. Fiskeridirektoratet skriver at det ikke er minstemål på brosme for fritidsfiskere [25]. ## Kveis og gelé-filet: parasittene i brosmen I HIs overvåking av fisk fra norske fiskemottak i 2025 var brosme den mest problematiske arten. Av 59 brosmeprodukter hadde 44 (74,6 prosent) synlige parasitter, og 31 (52,5 prosent) ble regnet som åpenbart kontaminert [26, 27]. Sei, torsk, lange og hyse fulgte etter. Programmet omfattet 321 produkter av flere arter, stort sett sløyd fisk uten hode, som ble samlet inn ved 19 fiskemottak. Tallene gjelder altså produkter fra mottak og ikke fisk i havet. HI skriver om hele programmet at de fleste åpenbart kontaminerte produktene kunne vært unngått med bedre rensing og sluttkontroll [26]. En studie fra 2026 undersøkte 187 brosmer fra seks lokaliteter, fra Nordsjøen til Barentshavet, og fant ni arter rundorm. Hvalormen Anisakis simplex fantes i alle fiskene. Av larvene lå 42 prosent i muskulaturen, og av de som hadde gått inn i kjøttet, lå 92 prosent i buklappen. Forfatterne ser dette som et mulig problem for mattrygghet og produktkvalitet [17]. HI meldte i november 2023 at forskere hadde funnet parasitten Kudoa thyrsites i en brosmefilet fra Trøndelag som var blitt geléaktig. Ifølge HI var den aldri tidligere dokumentert i norsk torskefisk, og den er ikke farlig for mennesker [28]. I 2025 beskrev forskere i Journal of Fish Diseases for første gang «soft flesh» fra Kudoa hos torsk og brosme som lever fast i norske farvann [29]. HI skrev i 2023 at forskerne ikke kjenner livssyklusen, og artikkelen fra 2025 sier det samme [28, 29]. HI vil høre fra folk som har fått fiskefilet som smuldret til grøt, via [Dugnad for havet](https://dugnadforhavet.no/) [28]. ## Brosme som mat: kvikksølv og lever Mattilsynets advarsler om brosme gjelder fisk du fisker selv i bestemte fjorder. Fisk du kjøper i butikk eller på restaurant, skal ifølge Mattilsynet overholde alle grenseverdier [5]. Brosme lages ifølge Store norske leksikon til tørrfisk, saltfisk og fersk filet [6]. NIFES, nå en del av HI, undersøkte i 2013–2016 miljøgifter i 1 396 brosmer fra hele norskekysten. I den kartleggingen lå kvikksølvnivået i brosme høyere enn i alle andre undersøkte matfisk, med blålange som eneste unntak. I Sognefjorden lå gjennomsnittet over grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt ved sju av åtte lokaliteter, og innerst ved Lusterfjorden var det 1,2 mg/kg. Kvikksølvnivået synker nordover, og det er høyest innerst i fjordene og lavere mot kysten og åpent hav. Nord for Lofoten var det gjennomgående lavt [30]. Prøver fra 2024 ga relativt høye nivåer i Romsdalsfjorden, Storfjorden og Nordfjord, mest i Romsdalsfjorden: 0,676 mg/kg [31]. Miljøstatus skriver at brosme fra Skagerrak lå i snitt over grensen i 2013 og 2024, mens Nordsjøen og Norskehavet sør for Vestfjorden lå under den hvert år [14]. Leveren er en egen sak: i Førdefjorden fant HI i 2017 dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien i alle samleprøvene av brosmelever, og i en tredel av prøvene av torskelever [31]. HI-forsker Sylvia Frantzen foreslår at høy alder, langsom vekst, en høy plass i næringskjeden og lite flytting kan forklare kvikksølvnivåene. Ifølge HI stammer mye av kvikksølvet i Hardangerfjorden og Sognefjorden trolig fra kilder langt unna [32]. En studie fra 2021 av 201 brosmefileter fant mer kvikksølv jo lenger inn i Sognefjorden fisken ble fanget, og isotopdataene tyder på at avrenning fra nedbørfeltet trolig betyr mye [33]. En annen studie fra 2021, av brosme fra indre Sognefjord, fant endret genaktivitet i leveren hos fisk med mye kvikksølv, og forfatterne mener at fisken kan bli negativt påvirket [34]. > **Brosme fra fjordene på Vestlandet** > > Mattilsynet advarer mot å spise brosme fisket i deler av Sognefjorden og i Årdalsfjorden (begge sist vurdert 2017), mot å spise brosme fisket i Hardangerfjorden og Sørfjorden innenfor en bestemt linje (sist vurdert 2013), og mot å spise dypvannsfisk som brosme og lange fra Byfjorden i Bergen (sist vurdert 2010). Mattilsynet skriver at advarslene delvis bygger på eldre data og i noen tilfeller på begrensede data, og at de gjelder deg som fisker til eget bruk. Fisk du kjøper i butikk eller på restaurant skal overholde grenseverdiene. Det er summen av det du får i deg over lang tid som teller. Én og annen gang med fisk det advares mot, er ikke kritisk, skriver Mattilsynet. Les linjene for hver fjord i [Mattilsynets oversikt over forurensede havner og fjorder](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/unnga-fisk-og-skalldyr-fra-forurensede-havner-fjorder-og-innsjoer) [5]. > **Lever, gravide og kveis** > > Mattilsynet fraråder generelt å spise lever fra fisk du har fanget selv [31]. Miljøstatus skriver at advarselen til hele befolkningen gjelder kystområdene, innenfor grunnlinjen, og at kvinner i fruktbar alder og barn tidligere er advart mot fiskelever generelt [14]. Mattilsynets råd til gravide er å ikke spise sjømat som kan inneholde mye fremmedstoffer, blant annet fiskelever, og å unngå fisk og skalldyr fanget nær nåværende og tidligere industriområder [35]. Mattilsynet skriver at kveis bare er en helsefare hvis du får i deg levende kveis, og at den dør ved steking, koking, frysing og sterk salting eller marinering i saltlake på 6–14 prosent over flere uker [36]. Les mer hos [Mattilsynet om miljøgifter i villfanget sjømat](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/miljogifter/miljogifter-i-villfanget-sjomat), [Mattilsynets sjømatråd til gravide](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/rad-og-advarsler-til-gravide/fisk-og-sjomat) og [Mattilsynet om parasitter i fisk](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/uonskede-stoffer-i-mat/fakta-om-parasitter-i-fisk) [31, 35, 36]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [38] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 3 167 funn analysert. Nedlasting: [39] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Finnmark 32 % (1 013 funn), Nordland 25,2 % (798 funn), Troms 16,7 % (528 funn), Vestland 11,2 % (356 funn), Møre og Romsdal 6,1 % (192 funn) [39] ## Kilder - [1] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Brosme (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 10.12.2024). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [2] Artsdatabanken (2021). Vurdering av brosme (Brosme brosme), Norsk rødliste for arter 2021 (publisert 24.11.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Ressursoversikt 2026 (Rapport fra havforskningen 2026-7, HI, publisert 17.02.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Nye kvoteråd for brosme og lange (HI, 12.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [5] Mattilsynet (2023). Unngå fisk og skalldyr fra forurensede havner, fjorder og innsjøer (Mattilsynet, publisert 18.10.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [6] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). brosme (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Lange (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [8] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). lange (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). torsk (Store norske leksikon). Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kysttorsk nord for 62° N (HI temaside, publisert 28.03.2019, oppdatert 15.08.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [11] ICES (2025). Tusk (Brosme brosme) in subareas 1 and 2 (Northeast Arctic). ICES Advice 2025, usk.27.1-2 (publisert 12.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] ICES (2025). Tusk (Brosme brosme) in subareas 4 and 7-9 and divisions 3.a, 5.b, 6.a and 12.b (Northeast Atlantic). ICES Advice 2025, usk.27.3a45b6a7-912b (publisert 12.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [13] Andrade, Hector; Vihtakari, Mikko; Hansen, Hege Øverbø; Helle, Kristin; m.fl. (2026). Growth, maturity, and length-based spawning potential of tusk in the Norwegian and Barents Seas. ICES Journal of Marine Science 83(6): fsag113. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [14] Miljødirektoratet (Miljøstatus) (2025). Miljøgifter i brosme i Norskehavet og Nordsjøen (Miljøstatus, sist oppdatert 24.01.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [15] Miljødirektoratet (Miljøstatus) (2023). Brosme i Norskehavet (Miljøstatus, sist oppdatert 11.12.2023). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [16] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Brosme brosme i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Cipriani, Paolo; Bao, Miguel; Giulietti, Lucilla; Storesund, Julia E.; m.fl. (2026). Nematode parasite assemblages in tusk (Brosme brosme) along the Norwegian continental shelf: indicators of fish host feeding ecology and stock structuring. Parasites & Vectors 19: 341. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Knutsen, Halvor; Jorde, Per Erik; Sannæs, Hanne; Rus Hoelzel, A.; m.fl. (2009). Bathymetric barriers promoting genetic structure in the deepwater demersal fish tusk (Brosme brosme). Molecular Ecology 18(15): 3151–3162. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [19] Havforskningsinstituttet (HI) (2020). Slik blir et kvoteråd til (HI, publisert 26.09.2018, oppdatert 05.11.2020). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [20] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kvoteråd: Brosme i ICES delområde 1 og 2 (HI, publisert 16.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [21] Havforskningsinstituttet (HI) (2025). Kvoteråd: Brosme i delområde 4 og 7–9, og i divisjon 3.a, 5.b, 6.a og 12.b (HI, publisert 16.06.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [22] Regjeringen (2025). Fisket i 2026 etter brosme og lange nord for 62° N (Nærings- og fiskeridepartementet, pressemelding 18.12.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [23] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av brosme og lange nord for 62° N i 2026 (FOR-2025-12-18-2688, sist endret FOR-2026-08-03-1605). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Lovdata (2025). Forskrift om regulering av fisket etter dyphavsarter i NEAFCs reguleringsområde i 2026 (FOR-2025-11-25-2340). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Fiskeridirektoratet. Minstemål i fritidsfiske (Fiskeridirektoratet). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (statistikk: NLOD der den oppgis). - [26] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Rapport fra overvåkingsprogrammet for forekomst av synlige parasitter i fisk 2025 (Rapport fra havforskningen 2026-31, HI). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [27] Havforskningsinstituttet (HI) (2026). Sjekka kveis i fisk klargjort for sal (HI, publisert 31.08.2026, oppdatert 02.09.2026). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [28] Havforskningsinstituttet (HI) (2023). Lette etter kveis i brosme – snublet over parasitt som gir gelé-filet (HI, publisert 28.11.2023, oppdatert 27.01.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [29] Giulietti, Lucilla; Levsen, Arne; Bao, Miguel; Karlsbakk, Egil; m.fl. (2025). First Report of 'Soft Flesh' Induced by the Parasite Kudoa thyrsites (Myxosporea) in Commercial Codfish From Norway. Journal of Fish Diseases 48(4): e14067. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [30] Havforskningsinstituttet (HI) (2017). Mye kvikksølv i brosme fra Sognefjorden (HI, publisert 01.06.2017, oppdatert 14.11.2017). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [31] Mattilsynet (2025). Miljøgifter i villfanget sjømat (Mattilsynet, publisert 09.10.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [32] Havforskningsinstituttet (HI) (2021). Dette vet vi om fisk og kvikksølv i norske fjorder (HI, publisert 20.05.2021). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [33] Azad, A.M.; Frantzen, S.; Bank, M.S.; Madsen, L.; m.fl. (2021). Mercury bioaccumulation pathways in tusk (Brosme brosme) from Sognefjord, Norway: Insights from C and N isotopes. Environmental Pollution 269: 115997. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [34] Olsvik, Pål A.; Azad, Atabak M.; Yadetie, Fekadu (2021). Bioaccumulation of mercury and transcriptional responses in tusk (Brosme brosme), a deep-water fish from a Norwegian fjord. Chemosphere 279: 130588. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [35] Mattilsynet (2025). Fisk og sjømat når du er gravid (Mattilsynet, publisert 17.03.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [36] Mattilsynet (2025). Fakta om parasitter i fisk (Mattilsynet, publisert 08.04.2025). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [37] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [38] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [39] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Brosme i Norge: bestander, bifangst og kvikksølv. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/brosme