# Brennmanet (Cyanea capillata)

> Brennmanet er en av de vanligste manetene langs norskekysten. Se kjennetegn, forskjell fra blå brennmanet og glassmanet, sesong og Giftinformasjonens råd.

- Nettside: https://natursans.no/arter/brennmanet
- Andre navn: nordsamisk: bossočolga · engelsk: lion's mane jellyfish · áhkolašlieddu (nordsamisk) · fallasnuolga (nordsamisk) · rød brennmanet
- Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11)
- Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10)
- Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg

Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden.

Brennmaneten er en av de vanligste manetene langs norskekysten, og den finnes fra Oslofjorden til Finnmark [1, 2]. Klokken er rød, oransje eller gulbrun, og tentaklene kan bli mange meter lange [2, 3]. Et møte med dem svir og gir smerter, men er oftest heller plagsomt enn farlig [4]. Flest maneter får vi om sommeren, og de første dukker opp i april eller mai [3, 5]. Polyppene som nye maneter vokser fra, har forskerne ennå ikke funnet i havet, til tross for mange års leting, skrev HI i 2024 [2, 6].

## Hurtigfakta

- Diameter: Opptil 2 m [2, 3]
- Tentakler: Opptil 30 m [2, 3]
- Levetid, manet: Ca. ett år [3, 18]
- Trekker ned over: 20 °C [2]
- Møtet: Mer ubehagelig enn farlig [4]

## Kjennetegn: rød klokke og lange munnarmer

Navnet brennmanet dekker to arter i Norge. Den røde, Cyanea capillata, er mest vanlig, og den blå, Cyanea lamarckii, er litt sjeldnere, skriver Havforskningsinstituttet (HI) [5]. Giftinformasjonen kaller de samme to for de vanligste brennmanetene i norske farvann [4]. Resten av teksten gjelder den røde arten, med mindre noe annet står.

Langs klokkekanten sitter tentaklene i åtte grupper [2]. Under klokken ligger munnen midt på undersiden, med fire foldete munnarmer rundt seg. De er ofte rødbrune, og hos brennmanet kan de ligne lange, bølgende gardiner, mens de er korte og stive hos glassmanet [2, 7]. På toppen er klokken glatt, og der finnes det ingen nesleceller [3].

Artsnavnet capillata betyr «den hårete» på latin, med blikk på de lange, hårlignende brenntrådene. På engelsk heter arten lion’s mane jellyfish [2].

### Hvor stor er en brennmanet?

Svaret avhenger av kilden. HI oppgir at klokken kan nå opptil to meter i diameter, og kaller arten verdens største manet [2]. Store norske leksikon (SNL) setter klokken til 1 til 2 meter, ofte størst i arktiske strøk og noe mindre i norske farvann [3]. For tentaklene oppgir HI 30 meter, mens SNL skriver mer enn 20 meter på de største [2, 3].

> **Tallene spriker**
>
> HI og SNL bruker ulike øvre grenser for både diameter og tentakkellengde: to meter og 30 meter hos HI, 1 til 2 meter og mer enn 20 meter hos SNL [2, 3]. Også HI-sidene er uenige om tentaklene. Artssiden oppgir 70–150 i hver av de åtte gruppene og inntil 1200 til sammen, mens siden om blå brennmanet oppgir 70–100 per gruppe hos rød brennmanet [2, 8]. Tallene står her slik kildene gir dem.

## Brennmanet, blå brennmanet eller glassmanet?

**Blå brennmanet.** Fargen er ikke til å stole på. Ofte er den blå brennmaneten dyp himmelblå, men du kan også se dyp lilla, lyseblå, lysegul, grå eller hvit. Små individer er ofte hvite og blir gradvis mer fargede når de vokser [8]. Hvite og gule blå brennmaneter kan forveksles med rød brennmanet [2, 8]. HI anbefaler derfor å telle tentaklene. Blå brennmanet har 40–60 i hver av åtte grupper [8]. Rød brennmanet har flere, er ofte større og mørkere rød, mens blå brennmanet aldri er brunrød [2, 8]. Blå blir inntil 20 centimeter i diameter [8].

En studie fra 2014 fant to trekk som skiller artene uavhengig av farge. Hos alle røde brennmaneter større enn 80 mm var det innbuktninger i muskelfoldene på klokkens underside, og hos blå manglet de. Hos blå brennmaneter fra 10 til 80 mm var det godt synlige vorter midt på oversiden, og hos røde manglet de. Samme studie advarer mot å artsbestemme etter klokkefarge [9].

Giften er omtrent like kraftig hos de to, men blå har færre og kortere tentakler. Totalmengden gift blir mindre, og den brenner et mindre område av kroppen [8].

**Glassmanet.** HI advarer mot å forveksle glassmanet, en annen blålig stormanet, med blå brennmanet [5]. Glassmanet har en glassklar, flat klokke, og HIs artsside oppgir omtrent 25 centimeter i diameter [10]. En HI-nyhetssak oppgir opptil 40 [1]. Fire tydelige ringer på overflaten er formeringsorganene [5]. Korte tentakler sitter tett langs kanten, og under klokka henger fire korte munnarmer [10]. Glassmanetens gift er svak. Den kan bare merkes på svært tynn hud, som øyelokk, mens brennmaneten svir kraftig [1, 5, 7].

**Klamremanet.** Blant andre maneter i norske farvann nevner HI klamremanet. Den er liten, men brenner ekstra kraftig, og enkelte kan få mer alvorlige plager [7]. I august 2025 meldte HI om rekordmange observasjoner av arten, men sa at tallet kunne være noe høyt på grunn av medieoppmerksomhet [11].

## Hvor i Norge finnes brennmaneten?

Brennmaneten finnes langs hele norskekysten. Utenfor Norge finnes den i hele Nord-Atlanteren, fra Biscayabukta og nordover til Arktis, og kalde vannmasser passer den best [2]. SNL legger til at den også lever ved Svalbard [3].

**To genetiske grupper.** En studie fra 2026 av brennmanet mellom Østersjøen og Nordsjøen fant to grupper: én i Østersjøen og én i Nordsjøen og Norskehavet. Forfatterne skriver at det ikke finnes dokumenterte polypper av arten i Østersjøen, men at lokal formering der antas [12].

**Fylkene.** Funn med åpen lisens i GBIF viser hvor folk har registrert brennmanet, ikke hvor mange det er. Utvalget for 2000–2025 har 882 funn som kan plasseres i et fylke. Funn med ikke-kommersiell lisens er holdt utenfor. Flest funn kommer fra Agder (272 av 882), Rogaland (136) og Troms (90). Oslo (14) og Finnmark (23) har de laveste tallene blant fylkene med funn [13].

**Registreringene vokser.** I Agder er det 6 funn i 2000–2009 og 264 i 2016–2025. For hele landet steg tallet fra 7 funn i 2015 til 47 i 2016. I 2024 var det 131 og i 2025 110. Funnene sier ikke hvor mange maneter som finnes, og derfor er en økning i funn ikke det samme som flere maneter [13].

**Varme vintrer: bra for blå brennmanet, dårlig for rød.** Blå brennmanet har blitt vanligere de siste 10 til 20 årene, skrev HI i 2026, og den samme sommeren ble den sett helt nord til Slettnes i Finnmark [14]. HI skriver at den er mest vanlig langs Sør-Norge og i sørlige Nordsjøen. I laboratorieforsøk produserer polyppene til blå brennmanet flere maneter ved høye vintertemperaturer [8]. Polyppene til rød brennmanet trenger i stedet en periode med lavere temperatur om vinteren og deretter en temperaturøkning for å begynne å klone seg, og HI kaller høye vintertemperaturer ugunstig for formeringen [2]. HI har målt ved Flødevigen at vintertemperaturene i Skagerrak har steget med nesten 2 grader, regnet fra 1980-tallet. HI mener det kan være én forklaring på at det er flere blå brennmaneter nå [8].

## Brennmanetåret: små maneter om våren, mange om sommeren

**Våren.** De første brennmanetene dukker opp i april eller mai [3]. De vokser fra bitte små til store maneter i løpet av våren [5]. I juni 2025 var det tett i tett med småmaneter i indre Skagerrak og Oslofjorden. De så ut til å være en blanding av rød og blå, og så små er de vanskelige å skille [15].

**Sommeren.** Sommeren gir flest maneter fordi det er mest mat i sjøen da. Det gjelder selv om manetene egentlig trives best i kaldt vann [5]. Første uke i juli 2026 var hele Skagerrakkysten preget av masseforekomster av brennmanet. HI skrev 7. juli at det var normalt for årstiden, men senere at det var uvanlig mye blå brennmanet [14, 16].

**Høsten og vinteren.** Rødlista 2021 beskriver et typisk forløp i Sør-Norge: ankomst om våren, topp omkring juni, færre funn utover høsten og så forsvinner arten i november–desember [17]. Om vinteren dør de voksne dyrene, men arten holder seg i live som polypper på bunnen [5].

**Funn gjennom året.** Funn med åpen lisens i GBIF, summert over 2000–2025, er flest i uke 29 (juli) med 54, og uke 26 følger tett med 52. Kurven bygger på 881 observasjoner med nøyaktig dato. Den viser når brennmanet blir registrert, ikke når den finnes [13].

## Livssyklus og hullet i kunnskapen

Brennmanet lever i to former. Gjennom sommeren er den en frittsvømmende meduse, det vi ser som manet. Gjennom vinteren er den en polypp på havbunnen [2]. Når sommeren er kommet langt, slipper hannene ut spermier som befrukter eggene i hunnenes magehule, og larvene som klekkes der, slår seg etter hvert ned på bunnen som polypper. Polyppene kan leve i mange år [5]. Fra sen vinter til tidlig vår kloner de seg til små maneter [2]. Hver polypp snører av larver (ephyra) som blir til nye maneter. Du trenger mikroskop for å se dem, men de vokser fort [6].

Her er hullet i kunnskapen. I akvarier har arten produsert bunnlevende polypper. I havet har forskerne derimot ikke funnet dem, selv etter mange års søk, skrev HI i 2024 [2, 6]. For maneter generelt bestemmer polyppenes produksjon i stor grad hvor mange som kommer om sommeren, og forholdene på bunnen gjennom vinteren kan være avgjørende [6]. Polyppstadiet er det forskerne vet minst om. Den frittsvømmende manetens liv varer vanligvis ett år, men polyppen på bunnen kan overleve flere dårlige år og vente på bedre forhold [18].

## Hva spiser brennmaneten?

Brennmaneten er et rovdyr som spiser små dyreplankton som hoppekreps. De største kan også fange fiskelarver og reker [2]. Den kan spise glassmaneter [2, 3]. Byttet lammes av nesleceller i brenntrådene. Munnarmene slikker byttet av klokken og skyver det mot åpningen på undersiden, som er munn, tarm og kjønnsåpning i ett. Maneter har ikke tarmsystem: enzymer skilles ut i kroppshulen, og cellene tar opp næringen derfra [7].

**Gjester i tentaklene.** Slimlaget på hvitting beskytter mot giften, og noen andre arter har samme vern. Til gjengjeld for ly renser fisken maneten for parasitter. Små fisk av hvitting og hestmakrell søker ofte ly mellom tentaklene og klarer seg uten skader [7].

**Lobemanet på menyen.** I et forsøk spiste brennmanet den invasive amerikanske lobemaneten Mnemiopsis leidyi. Over 90 prosent av møtene endte med at byttet slapp unna, men det fikk skader [18, 19].

**Mat for andre.** Maneter blir selv byttedyr for fisk, sjøfugl og skilpadder, skriver HI. Siden de brytes raskt ned, overses de ofte i studier av mageinnhold, for eksempel hos fisk. Når en stor oppblomstring dør og manetene synker, følger karbon fra overflaten med ned til havbunnen [18].

**Som mat.** Glassmanet og kronemanet lever i nordlige farvann. HI regner dem blant 35 manetarter som er vurdert som spiselige på verdensbasis [5].

## Svømmer eller driver brennmaneten?

Begge deler, men driften styrer. Manetene lever som plankton, og vær og vind avgjør i stor grad hvor de havner. Svømmingen brukes mest til å justere dybden og ikke til å komme seg framover [5]. Brennmanetene svømmer ved vekselvis å trekke sammen og slappe av klokken [3]. De kommer seg ikke mot strømmen. De kan derimot stige og synke ganske fort. Temperatur og mattilgang styrer hvilken dybde de velger. Strøm og vind kan derfor samle dem i bakevjer inne i bukter eller skylle dem opp på strender [2].

**Fra badeplassen til dypet.** Brennmaneten trives ikke over 20 grader. Når overflaten varmes opp om sommeren, kan den trekke ned til kaldere vann, og da ser det ut som om manetene plutselig har forsvunnet. Fralandsvind og oppstrømming kan hente dem opp igjen, og på noen timer kan badeplassen være full av brennmaneter [2].

**Uten hjerne.** Maneten har ingen hjerne og ikke noe sentralnervesystem. Maneter består av 97 prosent vann, skriver HI på én side, mens en annen HI-side oppgir 95 [7, 18].

## Manetår: noen somre mange, andre nesten ingen

Mengden brennmanet svinger fra år til år, med mye i sjøen noen år og nesten ingenting andre. Forskerne er ikke helt sikre på årsaken [1]. HI skrev i 2019 at det var kraftig manetoppblomstring langs kysten våren året før, men svært få maneter i den hete sommeren. I 2010 var det så mange maneter at ferjer ble innstilt på Vestlandet, fordi manetene tettet kjølesystemet til motoren. Etter en god vinter og vår kan det bli mer manet ett år enn et annet [20]. Hvordan en sommer blir, kan ikke forskerne spå på forhånd, for det er uforutsigbart når gode forhold på bunnen, mye mat og riktig temperatur treffer samtidig [15].

**Hvor mange er det, og blir det flere?** HI skriver at maneter er lite forsket på og overvåket i Norge [5]. Ved forskningsstasjonen i Flødevigen har HI bygd opp en tidsserie av manetobservasjoner siden 1992, og i 2025 skrev instituttet at tellingen skjer to ganger i uka [15]. Fulle badestrender og mange medieoppslag kan få det til å virke som om det kommer flere. Det er vanskelig å vise at det faktisk er kommet flere i norske havområder, skriver HI, fordi det er lite data, og bare få måleserier går langt tilbake [5, 18]. En analyse av en tidsserie fra et sted ved Skagerrak for 1992–2011 fant ingen statistisk signifikant trend i Cyanea spp., som omfatter både rød og blå brennmanet. Svingningene hang sammen med temperatur og byttedyrmengde. Tyngdepunktet i sesongen flyttet seg mot senere på året, men bare så vidt på grensen til statistisk signifikant. For dyreplankton gikk det motsatt vei [21].

**Lenger nord.** Rødlista 2021 oppgir relativt konstant biomasse av brennmanet over tid i kystbestandene i Nord-Norge. For enkelte lokaliteter i Barentshavet foreslår den en økende biomasse fra 1990-tallet [17]. Studien den viser til, fra Eriksen og kolleger i 2012, gjelder maneter i gruppen Scyphozoa samlet og ikke brennmanet alene. Forfatterne beregnet biomassen i 0 til 60 meters dyp for 1980–2010, ut fra bifangst i et årlig tokt etter årsyngel av fisk. Biomassen var lav på 1980-tallet, økte på 1990-tallet og var høyest tidlig på 2000-tallet, med en nedgang etter det. Forfatterne beskriver en nylig, moderat nedgang i år med rekordhøye temperaturer [22].

En hypotese er at menneskelig aktivitet gir manetoppblomstringer, men HI kaller det teorier som er vanskelige å påvise. Kunstige rev, brygger og oppdrettsanlegg gir flere harde flater der polypper kan feste seg, så flere konstruksjoner kan i teorien gi flere slike maneter [18].

## Er brennmanet farlig?

Helsenorge skriver at et ublidt møte med brennmanet her oftest er heller plagsomt enn farlig [4]. Ifølge HI er brenning fra maneter her vanligvis helt ufarlig, men lege bør kontaktes hvis det kommer allergiske reaksjoner eller andre plager [7]. Symptomene og rådene er de samme for rød og blå brennmanet [4].

**Hva du kan kjenne.** Kvalme, muskelsmerter, tungpustethet og allergiske reaksjoner kan forekomme, men er sjeldne. Langt oftere er det lokale hudplager med brennende følelse, smerter, rødme og hevelse, eventuelt blemmer. Plagene kommer ofte straks, og de ventes å gi seg gradvis i løpet av et døgn. Trådene kan også havne i øyet. Det gir smerte, rødme, hevelse og økt tåreproduksjon, og i enkelte tilfeller intens smerte og lysømfintlighet. Som regel roer øyeirritasjonen seg innen 48 timer. I varmere farvann finnes brennmaneter som kan gi alvorlige symptomer [4].

**Myten om å tisse.** Å tisse på brenningen fikk et nei fra HI i en sak fra juni 2019. HI-forsker Tone Falkenhaug forklarte at ferskvann gir et osmotisk trykk som får giftcellene til å detonere, så det svir mer. Hvor myten kommer fra, visste hun ikke [20].

## Nesleceller: en av dyreverdenens raskeste bevegelser

Utskytingen av nesletråden regner HI blant de raskeste bevegelsene i dyreverdenen. Første del er over på omtrent 700 nanosekunder, og akselerasjonen er en til fem millioner ganger tyngdeakselerasjonen, nok til å gå gjennom menneskehud. Hver brenntråd har millioner av nesleceller, og veggen i hver celle er armert for å tåle et indre trykk på rundt 150 atmosfærer [7].

Giftblandingen kan ha opptil 400 komponenter. Oftest virker den på to måter: den stopper nerveimpulser, og enzymene i den bryter ned vev og bindevev [7]. Giften frigjøres når tentaklene stimuleres mekanisk eller kjemisk, for eksempel av «lukt», og derfor kan brenntrådene feste seg litt til huden [4, 7]. Ifølge SNL svir neslecellene på tynn hud, mens tykk hud som i håndflaten stopper dem [3]. Blant maneter i Norge har først og fremst rød og blå brennmanet forholdsvis kraftig gift [7].

**Størrelse og gift.** En studie fra 2012 sammenlignet en stor brennmanet på 55 cm med en blandet prøve av mindre maneter. Den store hadde større nesleceller, og giften fra fangtentaklene var giftigere for gjelleceller og mer nervepåvirkende. Giften fra munnarmene hadde dobbelt så høy hemolytisk aktivitet [24].

## Brennmanet og oppdrettsfisk

**Laks.** I en laboratoriestudie ble laksesmolt utsatt for knust brennmanet i to timer. Fisken fikk akutte utslag som misfarget hud og høyere nivåer av elektrolytter og CO₂ i blodet, men det gikk tilbake innen 4 dager. Gjellene fikk først ødem og blødning og deretter betennelsesaktig vevsvekst som gikk tilbake i løpet av 4 uker. Forfatterne mener mange lokale gjelleskader hos oppdrettsfisk kan skyldes manetstikk, og at betydningen for oppdrett og fiskevelferd kan være stor og undervurdert [25].

**Tentakler som lever videre.** I et forsøk med maneter fra Nord-Island sent på sommeren 2007 beholdt løsrevne tentakler full evne til å fange saltvannsreker i 24 dager. Fra dag 26 kunne de ikke lenger immobilisere byttedyr. Forfatterne mener løsrevne tentakler kan skade oppdrettsfisk i en ukjent periode etter at oppblomstringen er over, og viser til om lag 3,5 uker etter at tentaklene er løsrevet [26].

## Status og overvåking

Rødlista 2021 setter brennmanet i kategorien livskraftig (LC). Vurderingen er gjort av ekspertkomiteen for stormaneter. Den ble publisert 24. november 2021 og gjelder Norge. Komiteen begrunner kategorien med at arten er tallrik og vidt utbredt, og at bestandsdynamikken i Norge er relativt forutsigbar [17].

**Meld fra.** HI ber folk melde store mengder blå brennmanet, andre maneter og uvanlige maneter til Dugnad for havet [5]. HI-forsker Tone Falkenhaug får hundrevis av meldinger hvert år [16]. Vil du følge maneter på samme sted over tid, kan du be om tilgang til prosjektet «Overvåkning av maneter ved din favorittplass» i Dugnad for havet [14].

## Tall og status

- Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [28]
- Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 882 funn analysert. Nedlasting: <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> [29]
- Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 30,8 % (272 funn), Rogaland 15,4 % (136 funn), Troms 10,2 % (90 funn), Akershus 6,8 % (60 funn), Vestfold 6,1 % (54 funn) [29]

## Kilder

- [1] Nagelsen, Veronica (2022). Dette er de vanligste manetene i Norge. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2022/juli/dette-er-de-vanligste-manetene-i-norge> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [2] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Rød brennmanet. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/maneter/rod-brennmanet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [3] Lauritz S. Sømme, Karoline Viberg (2026). brennmanet. Store norske leksikon. <https://snl.no/brennmanet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»).
- [4] Giftinformasjonen (Helsenorge, Helsedirektoratet) (2025). Brennmaneter. <https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/brennmaneter/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden).
- [5] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Brennmanet (temaside). <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/brennmanet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Manetenes hemmelige liv. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/maneter/manetenes-hemmelige-liv> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [7] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hvorfor brenner manetene?. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/maneter/hvorfor-brenner-manetene> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [8] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Blå brennmanet. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/maneter/bla-brennmanet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [9] Holst, Sabine; Laakmann, Silke (2014). Morphological and molecular discrimination of two closely related jellyfish species, Cyanea capillata and C. lamarckii (Cnidaria, Scyphozoa), from the northeast Atlantic. Journal of Plankton Research. <https://doi.org/10.1093/plankt/fbt093> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [10] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Glassmanet. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/maneter/glassmanet> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [11] Kjøllesdal, Bente (2025). To maneter skil seg ut: aldri før fått så mange meldingar. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/august/to-maneter-skil-seg-ut-aldri-fatt-sa-mange-meldingar> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [12] Majaneva, Sanna; Ellingsen, Ingrid H.; Javidpour, Jamileh; Dierking, Jan; m.fl. (2026). Unraveling the population structure of blooming Cyanea capillata jellyfish: insights into connectivity between the Baltic Sea and North Sea. Marine Biology. <https://doi.org/10.1007/s00227-026-04807-8> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [13] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cyanea capillata i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. <https://doi.org/10.15468/dl.zhwr6c> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt).
- [14] Kjøllesdal, Bente (2026). Masseførekomst av brennmanet og ein eksotisk gjest. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/september/masseforekomst-av-brennmanet-og-ein-eksotisk-gjest> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [15] Kjøllesdal, Bente (2025). Drøssevis med småmaneter beviser: Manetsommaren er i gang. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/juni/manetsommaren-er-i-gang> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [16] Paolantonacci, Pauline (2026). Høysesong for maneter er i gang. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/juli/hoysesong-for-maneter-er-i-gang> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [17] Artsdatabanken (ekspertkomité for Stormaneter) (2021). Vurdering av brennmanet Cyanea capillata for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/22225> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [18] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Hvorfor er det så mye maneter?. <https://www.hi.no/hi/temasider/arter/maneter/hvorfor-er-det-sa-mye-maneter> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [19] Hosia, A.; Titelman, J. (2011). Intraguild predation between the native North Sea jellyfish Cyanea capillata and the invasive ctenophore Mnemiopsis leidyi. Journal of Plankton Research. <https://doi.org/10.1093/plankt/fbq106> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta.
- [20] Lorentzen, Erlend A. (2019). Mykje brennmaneter, sa du?. Havforskningsinstituttet (HI). <https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/juni/mykje-brennmaneter> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0.
- [21] Hosia, A; Falkenhaug, T; Naustvoll, LJ (2014). Trends in abundance and phenology of Aurelia aurita and Cyanea spp. at a Skagerrak location, 1992-2011. Marine Ecology Progress Series 498: 103-115. <https://doi.org/10.3354/meps10619> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze).
- [22] Eriksen, Elena; Prozorkevich, Dmitry; Trofimov, Aleksandr; Howell, Daniel (2012). Biomass of Scyphozoan Jellyfish, and Its Spatial Association with 0-Group Fish in the Barents Sea. PLoS ONE. <https://doi.org/10.1371/journal.pone.0033050> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [23] Giftinformasjonen (Helsedirektoratet) (2020). Giftige bitt og stikk. <https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/giftige-bitt-og-stikk/> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett hos innholdseier (navngitt på siden).
- [24] Helmholz, Heike; Wiebring, Annika; Lassen, Stephan; Ruhnau, Christiane; m.fl. (2012). Cnidom analysis combined with an in vitro evaluation of the lytic, cyto- and neurotoxic potential of Cyanea capillata (Cnidaria: Scyphozoa). Scientia Marina. <https://doi.org/10.3989/scimar.03381.16e> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [25] Powell, M D; Åtland, Å; Dale, T (2018). Acute lion's mane jellyfish, Cyanea capillata (Cnideria: Scyphozoa), exposure to Atlantic salmon (Salmo salar L.). Journal of Fish Diseases. <https://doi.org/10.1111/jfd.12771> (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent).
- [26] Sigurdsson, GM; Lüskow, F; Gislason, A; Svavarsson, J (2024). Detached tentacles of lion's mane jellyfish Cyanea capillata can injure aquaculture fish. Aquaculture Environment Interactions. <https://doi.org/10.3354/aei00488> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY.
- [27] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). <https://nortaxa.artsdatabanken.no/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [28] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. <https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [29] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). <https://www.gbif.org/occurrence/download> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [30] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). <https://api.gbif.org/v1/occurrence/search> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [31] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). <https://ws.geonorge.no/kommuneinfo/v1/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.
- [32] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). <https://www.wikidata.org/> (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0.
- [33] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. <https://artsdatabanken.no/Pages/342555> (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0.

## Bruk og sitering

Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene.

Siter slik: natursans.no: Brennmanet i Norge: rød manet med lange tentakler. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/brennmanet
