# Boakjølsnegl (Limax maximus) > Boakjølsnegl er den største landsneglen i Norge. Se hvordan du skiller den fra brunskogsnegl, hva studiene viser og hva Fremmedartslista sier. - Nettside: https://natursans.no/arter/boakjolsnegl - Andre navn: nynorsk: boakjølsnigel · engelsk: leopard slug - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Boakjølsnegl er den største og raskeste landsneglen i Norge [1]. Den blir opptil 20 centimeter lang og har mørke flekker og striper [1, 2]. Arten ble først funnet i Norge i 1870, og Fremmedartslista plasserer den i kategorien svært høy risiko [3]. I et terrarieforsøk med dyr fra Oslo fordrev den andre store snegler i 18 av 20 forsøk [4]. Hageeiere forteller at den kan redusere brunskogsnegl [5], men svenske forfattere skriver at klare bevis for en slik effekt mangler [6]. ## Hurtigfakta - Lengde som voksen: 12–20 cm [1, 2, 7] - Fremmedartslista 2023: Svært høy risiko (SE) [3, 18] - Første funn i Norge: 1870 [3] - Levetid: Opptil 3 år [2, 3] - Egg per snegl: Kan legge 700–800 egg [2] - Rødlista 2021: Ikke egnet (NA) [20] ## Kjennetegn: flekker, striper og en kjøl bakerst Noen dyr er helt brune, andre har striper langs kroppen og mørke prikker [3]. Fargen varierer, og ofte finnes bare én variant på ett sted [7]. Den typiske drakten er brungrå, med mørke flekker på kappen og to–tre striper bakerst på ryggen, et mønster som kalles boaslangemønster [2]. Sålen er lys [7]. Bakerst på ryggen går det en kjøl, og det samme gjelder alle kjølsneglene i familien Limacidae [1, 7]. Sneglen har ikke skall og puster med én lunge [1]. Arten kalles også stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl [3]. ### Boakjølsnegl eller brunskogsnegl? Se etter kjølen. Boakjølsnegl har en kjøl på den bakerste delen av ryggen. Brunskogsnegl og de andre skogsneglene har ingen [7]. Åndehullet sitter på høyre side av kappen, bak midten hos boakjølsnegl og foran midten hos brunskogsnegl [1, 8]. Mønsteret kan lure. Hos boakjølsnegl har kappen oftest mørke flekker, og stripene sitter bakerst på kroppen [1]. Unge og halvvoksne brunskogsnegl har tydelige mørke bånd langs kappen og kroppssidene, mens voksne dyr sjelden har dem [2, 7, 8]. Voksne brunskogsnegl er ensfargede, fra lys oransje til mørk rødbrun, og 7–15 centimeter lange [8]. Slimet hos boakjølsnegl er fargeløst. Hos brunskogsnegl kan det bli oransje av oppløste fargestoffer [7]. Svartkjølsnegl (Limax cinereoniger) er en slektning. Boakjølsneglen har lys såle, mens svartkjølsneglen har mørke bånd langs sidene av sålen [7]. Svartkjølsnegl er stedegen, og boakjølsnegl kan fortrenge den i begrenset omfang [3]. Noen få svartkjølsnegl ble sett i Oslo-tellingen i 2010, men de ble holdt utenfor tallene fordi aggressiv atferd ikke er dokumentert hos arten [9]. ### Hvor stor er en boakjølsnegl? Opptil 20 centimeter. Kildene oppgir 10–20 eller 12–20 [1, 2, 7]. De ti dyrene fra Oslo i terrarieforsøket var 10,5–14 centimeter, og skogsneglene de møtte, 9–11. Boakjølsneglene var oftest lengst, men skogsneglene var tyngst i alle forsøkene, fordi de er mye tyngre bygget [4]. I et svensk forsøk i 2021 veide 12 boakjølsnegl i snitt 10,1 gram, mens 48 brunskogsnegl veide 11,7 gram [6]. > **Tallene spriker** > > Store norske leksikon oppgir 12–20 centimeter, NIBIOs Plantevernleksikonet og Dolmen og Winge 10–20 [1, 2, 7]. Dolmen og Winge oppgir at tallene gjelder utstrakt lengde [7]. ## Hvor i Norge finnes boakjølsnegl? Fremmedartslista 2023 lister boakjølsnegl som kjent i alle fylkene slik de var før 2020, fra Østfold til Finnmark. For Finnmark nevner vurderingen bare et upublisert funn fra Gamvik i 1993, som hadde ligget noen år i Artskart. Funnet viser at arten sannsynligvis har nådd dit [3]. Første gang arten ble registrert, var i juli 1870: seks dyr, funnet spredt i «Laurvigs Bøgelund». Fram til 1925 var den bare kjent fra byene Larvik, Oslo, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen. Den nådde Trondheim i 1950, Levanger i 1978 og Tromsø i 1991 [3]. Funnet i Levanger, på Ekne, lå nær et veksthus. Spredningen hadde vært eksplosiv i årene før 1997, og i 1995/96 fantes arten i store mengder helt nord til Troms. I Nord-Norge ble den funnet i Fauske i 1992–95 og i flere kommuner i Lofoten og Vesterålen i 1995. Fra 1992 er det påvist masseforekomster mange steder i Sør-Norge [7]. Store norske leksikon kaller arten vanligst langs kysten, med funn helt til Tromsø og noen på Østlandet [1]. NIBIOs Plantevernleksikonet fra 2012–2013 nevner funn langs hele kysten av Sør-Norge til Fauske, et par dyr i Tromsø og rapporter fra indre Østlandet, blant annet rundt Mjøsa [2]. Begge gir et snevrere bilde enn Fremmedartslista 2023, som lister arten som kjent i alle fylker [3]. Fremmedartslista 2023 anslår at forekomstarealet kan øke fra omtrent 2 000 km² i dag (spenn 1 700–3 000) til 8 000 km² om 50 år (spenn 4 000–12 000) [3]. Spredningen skjer trolig med mennesker, hovedsakelig via planter og jord [2]. Arten følger også med organisk materiale og last til innendørsarealer. I naturen sprer den seg både på egen hånd og som blindpassasjer i planter og habitatmateriale [3]. Av 1 499 analyserte funn med åpen lisens i GBIF fra 2000 til 2025 kom flest fra Trøndelag (205), Akershus (189) og Agder (174). Færrest kom fra Finnmark (3), Innlandet (24) og Troms (29). Antallet funn steg fra 117 i 2000–2009 til 1 160 i 2016–2025, men Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har steget kraftig siden. Funnene viser hvor og når arten er sett, ikke hvor mange det finnes [10]. **Hvor mange?** Fremmedartslista oppgir ruter, ikke dyr: forekomstarealet er antallet ruter på 2 × 2 kilometer der arten lever. For 1870–2021 er det kjente forekomstarealet 1 676 km², altså 419 slike ruter [3]. Antall dyr er talt i én studie vi bruker, i Oslo og Akershus sommeren 2010: 320 boakjølsnegl på 47 steder, valgt fordi store hagesnegler typisk finnes der, langs til sammen 7,6 kilometer [9]. ## Hager, kjellere og boligstrøk Boakjølsneglen lever nær folk, i hager og rundt hus. Den kan også finnes innendørs i fuktige kjellere, og derfor kalles den stor kjellersnegl [2]. Tellingen i Oslo og Akershus ble gjort på steder der store hagesnegler typisk finnes, blant annet langs gangveier og fortau i boligområder med hager [9]. Mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler av det kjente forekomstarealet ligger i sterkt endret natur [3]. Brunskogsnegl og boakjølsnegl foretrekker begge hager og varmekjær løvskog, mens svartskogsnegl overlapper lite med boakjølsnegl [4]. ## Året: parring, egg, levetid og når den blir sett **Parring.** Boakjølsnegl kryper forholdsvis raskt og legger igjen tydelige slimspor. Den kan også klatre opp husvegger, trestammer og andre loddrette flater [2]. Under parringen henger sneglene hver for seg i kraftige slimtråder fra slike steder. Tråden kan ofte være 0,5–1 meter lang, og sneglene fletter seg sammen og utveksler spermier [2, 7]. **Egg.** Boakjølsnegl legger eggene i klumper, gjerne under steiner eller på andre beskyttede steder. Hvert egg er omtrent 5 millimeter i diameter. Én snegl kan legge 700–800 egg. De klekkes etter 30 dager ved 15 °C [2]. **Levetid.** En boakjølsnegl kan bli opptil tre år [2]. Generasjonstiden er to år i Fremmedartslista [3]. Den formerer seg trolig først når den er to år, og med lang generasjonstid og lave tettheter er den sårbar for ulykker, tørke og harde vintre [5]. **Vinter.** Dolmen og Winge var spente på hva den kalde og delvis snøfattige vinteren 1995/96 ville bety for sneglebestandene. Høsten 1996 så boakjølsnegl ut til å ha klart seg bra, blant annet på Østlandet og i Trøndelag. Samtidig ble det meldt inn færre snegler enn i 1995, og forfatterne trodde nyhetsverdien kunne ha minket. I Sverige var det færre snegler etter samme vinter, selv om utbredelsen var den samme [7]. Dette er observasjoner fra én vinter, ikke en måling av hvor mye frost arten tåler. **Når blir den sett?** Av 1 453 funn med eksakt dato i GBIF (åpen lisens, 2000–2025) kom 1 074, altså 74 prosent, i ukene 22–40. Flest funn kom i uke 31 [10]. ## Hva spiser boakjølsnegl? Både planter og andre snegler. Boakjølsnegl går løs på de fleste slags planter, helst de med sarte blader. I enkelthager er det registrert skade på prydplanter og grønnsaker [2]. I fôringsforsøk i Japan med 23 plantearter likte sneglene kål best, deretter Lactuca indica og rødhyll (Sambucus racemosa). De foretrakk avlingsplanter, urter og planter med glatte blader [11]. En annen japansk studie plasserte arten like høyt i næringskjeden som edderkopper og løpebiller, og målinger av stabile isotoper pekte på sopp som viktigste føde [12]. Boakjølsnegl spiser også kjøtt. Den kan spise døde snegler, både av egen art og andre arter. Levende snegler kan den angripe og iblant drepe [2]. Den er ofte sett spise artsfrender som var drept i trafikken [4]. ## Atferd: rask, aggressiv og territoriell Boakjølsnegl kan oppføre seg aggressivt overfor andre individer og forsvare et visst territorium [2]. I terrarieforsøket til Winter og kolleger, som omtales lenger ned, gjemte små dyr seg når et større dyr av samme art delte plass med dem [4]. Overkjeven er mer forhardet og skarpere enn hos skogsneglene. Under angrepene i forsøket løftet sneglen hodet, brettet de ytre leppene til side og skjøt fram kjevene, og flere av bitemerkene på skogsneglene var godt synlige etterpå [4]. Raspetungen virker som et stivt undernebb mot den skarpe overkjeven, og forfatterne foreslår å kalle det «Winters kjeve». Winter og kolleger skriver at et hardt klyp fra en boakjølsnegl kan gi varige merker i menneskehud [5]. Byttet forsvarte seg med slim og kraftige slag med halen. Boakjølsneglen fikk da noen ganger munnen full av slim. Skallsnegler ble bare unntaksvis angrepet, i fire av 20 tilfeller, og de unnslapp [4]. Boakjølsnegl og vinbergsnegl er sett leve side om side i relativt høye tettheter uten aggresjon [5]. ## Spiser den brunskogsnegl og eggene deres? Kort svar: I terrarium jaget og bet den skogsnegler, også brunskogsnegl, men forfatterne vet ikke om voksne skogsnegler er bytte eller konkurrenter den jager bort [4]. Ved en telling i Oslo og Akershus hang flere boakjølsnegl sammen med færre skogsnegler av slekten Arion [9]. I et svensk forsøk hadde noen eggklaser spredte egg, som kan tyde på at egg var spist, men forfatterne mener det er lite sannsynlig at boakjølsnegl senker bestanden gjennom lavere eggproduksjon [6]. Tre av arbeidene i denne delen har de samme forfatterne, Bjørn Winter, Torfinn Ørmen og Petter Bøckman: terrarieforsøket, tellingen i Oslo og Akershus og Fauna-artikkelen fra 2014. Tellingen testet en forventning fra terrarieartikkelen, og 2014-artikkelen viser til begge som tidligere arbeid. De tre arbeidene er altså skrevet av de samme forfatterne [4, 5, 9]. **Terrarieforsøk, publisert i 2009.** Winter og kolleger lot ti boakjølsnegl møte først en svartskogsnegl og deretter en «iberiaskogsnegl», som i dag heter brunskogsnegl: 20 forsøk, ti med hver art [2, 4, 8]. I 18 av forsøkene fordrev boakjølsneglen den andre sneglen. Den angrepne sneglen flyktet hver gang, og boakjølsneglen fulgte slimsporet og bet. Skogsneglene ble bitt til de slapp unna eller forsøket ble avsluttet, og jakten kunne vare opptil halvannen time. I to av forsøkene var det samme store boakjølsnegl, og den angrep ikke. Om voksne skogsnegler er bytte for boakjølsneglen eller konkurrenter den jager bort, er usikkert, skriver forfatterne [4]. **Telling i Oslo og Akershus, sommeren 2010.** Til da var det ukjent om effekten fra forsøkene også viste seg under naturlige forhold, skrev Ørmen og kolleger. De telte 320 boakjølsnegl og 1 042 Arion-snegler på 47 steder i Oslo og Akershus, langs transekter på til sammen 7,6 kilometer. Antallene hang negativt sammen (Spearman r = −0,406, p = 0,005). På ingen steder med mer enn seks boakjølsnegl var det flere Arion enn boakjølsnegl, men Arion-tallet omfatter også noen svartskogsnegl. Forfatterne så tre mulige forklaringer: at slektene velger ulike steder, at Arion fortrenger boakjølsnegl, eller at boakjølsnegl fortrenger Arion. De fant det svært lite sannsynlig at skogsneglene fortrenger kjølsneglene, og mente at aggresjon og rovatferd hos boakjølsneglen trolig forklarer fordelingen. Tre hageeiere i Oslo, Bærum og Ski fortalte at bestanden i hagen gikk fra mye brunskogsnegl til en moderat bestand av boakjølsnegl uten brunskogsnegl, og at skiftet tok to til fire år. Forfatterne kaller dette anekdotisk informasjon [9]. **En dansk studie, gjengitt på to måter.** Winter og kolleger skrev at en dansk studie fra 2008 tydet på at boakjølsnegl kan jakte på egg og nyklekkede brunskogsnegl [2, 4, 8]. Ørmen og kolleger gjenga den samme studien annerledes: boakjølsnegl fordriver voksne brunskogsnegl og kan drepe dem, men tar egg og nyklekkede unger i liten grad [9]. **Egglegging i Sverige, 2021.** Fra august til september 2021 satte Watz og kolleger 48 brunskogsnegl og 12 boakjølsnegl i 18 beholdere i en hage i Kristinehamn. Sju av 53 eggklaser (13 prosent) hadde spredte egg, noe forfatterne ser som tegn på at egg er spist, og seks av de sju lå i beholdere med boakjølsnegl. Eggmassen per brunskogsnegl ble mindre ved høy tetthet, og om den ekstra sneglen var av egen eller annen art, spilte liten rolle. Forfatterne mener det er lite sannsynlig at boakjølsnegl senker bestanden av brunskogsnegl gjennom lavere eggproduksjon. De kunne ikke si hva som lå bak effekten. Eggene ble fjernet ved hver kontroll, så forfatterne vet ikke om effekten ville vært større uten det. Klekking og rekruttering ble ikke målt [6]. **Kildene sier ulikt.** Store norske leksikon skriver at boakjølsneglen ifølge nyere undersøkelser kan redusere bestanden av brunskogsnegl [1]. NIBIO skriver at den sjelden opptrer i store tettheter, og at den kan hjelpe til fordi den er aggressiv overfor andre snegler [14]. Fredrikstad kommune nevner at den kan spise egg og små brunskogsnegl, men at den også er fremmed og kan skade hageplanter [15]. Winter og kolleger mener den kan fungere godt og bør tolereres [5]. De svenske forfatterne skriver at klare bevis for en slik effekt mangler [6]. Studiene måler ulike ting: atferd hos enkeltdyr i terrarium, antall dyr på 47 steder én sommer og eggproduksjon i én sommer [4, 6, 9]. Skiftet over to til fire år i Oslo-studien er beskrevet av hageeiere, ikke målt [9]. En litteraturstudie fra 2022 fant at de fleste studiene som viser at sneglearter påvirker hverandre, handlet om noen få aggressive arter, hovedsakelig boakjølsnegl [16]. ## Fremmed art med svært høy risiko Fremmedartslista 2023 setter boakjølsnegl i kategorien svært høy risiko (SE), fordi arten har et betydelig invasjonspotensial. Den er aggressiv og kan lokalt fortrenge stedegne arter. Som belegg for aggresjonen viser vurderingen blant annet til terrarieforsøket som Winter og kolleger publiserte i 2009, og til tellingen i Oslo-området fra 2010 [3]. Winter og kolleger bruker de samme to studiene som støtte for at arten kan regulere bestandene av brunskogsnegl [5]. Vurderingen kom 11. august 2023, og arten regnes som etablert [3]. Kategorien settes ut fra to faktorer, invasjonspotensial og økologisk effekt, som får skår på ni kriterier, A til I [17]. Boakjølsnegl fikk skår 4 (stort) for invasjonspotensial og 3 (middels) for økologisk effekt [3]. Disse kriteriene avgjorde: - **A, levetid i Norge:** minst 650 år, skår 4. Anslaget er forenklet og bygger på 2 000 km² i dag og 8 000 km² om 50 år [3]. - **B, ekspansjonshastighet:** minst 500 meter i året, skår 4. Ut fra økningen i kjent forekomstareal fra 2011 til 2021 er hastigheten anslått til 1 094 meter i året [3]. Tallet er regnet med mørketall 1, altså uten påslag for forekomster som ikke er funnet [3, 18]. - **E, effekt på stedegne arter:** fortrengning i begrenset omfang, skår 3. Det gjelder svartskogsnegl og svartkjølsnegl, og grunnlaget er skriftlig dokumentasjon fra utlandet [3]. De øvrige kriteriene ga lave skår. Kolonisering av naturtype (C) er vurdert til under 5 prosent, og overføring av parasitter eller patogener fikk skår 1. Effekter etter kriteriene D, F, G og H er vurdert som fraværende eller usannsynlige [3]. **Kategorihistorie.** Kategorien var høy risiko (HI) i 2012 og 2018 og ble svært høy risiko i 2023. Begrunnelsen som er oppgitt, er «ny kunnskap» [3]. I 2018 var invasjonspotensialet moderat og den økologiske effekten middels, med 3AB og 3E som utslagsgivende kriterier. Da ble levetiden anslått til 60–649 år og ekspansjonshastigheten til 160–499 meter i året, med et anslag på rundt 330 meter i året [18]. Det er altså invasjonspotensialet som endret seg, fra moderat til stort. Den økologiske effekten var middels både i 2018 og 2023 [3, 18]. **Hvorfor regnes den som fremmed?** Artsdatabanken kaller en art fremmed når mennesker har hjulpet den til et område der den ikke hører naturlig hjemme [19]. Hovedområdet til boakjølsnegl er trolig Sør-, Vest- og Mellom-Europa, og at den finnes i alle verdensdeler, vitner om spredning med mennesker [7]. Fra hvilket land den kom til Norge, oppgir Fremmedartslista som ukjent [3]. Tidspunktet er usikkert: det første funnet er fra Larvik i 1870, og rødlisteekspertene skriver at den derfor godt kan ha blitt innført etter 1800. Rødlista 2021 setter arten i kategorien NA, ikke egnet, slik den også gjorde i 2015 og 2010 [20]. Winter og kolleger skrev i 2014 at arten har vært her siden andre halvdel av 1800-tallet, og at den hittil ikke har blitt et stort problem [5]. ## Fjerne den eller la den være? Det sier kildene Boakjølsnegl står ikke på forbudslista, vedlegg I i forskrift om fremmede organismer, slik forskriften sto på Lovdata 8. oktober 2026 (sist endret 1. januar 2025) [21]. Forbudslista hører under Klima- og miljødepartementet. Fremmedartslista, som Artsdatabanken har ansvaret for, er en kunnskapsoversikt og gir verken råd eller regler [19]. I Fremmedartslista 2023 heter det at skader på hageplanter og jordbruksvekster er kjent, og at arten kan opptre i store antall. Effektene på biologisk mangfold er lite kjent [3]. Vurderingen fra 2018 pekte på at den noen ganger kan bli svært tallrik og volde problemer for hageeiere og jordbruksvekster [18]. NIBIOs Plantevernleksikonet (datert 2012–2013) skriver at arten aldri er sett i så store mengder som brunskogsnegl, og at den lett kan bekjempes ved å samles inn, siden det er få individer [2]. Hageeierne i Oslo-studien sa at boakjølsneglen aldri ble like tallrik som brunskogsneglen og ikke gikk like hardt løs på blomster og nyttevekster [9]. Winter og kolleger skrev i 2014 at de ikke kjente til tilfeller der tettheten ble så høy at den ga betydelige problemer i hager, drivhus eller på åkre. De mener at arten trolig aldri blir et viktig skadedyr, fordi den er territoriell og kannibalistisk [5]. NIBIO-oppslaget og Winter-artikkelen er eldre enn vurderingene fra 2018 og 2023 [2, 5]. Fredrikstad kommune skriver at det i enkelte hager kan være hensiktsmessig å bekjempe den, avhengig av hvor stor skade den gjør [15]. Indre Østfold kommune kaller både brunskogsnegl og boakjølsnegl uønsket i norsk natur [22]. Siden, sist endret august 2025, oppgir høy risiko for boakjølsnegl. Det var artens kategori i 2018, mens Fremmedartslista 2023 har svært høy risiko [3, 22]. Winter og kolleger mener derimot at arten bør tolereres inntil den eventuelt selv blir et problem. De venter også at ukritisk bekjempelse av alle nakne lungesnegler vil ramme boakjølsnegl spesielt hardt, og at de raskere brunskogsneglene da kan ta over. Det kan gi et syklisk mønster [5]. ## Tall og status - Fremmedartslista 2023: svært høy risiko (SE) [23] - Norsk rødliste for arter 2021: ikke egnet (NA) [25] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 499 funn analysert. Nedlasting: [26] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 13,7 % (205 funn), Akershus 12,6 % (189 funn), Agder 11,6 % (174 funn), Møre og Romsdal 10,8 % (162 funn), Nordland 7,9 % (119 funn) [26] ## Kilder - [1] Lauritz S. Sømme (2026). boakjølsnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Andersen, Arild (2012). Boakjølsnegl (Limax maximus). Plantevernleksikonet. NIBIO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data). - [3] Hatteland, Bjørn A.; Endrestøl, Anders; Gammelmo, Øivind; Laugsand, Arnstein E.; m.fl. (2023). Mollusca: Vurdering av boakjølsnegl Limax maximus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Winter, Bjørn; Ørmen, Torfinn; Bøckman, Petter (2009). En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus. Fauna 62(4): 106–111. Norsk Zoologisk Forening (Fauna). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (Fauna / Norsk Zoologisk Forening); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [5] Winter, Bjørn; Ørmen, Torfinn; Bøckman, Petter (2014). Boakjølsnegl kan begrense forekomster av brunskogsnegl på grunn av sin atferd og munnanatomi. Fauna 67(3–4): 108–117. Norsk Zoologisk Forening (Fauna). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (Fauna / Norsk Zoologisk Forening); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [6] Watz, Johan; Johansson, Sandra; Nyqvist, Daniel (2022). Egg production in Arion vulgaris: density dependence in A. vulgaris and interspecific effects of Limax maximus. Journal of Molluscan Studies 88(3): eyac026. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [7] Dolmen, Dag; Winge, Kirsten (1997). Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lucitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger. Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4. NTNU Vitenskapsmuseet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (NTNU Vitenskapsmuseet); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [8] Lauritz S. Sømme (2026). brunskogsnegl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Ørmen, Torfinn; Winter, Bjørn; Bøckman, Petter (2011). Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion. Fauna 63(3): 94–99. Norsk Zoologisk Forening (Fauna). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrett (Fauna / Norsk Zoologisk Forening); fulltekst åpent tilgjengelig i NVA. - [10] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Limax maximus i Norge 2000–2025: funn per fylke og år (utdrag fra data/species/boakjolsnegl.json). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [11] Komatsu, Wataru; Saeki, Ikuyo (2022). Feeding habits of the exotic invasive slug Limax maximus: a basis for risk assessment of herbivory on forest and agricultural ecosystems. Management of Biological Invasions 13(4): 644–658. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [12] Komatsu, Wataru; Ikezawa, Hiromi; Saeki, Ikuyo (2026). An assessment of the habitats and trophic level of the introduced slug Limax maximus in Japan. Biological Invasions 28: 71. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [13] Veterinærinstituttet (2026). Spørsmål og svar om fransk hjerteorm (Angiostrongylus vasorum) - Veterinærinstituttet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [14] Haukeland, Solveig; Westrum, Karin (2017). Brunskogsnegl (faktaark/brosjyre om bekjempelse av snegler i hagen, Brunskogsneglfjerning v3.01). NIBIO. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [15] Fredrikstad kommune (2025). Brunskogsnegl. Fredrikstad kommune. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [16] Watz, Johan; Nyqvist, Daniel (2022). Interspecific competition among terrestrial slugs. Journal of Molluscan Studies 88: eyac007. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Artsdatabanken. Risikokategorier og kriterier. Fremmedartslista. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Artsdatabanken (2018). Fremmedartsbasen 2018: boakjølsnegl (Limax maximus), vurdert av ekspertkomité for ikke-marine invertebrater. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Artsdatabanken. Om Fremmedartslista. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av boakjølsnegl (Limax maximus), Fastlands-Norge med havområder. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] Lovdata (2025). Forskrift om fremmede organismer (FOR-2015-06-19-716), sist endret FOR-2024-11-13-2826 fra 01.01.2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Indre Østfold kommune (2025). Bekjempelse av uønskede sneglearter. Indre Østfold kommune. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt for tekst; NLOD bare der siden eller datasettet oppgir det. - [23] Artsdatabanken. Fremmedartslista 2023. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [30] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Boakjølsnegl i Norge: hjelper den mot brunskogsnegl?. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/boakjolsnegl