# Blåmeis (Cyanistes caeruleus) > Blåmeisa er en av de minste meisene. Se hvordan du kjenner den fra kjøttmeis og asurmeis, hva den spiser og hvilket hull fuglekassa trenger. - Nettside: https://natursans.no/arter/blameis - Andre navn: nordsamisk: alitgaccet · engelsk: Eurasian blue tit - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 9. oktober 2026 (2026-10-09) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Blåmeisa er en av de minste meisene i Norge. Hodet, vingene og stjerten er lyseblå, og kinnene er hvite [1]. Den hekker i skog med løvtrær, i parker og i hager, og vinterstid er den et karakteristisk innslag på fuglebrettet [2, 3]. I Hagefugltellingen 2026 var den nest vanligste arten, etter kjøttmeis [4]. Artsdatabanken vurderer den som livskraftig [2]. Norsk Ornitologisk Forening anslo i 2015 hekkebestanden til 200 000–350 000 par [5]. De fleste blir der de er hele året, men noen høster drar mange sørover [1]. ## Hurtigfakta - Lengde: Cirka 12 cm [1, 8] - Vekt: 10–13 g [1, 8] - Egg i kullet: 8–12 egg [1, 3] - Tid i reiret: 16–22 døgn [1, 3] - Hull i fuglekasse: 28 mm [15, 32] - Hekkebestand: 200 000–350 000 par [2, 5] ## Kjennetegn: blå isse, hvite kinn og gult bryst Issen er blå, og fra nebbet går en svart strek gjennom øyet og bak i nakken, med en hvit strek over [3]. Issefjærene kan reises. Undersiden er gul, med bare en antydning til svart bryststripe [1]. Hunnen er ofte litt blassere enn hannen, ellers er kjønnene like. Ungfuglene ligner de voksne [1]. Det er nesten umulig å se forskjell, men hannen har litt friskere farger i hodet, svarer Fuglevennens ornitolog [6]. Hannen kan også ha litt bredere svart bryststripe og sterkere gult [7]. ### Hvor stor er en blåmeis? Blåmeisa er cirka 12 centimeter lang og veier 10–13 gram [1]. Kjøttmeisa er 15 centimeter og veier 15–22 gram [8]. ### Blåmeis eller kjøttmeis? Og hva med asurmeis? **Kjøttmeis.** Blåmeisa er tydelig mindre og mer intenst blå enn kjøttmeisa. Forskjellene sitter først og fremst i hodet [3]. Kjøttmeisa har svart hode og strupe med store hvite kinn, grønn rygg og en bred svart stripe langs den gule buken. Stripen er bredere hos hannen [9]. **Asurmeis.** Asurmeisa er like stor og har samme fasong som blåmeisa, men både undersiden og issen er helt hvite. Den har også en svart strek gjennom øyet, og SNL skriver at kun en misfarget, lys blåmeis eller en stjertmeis kan forveksles med den. I januar 2026 ble en asurmeis observert på Ørlandet, ifølge SNL den eneste observasjonen i Norge [10]. En genomstudie av museumsprøver tyder på at asurmeiser i vestlige deler av leveområdet kan ha et hybridinnslag fra blåmeis i genomet. Alle asurmeiser som er sett i Europa utenfor leveområdet, kan ha blåmeis blant forfedrene. Forfatterne mener hybrider utover første generasjon er svært vanskelige å skille på utseendet [11]. **Svartmeis.** Svartmeisa har hvite kinn og en hvit flekk i nakken på et ellers svart hode. Strupen er svart, og på vingen sitter to hvite bånd. Undersiden er hvit, og resten av drakten er grå og svart [12]. Med cirka 11 centimeter og 8–10 gram er den litt mindre enn blåmeisa [1, 12]. I barskog er svartmeisa vanlig så langt nord som Salten i Nordland, og den sees oftest høyt oppe i bartrærne, mens blåmeisa holder til i løvskog, parker og hager [2, 12]. ## Blå isse og UV-lys: hva er den til for? Ifølge SNL er det hunnen som velger, og issefjærenes farge teller mye i valget. Hun foretrekker hanner med sterk UV-stråling. Hunnene reflekterer også, men langt svakere. Strålingen kommer fra issefjærene og er usynlig for oss [1]. Fuglene ser derimot UV-lys, fordi de har fire fargefølsomheter i øyet mot våre tre, skriver Fuglevennens ornitolog [6]. Forfatterne av en studie beskriver UV-refleksen i issen som strukturbasert. UV-refleksjon skyldes vanligvis overflatestrukturer i fjæren, mens andre farger hovedsakelig er pigment [13]. Under paringsspillet svever hannen i flukt med vinger og stjert utspilt, så blåfargen kommer best til sin rett [1]. Det betyr ikke at UV-fargen forklarer alt. I et forsøk ble UV-refleksen i issen redusert hos frittlevende blåmeis om vinteren, og det hadde ingen effekt på sjansen for å vinne konflikter om mat ved et fôringsbrett. Forfatterne mener at UV-fargen ikke er et signal om status i konkurranse om mat, og at økt attraktivitet i partnervalg kan være eneste funksjon [13]. ## Sang og lokkelyder SNL beskriver lokkingen som en lett skurrende «sits it pæ-pæ-pæ» og skarpe «spitt spitt». Sangen er en trillende tonerekke, «sit-sitt-sirrrrrrr». Den kan også komme som en hakkende rekke som åpner med et par fløytetoner. Stemmeregisteret er rikt, og kontaktlåtene er korte, spisse «sits» [1]. ## Hvor i Norge finnes blåmeisa? Blåmeisa holder til i skog der løvtrær dominerer, i parker og i hager. Der hekker den i naturlige trehull eller i fuglekasser [2]. Kildene trekker nordgrensen litt ulikt [1, 2, 3, 14]: - Artsdatabanken: vanlig i lavlandet og nordover til og med Troms, mer fåtallig i Finnmark [2]. - NINA: vanlig nord til og med Nordland, spredt i Troms [14]. - SNL: vanlig i lavlandet nord til Finnmark, der den finnes mer sparsomt og mest i indre strøk [1]. - Fuglevennen: i det meste av landet bortsett fra høyfjellet, men fåtallig i Finnmark [3]. NOF-rapporten fra 2015 plasserer hovedutbredelsen fra Nord-Trøndelag og sørover, mens de tre nordligste fylkene bare har spredte forekomster. I nord hadde utbredelsen økt en del sammenlignet med 1994-anslaget [5]. Et NIBIO-faktaark om fuglekasser i Finnmark, uten årstall i teksten, sier at arten er på vei inn i fylket, og at hekking er påvist i Pasvik, Varangerbotn og Alta [15]. **Funn i GBIF.** Funn med åpen lisens i GBIF i 2000–2025 er flest fra Trøndelag (88 706), Agder (64 299), Vestland (56 055) og Akershus (54 902). Færrest er det fra Finnmark (2 730) og Troms (6 750), regnet med fylkegrensene fra 2024. Antallet funn per år steg fra 2 837 i 2006 til 17 649 i 2009 og 33 350 i 2025 [16]. Artsobservasjoner kom i 2008, og antallet registreringer har økt kraftig siden [16, 17]. Tallene sier hvor og når folk registrerer, ikke hvor mange blåmeis som finnes. Utenom ukene rundt nyttår er det flest funn i uke 14 (15 171) og uke 13 (14 895), altså rundt månedsskiftet mars/april. Det er også mange i uke 41 (13 558), mens uke 26 midt på sommeren har færrest (3 767) [16]. **Før og nå.** Hekkefuglatlaset for Europa (EBBA1, 1972–1995) fant blåmeis som hekkende i 103 av 161 norske 50 km-ruter. I 2016–2025 har alle disse 103 rutene funn mellom 1. mai og 31. juli, og 44 ruter har kommet til, til sammen 147. Atlaset krevde tegn på hekking, mens funnene i dag er alle observasjoner i hekketida. Sammenligningen viser omtrent hvor arten finnes, ikke hvor mye den har endret seg [18]. ## Trekker blåmeisa? Mest standfugl, men noen høster drar mange sørover De fleste blåmeiser er stedbundne, men mange søker inn mot bebyggelsen om høsten. Noen år drar mange blåmeiser mot sør i september og oktober, og hvor mange det er, varierer. Blåmeisa og kjøttmeisa er de mest utpregede trekkfuglene blant meisene, og ifølge SNL er unge hunner alltid i overvekt i trekkene [1]. Fuglevennen kaller arten overveiende standfugl. Store flokker kan likevel sees enkelte høster, særlig på kysten sørpå. Fugler fra nordlige bestander kan forlate landet sørover i september–oktober [3]. **Sett fra Lista fuglestasjon.** Det store trekket passerer Lista i slutten av september og de to første ukene av oktober, og enkelte år er det nesten invasjonsartet. Fuglene streifer i flokker, i snitt omtrent 200 kilometer på leting etter mat, men krysser sjelden havstrekninger. I årene 1990–2013 ringmerket stasjonen i snitt 1000 blåmeis hver høst, nesten alle ungfugler fra samme år. Høstene 2010, 2011 og 2012 stakk seg ut, med 1700–1800 fugler i 2010 og 2012 og over 2000 i 2011. Kontroller av blåmeis ringmerket på Lista i 2012 og 2013 viser at de følger kysten mot Rogaland og Hordaland, nesten 20 kilometer om dagen i snitt. Ingen kontroller er gjort lenger nord enn Hordaland, og stasjonen tror at mange sannsynligvis overvintrer der. Én fugl ble kontrollert på Shetland, 494 kilometer unna, tolv dager etter merking [19]. Ringmerkingssentralens oversikt har 781 kilometer som lengste avstand for en norskmerket blåmeis, fra Flekkefjord til Suffolk i England [20]. **Etter utflyging.** I et skogområde i Norge flyttet familier av blåmeis og kjøttmeis seg i snitt 134 meter fra reiret mens ungene var ledsaget av foreldrene. I snitt gikk de litt oppover i terrenget, noe som tyder på at de kan følge utviklingen i vegetasjon og insekter. Forfatterne tror at de fleste ikke gikk lenger fordi foreldrene forsvarer et revir hele året [21]. ## Blåmeisåret: reirhull, egg og unger **Reir.** Reiret bygges av hunnen, av ull og enkelte fjær, med mose som underlag. Blåmeisa hakker ikke ut reirhullet selv. Reiret ligger i hule trær eller fuglekasser, av og til i en fjellsprekk, et murhull eller et annet hulrom [1]. I en skog nær Oslo brukte blåmeis og kjøttmeis 15 mosearter i reirene. De foretrakk sterkt forgreinede arter og unngikk vanlige arter med lite forgreining [22]. Blåmeisa pynter ofte reiret med store, påfallende fjær. I et forsøk nølte hanner av svarthvit fluesnapper lenger med å gå inn i blåmeisreir enn i kjøttmeisreir, men bare når blåmeisreiret hadde fjær [23]. **Egg og unger.** Eggene kommer ett i døgnet, og hunnen legger dem tidlig om morgenen [1, 3]. Eggene er hvite med rødbrune prikker [1]. Noen steder starter eggleggingen i april [3]. Hannen bringer mat til hunnen, både før hun begynner å legge og mens hun ruger. Mens hunnen sover i reiret fra byggingen starter og fram til like før utflyging, holder hannen seg unna og overnatter sjelden der [1]. Ungene flyr ut etter 16–22 døgn, og begge foreldrene mater dem [1, 3]. Når foreldrene varsler, kryper ungene sammen, senker hodet og slutter å tigge. Noen år får paret et andrekull i juli etter førstekullet i mai [1]. > **Tallene spriker** > > SNL oppgir 8–12 egg og 9,9 i snitt for Norden, og at hunnen ruger i 12–16 døgn [1]. Fuglevennen oppgir 2–18 egg, med større kull nordover, og 14 (13–16) døgn rugetid [3]. **Fjærskifte.** Hannene kan begynne å skifte fjær før hunnene, og skiftet kan raskt tilpasses kravene ved ungeoppdrett. I et forsøk i Norge ble kull fem dager etter klekking redusert til to unger eller utvidet til 9–12 unger. Kullstørrelsen påvirket når hannene begynte fjærskiftet, men ikke hunnene. Ingen av 23 hunner hadde begynt sju dager etter klekking [24]. **Par og utroskap.** Blåmeis lever monogamt, men utenomparinger skjer ofte, og det er vanlig at en hann har to hunner. Rundt 75 prosent av parene holder sammen til den ene dør. Opptil 20 prosent av ungene kan stamme fra en annen hann enn den som mater dem [1]. ## Vinteren: små marginer, og hvor gammel blåmeisa blir Om vinteren lever blåmeisa nær sultegrensen, og harde vintre er hovedgrunnen til at bestanden svinger fra år til år. Fuglene legger opp små fettdepoter, men ikke for store, for en tung fugl er tregere og lettere bytte for rovfugl. Om natta søker både hann og hunn ofte ly i et hulrom, for eksempel en fuglekasse. Omtrent halvparten av bestanden, 52 prosent, klarer seg gjennom et helt år, ifølge svenske undersøkelser som SNL viser til [1]. Kulda setter grenser. I en studie av overvintrende fugler ved fôringsbrett ved temperaturer mellom 0 og −35 °C, sank fôringsraten og årvåkenheten hos blåmeis og kjøttmeis jo kaldere det ble. De sørlige artene kom dårligere ut enn granmeis på disse målene. Forfatterne regner med at mildere vintre kan hjelpe sørlige arter som blåmeisa å utvide leveområdet nordover [25]. > **Tallene spriker** > > SNL oppgir tolv år og fire måneder som lengste registrerte levealder hos en ringmerket blåmeis [1]. Ringmerkingssentralens oversikt over norskmerkede fugler har 8 år, 6 måneder og 4 dager som lengste tid mellom merking og funn [20]. Lista fuglestasjon, med data til 2013, skriver at vanlig levealder er tre år, og at den norske rekorden var 6 år og 9 måneder [19]. ## Hva spiser blåmeisa? Sommerkosten er mest insekter og edderkopper. Når høsten og vinteren kommer, står plantekost for en god del, for eksempel frø fra bjørk og kjerner fra rognebær og berberis. Til ungene henter foreldrene sommerfugllarver, særlig fra viklere. De er bare tallrike i noen få uker tidlig på sommeren [1]. En blåmeis kan fange opptil 20 000 larver for å fø opp ett kull, ifølge Lista fuglestasjon [19]. Ifølge Store norske leksikon er blåmeis og kjøttmeis blant de mest sårbare når kaldt og vått vær gir lite larver til ungene [1]. SNL kaller hukommelsen hos blåmeisa meget god. Den husker hva den har spist og hvor og når den fant det, og med denne episodiske hukommelsen finner den mat effektivt også når maten ligger et annet sted enn før. Den legger likevel ikke opp matlager til vinteren, slik de fleste andre meiser gjør. Den får opp solsikkefrø med raske hakk, enten mens én fot holder frøet eller etter at den har satt det i en barksprekk. Den henger ofte opp ned når den leter etter insekter under greiner og blad [1]. I et forsøk der egg ble byttet mellom reir hos blåmeis og kjøttmeis, flyttet ungene som vokste opp hos den andre arten, fôringsstedene i retning av fosterarten. Effekten varte livet ut. Forfatterne mener at dette tyder på at fôringsatferd kan overføres kulturelt i det fri [26]. ## Fuglebrettet: blåmeisa i hagen, og hygiene Blåmeisa er lite sky og kommer ofte til fuglebrett [1]. Om vinteren tar den frø, talg og meiseboller [3]. På matbrettet kan den opptre som en hissigpropp, skriver SNL. Den bryr seg lite om andre fugler, også større [1]. Ved en fôringsplass i en forstad vest for Oslo i 1997–99 var blåmeis blant de fem vanligste artene og til stede det meste av året [27]. > **Salmonella på fôringsplassen** > > Veterinærinstituttet skriver at småfugl kan få salmonella, og at det mest er finkefugler som blir syke. Smitten går mellom fuglene via fôr og brett som er tilsølt med avføring. Du kan smittes ved å få i deg fugleavføring fra bakken eller ved å ta på fuglebrettet. Instituttet råder til å unngå brett der fuglene kan sitte i matfatet, og heller bruke hengende fôringssylindre med sittepinner eller meiseboller. Barn er særlig utsatt og bør ikke leke nær fôringsplasser. Ved sykdomsutbrudd kan det være lurt å flytte fôringsplassen eller stenge den i noen uker. Syke fugler skal ikke tas i pleie. Døde fugler fjernes med en plastpose som vrenges rundt fuglen, og såpevask etterpå er viktig. Les mer hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/salmonella) [28]. > **Mating og håndvask** > > Mattilsynet mener det er greit å mate småfugler i hagen som vanlig selv med fugleinfluensa i landet. Etter kontakt med fuglebrett anbefaler etaten at du vasker hendene godt med såpe og vann, eventuelt med hansker. Les mer hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa/er-det-lov-a-mate-smafugler-og-ville-fugler-ute-nar-det-er-fugleinfluensa) [29]. BirdLife Norge råder til å henge meiseboller uten netting, så fuglen ikke setter seg fast og plasten ikke havner i naturen. Heng også fôringsplassen langt fra vinduer, og hold katten inne [30]. Muggent frø eller brød skal ikke gis til fuglene [31]. ## Fuglekassa: hull, mål og tømming Hullet avgjør hvem som flytter inn. Miljølære anbefaler et hull på 28 millimeter for blåmeis, mot 32 for kjøttmeis og svarthvit fluesnapper [32]. NIBIO oppgir omtrent 28 millimeter for blåmeis [15]. Innvendig bunnmål bør være 10–12 centimeter, kassehøyden 25 og taklengden 23 [32]. **Heng opp tidlig.** Heng opp kassene tidlig, helst i mars eller april, så de er på plass før hekkesesongen. Meisekasser kan henge lavt, 1,5–2 meter over bakken, med minst 50 meter mellom kassene [33]. **Tømming.** Gammelt reirmateriale bør ut på senvinteren, for eksempel i februar eller mars, helst en kald dag fordi reiret kan ha mange lopper. Materialet kan ligge til de første ukene av mars, siden det isolerer for fugler som bruker kassa som overnattingsplass om vinteren [34]. Det gjelder blåmeisa, som ofte overnatter i fuglekasser om vinteren [1]. Hvis kassa ikke tømmes, blir den full etter tre til fire år, og fuglene blir lett offer for kråkefugler [34]. **Hold avstand.** Fuglene kan forlate reiret hvis de blir forstyrret, særlig meisene. Se derfor ikke i kassa før det er lagt egg [33]. ## Hvor mange blåmeis finnes, og går det bra? **Status.** Blåmeisa er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, og var det også i 2015 og 2010. Ifølge rødlistevurderingen er bestanden nå på over 90 prosent av det høyeste nivået etter 1900, og Norge har under 1 prosent av Europas blåmeis. Hekkefugltakseringene i TOV viser at bestanden i Norge var stabil i 2010–2019 [2]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 400 000–700 000 individer i 2015, med henvisning til NOF-rapporten av Shimmings og Øien [2]. NOF-rapporten selv, SNL og NINA oppgir 200 000–350 000 par [1, 5, 14]. Tallene står altså i hver sin enhet. Rapporten skriver at tidligere anslag var 50 000–100 000 par (Gjershaug m.fl. 1994) og 100 000–200 000 par for 1990–2002 (BirdLife International 2004). 2015-tallet er regnet ut fra areal med bebyggelse og løvskog fra Nord-Trøndelag og sørover, svenske tettheter og et tillegg for andre habitater og Nord-Norge [5]. Vi stiller ikke anslagene opp som en utvikling. **Utvikling.** NINAs indeks for blåmeis fra Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E) er satt til 1 i 2008 [35]. Nettverket ble bygd opp i 2005–2010 [36]. I 2010–2019 lå indeksen mellom 0,90 og 1,15, og i 2020–2025 mellom 1,20 og 1,49. Usikkerhetsbåndet for 2025 går fra 1,27 til 1,71 [35]. Det passer med at bestanden var stabil i 2010–2019 [2]. Siden 2020 har indeksen ligget høyere [35]. NINA-rapporten tar ikke blåmeis og kjøttmeis med i skogindeksen, fordi de i stor grad er knyttet til parker, fuglekasser og fôringsplasser [36]. SNL skriver at bestanden har vokst siden slutten av 1990-tallet. Forklaringen er trolig først og fremst økt vinterfôring, i tillegg til at løvtrær har grodd til og klimaet er blitt mildere [1]. NOF-rapporten fra 2015 skriver derimot at hekkefugltakseringer indikerer en stabil bestand i 1996–2013 [5]. Grafen under viser et tredje mål: andelen av overvåkingsrutene der blåmeis er registrert hvert år. **I hagene.** Under Hagefugltellingen 2026 talte deltakerne 57 000 blåmeiser i 11 000 hager, av mer enn 13 000 som rapporterte. Kjøttmeis ble sett i 94 prosent av hagene, med 90 000 fugler. Antallet kjøttmeis og blåmeis var stabilt sammenlignet med årene før [4]. Tellingen viser hva deltakerne registrerte, ikke hvor mange blåmeis som finnes. **Jakt.** Blåmeis har ingen jakttid i jakttidsforskriften for 2022–2028, som lister opp artene som kan jaktes [37, 38]. Etter viltressursloven, som gjelder fra 1. juli 2026, er jakt og fangst tillatt der det er åpnet for det i eller i medhold av lov [38]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [40] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 525 686 funn analysert. Nedlasting: [41] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 16,9 % (88 706 funn), Agder 12,2 % (64 299 funn), Vestland 10,7 % (56 055 funn), Akershus 10,4 % (54 902 funn), Vestfold 8,5 % (44 531 funn) [41] ## Kilder - [1] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). blåmeis. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [2] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av blåmeis (Cyanistes caeruleus), Norge. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [3] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Blåmeis (Cyanistes caeruleus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [4] BirdLife Norge (2026). Hagefugltellingen: stasjonære fugler klarer seg bra, nomadene svikter. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [5] Shimmings, Paul; Øien, Ingar Jostein (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler (NOF-rapport 2015-2). Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [6] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2009). Spør en ornitolog: Blåmeis (kjønnsforskjell). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [7] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB) (2014). Spør en ornitolog: Svartmeis (kjønnsforskjell hos meiser). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [8] Olav Hogstad, Magne Husby (2026). kjøttmeis. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Fuglevennen.no (BirdLife Norge og Skolelaboratoriet i realfag, UiB). Art: Kjøttmeis (Parus major). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [10] Magne Husby (2026). asurmeis. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [11] Irestedt, Martin; Thörn, Filip; Ericson, Per G.P.; van Grouw, Hein; Red'kin, Yaroslav A.; Hellquist, Alexander; Johansson, Frank; Nylander, Johan A.A. (2023). A crowd-sourced genomic project to assess hybrid content in a rare avian vagrant (Azure Tit Cyanistes cyanus (Pallas, 1770)). Avian Research 14: 100130. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY NC ND (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [12] Olav Hogstad (2026). svartmeis. Store norske leksikon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [13] Vedder, Oscar; Korsten, Peter; Magrath, Michael J. L.; Komdeur, Jan (2008). Ultraviolet plumage does not signal social status in free-living blue tits; an experimental test. Behavioral Ecology 19: 410-416. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [14] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Blåmeis, resultater 2006–2025. (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [15] NIBIO (Bioforsk/NIBIO-prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark») (2014). Fuglekasse for småfugl. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [16] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Cyanistes caeruleus i Norge 2000–2025, funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [17] Artsdatabanken (2023). Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] European Bird Census Council (EBBA1) og GBIF.org (1997). EBCC Atlas of European Breeding Birds (EBBA1, 1972–1995), sammenlignet med funn med åpen lisens i GBIF 2016–2025: Cyanistes caeruleus i norske 50 km-ruter. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] M. Wold. Blåmeistrekket over Lista. Lista fuglestasjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [20] Norsk Ringmerkingssentral (Museum Stavanger) (2025). Eldste og lengste: alders- og distanserekorder for norskmerkede fugler. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet regneark. - [21] Slagsvold, Tore; Eriksen, Ane; de Ayala, Rosa Mary; Husek, Jan; Wiebe, Karen L. (2013). Postfledging movements in birds: Do tit families track environmental phenology?. The Auk 130: 36-45. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [22] Rydgren, Knut; Indreeide, Bendik; Slagsvold, Tore; Lampe, Helene M. (2023). Nest building in titmice Paridae: Selectivity in bryophyte use. Ecology and Evolution 13: e9852. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Slagsvold, Tore (2024). Intrusion of birds into nest cavities depends on the presence of feathers in the cavity and not on species of nest owner. Ethology 130: e13501. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [24] Engebretsen, Stein I.; Slagsvold, Tore (2023). An experimental study of trade-offs between brood size and moult in the blue tit (Cyanistes caeruleus). (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [25] Pakanen, Veli-Matti; Ahonen, Eveliina; Hohtola, Esa; Rytkönen, Seppo (2018). Northward expanding resident species benefit from warming winters through increased foraging rates and predator vigilance. Oecologia 188: 991-999. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Slagsvold, Tore; Wiebe, Karen L. (2011). Social learning in birds and its role in shaping a foraging niche. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences 366: 969-977. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [27] Elgmork, Kåre (2024). Seasonal variation of birds on a feeding site in a suburban area near Oslo, Norway. Fauna norvegica 22: 1-8. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Veterinærinstituttet (2026). Salmonella. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Mattilsynet (2025). Er det lov å mate småfugler og ville fugler ute når det er fugleinfluensa?. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [30] BirdLife Norge (2026). Skap en fuglevennlig fôringsplass. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [31] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Fugler ved foringsplassen: fuglemat. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [32] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Bygging av fuglekasser. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [33] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Fugler og fuglekasser: gjennomføring. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [34] Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag, Universitetet i Bergen), i samarbeid med BirdLife Norge. Rengjøring av fuglekasser. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [35] Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2025). Norsk hekkefuglovervåking: Blåmeis, indeks for bestandsendringer 2007–2025 (datautvalg). (lest 9. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [36] Kålås, John Atle; Øien, Ingar Jostein; Stokke, Bård Gunnar; Vang, Roald (2022). Norsk hekkefuglovervåking 2021 (TOV-E), NINA Rapport 2117. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [37] Lovdata. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [38] Lovdata. Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) - Lovdata. (lest 9. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [39] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [40] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [41] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [42] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] NINA / BirdLife Norge / Miljødirektoratet (via GBIF). Norsk hekkefuglovervåking (TOV-E), Norwegian breeding bird monitoring scheme. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Blåmeis i Norge: kjennetegn, trekk og fuglekasse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/blameis