# Blåhval (Balaenoptera musculus) > Blåhvalen er det største dyret som noensinne har levd. Les om utbredelsen i Norge, hvalfangsten på Finnmarkskysten (1868–1904) og hva du gjør ved strandet hval. - Nettside: https://natursans.no/arter/blahval - Gruppe: [Hvaler](https://natursans.no/grupper/hvaler.md) (*Cetacea*) - Andre navn: nynorsk: blåkval · nordsamisk: alitbossu · engelsk: blue whale · Sibbold’s Rorqual (engelsk) · Sulphur-bottom Whale (engelsk) · Pygmy Blue Whale (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 10. oktober 2026 (2026-10-10) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Blåhvalen er det største dyret som har levd på jorda [1, 2]. Den er fåtallig, men forekommer i alle verdenshav, skriver HI. Ved Jan Mayen og vest for Spitsbergen sees den regelmessig om sommeren [3]. Rødlista 2021 regner den som sårbar (VU) [4]. Moderne hvalfangst ble utviklet på Finnmarkskysten i 1868–1904, og siden 1966 er arten fredet over hele verden [1, 5]. Kildene oppgir ulike tall for hvor mange blåhvaler som finnes i Nord-Atlanteren [1, 2, 3, 5]. ## Hurtigfakta - Lengde: 24–28 m [1, 2, 3, 5] - Vekt: 50–150 tonn [1, 3] - Levealder: Minst 80–90 år [1, 2, 3] - Blåst: 10–12 m [1, 3] - Kalv ved fødsel: 6–7 m [1, 3] - Reproduksjons­dyktige i Norge: 650 individer [4] - Fredet i Nord-Atlanteren: 1955 [1, 5] ## Kjennetegn: blågrå flekker og en liten finne langt bak Blåhvalen er blågrå med lyse og mørke flekker, og den virker lysere enn de fleste andre store hvaler [1]. I godt lys kan den se blåaktig ut i klart vann [3]. Flekkmønsteret er unikt for hvert dyr og brukes til å kjenne igjen enkeltindivider på bilder [1]. På den måten er dyr fulgt i over 40 år [3]. Ryggfinnen er liten i forhold til kroppen og sitter langt bak. Den kommer til syne et godt stykke etter at hvalen har blåst [1, 3]. Etter blåsten stiger ryggen opp i flere sekunder, til ryggfinnen og halefinnen vises og et nytt dykk begynner [3]. Blåsten er høy, 10–12 meter, og kan stå i luften i over ett minutt. Hodet er bredt og U-formet, og overkjeven har 270–395 sorte barder på hver side [1, 3]. Blåhvalen er et pattedyr, ikke en fisk. Som alle sjøpattedyr er den varmblodig, har lunger og puster luft, og ungene fødes levende og lever av morens melk [3]. Arten hører til bardehvalene i finnhvalfamilien [5]. ### Blåhval, finnhval eller seihval? Finnhvalen har et skjevt farget hode: underkjeven er lys til høyre og mørk til venstre, og overkjeven er mørk på begge sider [6]. Blåsten fra en finnhval er tre til seks meter høy, mens blåhvalens blåst kan nå 10–12 meter [1, 3, 7]. Seihvalen er jevnt grå på både rygg og buk. Ryggfinnen er forholdsvis stor og har en tydelig bakoverrettet topp, og blåsten er 2–5 meter høy. Nord for 72°N er seihval bare unntaksvis sett [8]. Blåhval og finnhval er nært beslektet, og det er påvist hybrider mellom dem [6, 7]. ## Hvor stor er en blåhval? Det kommer an på hvor den lever. På den nordlige halvkule er blåhvalen i gjennomsnitt 24–28 meter lang og veier 50–150 tonn [1, 2]. I Nord-Atlanteren er den vanligvis under 30 meter [3]. Hunnene er litt større enn hannene, og sørlige blåhval blir større enn dem i nord [1, 5]. Til sammenligning kan en nordlig blåhval veie like mye som 25 afrikanske elefanter [1]. Den er verdens største dyr, også når de kjempestore dinosaurene tas med [3]. **Kalven.** En nyfødt kalv er 6–7 meter lang og veier 2–3 tonn [1, 3]. Den kan drikke opptil 200 liter melk om dagen og legge på seg over 100 kilo daglig [1]. Når den avvennes, er den omtrent 16 meter lang [1, 3]. **Alder.** Blåhval blir antakelig minst 80–90 år gamle [1, 2, 3]. Alderen leses av årlige avleiringer i ørepluggen [1]. ## Hvor i Norge finnes blåhvalen? Ved Jan Mayen og havet vest av Spitsbergen er blåhval et regelmessig syn om sommeren, skriver HI [3]. NAMMCO skriver at den største samlingen i Nord-Atlanteren finnes rundt Island, og at arten ellers er sjelden i Nordøst-Atlanteren. De siste årene er den ifølge NAMMCO sett regelmessig rundt Svalbard og Jan Mayen [1]. SNL skriver at blåhvalen helst oppholder seg i åpne farvann og bare unntaksvis kommer helt inn til kysten, og at det ser ut til å være to delbestander i Nord-Atlanteren, en vestlig ved Amerika og Grønland og en østlig fra Island og østover. Tettest står dyrene ved Island og Grønland [5]. Rødlista 2021 vurderer arten for Norge, definert som Fastlands-Norge med nærliggende øyer, territorialfarvann og økonomisk sone, samt fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Bare deler av bestanden er i norske farvann en del av året, og andelen kan ikke tallfestes sikkert fordi telletoktene har så få observasjoner [4]. De norske skiptoktene har ikke gitt nok observasjoner til å anslå antallet [1, 9, 10]. Toktene til og med 2001 ga 0 observasjoner av blåhval i 1987, 4 i 1989, 1 i 1995 og 8 i 1996–2001 [9]. I toktserien 2014–2018 var 10 av 571 observasjoner av store hvaler blåhval, og metoden krever typisk minst 20–30 observasjoner [10]. Om sommeren var blåhvalen vanlig sør i Barentshavet og ved Finnmarkskysten for godt og vel hundre år siden, skriver SNL [5]. Funn med åpen lisens i GBIF gir for 2000–2025 ett funn innenfor et fylke, i Nordland. Funnene sier hvor og når folk har registrert blåhval, ikke hvor mange som finnes [11]. ## Svalbard og Framstredet: det forskerne har sett og hørt **Observasjoner.** En studie av 13 år med observasjoner fra forskningsfartøy, kystvakt og turistskip rundt Svalbard (2002–2014) fant blåhval blant de sesongbosatte artene som ble sett ofte. For alle hvalartene samlet kom 95 prosent av observasjonene i juni–september [12]. Fra 2005–2009 til 2015–2019 flyttet blåhval, finnhval, knølhval og vågehval seg fra sokkelkanten vest av Spitsbergen til fjorder og kystnære områder, samtidig som mer atlanterhavsvann strømmet inn i fjordene [13]. NPI skriver at antallet rapporterte observasjoner ved Svalbard har økt merkbart, med 63 fra kystfarvann i 2012, men at mange uten tvil gjelder de samme dyrene. Ifølge NPI øker bestanden i Nordøst-Atlanteren etter at fangsten opphørte, og sommerutbredelsen flytter seg trolig også nordover [2]. Under toktene i 2014 ble 24 blåhval sett nær Svalbard og mellom Svalbard og Frans Josefs land, og i august 2017 ble blåhval sett nord for Svalbard [1]. I 2024 ga hvaltellingen i Svalbardområdet (19. juni–14. august) 35 observasjoner av blåhval, og økosystemtoktet i Barentshavet (august–oktober) 2. Begge er foreløpige tall fra to ulike telleopplegg, og de gjelder observasjoner, ikke antall dyr [14]. **Lyd.** I opptak fra Framstredet kom de fleste blåhvalropene i august–oktober, og nord for Svalbard begynte registreringene i juli. Dataene kom fra tre lydopptakere, to i Framstredet med omtrent 95 km mellom seg og én nord for Svalbard. I vestlige Framstredet økte ropene tydelig i juni–juli i 2015–2018, og forfatterne mener det kan tyde på at sesongen har utvidet seg [15]. En nyere studie fra 81,5°N nordvest for Svalbard, med opptak fra midten av 2022 til midten av 2023, fant en topp i september eller september–oktober, og de siste ropene kom i november 2022. Forfatterne skriver at mengden dyreplankton og isforholdene så ut til å være viktige drivere for når ropene ble hørt, og at nordatlantisk blåhval trolig vil utvide forekomsten mot høyere breddegrader [16]. **Sporing.** NPI begynte å utstyre dyr med satellittsendere i 2014. De første resultatene viser at blåhval beveger seg mellom Svalbard og Island gjennom Danmarkstredet, og to dyr merket nord for Svalbard i 2024 viste samme retning [1]. ## Blåhvalåret: sommerbeite i nord, vinter et annet sted **Sommer.** Blåhvalene søker om sommeren til kalde farvann, ofte helt opp til iskanten, og tilbringer vinteren i varmere strøk [3]. Oppholdet på beiteområdene i nord varer hovedsakelig fra mai til oktober. Om våren trekker blåhvalen nordover, blant annet mot farvannene ved Svalbard, Norskehavet og områdene rundt Island. Noen dyr fra farvannene nord for Island ser ut til å dra videre til Bjørnøya og Svalbard og beite der fra juni til september. SNL skriver at mye tyder på at hvalene nå vandrer lenger nord enn før. Forklaringen er antakelig klimaendringer og mindre is, som har bidratt til at krillen også finnes lenger nord [5]. Utbredelsen styres trolig av tilgangen på mat og havis [1]. **Høst og vinter.** Blåhvalene ser ut til å forlate de nordlige områdene tidligere om høsten enn finnhval og knølhval [1]. Høsttrekket går sørover, men hvor yngleområdene ligger, er ikke nøyaktig kjent. Vinterområdene er lite kjent. SNL skriver at de sørligste observasjonene ligger mellom Afrikas kyst og Kapp Verde-øyene, og at dyrene fra norske beiteområder antas å dra ned mot ekvator, men ikke forbi den [5]. Trekket er dårlig dokumentert, men blåhval har vist seg å beite underveis, mot den vanlige forestillingen om at de faster på trekk [1]. **Parring og kalving.** Parringen skjer på høst og vinter, og drektigheten varer 10–12 måneder [2, 3]. Kalvene fødes om vinteren [1, 2]. NAMMCO skriver at det ikke er funnet bestemte yngleområder i noe hav, og at mødre med kalver ikke ser ut til å være observert i Nordøst-Atlanteren [1]. Dieperioden varer 6–8 måneder [3]. Hunnene får en kalv hvert annet til tredje år og kjønnsmodningen kommer rundt 8–10 års alder [1, 2, 3]. ## Hva spiser blåhvalen? Blåhvalen lever nesten bare av krill [1, 3, 5]. Den tar store munnfuller av vann og krill, og bardene silrer vannet ut igjen [5]. I Nord-Atlanteren tar den generelt krillartene Meganyctiphanes norvegica og Thysanoessa, skriver NAMMCO [1]. Krillen skifter dybde gjennom døgnet, og hvalen følger etter: nær overflaten om kvelden og natten, dypere på dagtid [2, 5]. En blåhval kan ta inn opptil 3 600 kilo mat om dagen, omtrent 40 millioner krill [1]. Om sommeren må hvalen både dekke energibehovet og bygge opp spekk, mens den om vinteren spiser mye mindre [5]. Hvor krillen står, avgjør i stor grad hvor blåhvalen kan finnes, og utbredelsen endrer seg i takt med krillen [2, 5]. ## Dykk, fart og et liv for det meste alene Blåhval sees oftest alene, noen ganger i par [1, 2]. Under den islandske og færøyske skipstellingen i 2015 var den største gruppen tre dyr, og 81 prosent av observasjonene var enkeltdyr [1, 17]. Flere enn 50 kan likevel finnes spredt i områder med høy produktivitet [1, 2]. NPI peker på at blåhvalen lager lyder vi ikke hører, så vi kan undervurdere hvor sosial den er [2]. Dykkene varer vanligvis 8–15 minutter [1, 3, 5]. Mens hvalen beiter, svømmer den gjerne 3–6 km/t, og på trekk 5–30 km/t [1, 3]. Størrelsen gir blåhvalen få naturlige fiender [1, 2]. Spekkhoggeren er hovedrovdyret og kan angripe i flokk, men det finnes lite belegg for slike angrep i Nord-Atlanteren [1]. ## Lyd: rop som kan høres hundrevis av kilometer unna NAMMCO skriver at nordatlantisk blåhval har én sangtype, mot fire i Stillehavet. Forskjeller i lydene mellom regioner kan brukes til å skille bestander. Lydene regnes blant de kraftigste et dyr lager, med 188 dB, og kan under gode forhold høres hundrevis av kilometer unna, kanskje tusenvis. Hvalene lager lyd jevnlig hele året, men mest fra midtsommer til vinter, og det meste ligger for lavt for menneskeøret. Hos blåhval fra de fleste regioner består lyden av lange fraser som varer 18–60 sekunder og ligger på 15–40 Hz [1]. ## Hvor mange blåhvaler finnes det? Rødlista 2021 viser til et anslag fra 2009 på omtrent 1 000 individer i hele Nordøst-Atlanteren, med økende trend. Rødlista anslår at vurderingsområdet har 650 reproduksjonsdyktige individer, og at tallet antas å ligge mellom 500 og 1 000 [4]. > **Tallene spriker** > > HI skriver at blåhval antakelig teller om lag 1 000 individer i Nord-Atlanteren [3]. NPI oppgir 600–1 500 i hele Nord-Atlanteren [2]. SNL skriver om lag 2 500 i den sentrale og nordøstlige bestanden, og NAMMCO over 3 000 i det sentrale og østlige Nord-Atlanteren [1, 5]. NAMMCO skriver at hovedsamlingen utenfor Vest- og Nord-Island ser ut til å øke. Ifølge Pike m.fl. (2009) var økningen utenfor Island og Færøyene 9 prosent i året i 1987–2001 (95 prosents konfidensintervall: 2–17 prosent) [1, 9]. Det ukorrigerte anslaget fra den islandske og færøyske skipstellingen i 2015 var mer enn dobbelt så høyt som i 1995 og 2001, men forskjellen var ikke statistisk signifikant. Ifølge forskerne bak tellingen tyder det på at antallet har økt i området, særlig vest for Island [1, 17]. NAMMCOs artsside (oppdatert august 2025) skriver at det ikke er gjort noen bestandsvurdering for blåhval i Nord-Atlanteren, blant annet fordi pålitelige anslag for hele området mangler [1]. ## Fangst og fredning Svend Foyn og medarbeiderne hans utviklet metodene for moderne hvalfangst langs Finnmarkskysten mellom 1868 og 1904, skriver SNL. SNL antar at rundt 3 500 blåhvaler ble tatt i pionerperioden, og at arten dominerte fangstene de første årene. Hvalene ble skutt fra fangstbåter og dratt til landstasjoner for å bli flenset og kokt til olje, skriver SNL [5]. NAMMCO setter starten på regelmessig blåhvalfangst i Nord-Atlanteren til 1868, da blant annet harpunkanoner montert på dekk gjorde det mulig å ta en art som tidligere var for rask og sterk for hvalfangerne [1]. Den landbaserte pionerfangsten ble stanset av norske myndigheter i 1904, fordi de var bekymret for ressursgrunnlaget, skriver SNL [5]. SNL nevner også forsøk med fangst fra landstasjoner på Bjørnøya og Svalbard i 1903–1909, som var stoppet i 1912. Landbasert hvalfangst ble gjenåpnet på norskekysten i 1918, og noen få blåhvaler ble tatt i den fram til fredningen [5]. NAMMCO skriver at den norske hvalfangstloven fra 1929 forbød fangst av blåhval under 18 meter, i tillegg til hunner og kalver av alle arter [1]. I Nord-Atlanteren ble blåhvalen fredet i 1955, og SNL skriver at det ikke er fanget blåhval i Norge siden [5]. NAMMCO skriver at fangstdagbøkene viser omtrent 11 000 drepte blåhval i Nord-Atlanteren, men at det totale tallet trolig var 15 000–20 000 når man regner med dyr som ble truffet og gikk tapt før 1916, og storhval som ble ført opp uten art. De største fangstene ble tatt utenfor Island, Nord-Norge og Svalbard [1]. Ifølge Rødlista skjedde hovedreduksjonen for over hundre år siden, og fangsten er grunnen til at det nå er få reproduserende dyr [4]. ## Hybrider, gener og miljøgifter **Hybrider.** Genetiske undersøkelser av hybridprøver fra islandsk farvann viste at alle unntatt én stammet fra hann finnhval og hunn blåhval. Forfatterne mener at hybridiseringen trolig er undervurdert, og at den ensrettede hybridiseringen trolig gir blåhval en kostnad for formeringen. De påviste også en voksen hybrid av andre generasjon [18]. Rødlista nevner omtrent fem hybrider mellom blåhval og finnhval i Nord-Atlanteren, hvorav én med foster. Ifølge rødlista ser antallet ut til å være relativt høyt sammenlignet med bestanden, og det kan ikke utelukkes at det skyldes den sterke nedgangen i antall blåhval [4]. **Gener.** En studie av hele arvestoffet fant at alle nålevende nordatlantiske blåhval i prøvene hadde arvestoff fra finnhval, omtrent 3,5 prosent av genomet, og at strømmen gikk bare fra finnhval til blåhval. Studien fant en svak, men statistisk signifikant oppdeling i bestander og stor genetisk variasjon. Modellene viste at det går gener mellom østlige og vestlige blåhval, og antydet at strømmen går fra vest mot øst [19]. **Miljøgifter.** Blåhval og finnhval fra Svalbard hadde generelt langt lavere nivåer av miljøgifter enn artsfrender fra Middelhavet og Californiabukta, men høyere enn artsfrender ved Antarktishalvøya. Innen hver art hadde hannene omtrent dobbelt så høye nivåer som hunnene, og forfatterne tolker det som at hunnene overfører miljøgifter til ungene under drektighet og diing. Prøvene var spekkbiopsier fra 18 blåhval og 12 finnhval, tatt om sommeren 2014–2018 i farvann rundt Svalbard. Hos finnhval var konsentrasjonene 1,6–3 ganger høyere enn hos blåhval, noe forfatterne mener trolig henger sammen med at finnhval står høyere i næringskjeden [20]. ## Hvalsafari og strandet hval: reglene og hva du gjør Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651, sist endret ved FOR-2022-10-28-1968 fra 1. november 2022) skal sikre at hvalsafari skjer trygt, bærekraftig og skånsomt. Med hvalsafari menes all aktivitet som tar sikte på å observere hval i naturlige omgivelser, også svømming, dykking og padling. Det er forbudt å drive hvalsafari på en måte som forstyrrer hvalene. Brudd kan gi overtredelsesgebyr eller straff [21]. HI skriver at et ukjent antall hval, sel og hvalross strander langs norskekysten hvert år, og at de fleste er døde. HI regner en hval som strandet når den er funnet død på stranda eller i vannet, eller er i live, men ikke kommer seg tilbake til vannet [22]. > **Strandet hval** > > Finner du en levende strandet hval, skal du straks varsle Fiskeridirektoratet. Direktoratet vurderer saken sammen med HI og kan sette i gang tiltak for dyrevelferden. Telefon: **55 23 83 36**, åpen hele døgnet. En død hval kan du melde fra om i HIs portal [Dugnad for havet](https://dugnadforhavet.no/), med funndato, funnsted og bilder. Ligger en stor hval og råtner i fjæra nær bebyggelse, kan den bli et forurensningsproblem, og da kontakter du kommunen. HI vil blant annet ha bilde av hele dyret fra flere vinkler og nærbilder av hodet med munn, begge sider. Listen er lengre, og resten står i veiledningen. Les HIs veiledning: [Registrering av strandede sjøpattedyr](https://www.hi.no/hi/temasider/dialog/stranding-av-sjopattedyr) [22]. ## Status og forvaltning **Rødlista.** Blåhval er sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021, vurdert av ekspertkomité for Pattedyr og publisert 24. november 2021. Kategorien kommer av kriterium D1: antallet reproduksjonsdyktige dyr i norsk område er svært lavt. Arten er med i vurderingen fordi den besøker området regelmessig uten å formere seg fast der, og over 2 prosent av verdensbestanden oppholder seg der en del av året [4]. Blåhval var også sårbar i den norske rødlista fra 2015 [1]. **Fangstforbud.** Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378) forbyr i § 1 all fangst av hval, og unntaket i § 2 gjelder bare fangst av vågehval. Forskriften gjelder fra 10. mars til og med 31. desember 2026 [23]. **Internasjonalt.** Overvåkingen og forvaltningen skjer via vitenskapskomiteen til hvalfangstkommisjonen IWC og via sjøpattedyrkommisjonen NAMMCO [5]. NAMMCO gir råd om bevaringsstatus til Færøyene, Grønland, Island og Norge, og skriver at arten står i vedlegg I til både CITES og konvensjonen om trekkende arter (CMS) [1]. **Trusler.** NAMMCO lister skipskollisjoner, forstyrrelse fra økt hvalsafariaktivitet og støy som de største truslene mot blåhval, med henvisning til blant annet COSEWIC (2002, 2012) og Cooke (2018). NAMMCO skriver også at tilfeldig fangst i fiskerier ser ut til å være sjelden, og at det ikke er rapportert at blåhval har viklet seg inn i redskap i medlemslandene. Ingen skipskollisjoner med blåhval er meldt fra medlemslandene eller i IWCs database, skriver NAMMCO, som tar forbehold om at rapporteringen kanskje ikke er fullstendig [1]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [25] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 1 funn analysert. Nedlasting: [26] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Nordland 100 % (1 funn) [26] ## Kilder - [1] NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission) (2025). Blue whale (NAMMCO artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [2] Norsk Polarinstitutt. Blue whale (Balaenoptera musculus). (lest 10. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [3] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Blåhval (artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2021). Vurdering av blåhval Balaenoptera musculus for Norge (Norsk rødliste for arter 2021). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Tore Haug (2026). blåhval. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [6] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Finnhval (artsside). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Tore Haug (2026). finnhval. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [8] Tore Haug (2026). seihval. Store norske leksikon. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [9] Pike, D.G.; Víkingsson, G.A.; Gunnlaugsson, Th.; Øien, N. (2009). A note on the distribution and abundance of blue whales (Balaenoptera musculus) in the Central and Northeast North Atlantic. NAMMCO Scientific Publications 7: 19-29. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0. - [10] Leonard, D.; Øien, N. (2020). Estimated Abundances of Cetacean Species in the Northeast Atlantic from Norwegian Shipboard Surveys Conducted in 2014-2018. NAMMCO Scientific Publications 11. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [11] GBIF.org (2026). GBIF Occurrence Download (flere arter); utvalg: Balaenoptera musculus i Norge 2000–2025, funn per fylke. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [12] Storrie, Luke; Lydersen, Christian; Andersen, Magnus; Wynn, Russell B.; m.fl. (2018). Determining the species assemblage and habitat use of cetaceans in the Svalbard Archipelago, based on observations from 2002 to 2014. Polar Research 37: 1463065. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Bengtsson, Olof; Lydersen, Christian; Kovacs, Kit M. (2022). Cetacean spatial trends from 2005 to 2019 in Svalbard, Norway. Polar Research 41. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY-ND 4.0. - [14] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Sjøpattedyrutvalget 2024 (Rapport fra havforskningen 2024-63). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [15] Ahonen, H; Stafford, KM; Lydersen, C; Berchok, CL; m.fl. (2021). Interannual variability in acoustic detection of blue and fin whale calls in the Northeast Atlantic High Arctic between 2008 and 2018. Endangered Species Research 45: 209-224. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Meister, Marlene; Zieher, Nora Yael; Thomisch, Karolin (2026). Blue whale acoustic occurrence at the northern edge of Fram Strait, Arctic Ocean. Marine Ecology Progress Series 786: 1-6. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Pike, D.G.; Gunnlaugsson, T.; Mikkelsen, B.; Halldórsson, S.D.; Víkingsson, G.A. (2019). Estimates of the Abundance of Cetaceans in the Central North Atlantic based on the NASS Icelandic and Faroese Shipboard Surveys Conducted in 2015. NAMMCO Scientific Publications 11. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [18] Pampoulie, Christophe; Gíslason, Davíð; Ólafsdóttir, Guðbjörg; Chosson, Valérie; m.fl. (2021). Evidence of unidirectional hybridization and second‐generation adult hybrid between the two largest animals on Earth, the fin and blue whales. Evolutionary Applications 14: 314-321. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Jossey, Sushma; Haddrath, Oliver; Loureiro, Livia; Weir, Jason T.; m.fl. (2024). Population structure and history of North Atlantic Blue whales (Balaenoptera musculus musculus) inferred from whole genome sequence analysis. Conservation Genetics 25: 357-371. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [20] Tartu, Sabrina; Fisk, Aaron T.; Götsch, Arntraut; Kovacs, Kit M.; m.fl. (2020). First assessment of pollutant exposure in two balaenopterid whale populations sampled in the Svalbard Archipelago, Norway. Science of The Total Environment 718: 137327. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [21] Lovdata (2022). Forskrift om utøvelse av hvalsafari (FOR-2019-12-05-1651, sist endret FOR-2022-10-28-1968). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Havforskningsinstituttet (HI) (2024). Registrering av strandede sjøpattedyr. (lest 10. oktober 2026). Lisens: Alle rettigheter reservert (tekst); data CC BY 4.0. - [23] Lovdata (2026). Forskrift om regulering av fangst av vågehval i 2026 (FOR-2026-03-10-378). (lest 10. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [24] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [25] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [28] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [29] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 10. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Blåhval i Norge: fangst, bestand og hvor den ses. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/blahval