# Ærfugl (Somateria mollissima) > Ærfuglen er den største andearten i Norge og står som sårbar på rødlista for fastlandet. Se hvor den hekker og hva som er igjen av dunværene. - Nettside: https://natursans.no/arter/aerfugl - Familie: [Andefugler](https://natursans.no/grupper/andefugler.md) (*Anatidae*) - Andre navn: nordsamisk: ákta · engelsk: common eider · hávda (nordsamisk) · Eider (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 7. oktober 2026 (2026-10-07) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Ærfuglen er den største andearten i Norge [1, 2]. Den hekker langs hele kysten, fra de ytterste øyene til innerst i fjordene [1, 3]. BirdLife Norge anslo i 2015 at det hekket 87 000 par på fastlandet [2, 4]. På rødlista fra 2021 står den som sårbar (VU) på fastlandet, og bestanden har gått ned med anslagsvis 30–35 prosent over tre generasjoner [3]. Flere steder langs kysten ble ærfuglen behandlet som et husdyr, med egne hus og dun som ble samlet inn etter hekkingen, og tradisjonen lever fortsatt på Vega [1, 2]. ## Hurtigfakta - Lengde: 50–70 cm [2] - Vekt: 1,5–2,5 kg [1, 2, 6] - Egg: 4–6 egg [1, 2] - Rugetid: 25–28 dager [1, 2] - Flygedyktig: 65–75 dager [1, 2] - Kjønnsmoden: 3 år [1] - Hekkebestand: 87 000 par [2, 3, 4] - Eldste ringmerkede: minst 30 år [12, 13] - Jakttid: 1. okt–30. nov [2, 31, 32] ## Kjennetegn: hvit rygg, svart buk og langt nebb Hannen i praktdrakt er lett å kjenne igjen. Hodet er hvitt, med svart isse og et grønt felt i nakken, og nebbet er gulgrønt [1]. Ryggen er hvit og buken svart, og ingen annen and i Norge har den kombinasjonen. Hunnen er brun med mørke tverrstriper over kroppen [1, 2]. Ungfuglene ligner hunnene den første høsten, og unge hanner får gradvis hannens drakt fram til de er fire år [1]. **Fjærfelling.** Hannene feller i juli–august og går over i eklipsedrakt, som er gråsvart (Artsdatabanken) eller nesten helt svart (Store norske leksikon). Hunnene feller i september, og hannens praktdrakt er tilbake i løpet av høsten [1, 2]. **Profil og lyd.** I flukt viser hannen hvit overside og svart underside. Hunnen kjenner du da på profilen og på vingespeilet, som er mørkt med hvite kanter. Begge virker store og tunge i luften, med forholdsvis korte og brede vinger [2]. Ingen annen and som hekker på fastlandet, har en slik silhuett, med stort hode og langt, lyst nebb [1, 2]. Ærfuglene lager ofte lyd: hannen et «a-ooh-å», hunnen en kaklende lyd [2]. ### Ærfugl eller praktærfugl? Ærfuglen kan forveksles med praktærfuglen [2]. Hunnene er vanskeligst å skille. Praktærfuglhunnen har rundere hode og mer kompakt kropp, er mer rødbrun og har ofte to fjærtopper på bakkroppen [1]. Fjærfeltene opp mot overnebbet når hos ærfuglhunnen helt fram til neseborene, men stopper et godt stykke før hos praktærfuglhunnen [5]. Ærfuglhannen har hvit rygg, praktærfuglhannen svart. Praktærfuglen er litt mindre, og hannen har en stor, gulrød knute i pannen fra vinter til forsommer [5]. Unge hanner og hanner i eklipsedrakt er vanskeligere å skille. Da har praktærfuglen gjerne en gul «knøl» ved nebbroten [1]. ### Hvor stor er en ærfugl? Lengden spriker lite: 50–70 centimeter hos Store norske leksikon og 50–71 hos Norsk Polarinstitutt [2, 6]. Vekten er verre å svare på, for kildene oppgir ulike spenn [1, 2, 6]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Store norske leksikon: 1 600–2 800 gram [2]. Artsdatabanken: 1,5–2,5 kilo [1]. Norsk Polarinstitutt: 1 200–2 800 gram [6]. De to siste gjelder voksne fugler, men ingen av de tre sier om de gjelder hanner eller hunner, eller når på året fuglene er veid [1, 2, 6]. Det kan bety mye, for en rugende hunn kan tape opptil 40 prosent av vekta (Norsk Polarinstitutt) [6]. ## Hvor i Norge finnes ærfuglen? Du finner hekkende ærfugl på øyer, holmer og skjær langs hele kysten, og mange steder også et godt stykke inn i fjordene [1, 3]. Den velger helst grunne skjærgårdsområder, men kan også hekke på fastlandet [1]. Ifølge Store norske leksikon kan enkelte par i Skandinavia også legge reir ved ferskvann, og noen få ligger flere kilometer fra kysten [2]. Totaltallene for fastlandet er fra 2013–2015, altså over ti år gamle. SEAPOPs overvåking ga ca. 88 000 par i 2013, og BirdLife Norge kom til 87 000 par i 2015. Rødlista fra 2021 bygger på et anslag fra 2014 på ca. 174 000 individer, som svarer til 87 000 par [2, 3, 4]. I 2013 hekket flest par fra Stad til og med Nordland, ca. 41 000. Sør for Stad var det ca. 38 000 par og i Troms og Finnmark ca. 9 000. I 2014–2019 gikk bestandene totalt sett ned til og med Nordland, særlig i Møre og Romsdal og Trøndelag [3]. På Svalbard ble hekkebestanden anslått til 13 500–27 500 par i 2013 (Norsk Polarinstitutt) og til 17 000–27 500 par for Svalbard og Jan Mayen i 2015 (Store norske leksikon) [2, 7]. SEAPOP-tallene per fylke er koloniestimater for 2013, og datasettet sier ikke om de teller par eller individer [8]. Fylkessummene kan derfor ikke sammenlignes direkte med partallene ovenfor. Funnene i GBIF-kartet viser hvor folk har sett og meldt ærfugl. De sier lite om hvor flest fugler hekker. **Trekk og vinter.** Ærfuglen regnes som forholdsvis stasjonær i Norge, og fuglene holder seg ofte nær hekkeplassen hele året [2, 3]. Om vinteren samler de seg gjerne i tette flokker på flere hundre fugler [1]. Mange fugler fra Østersjøen kommer hvert år til Trondheimsfjorden for å overvintre, mens en god del av ærfuglene fra Sør-Norge krysser Skagerrak til Danmark [2]. ## Ærfuglåret: egg, kull og fjærfelling **Hekking.** Ærfuglen er sosial og hekker gjerne i kolonier, ofte sammen med måker og gjess [1]. Egg legges ved månedsskiftet april–mai, vanligvis 4–6 i hvert kull [1, 2]. Hunnen lager reiret alene, som en grop i bakken. I gropa legger hun strå, lyng og tang, og innerst dun hun har plukket av seg selv [2]. Så ruger hun alene i 25–28 dager, spiser lite og går sterkt ned i vekt [1, 2]. **Hekkestart.** Ifølge NRK legger ærfuglen i Troms og på Vega nå egg opptil to uker senere enn på 1980- og 90-tallet [9]. Fra Oslofjorden er bildet et annet. Der startet hekkingen tidligere både i 2024 og 2025, mest i ytre fjord. Ifølge NINA henger det trolig sammen med at det var svært mye blåskjell i 2025 [10]. **Alder.** I en studie basert på langtidsdata fra en subarktisk ærfuglbestand overlevde i snitt 80 prosent av de voksne fuglene fra ett år til det neste [11]. Den eldste ringmerkede ærfuglen i Norge ble minst 30 år og 22 dager gammel, og maksimal levealder er anslått til over 36 år (Store Færder Ornitologiske Stasjon) [12]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Norsk ringmerkingsatlas: 21 år og 6 måneder, men bygger på gjenfunn fra 1939 til 1999 [13]. Norsk Polarinstitutt: 58 år som høyeste registrerte alder i Norge, med Svalbard [6]. Store Færder Ornitologiske Stasjon: minst 30 år og 22 dager for ringmerket ærfugl i Norge, maksimal levealder anslått til over 36 år [12]. ### Tanter og «barnehager»: kullene på sjøen Ungene forlater reiret ett til to døgn etter at de er klekket, og finner mat selv. De første ukene er de et lett bytte for gråmåke, svartbak og polarmåke [2]. Ungene blir voktet av moren, av andre hunner, såkalte tanter, eller av begge, og ofte slår flere kull seg sammen i større flokker [1]. Når ungene kan fly, etter 65–75 dager, drar hunnene fra dem til myteplassene, der de selv feller fjærene [1, 2]. ## Hva spiser ærfuglen? Ærfuglen finner maten på bunnen. Den spiser mest bløtdyr, men også noe krepsdyr og pigghuder, og blåskjell er særlig viktig [1, 2, 3]. Silderogn kan være et godt måltid mens silda gyter om våren, og av og til kan ærfuglen også ta småfisk [2]. I Trondheimsfjorden har det vist seg at ærfuglen kan ta tobis når fisken ligger delvis nedgravd i sanden [1]. Byttedyrene svelges hele og knuses i muskelmagen, så skjellene ender som fin skjellsand [1, 2]. Ofte ser du flokker ved havner og brygger og rundt båter, der blåskjell vokser tett [2]. På Vestlandet er blåskjellene mange steder borte fra steinete strender, men de vokser fortsatt på flytebrygger. I en undersøkelse fantes de på alle flytebryggene, men bare på 18 prosent av de steinete strendene i nærheten [14]. Kildene oppgir ulike dykkedyp. Store norske leksikon: vanligvis ikke dypere enn fem meter, men ned til 30–40 meter [2]. Artsdatabanken: vanlig dybde inntil ti meter, 40 meter som maksimum [1]. NINA, om Oslofjorden: vanligvis fra strandsonen ned til 15–20 meter [10]. ## Hvor mye har ærfuglbestanden gått ned? Rødlista 2021 bygger vurderingen på kriteriet A2, som krever en nedgang på 30–50 prosent over de siste tre generasjonene. Med en generasjonslengde på 11 år er vurderingsperioden 33 år. Nedgangen er anslått til 30–35 prosent. Ærfuglen sto som nær truet (NT) i 2015. Den ble flyttet til sårbar fordi nedgangen tiltok, og fordi generasjonslengden ble satt til 11 år i stedet for 5 [3]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Anslagene gjelder ulike områder, perioder og enheter. Rødlista: 30–35 prosent nedgang over tre generasjoner for fastlandet. SEAPOPs overvåking: ca. 21 prosent, fra ca. 112 000 til ca. 88 000 par, fra 1986 til 2013 [3]. NINAs forskningssjef Svein-Håkon Lorentsen sa i 2020 at vinterbestanden fra Smøla nordover til Lofoten og Troms hadde mistet 8 av 10 fugler siden 1980 [15]. I verdensarvområdet Vegaøyan er bestanden halvert på ti år, ifølge NINA-forsker Jan Ove Bustnes, og ærfuglvokterne på Vega anslår rundt 80 prosent tilbakegang siden 1990-tallet, et lokalt anslag [9]. Tallene beskriver hekkebestand, vinterbestand, par og individer i ulike deler av landet, så de kan verken legges sammen eller regnes om til ett felles tall. Det samlede tallet skjuler store forskjeller langs kysten. Fra 1986 til 2013 ble hekkebestanden fra Stad til og med Nordland omtrent halvert. Sør for Stad økte den med ca. 42 prosent fra 1986 til 2013. Den vokste bare fram til 2004 og gikk deretter ned. Troms og Finnmark lå relativt stabilt [3]. Ved en nordlig nøkkellokalitet på fastlandet overlevde bare 42 prosent av de voksne fuglene i 2020, rekordlavt. I 2022 var andelen 72 prosent, men i 2025 var den 45 prosent, svært lav for tredje år på rad [16, 17]. På Svalbard står arten som livskraftig (LC) [18], men hekkebestanden i Kongsfjorden har gått ned siden 2012 og er nå under 3 000 par [7]. **Fellingsstatistikk.** Tallene fra SSB (tabell 03886) begynner med jaktåret 1992–1993. Fra 2001–2002 til 2022–2023 kom toppen i 2003–2004, med 14 950 felte ærfugl. I 2016–2017 var tallet 11 660, og året etter 3 300 [19]. SSB oppgir brudd i tidsserien i jaktårene 1993–1994, 1999–2000 og 2001–2002 og igjen i 2023–2024 etter endret beregningsrutine [20]. I den nye tabellen ble det felt omtrent 790 i 2024–2025. Fellingstall sier noe om hvor mange som ble skutt, ikke hvor mange fugler det finnes. Den nye tabellen har tall i hele tiere [21]. ### Hva ligger bak nedgangen? I 2017 diskuterte en nordisk statusrapport flere mulige årsaker til nedgangen hos dykkender og konkluderte med at hovedårsaken var uklar [22]. Året etter skrev Framsenteret at forskerne ikke hadde kunnet påvise noen enkeltårsak til tilbakegangen hos ærfugl [23]. **Havtemperatur og vær.** I NINA-studien av den subarktiske ærfuglbestanden hang overlevelsen hos voksne fugler negativt sammen med vintertemperaturen i havet, både samme år og med forsinkelse. Kullstørrelsen viste ingen slik sammenheng [11]. Den forsinkede effekten tyder på at temperaturen virker indirekte, for eksempel gjennom mat, parasitter eller sykdom, men mekanismen er ikke påvist [23]. Studier av hunner på Svalbard og i Nord-Norge fant at lengre og kraftigere vinterstormer hang sammen med lavere overlevelse, med tidsforsinkelse [24]. I en høyarktisk fjord ga tapet av vårisen motsatt utslag. Noen øyer ble utilgjengelige for fjellrev, og på dem økte antallet hekkende ærfugl, selv om den samlede bestanden i fjorden gikk litt ned [25]. **Rovdyr.** Svein-Håkon Lorentsen i NINA pekte i 2020 på mink og havørn. Langs en del av kysten har det vært mye mink, som tar hunner på reiret. Havørnen tar både hunner, egg og unger, og det blir stadig flere havørner. Han sa at de ikke vet hva havørnen betyr for ærfuglbestanden [15]. En studie fra Spitsbergen og Øst-Grønland viste at isbjørn kan ødelegge mye av hekkingen for hvitkinngås, ærfugl og polarmåke. I år da bjørnene kom på land godt før klekkingen, ble mer enn 90 prosent av alle reirene i undersøkelsen tatt [26]. **Mat.** Rødlista nevner at færre eller dårligere blåskjell kan ha betydning. Den nevner også mangel på vitamin B1 (tiamin) som en negativ faktor. Tiaminmangel er blant annet satt i sammenheng med høyere dødelighet om vinteren, også i Norge [3]. Blåskjell har gått tilbake i Sør-Norge og Vest-Sverige, og nedgangen var ikke forklart i en studie fra 2020 [27]. En pilotstudie fra NINA fant lave tiaminnivåer i ærfuglegg og i blåskjell, nivåer som regnes som mangel etter grensene brukt i Østersjøen. Om det påvirker bestanden, kan studien ikke si [28]. NINA-forsker Jan Ove Bustnes sier at varmere hav gir mindre næring i maten, så fuglene trenger mye lengre tid på å bygge seg opp [9]. **Fraflytting og andre påvirkninger.** Folk har flyttet fra øyene og de små bosettingene langs kysten, og Store norske leksikon kaller det trolig en viktig årsak til tilbakegangen [2]. Rødlista gjengir dessuten BirdLife Internationals liste over mulige påvirkninger: jakt, drukning i fiskegarn, oljeutslipp, virussykdommer, muslingehøsting, forstyrrelse og klimaendringer [3]. ### Ærfugl i Oslofjorden: massedød i 2020 og et blandet bilde siden I mars 2020 meldte privatpersoner fra om døde og døende ærfugl rundt Larvik. Snart kom lignende meldinger fra resten av kysten i Vestfold og Telemark, fra Agder og fra Østfold. NINA fikk tilgang til 104 fugler for analyse. De var generelt helt utmagret, med en gjennomsnittlig kondisjonsindeks på 0,7, som regnes som «dødelig avmagret» [29]. NINA konkluderte med at sult mest sannsynlig var den viktigste dødsårsaken, og at fuglene trolig hørte til bestanden som hekker i Skagerrak [10, 29]. Røntgen viste at 13 av 94 fugler var skadeskutt, 12 med hagl og én med luftgevær. De kom fra Vestfold, Østfold og Agder [29]. Tellingene etterpå viser ikke et jevnt fall. I flytellinger av hanner langs Oslofjorden og Skagerrakkysten ble det i april talt 9 350 i 2020, 11 197 i 2021 og 9 708 i 2022 [29, 30]. I april 2025 var tallet 13 001, mot 9 902 året før. Hekkebestanden i indre Oslofjord vokste sterkt fra 2003 og lå over 1 000 par rundt 2020. Siden har den svingt litt rundt dette nivået. Foreløpige tall fra ringmerkede fugler tyder på at voksne overlever litt bedre i indre enn i ytre fjord, omtrent 85 mot 78 prosent [10]. ## Er ærfuglen fredet? Jakt, egg og dun **Jakt.** Bare hannen kan jaktes, og bare i Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og det som tidligere var Aust-Agder fylke. I resten av landet har ærfuglen ingen jakttid [31]. Jakttida er 1. oktober til 30. november, og hver jeger kan felle inntil fem fugler i døgnet og 25 per jaktår [2, 31, 32]. Miljødirektoratet fastsetter jakttidene. Forskriften gjelder til 31. mars 2028, og direktoratet kan gjøre unntak i særlige tilfeller [31]. I jaktåret 2024–2025 ble det felt omtrent 530 ærfugl i Østfold, 140 i Vestfold, 80 i Agder og 30 i Telemark. SSB har ikke publisert tallet for Buskerud [21]. Store norske leksikon nevner ikke Østfold i artikkelen om ærfugl og skriver Agder der forskriften sier tidligere Aust-Agder, så oversikten der stemmer ikke med forskriften slik den lyder nå [2, 33]. **Rødliste.** Sårbar (VU) i 2021 på fastlandet, og livskraftig (LC) på Svalbard [3, 18]. Globalt er arten nær truet (NT), og i Europa sårbar [3]. **Egg og dun.** Viltressursloven, som erstattet viltloven, trådte i kraft 1. juli 2026. Etter den har grunneieren enerett til å sanke fugleegg og dun fra fuglereir, med mindre annet følger av lov [34]. Ærfuglegg kan sankes i tidligere fredlyste egg- og dunvær som er i aktiv bruk, til og med 1. juni. Dun kan sankes hele sommeren etter klekking [31]. **Svalbard.** Ærfuglen ble totalfredet på øygruppa i 1963 ifølge Norsk Polarinstitutt. Store norske leksikon oppgir 1964. På Svalbard ble det i 1973 opprettet 15 fuglefredningsområder [7, 33]. ## Dunvær og ærfugldun: tradisjonen på Vega Tradisjonen er gammel. Ifølge UNESCO er ærfuglstell nevnt som levevei i Norge alt fra 800-tallet. Kjerneområdet var Vegaøyan. Ordningen var enkel: fuglene fikk ly og ro i hekketida, og dunet ble samlet inn først når kullet hadde forlatt reiret. I 2004 kom Vegaøyan på UNESCOs verdensarvliste som et kulturlandskap formet av fiske og dunsanking. Kvinnene hadde en nøkkelrolle i denne levemåten, skriver UNESCO [35]. På Helgeland betalte leilendingene på øyene leia i egg og dun, og da de fleste ble selveiere på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, ga stellet av fuglene familiene en verdifull kontantinntekt. På 1890-tallet ble det anslått at Vegaøyan ga rundt 250 kg dun i året, fra omtrent 16 000 rugende fugler. I hele Nordland var det rundt 1 000 kg, to tredeler fra Helgeland [36]. På Vega lever tradisjonen videre gjennom ærfuglvokterne. Vokterne holder rovdyr unna og gjør reirhusene klare, og ifølge NRK blir fuglene så tamme at vokterne kan sitte tett inntil reirene [9]. Av dunet de samler, lager de tradisjonelle ederdunsdyner [35]. Ifølge den norske verdensarvnominasjonen fra 2003 ble dunet på Vega fortsatt renset for hånd, og det tok en uke å rense ett kilo [36]. Én dyne krever dun fra omtrent 60 reir, og koster 40 000–50 000 kroner (Store norske leksikon) eller knappe 49 000 (NRK, 2026) [2, 9]. Innsamlingen og rensingen er så kostbare at ederdun, som regnes som det fineste dunet, sjelden er å få kjøpt i dag [37]. Bestanden i Vegaøyan har gått tydelig ned. Ifølge Jan Ove Bustnes steg antallet ærfugler på reir i dunværene i verdensarvområdet til rundt 1 500 fram mot 2014, og i 2025 var det 600–700. I verdensarvområdet på Vega prøves det nå ut støttefôring for å veie opp for lite mat i havet, skrev NRK i juli 2026 [9]. UNESCO peker på at fuglene i Vegaøyan tåler lite forstyrrelse i hekketida, og at mange besøkende kan slite på landskapet [35]. ## Møte med ærfugl: ro ved reiret, båter og døde fugler Norsk Polarinstitutt skriver at menneskelig forstyrrelse ved reirplasser bør unngås, så færre egg og unger blir tatt av predatorer [6]. I en kamerastudie i Nord-Norge ble risikoen for at reiret ble plyndret, 6,4 ganger så stor for hver ekstra gang om dagen hunnen ble skremt opp fra det. Det var særlig kråker som tok eggene [38]. Mens ærfuglen feller fjærene, kan den ikke fly. I en studie flyktet fjærfellende flokker i snitt da en liten båt var 177 meter unna, og de flyttet seg i snitt 771 meter, til dypere og mindre tilgjengelig bunn enn før [39]. Kull med små unger er også utsatt. Ifølge NRK skremmer hurtiggående båter morfuglen, og ungene dukker i panikk mens måkene venter på dem [9]. > **Fant du en syk eller død fugl?** > > Ærfugl er en andefugl, og Mattilsynet ber om melding om døde andefugler [2, 40]. Mattilsynet råder deg til å la syke fugler være i fred og ikke prøve å fange dem. Fangst gir fuglene stress og kan bidra til smittespredning [40]. Veterinærinstituttet skriver at du ikke bør berøre syke eller døde fugler uten beskyttelsesutstyr. Finner du syke eller døde fugler og mistenker fugleinfluensa, bør du holde kjæledyr unna. Ifølge Veterinærinstituttet er smitte til mennesker svært sjelden og ikke påvist i Norge [41]. Mattilsynet råder deg til å kontakte lege hvis influensalignende symptomer kommer innen 10–14 dager etter nær kontakt med en fugl. Fortell legen at du har tatt hånd om en syk fugl eller rørt ved en død [40]. Les mer og meld fra hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa/sporsmal-og-svar-om-fugleinfluensa) [2, 40]. Rådene om beskyttelsesutstyr, kjæledyr og smitte til mennesker står hos [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/fugleinfluensa-i-norge) [41]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: sårbar (VU) [43] - Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard: livskraftig (LC) [43] - Felt i jakta (jaktåret 2024–25): 790 fugler. Felte ærfugl i småviltjakta, hele landet. [21] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 401 458 funn analysert. Nedlasting: [44] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Agder 23 % (92 149 funn), Trøndelag 14,8 % (59 247 funn), Rogaland 13 % (52 040 funn), Vestfold 10,2 % (40 908 funn), Vestland 6,4 % (25 823 funn) [44] ## Kilder - [1] Svein-Håkon Lorentsen (2015). Ærfugl Somateria mollissima (Linnaeus, 1758). Norsk institutt for naturforskning (NINA) via Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Rolf Terje Kroglund (2026). ærfugl. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av ærfugl Somateria mollissima (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021, Fastlands-Norge med havområder. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Paul Shimmings, Ingar Jostein Øien (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-rapport 2015-2. Norsk Ornitologisk Forening (BirdLife Norge). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet rapport (© NOF). - [5] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). praktærfugl. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [6] Norsk Polarinstitutt. Common eider (Somateria mollissima). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (tekst); data CC BY 4.0. - [7] Norsk Polarinstitutt (2026). Common eider. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). Norsk Polarinstitutt (MOSJ). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Norsk Polarinstitutt (MOSJ); ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Per Fauchald, Roald Vang (NINA) (2023). Seabirds in Norway - Estimated population sizes (SEAPOP) (GBIF-datasett, metadata). NINA og Norsk Polarinstitutt via GBIF. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0 (datasettets lisens ifølge GBIF). - [9] Ine-Sofie Bruhaug (2026). Spår slutten for truet sjøfugl om bare få år: Det er bare trist. NRK. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NRK; ingen åpen lisens oppgitt. - [10] Sveinn Are Hanssen, Børge Moe (2025). Overvåking av ærfuglbestanden i Oslofjorden. Årsrapport 2025. NINA Rapport 2670. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [11] Bårdsen Bård‐Jørgen, Hanssen Sveinn Are, Bustnes Jan Ove (2018). Multiple stressors: modeling the effect of pollution, climate, and predation on viability of a sub‐arctic marine bird. Ecosphere 9: e02342. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Store Færder Ornitologiske Stasjon. Ærfugl. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt. - [13] Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Ærfugl Somateria mollissima. Merkeplasser for fugler som er gjenfunnet. Norsk ringmerkingsatlas. Naturhistorisk museum, UiO (Norsk ringmerkingsatlas). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst; ingen åpen lisens oppgitt. - [14] Meister N, Langbehn TJ, Varpe Ø, Jørgensen C (2023). Blue mussels in western Norway have vanished where in reach of crawling predators. Marine Ecology Progress Series 721: 85-101. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [15] Kristin Skjefstad Isaksen, Monica White Martinsen, Kari Skeie (2020). Dramatisk nedgang for ærfuglbestanden: 8 av 10 ærfugler har forsvunnet. NRK. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NRK; ingen åpen lisens oppgitt. - [16] SEAPOP (2023). Sjøfugl i Norge 2022. Resultater fra programmet. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [17] Annette L. Fayet, Sveinn Are Hanssen, Tone K. Reiertsen m.fl. (2026). Key-site monitoring in Norway 2025, including Svalbard and Jan Mayen. SEAPOP Short Report 1-2026. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [18] Ekspertkomité for fugler (2021). Vurdering av ærfugl Somateria mollissima (Linnaeus, 1758). Norsk rødliste for arter 2021, Svalbard. Artsdatabanken. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2023). Tabell 03886: Felte småvilt (F) (avslutta serie), 1991–1992 til 2022–2023 (ærfugl). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [20] Statistisk sentralbyrå (SSB). Småvilt og rådyrjakt – SSB. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [21] Statistisk sentralbyrå (SSB) (2025). Tabell 14380: Felte småvilt (K), 2023–2024 til 2024–2025 (ærfugl). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [22] SEAPOP (2017). Declining populations of Long-tailed Duck and Common Eider. SEAPOP (NINA og Norsk Polarinstitutt). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA / Norsk Polarinstitutt (SEAPOP); ingen åpen lisens oppgitt. - [23] Framsenteret (2018). Varmere hav i nord er dårlig nytt for ærfuglen. (lest 7. oktober 2026). Lisens: © Framsenteret; ingen åpen lisens oppgitt. - [24] Guéry L, Descamps S, Hodges KI, Pradel R, m.fl. (2019). Winter extratropical cyclone influence on seabird survival: variation between and within common eider Somateria mollissima populations. Marine Ecology Progress Series 627: 155-170. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [25] Dørum Hilde, Descamps Sébastien, Moe Børge, Bårdsen Bård‐Jørgen, m.fl. (2025). Intra‐population variation in the effects of sea ice reduction on an Arctic breeding bird. Ecosphere 16: e70081. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [26] Prop Jouke, Aars Jon, BÃ¥rdsen BÃ¥rd-Jørgen, Hanssen Sveinn A., m.fl. (2015). Climate change and the increasing impact of polar bears on bird populations. Frontiers in Ecology and Evolution 3. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [27] Christie Hartvig, Kraufvelin Patrik, Kraufvelin Lucinda, Niemi Niklas, m.fl. (2020). Disappearing Blue Mussels – Can Mesopredators Be Blamed?. Frontiers in Marine Science 7: 550. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [28] Børge Moe, Sveinn Are Hanssen, Bjørnar Ytrehus (2020). Thiamine deficiency and seabirds in Norway. A pilot study. NINA Report 1720. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [29] Sveinn Are Hanssen, Signe Christensen-Dalsgaard, Børge Moe, Magdalene Langset, Tycho Anker-Nilssen (2021). Vinterdødelighet hos ærfugl i ytre Oslofjord og Agder. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2068. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [30] Sveinn Are Hanssen, Børge Moe, Tycho Anker-Nilssen (2022). Overvåking av ærfuglbestanden i Oslofjorden. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2193. Norsk institutt for naturforskning (NINA), via Nasjonalt vitenarkiv (NVA). (lest 7. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse» (NVA: generelle bruksvilkår). - [31] Lovdata (Miljødirektoratet) (2026). Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 (FOR-2022-01-21-128, sist endret FOR-2026-06-26-1380). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [32] Miljødirektoratet. Ærfugl – Jakttider (Jakttidsveileder). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [33] Norsk Jaktleksikon (2007), John Henning Unsgård, Johan Christian Frøstrup (2026). ærfugljakt. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [34] Lovdata (2026). Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) (LOV-2025-06-20-102, sist endret LOV-2026-06-19-61). (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [35] UNESCO World Heritage Centre (2004). Vegaøyan – The Vega Archipelago (World Heritage List, ref. 1143). (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 IGO (beskrivelsen); bilder og video ikke åpne. - [36] Norske myndigheter (nominasjonsdokument) (2003). Vegaøyan – The Vega Archipelago. World Heritage Convention, Norwegian Nomination (2003-01-17). UNESCO World Heritage Centre / norsk nominasjon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Offentlig dokument fra UNESCOs verdensarvsenter; ikke åpen lisens oppgitt. - [37] Fridtjof Mehlum (2026). ederdun. Store norske leksikon. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [38] Stien Jennifer, Ims Rolf A. (2016). Absence from the nest due to human disturbance induces higher nest predation risk than natural recesses in Common Eiders Somateria mollissima. Ibis 158: 249-260. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [39] Dehnhard Nina, Skei Jørgen, Christensen-Dalsgaard Signe, May Roel, m.fl. (2020). Boat disturbance effects on moulting common eiders Somateria mollissima. Marine Biology 167: 12. (lest 7. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [40] Mattilsynet (2026). Spørsmål og svar om fugleinfluensa hos ville fugler. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [41] Veterinærinstituttet (2026). Fugleinfluensa hos villfugl i Norge. (lest 7. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [42] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [43] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [44] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [45] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [46] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [47] NINA og Norsk Polarinstitutt (SEAPOP, via GBIF). Seabirds in Norway – Estimated population sizes (SEAPOP). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [48] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [49] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Ærfugl i Norge: utbredelse, nedgang og dunvær. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/aerfugl