# Admiral (Vanessa atalanta) > Admiralen er en svart sommerfugl med rødt skråbånd. Den kommer sørfra i varierende antall hvert år. Se flyvetid, utbredelse og hva kildene sier om overvintring. - Nettside: https://natursans.no/arter/admiral - Gruppe: [Sommerfugler](https://natursans.no/grupper/sommerfugler.md) (*Lepidoptera*) - Andre navn: engelsk: red admiral - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Admiralen er en svart sommerfugl med rødt skråbånd og hvite flekker. I Norge er den en trekkgjest fra Sør-Europa, og antallet varierer fra år til år [1]. Ifølge Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 overlever den ikke vinteren her, men de som kommer på forsommeren, får ofte avkom som flyr utover høsten [1, 2]. Larvene lever på nesle [1]. Arten er funnet i alle landsdeler og står som livskraftig (LC) i Rødlista 2021 [1, 3, 4]. ## Hurtigfakta - Vingespenn: 53–63 mm [1, 2, 6] - Flyvetid i Norge: mai–oktober [1, 5] - Larvens vertsplante: Nesle [1, 10, 20] - Vinteren i Norge (Artsdatabanken): Overlever ikke [1, 2, 7] - Rødlistestatus: LC (livskraftig) [3, 4] ## Kjennetegn: svart vinge, rødt skråbånd og hvite flekker Se etter det røde: på den fløyelssvarte framvingen går et rødt bånd på skrå, og utenfor båndet sitter flere hvite flekker. Bakvingen har en rød kant med fire svarte prikker i, og helt bakerst litt blått [1]. De røde båndene fungerer muligens som varselfarge, selv om sommerfuglen ikke er giftig [5]. Admiralen er én av 102 dagsommerfuglarter som er funnet i Norge [2, 5]. ### Hvor stor er en admiral? Vingespennet er 53–63 millimeter ifølge Artsdatabanken, men tre kilder gir tre ulike tall [1, 2, 6]. > **Tallene spriker** > > Artsdatabanken oppgir 53–63 millimeter, Store norske leksikon 45–50 [1, 2]. Den britiske organisasjonen Butterfly Conservation oppgir 64–72 millimeter for hanner og 70–78 for hunner i Storbritannia og Irland [6]. Ingen av dem sier hvordan de har målt [1, 2, 6]. Leksikonteksten har forfatterlinjen 2005–2007, og Artsdatabankens beskrivelse er fra 2014 [1, 2]. Faktaboksen på siden bruker derfor Artsdatabankens tall. ### Admiral, dagpåfugløye eller sørgekåpe? Artsdatabanken mener at admiralen ikke kan forveksles med andre arter [1]. Det svenske Jordbruksverket nevner likevel to arter. Ved et raskt blikk kan admiralen forveksles med dagpåfugløye, som ser mørk og stor ut i flukt [7, 8]. Dagpåfugløye har store øyeflekker på oversiden av vingene, som den kan vise brått for å skremme fugler [5]. Sørgekåpe er også stor og mørk og suger også saft av nedfallsfrukt, så på sensommeren kan de to muligens forveksles. Se på vingekanten: sørgekåpe har et bredt gulhvitt bånd der, og ikke noe rødt [7, 8]. Neslesommerfugl har oransje overside med sorte, gule og hvite flekker, mens admiralen er svart med rødt bånd [1, 9]. Larvene kan likevel sitte på samme plante, for ifølge Naturhistorisk museums rapport er stornesle eneste vertsplante for admiral, dagpåfugløye og neslesommerfugl [10]. Larvene skiller seg i levesett: admirallarven lever enkeltvis i et sammenspunnet nesleblad, mens neslesommerfuglens larver først lever sammen under samme spinn og deles opp senere [1, 9]. ## Hvor i Norge ser vi admiralen? Artsdatabanken har funn fra alle landsdeler. Admiralen kan dukke opp i mange slags landskap, og den søker gjerne til blomster i hager [1]. **Nordgrensen.** Store norske leksikon setter nordgrensen ved polarsirkelen, som går gjennom Nordland, nord for Mo i Rana [2, 11]. Forfatterlinjen i artikkelen er 2005–2007 [1, 2]. Funn med åpen lisens i GBIF viser at admiralen når langt lenger nord: 307 fra Troms og 115 fra Finnmark i 2000–2025. Ingen av funnene fra de to fylkene er fra 2000–2009. I hele landet er 15 561 av 19 092 funn fra 2016–2025, rundt fire av fem. I Troms er det 302 av 307 og i Finnmark 114 av 115 [12]. Det kan bety at flere admiraler når nord, at flere folk registrerer der, eller begge deler. Funnene alene skiller ikke mellom dem. **Registrering er ikke telling.** Funnene viser hvor folk har registrert admiral, ikke hvor mange dyr det finnes. Siden Artsobservasjoner startet i 2008, har det blitt lagt inn langt flere funn. Vi tar bare med funn under lisensene CC0 og CC BY, og har utelatt 2 106 som har ikke-kommersiell lisens [12]. **Fylkene.** Av 19 092 analyserte funn fra 2000 til 2025 kom flest fra Trøndelag (3 799, nær 20 prosent), Agder (2 108), Akershus (2 084) og Rogaland (1 848). Færrest kom fra Finnmark (115), Troms (307), Telemark (353) og Buskerud (504), og alle de 15 fylkene har funn [12]. **Ellers i verden.** Admiralen finnes ellers i Europa, på Azorene og Kanariøyene, i Nord-Afrika, østover til Ural og Kasakhstan og i Nord-Amerika. Den er innført til Hawaii og New Zealand [1]. ## Overvintrer admiralen i Norge, eller kommer den hvert år sørfra? Kort svar: Den kommer sørfra. Artsdatabanken, Store norske leksikon og Naturhistorisk museum sier at den ikke eller neppe overvintrer her [1, 2, 10]. **Hva kildene sier.** Artsdatabankens beskrivelse fra 2014 har ingen forbehold: arten overlever ikke vinteren i Norge. Hos Store norske leksikon (forfatterlinje 2005–2007) er forbeholdet «neppe», med kulden som forklaring [1, 2]. Naturhistorisk museum regner i en rapport fra 2018 admiral blant artene som trekker årlig mellom Afrika og Norden og ikke overvintrer i Norge [10]. Ifølge et hefte fra Statsforvalteren og La Humla Suse (2025) kan admiralen komme i store mengder i mai–juni fra land langt sør, formere seg her og gi en ny generasjon på sensommeren [5]. Jordbruksverket skriver at admiralen bare unntaksvis klarer å overvintre i Sverige [7]. Den britiske organisasjonen Butterfly Conservation skriver i en udatert tekst at admiralen ser ut til å ha blitt vanligere de siste årene, og at den har overvintret helt sør i England [6]. På overvåkede lokaliteter i Storbritannia økte admiralen fra 1976 til 1996. Forskerne mente at økningen trolig skyldtes mer innvandring, og at overvintring neppe betydde mye [13]. **Rødlista 2021.** Artsdatabankens rødlistevurdering fra 2021 er nyere enn beskrivelsen fra 2014. Den regner arten som dokumentert eller antatt etablert med en fast reproduserende bestand i Norge. Vurderingsteksten omtaler verken vinter eller overvintring [3, 4]. **Hvor de tilbringer vinteren.** Studiene peker mot Middelhavsregionen som yngleområde om vinteren [14, 15]. I Catalonia, der admiralene ble fulgt hele året i 1994–1999, kommer de i oktober og tidlig i november, og larvene utvikler seg gjennom vinteren. De fleste som klekkes der om våren, forlater området uten å formere seg. Dataene tyder sterkt på at det er disse, ikke overvintrende voksne, som gjenerobrer de nordlige delene av utbredelsen [14]. Ved Cádiz i Sør-Spania ble 826 admiraler registrert i 2014–2016, og en lokal generasjon klekket seg seinvinters [16]. Hydrogenisotoper i vingene, som sier noe om hvor dyrene kom fra, viste store forskjeller mellom høst- og vårprøver fra sentrale deler av Sør-Europa [15]. **Hvem flyr sørover om høsten?** I år med mange nyklekte admiraler kan svenskene i oktober se dem fly ut over havet fra Ottenby og Falsterbo, på vei sørover [7]. Fra et fugletårn ved Porkkala, sørvest for Helsingfors, ble høsttrekket talt i 1994–2001. I 1998, det beste året, ble det talt 1 240 admiraler, og regnet om til en 100 kilometer bred stripe tilsvarte det minst en halv million [17]. Ved Rybachy i Kaliningrad hadde admiralene fanget om våren sørlig opphav, mens de fra august kom fra lokalområdet eller lenger nord. Alle hunner fra våren hadde utviklende egg, men ingen fra sensommeren og høsten [18]. En tidligere studie fra 2010 fant det samme mønsteret i Nord-Europa [15]. For den som ser admiraler i Norge, betyr det trolig dette: dyrene i mai og juni har fløyet hit fra sør, mens de ferske admiralene på sensommeren og høsten ofte er født her [1, 5, 15, 18]. Ingen av de seks studiene nevner Norge i sammendraget [13, 14, 15, 16, 17, 18]. ## Admiralåret: innflyging, ny generasjon og trekk **Innflyging.** Artsdatabanken oppgir flyvetiden til mai–oktober [1]. Innvandrerne kan komme alt i mai–juni [5]. I Sverige dukker de første normalt opp i slutten av mai [7]. **Ny generasjon.** I Sverige tar utviklingen fra egg til ferdig sommerfugl drøyt to måneder, og hvor fort det går, henger tett sammen med hvor varm sommeren er [7]. I Norge gir innvandringen på forsommeren ofte en ny generasjon voksne om høsten [1]. **Funn i GBIF.** Legger vi sammen funnene med åpen lisens i GBIF for alle år fra 2000 til 2025, får året to topper: 1 307 funn i uke 26, i slutten av juni, og 1 509 i uke 35, i slutten av august. Imellom faller tallet til 406 i uke 29 [12]. Det passer med rekkefølgen heftet fra Statsforvalteren beskriver: innflygere i mai–juni og en ny generasjon på sensommeren [5]. I Buskerud, Telemark, Agder og Vestland er det flest funn i juni, i uke 25–26, i de andre fylkene i uke 32–37. Kurven viser når folk har registrert admiral, ikke hvor mange som fløy [12]. **Tidlig og sent.** Før mai er det få funn: åtte til sammen i uke 1–13, omtrent januar til mars, og 69 i uke 14–17, omtrent april. Om høsten faller antallet raskt etter uke 40, og i uke 45–47, omtrent november, er det 24 funn til sammen [12]. Funnene dekker altså flere uker enn flyvetiden Artsdatabanken oppgir [1, 12]. I Sverige kan nyklekte admiraler ses godt ut i oktober [7]. **Vinter.** Trolig tilbringer admiralen vinteren lenger sør. I Catalonia vokser larvene gjennom hele vinteren [10, 14, 15]. ## Fra egg til sommerfugl på stornesle Admiralen legger eggene på brennesle. I Sverige velger den mer skyggefulle steder enn dagpåfugløye og neslesommerfugl, gjerne i parker og hager [7]. Larven lever alene og gjemmer seg i et nesleblad den har spunnet løst sammen. Noen larver er svarte med svarte torner, andre grønne med hvitgule. Larven blir 40 millimeter, henger seg opp i vegetasjonen og blir til puppe, og et par uker senere kommer sommerfuglen ut [1]. Arter som overvintrer som voksne, kan leve omtrent et år og er mest i dvale, mens andre sommerfugler vanligvis lever en uke eller to, skriver heftet fra Statsforvalteren og La Humla Suse [5]. Etter Artsdatabankens beskrivelse er admiralen i utgangspunktet en voksen overvintrer, men vinteren i Norge overlever den ikke [1]. Stornesle blir 50–200 centimeter høy og har tre underarter i Norge, blant dem brennesle [19]. Planten er vertsplante for minst 20 norske sommerfuglarter [10]. Hvor strengt er admiralen bundet til nesle? Naturhistorisk museums rapport sier at stornesle er eneste vertsplante både for admiral, dagpåfugløye og neslesommerfugl [10]. Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening sier derimot til Sabima at admiralen også kan nøye seg med humle, slyngplanten som er i nær slekt med brennesle [20]. I Storbritannia er både liten nesle, mururt og humle nevnt ved siden av vanlig nesle [6]. I Spania faller høsttrekket sammen med at nesle er mest tilgjengelig [14]. ## Hva spiser admiralen? De voksne henter næring fra blomster, gjerne i hager, men også fra sevje på skadde bjørketrær og fra gjærende frukt på bakken [1, 2]. I Sverige lokkes den av blomstrende sommerfuglbusk og gjæret frukt fra eple, pære og plomme [7]. I Storbritannia ses den typisk på sommerfuglbusk, blomstrende eføy (Hedera) og råtnende frukt [6]. Larvene lever på nesle [1]. ## Hvor mange admiraler er det? Rødlistevurderingen oppgir Norges andel av admiralbestanden i Europa og i verden som «helt ukjent» [4]. Funnene i GBIF viser hvor folk har registrert admiral, ikke hvor mange som finnes [12]. I Sverige avhenger alt av hvor mange som flyr inn på forsommeren. Noen år er admiralen sjelden, andre år svært vanlig på ettersommeren og tidlig på høsten. Arten er ikke truet der, og den ser ut til å ha opptrådt i større antall fra begynnelsen av 1990-tallet [7]. Funn med åpen lisens i GBIF svinger også mye: 445 i 2016, 1 827 i 2017, 626 i 2018 og 2 178 i 2019. De tre siste årene ga 1 629 (2023), 1 458 (2024) og 2 877 (2025), det høyeste hittil i serien. I 2011 kom det 593 funn, mot omtrent 160 i årene før og etter. Funnene alene viser ikke om admiralen var vanligere det året [12]. **Overvåking.** NINA overvåker dagsommerfugler og humler for Miljødirektoratet og har gjort det siden 2009, i et utvalg flater i gressmark og åpen skog i lavlandet. Sabima rekrutterer og organiserer de frivillige som teller [21]. De registrerer langs faste ruter tre ganger hver sommer, og 17–19 flater overvåkes i hver region [22]. I 2024 dekket programmet regionene Øst, Sør, Trøndelag og Vest. Med region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) i 2025 ble det fem regioner, og overvåkingen er nå landsdekkende [21, 22, 23]. Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021–2028 la opp til en slik oppskalering, med om lag fem ganger så mange flater [24]. NINAs rapport for 2024, med data fra 2009 til 2024, beskriver en samlet oppadgående trend i diversiteten av dagsommerfugler i regionene Sør, Øst og Trøndelag [21]. **Tellinger på faste ruter.** I dataene fra overvåkingen ble det talt 10 admiraler i 2016, 135 i 2017, 34 i 2018 og 206 i 2019, summert over sommeren. I 2016–2019 hadde 51 eller 52 flater registreringer hvert år [25]. De to tallene måler ulike ting: funn er registreringer fra alle som har meldt inn admiral, tellingene kommer fra faste runder på overvåkingsflatene [12, 22]. I 2024 ble det talt 26 admiraler, på 71 flater, mens GBIF har 1 458 funn med åpen lisens. I 2025 ble 236 talt, på 87 flater, og GBIF har 2 877 funn [12, 25]. Antallet flater er ikke likt hvert år: programmet startet i 2009 i Østfold og Vestfold og har siden fått flere regioner, sist Nord-Norge i 2025 [25]. ## Status og forvaltning Admiralen er vurdert som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021 [3, 4]. Vurderingen ble gjort av ekspertkomiteen for sommerfugler og publisert 24. november 2021. Den gjelder Norge med nærliggende øyer og havområder, også sonene ved Svalbard og Jan Mayen [3]. I 2010 og 2015 sto admiralen som «ikke egnet» (NA). Artsdatabanken oppgir endrede kriterier eller tilpasning til regler som årsak til endringen [3, 4]. Alle kan bidra: Artsdatabankens artsside har en lenke for å registrere funn i Artsobservasjoner, og registrering av insektarter og leveområdene deres kan øke kunnskapen om pollinerende insekter, skriver Miljødirektoratet [26, 27]. ## Admiral i hagen Jordbruksverket skriver at admiralen ikke kan overvintre i Sverige, og at det derfor ikke finnes tiltak som hjelper arten på lang sikt. Det går likevel an å få dem som kommer, til å trives [7]. - **Nesle.** Admiralen legger eggene på brennesle [7]. Naturvernforbundet og Jordbruksverket råder deg til å la et hjørne eller noen tuer stå [7, 28]. - **Nedfallsfrukt.** Voksne admiraler lever om høsten av overmoden nedfallsfrukt [2]. - **Blomster langt ut på høsten.** Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening sier at sommerfuglene elsker sommerfuglbusk, men at det har kommet rapporter om at busken sprer seg ut av hagene. Med god planlegging kan du ha blomster fra krokus til oktoberbergknapp, sier han [20]. I en britisk studie av over 600 hager var admiralen vanligere der eføy blomstret [5, 29]. - **Sol og le.** Jordbruksverket anbefaler at blomsterrike miljøer ligger i sol og helst i le for vinden, med vertsplanter i nærheten [7]. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [31] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 19 092 funn analysert. Nedlasting: [32] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Trøndelag 19,9 % (3 799 funn), Agder 11 % (2 108 funn), Akershus 10,9 % (2 084 funn), Rogaland 9,7 % (1 848 funn), Vestfold 7,9 % (1 509 funn) [32] ## Kilder - [1] Aarvik, Leif; Elven, Hallvard (2014). Admiral Vanessa atalanta (Linnaeus, 1758): beskrivelse. Artsdatabanken, Naturhistorisk museum (Universitetet i Oslo) og Norsk entomologisk forening. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 3.0 (siden oppgir CC BY 3.0; bilder har egne lisenser). - [2] Store norske leksikon (2026). admiral – sommerfugl. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [3] Elven, Hallvard; Berggren, Kåre; Aarvik, Leif (2021). Sommerfugler: Vurdering av admiral Vanessa atalanta for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av Vanessa atalanta (OData, SpeciesAssessment2021). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [5] Bengtson, Roald; Endrestøl, Anders; Bergersen, Ove; Østerhagen, Elin (2025). Dagsommerfugler: spektakulære pollinatorer til nytte og glede (hefte, 52 s.). Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og La Humla Suse (finansiert av Miljødirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Beskyttet av åndsverkloven (Statsforvalteren og La Humla Suse); ingen åpen lisens. - [6] Butterfly Conservation (Storbritannia). Red Admiral (Vanessa atalanta). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Butterfly Conservation; ingen åpen lisens oppgitt. - [7] Jordbruksverket (Sverige) (2025). Fjärilar i odlingslandskapet: Amiral. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Jordbruksverket; ingen åpen lisens oppgitt. - [8] Store norske leksikon (2005-2007) (2026). sørgekåpe. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [9] Store norske leksikon (2005–2007); Julie Sørlie Paus-Knudsen (2026). neslesommerfugl. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [10] Elven, Hallvard; Bjureke, Kristina (2018). Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark. Rapport nr. 77 (M-1191|2018). Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Miljødirektoratet (M-1191|2018). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [11] Jostein Riiser Kristiansen, Maria Hammerstrøm (2026). polarsirkel. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [12] GBIF / Artsobservasjoner (Artsdatabanken og Norsk institutt for naturforskning), bearbeidet av natursans.no (2026). GBIF Occurrence Download, Vanessa atalanta i Norge 2000–2025: funn per fylke, uke og år. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 og CC BY 4.0 (bare funn med disse lisensene er brukt). - [13] Pollard, Ernest; Greatorex-Davies, J. Nicholas (1998). Increased abundance of the red admiral butterfly Vanessa atalanta in Britain: the roles of immigration, overwintering and breeding within the country. Ecology Letters 1: 77–81. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [14] Stefanescu, Constantí (2001). The nature of migration in the red admiral butterfly Vanessa atalanta: evidence from the population ecology in its southern range. Ecological Entomology 26: 525–536. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [15] Brattström, Oskar; Bensch, Staffan; Wassenaar, Leonard I.; Hobson, Keith A.; Åkesson, Susanne (2010). Understanding the migration ecology of European red admirals Vanessa atalanta using stable hydrogen isotopes. Ecography 33: 720–729. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Cuadrado, Mariano (2017). The year-round phenology of the migratory Red Admiral Vanessa atalanta (Lepidoptera: Nymphalidae) in a Mediterranean area in southern Spain. European Journal of Entomology 114: 517–525. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [17] Mikkola, Kauri (2003). Red Admirals Vanessa atalanta (Lepidoptera: Nymphalidae) select northern winds on southward migration. Entomologica Fennica 14. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Åpen (bronze). - [18] Brattström, Oskar; Shapoval, Anatoly; Wassenaar, Leonard I.; Hobson, Keith A.; Åkesson, Susanne (2018). Geographic origin and migration phenology of European red admirals (Vanessa atalanta) as revealed by stable isotopes. Movement Ecology 6: 25. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [19] Finn Ervik (2026). stornesle. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [20] Sabima (intervju med Lars Ove Hansen i Norsk Entomologisk Forening) (2018). Robotklipperne ødelegger for insektene. Sabima. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Sabima; ingen åpen lisens oppgitt. - [21] Gohli, Jostein; Åström, Jens; Åström, Sandra Charlotte Helene; Bøhn, Kristoffer; Dahle, Sondre; Staverløkk, Arnstein (2025). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2024. NINA Rapport 2527 (sammendrag i NVA). Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [22] Miljødirektoratet. Overvåking av humler og dagsommerfugler (overvåkingsprogram). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [23] Miljødirektoratet (2026). Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge 2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Departementene (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Vedtak og forskrifter: § 14; øvrig tekst uten åpen lisens. - [25] Norsk institutt for naturforskning (NINA), på oppdrag fra Miljødirektoratet; frivillige organisert av Sabima (2026). Bumblebees and butterflies in Norway (overvåking av humler og dagsommerfugler på faste ruter), GBIF-datasett. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [26] Artsdatabanken. Admiral Vanessa atalanta: oversikt (artssiden). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [27] Miljødirektoratet. Pollinerende insekter (Miljødirektoratet). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [28] Naturvernforbundet. Inviter ville dyr og vekster inn i hagen. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © Naturvernforbundet; ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Hordley, Lisbeth A.; Fox, Richard (2024). Wildlife-friendly garden practices increase butterfly abundance and species richness in urban and arable landscapes. Science of The Total Environment 929: 171503. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent; hentet fra Europe PMC, PMID 38453093). - [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [36] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Admiral i Norge: trekkgjest, flyvetid og utbredelse. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/admiral