# Abbor (Perca fluviatilis) > Abbor i Norge: kjennetegn, rekord på 3,17 kilo, hvor den finnes og er satt ut, regler for abborfiske og Mattilsynets kvikksølvråd. - Nettside: https://natursans.no/arter/abbor - Andre navn: nordsamisk: vuoskku · engelsk: European perch · skjebbe · skjebbe (nynorsk) · tryte · tryte (nynorsk) · Perch (engelsk) · perch (engelsk) · English perch (engelsk) - Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026 (2026-10-11) - Sist oppdatert: 8. oktober 2026 (2026-10-08) - Utgiver: CJB AS, org.nr. 836 856 252, redaktør Carl J. Borg Denne Markdown-versjonen har det samme verifiserte innholdet som nettsiden. Tall i hakeparentes, [1], viser til kildelisten nederst. Kart, bilder og lyd finnes bare på nettsiden. Bare ørret og røye er vanligere enn abbor i norske innsjøer, og abboren finnes i rundt 5 000 bestander [1]. Den har to ryggfinner, mørke tverrbånd og rødlige bukfinner [2]. Den hører hjemme på Sørlandet og Østlandet og i østlige Finnmark [1, 3], men folk har flyttet den til nye vann [2]. Mattilsynet råder deg som fisker selv til ikke å spise stor abbor over ca. 25 cm fra ferskvann, og advarer gravide, ammende og barn under fem år mot all selvfanget ferskvannsfisk, på grunn av kvikksølv [4]. ## Hurtigfakta - Norgesrekord på sportsfiskeredskap: 3,17 kg [2, 8] - Innsjøbestander: Rundt 5 000 bestander [1] - Tusenbrødre: 13–14 cm [2] - Egg per stor hunn: 80 000–300 000 egg [2] - Rødliste: Livskraftig (LC) [1] - Fremmedartslista 2023: Svært høy risiko (SE) [3] - Mattilsynets kvikksølvråd: Ikke stor abbor over ca. 25 cm [4] ## Kjennetegn og forveksling: to ryggfinner, tverrbånd og rødlige bukfinner Abboren har to ryggfinner, og den fremste er full av kraftige piggstråler. Langs sidene sitter vanligvis fem eller seks mørke tverrbånd. Brystfinnene er gulaktige, og bukfinnene rødlige. Kroppen er grønn eller brun, og fargen varierer mye med levestedet [2]. Den første ryggfinnen er piggete og har en svart flekk langs bakkanten [5]. Hunnene blir vesentlig større enn hannene [2]. **Gjørs.** Gjørsen er også en abborfisk og har en tydelig ryggfinne med pigger [2, 6, 7]. Den er slankere, vanligvis grønngrå eller mer gulaktig, og har flere tydelige tenner som minner om hoggtenner. Den kan bli opptil 20 kilo, men her i landet er den vanligvis opptil 3–4 kilo og 50 centimeter. Gjørsen finnes naturlig bare i tre vassdrag her i landet: Haldenvassdraget, Vansjø–Hobøl og Glomma til Øyeren [6]. **Havabbor.** Havabbor har en betydelig mindre første ryggfinne enn abbor, er slankere og blir større. Den kan bli en meter lang og veie tolv kilo, men er vanligvis rundt 50 centimeter [7]. Arten hører til en annen familie og lever i havet, selv om den til tider går inn i brakkvann [2, 6, 7]. ## Hvor stor blir abboren? Det kommer an på vannet. Mange små vann og tjern har bare abbor, og der blir fisken sjelden lengre enn 13–14 centimeter. Slike bestander kalles ofte tusenbrødre. Deler den vann med andre fisk, kan den under gunstige forhold nå 2 kilo [2]. Norgesrekorden på sportsfiskeredskap er 3,17 kilo, en abbor fra Mjøsa 28. mai 1965 [2, 8]. Norske vekstdata fra 106 lokaliteter tyder på at abboren i snitt kan nå 283 millimeter, regnet ut fra hvor fort den vokser. Mange av anslagene lå rundt 200 millimeter. Noen var svært høye, men de skyldes trolig at prøvene ikke var representative, ifølge forfatteren [9]. > **Tallene spriker – her er hvorfor** > > Ifølge Store norske leksikon kan abbor nå 2 kilo når forholdene er gode, og i meget sjeldne tilfeller veie over 4 kilo og bli over 50 centimeter lange [2]. Rekorden er lavere, 3,17 kilo, men den gjelder bare fisk tatt på sportsfiskeredskap [2, 8]. Oversiktsartikkelen nevner opptil 4,8 kilo, med en kilde fra 1949, og beskriver arten generelt, ikke Norge [5]. De norske vekstdataene er noe annet igjen: en beregnet lengde, ikke en veid fisk [9]. Tallene beskriver ulike ting og kan ikke slås sammen. ## Tusenbrødre og storabbor: hvorfor blir noen aldri store? Noen få individer i en tusenbrødrebestand kan bli mye større enn resten. Det er de som har begynt å spise artsfrender. Resten blir værende små. Hunnene legger svært mange egg, og når yngelen vokser opp i store mengder, må fisken konkurrere hardt om maten, så veksten går sakte. Der abboren lever sammen med andre arter, kan den jakte på yngel og småfisk og vokse raskere [2]. Norske data peker i samme retning. I gjennomgangen av vekstdata fra 106 lokaliteter ser antallet fiskearter i vannet ut til å forklare mest av hvor stor abboren kan bli. Høyde over havet, brukt som mål på temperatur i vekstsesongen, hadde også betydning. For å bli stor må abboren gå over fra bunndyr til fisk som føde. Fiskesamfunnet virker trolig gjennom en kombinasjon av konkurranse, risiko for å bli spist og tilgang på småfisk [9]. Småvokste bestander på 10–20 centimeter er vanlige når tettheten er høy eller maten knapp [5]. Andre arter kan også spille inn. I fire små, forsurede innsjøer var abborens snittvekt lavere der det var mer mort, men studien viser en sammenheng, ikke årsaken [10]. Varmen teller også. I fire boreale innsjøer ble årskullene større jo varmere sommeren var, og i år med mange ettåringer tok abboren oftere mort og artsfrender og vokste raskere. I én innsjø der mye fisk ble tatt ut, hang ikke lenger varme somre sammen med store årskull, trolig fordi fisket endret alderssammensetningen. Et varmere klima kan komme til å favorisere abborens rekruttering og vekst, mener forfatteren [11]. ## Hvor i Norge finnes abboren? Tallet på rundt 5 000 bestander bygger på kilder fra 2000 og 2003 og teller bestander, ikke fisk [1]. I sør strekker det naturlige utbredelsesområdet seg fra kystnære strøk av Sørlandet og lavereliggende deler av Østlandet til området rundt Femunden og Trysilelvavassdraget [1]. Fremmedartslista regner Østlandet opp til nordenden av Femunden og Storsjøen i Rendalen som naturlig område, i tillegg til østlige deler av Finnmark. Sørlandet nevnes ikke der [3]. I Finnmark er abboren vanlig i indre strøk og i Pasvikvassdraget [1]. Samtidig regner Fremmedartslista vestre del av Finnmark som et sted der abbor sannsynligvis er utsatt [3]. Fra Troms nevnes Bardu/Målselvvassdraget og enkelte innsjøer i Reisavassdraget [1]. Abboren kom trolig til Norge i to bølger etter siste istid. Den eldste gruppen kom østfra og finnes nå mest vest for Oslofjorden og i Finnmark. En senere gruppe kom via svenske vassdrag og finnes på Østlandet [2]. En studie fra 1999 skilte ut abbor fra Nord-Norge og vestsiden av Oslofjorden som en egen hovedgruppe i Europa [12]. Kildene er ikke helt enige om vest og nord. Ifølge Store norske leksikon er abboren fraværende på kysten fra Sørvestlandet og nordover, og den finnes bare stedvis i Trøndelag, Nordland og Troms [2]. Rødlista 2021 oppgir ingen forekomst i Nordland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men kjent forekomst i Trøndelag og Hordaland. Kartet bruker fylkesinndelingen per 1. januar 2018 [1]. I 2013 ble en bestand i et tjern i Hattfjelldal i Nordland fjernet med rotenon [13]. Ifølge ØKOSTOR-rapporten fra 2019 har abbor de siste tiårene blitt mer vanlig eller dominerende i mange norske innsjøer. Slike tidsserier er ennå ikke samlet og systematisert, så årsaken er for tidlig å fastslå. I Mjøsa dominerte hork (37 prosent) og abbor (26 prosent) bunngarnfangstene i 2018. Fangstene fra 1979 og 2018 kan sammenliknes: garnene var lignende og sto på de samme stasjonene i samme årstid. I Ringsakerfjorden økte abborandelen fra 5 til 27 prosent, mens den i Furnesfjorden lå på 25 prosent begge årene. Det er likevel bare to målinger med nesten 40 år imellom [14]. Fra Stuorajávri i Finnmark finnes fire enkeltår: abbor utgjorde 4 prosent av fangstene i prøvefiske i 1981, 41 prosent i 1984 og 32 prosent i 2009, mot 54 prosent i bunngarnfangstene i 2018. Rapporten oppgir ikke redskap og innsats for de tre første årene, så tallene er ikke direkte sammenliknbare, og tidligere prøvefiske var ikke rettet mot artssammensetning. Forfatterne tolker likevel utviklingen som et skifte fra vanlig art til dominerende art [14]. **Saltvann.** Utenfor ferskvann finnes abboren til dels i brakkvann, og i Østersjøen er den svært vanlig [2]. Høye saltholdigheter tåler den ikke. Hos abbor fra vestlige Østersjøen tålte fisk vant til brakkvann omtrent 17,5 promille, mens ferskvannsvante tålte omtrent 10 [5]. **Vandring.** I Østersjø-området fantes abbor som vandret fra brakkvann til ferskvann om våren for å gyte, abbor som levde og gytte i innsjøer, og abbor som holdt seg i brakkvann [5]. Abbor kan vandre oppstrøms, men stoppes lettere av vandringshindre enn laksefisk og gjedde [3]. ## Abboråret: gyting etter isgang, egg og yngel **Gyting.** Gytingen skjer på grunt vann tidlig om våren, rett etter isgang. Eggene henger i en geléaktig streng på vannplanter og kvister. Hannen blir på gyteplassen hele gyteperioden, mens hunnen legger alle eggene i ett kast og forlater stedet. Hannene kommer først, og de noe større hunnene litt senere. En stor hunn kan legge 80 000–300 000 egg [2]. I en oversikt fra 1977 over 26 europeiske studier lå gytetemperaturen mellom 5,0 og 11,8 °C. På den nordlige halvkule gytte abboren som regel senere, og ved lavere temperatur, jo lenger nord den levde [5]. Klekketiden avhenger av temperaturen: noen få dager ifølge Store norske leksikon, 1–3 uker ifølge oversiktsartikkelen [2, 5]. **Yngel.** Første sommer lever yngelen i de frie vannmassene av dyreplankton. På ettersommeren trekker den mot land og tar bunndyr, for det meste insektlarver [2]. I boreale strøk er rekrutteringen funnet å avhenge av varme somre det første året, fordi rask vekst øker sjansen for å overleve første vinter [5]. **Kjønnsmodning.** I artens naturlige område på den nordlige halvkule blir hunner vanligvis kjønnsmodne ved 2–4 år og hanner ved 1–2 år [5]. I fem naboinnsjøer i Norge, fra sterkt forsurede til ikke forsurede, ble hunnene modne ved 2,5–3,5 år i fire av dem og ved omtrent 2 år i den mest forsurede. Likevel var det ingen sterk sammenheng mellom hunnenes modningsalder og forsuring [15]. **Alder.** Abboren kan bli minst 15 år: i en studie av fem innsjøer i Nord-Sverige var noen av hunnene 15 år gamle. I fem norske innsjøer var fisken i tilsvarende dødelighetsberegninger 2–9 år [5]. ## Hva spiser abboren? Menyen skifter med størrelsen. Yngelen begynner med dyreplankton, ungfisken tar bunndyr, og stor abbor er rovfisk og gjerne også kannibal [2]. Overgangen til fiskediett kommer ved omtrent 20 centimeter ifølge Mattilsynet [4], men allerede ved 11–18,5 centimeter ifølge en oversiktsartikkel [5]. Abboren jakter med synet, og kannibalisme er vanlig i ulike størrelser [5]. I Skasen i Sørøst-Norge var abboren den vanligste fisken i garnfangstene juni–september 2010. Den spiste de samme vannloppene som røye og mort, men fisk var viktig føde for abbor i alle størrelser [16]. I Norsjø i Sør-Norge viste karbonisotopene at abboren for det meste beitet i strandsonen, og de vanligste parasittene hos abbor smitter via bunndyr [17]. Unge abbor danner ofte små stimer som leter aktivt etter mat. Større abbor kan opptre alene eller i mindre grupper [2]. ## Stedegen og utsatt: abbor i nye vann Abboren er både stedegen og fremmed, alt etter hvor i landet du er. Over store deler av Norge regnes den som regionalt fremmed, fordi den naturlige utbredelsen er begrenset [3, 18]. Folk har flyttet den til nye vann, blant annet fordi den er en populær sportsfisk [18]. Spredningen skjer hovedsakelig ved bevisst flytting [3]. Mort og abbor settes trolig ut for å skaffe fôrfisk til blant annet gjedde [19]. I Fremmedartslista 2023 er abbor vurdert til svært høy risiko (SE) i områder der den er regionalt fremmed. Det er første gang arten er risikovurdert. Risikoen knyttes til at abboren konkurrerer med annen ferskvannsfisk om mat og plass, og at den spiser virvelløse dyr og salamander. Forekomstarealet regnes ut fra antall 2 × 2 km-ruter der arten lever. Kjent areal i disse områdene økte fra 1 208 km² i 1980 til 4 116 km² i 2000. I vurderingen fra 2023 er kjent areal 5 460 km² (funn fra 1950 til 2021), beste anslag for i dag 7 000 km² og anslaget for om 50 år 22 000 km² [3]. NINA-rapporten fra 2016 oppgir abboren som naturlig og utbredt innen fylket i Oppland, Buskerud, Telemark og begge Agder-fylkene, men som innført til Rogaland (fylkesinndelingen før 2020) [13]. I minst 20 innsjøer i Hordaland, de fleste rundt Bergen, har noen satt ut abbor. Den første utsettingen der var trolig i Stokkatjørn på Stord, hvor abboren ble funnet i 1989 og fjernet med rotenon samme høst. I Trøndelag ble det i juni 2017 fanget to abbor på 450 og 550 gram i Glennsettjønna utenfor Trondheim, og et prøvefiske viste at abboren hadde gytt der året før. I Stavsjøen i Malvik ble det i juni 2018 tatt en abbor på stang, og abboren ble fjernet med rotenon i august 2020. For 2013–2021 registrerte NINA fem spredningshendelser med abbor, av 287 innrapporterte hendelser med fremmed ferskvannsfisk [19]. Fremmedartslista tolker nyere etableringer i Midt-Norge som tegn på at noen både vil og kan spre arten svært langt fra eksisterende bestander [3]. Uten særskilt tillatelse er det forbudt å sette ut fisk i vassdrag for kultiveringsformål [20]. Å transportere levende fisk i og ved vassdrag er også forbudt uten tillatelse. Forbudet gjelder ikke kommersiell transport på vei eller annen transportåre [21]. **Naboer.** I Osensjøen i Sørøst-Norge gikk sikbestanden ned samtidig som mortbestanden økte i 2010–2021, og sik og lagesild ble i økende grad dominert av små individer etter at mort og abbor økte. Utviklingen henger trolig sammen med sterk konkurranse om ressurser med varmekjære karpefisk og abborfisk [22]. ## Abborfiske: redskap, hvor abboren står og regler **Redskap og fiskemåter.** Med stang brukes gjerne kastesluk, eller agn og dupp, og abboren tar også flue. Ruse, line og garn er andre redskap, og abborfiske er svært populært som fritidsfiske. Om vinteren går det an å isfiske abbor, og maggot eller fjærmygglarver fungerer som agn [2]. **Teiner.** Fangst med teiner er gammel, særlig i gytetiden om våren, og kvist i teina kan lokke fisken. Der bestanden består av småvokst abbor, kan man fiske den ned med teiner. Målet er at fiskene skal konkurrere mindre med hverandre [2]. **Hvor står abboren?** Studier har funnet at den vanligvis holder seg grunt om sommeren og dypere om vinteren [5]. I Norsjø beitet abboren mest i strandsonen, og i Skasen ble den fanget langs land og i de øvre vannlagene, mens røye og lake sto dypt [16, 17]. I svenske innsjøer med gjedde holdt abboren seg langs land, og i Bodensjøen trakk den mot land i skumringen [5]. **Regler og fiskekort.** I utmark kan du fiske innlandsfisk både fra land og fra båt, hvis du har et fiskekort kjøpt av grunneieren [23]. Retten til å fiske innlandsfisk i vassdrag tilhører som hovedregel grunneieren [21]. Statsforvalteren eller fylkeskommunen kan sette regler om fisketid, redskap, fangstmetoder, bifangst og fangstrapportering, og mange steder har egne lokale regler [23, 24]. I Engerdal statsallmenning er det for eksempel lov å bruke ruser og sakser og å jage på garn etter abbor, mort, lake, gjedde og ørekyte [25]. Den statlige fiskeravgiften gjelder fiske etter anadrome laksefisk, som laks, sjøørret og sjørøye [21, 23]. Lakse- og innlandsfiskloven regner all annen fisk i vassdrag enn anadrome laksefisk som innlandsfisk [21]. **Barn.** Barn under 16 år kan fiske innlandsfisk som abbor gratis med stang og håndsnøre fra 1. januar til 20. august, uten å betale for fiskekort [21, 23]. Retten gjelder ikke i vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye eller i kunstige dammer, og regler myndighetene har gitt for vassdraget, går foran [21]. I vassdrag er det forbudt å bruke fisk som agn, bortsett fra død fisk fra samme vassdrag, og levende fisk skal ikke brukes som agn eller flyttes til et annet vassdrag [21, 23]. Fisk som ikke settes ut igjen med en gang, skal som hovedregel avlives straks, og fisk som ikke har opphav i den opprinnelige, lokale bestanden, skal ikke settes ut igjen [20, 21]. ## Kan man spise abbor? Kvikksølv og parasitter Ja, abbor er en god matfisk [2]. Kvikksølvet kommer fra føden: Fisken tar opp metylkvikksølv gjennom maten, og fiskeetende fisk får mer enn fisk som lever av insekter, muslinger og krepsdyr. Ifølge Mattilsynet blir abboren fiskeetende ved omtrent 20 centimeter. Grenseverdien for kvikksølv i fisk som omsettes, er 0,5 mg/kg, og stor, fiskeetende ferskvannsfisk kan ligge over den. Se rådet i boksen under [4]. > **Kvikksølv i abbor** > > Mattilsynet har et landsdekkende råd til deg som fisker til eget bruk: ikke spis stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo. Gravide, ammende og barn under fem år advares mot å spise ferskvannsfisk de har fanget selv, uansett størrelse. Rådet gjelder fisk fra ferskvann. Nivået kan variere fra fisk til fisk i samme vann, og Mattilsynet har ikke oversikt over alle innsjøer. Mattilsynets side er publisert 12. januar 2024. Les rådet hos [Mattilsynet](https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/forbrukere/ferskvannsfisk-og-kvikksolvforurensing) [4]. De fleste norske innsjøer får mesteparten av kvikksølvet fra luften, og i størrelsesorden 80 prosent av tilførselen kommer fra andre land [4]. I innsjøer der kvikksølvet kom fra luftforurensning langveisfra, har nivået i abbor og gjedde gått jevnt ned, med 3–7 promille i året, altså 0,3–0,7 prosent. Det viser en database med målinger fra 1965 til 2015 i over 3 000 innsjøer i Sverige, Finland, Norge og Murmansk-området. Av innsjøene i databasen oppfylte 74 prosent ikke grenseverdien på 0,5 mg/kg. Etter 2000 lå bare 25 prosent av innsjøene over, og forfatterne ser det som tegn på bedre tilstand. Sammendraget sier ikke om de 74 prosentene også omfatter tiden etter 2000, så tallene er ikke et rent før og etter. Begge gjelder alle fiskeslag i databasen, flest gjedde og deretter abbor [26]. I to innsjøer i Sørøst-Norge lå snittet i abbor mellom 0,24 og 0,37 mg/kg gjennom årstidene 2010–2012. Nivået varierte med årstiden og hang sammen med at rask sommervekst tynner ut kvikksølvet i fisken. Fra 2010 til 2011 endret nivået seg med 25 og 28 prosent i de to innsjøene, og fra 2011 til 2012 med 17 og 0 prosent. Forfatterne knytter økningen fra år til år blant annet til at fisken spiste på et annet nivå i næringskjeden, og anbefaler målinger hvert år [27]. Rå abbor kan også gi parasitter. Fiskebendelmark er den mest aktuelle parasitten fra rå, infisert ferskvannsfisk, og rovfisk som abbor og gjedde er en særlig smittekilde. Den er sjelden i Norge, men kan finnes særlig i Finnmark, skriver Mattilsynet [28]. Ifølge FHI er infeksjonen vanligvis symptomfri, men langvarig bærerskap kan gi mangel på vitamin B12. Marker drepes vanligvis ved tilstrekkelig oppvarming eller lang nok frysing, men temperatur og tid kan variere [29]. Matprodusenter må ifølge Mattilsynet fryse fisk til rå eller nesten rå spising ved −20 °C eller kaldere, i alle deler og i minst 24 timer [28]. ## Status og forvaltning Abbor er livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021, som i 2015. Det har ikke alltid gått godt: Fram til 1990-tallet forsvant om lag 900 bestander i Sør-Norge på grunn av forsuring. Tapene har stoppet, men få bestander er kommet tilbake: Fysiske hindringer stenger for naturlig innvandring, så gjenetablering krever at noen setter ut fisk. Rødlista anslår at bestanden i dag er over 90 prosent av det høyeste nivået etter 1900 [1]. Der abboren er regionalt fremmed, er den vurdert til svært høy risiko (SE) i Fremmedartslista 2023 [3]. Samme art regnes altså som livskraftig der den hører hjemme, og som en risiko der folk har satt den ut. ## Tall og status - Norsk rødliste for arter 2021: livskraftig (LC) [31] - Funn i fylkene (GBIF, åpen lisens, 2000–2025): 4 587 funn analysert. Nedlasting: [32] - Flest funn (andel av funnene i fylkene): Buskerud 30 % (1 376 funn), Østfold 24,5 % (1 125 funn), Innlandet 19,8 % (909 funn), Akershus 11,8 % (543 funn), Agder 4,9 % (225 funn) [32] ## Kilder - [1] Artsdatabanken (2021). Norsk rødliste for arter 2021: vurdering av abbor (Perca fluviatilis). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [2] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). abbor. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY-SA 3.0 (artikkelen er merket «fri gjenbruk»). - [3] Artsdatabanken (2023). Fremmedartslista 2023: vurdering av abbor (Perca fluviatilis) for områder der arten er regionalt fremmed. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [4] Mattilsynet (2024). Ferskvassfisk og kvikksølvforureining (nynorsk side; landsdekkande kostråd). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [5] Ning, Nathan S. P.; Barlow, Chris; Baumgartner, Lee J.; Bretzel, Joachim B.; m.fl. (2025). A global review of the biology and ecology of the European perch, Perca fluviatilis. Reviews in Fish Biology and Fisheries 35: 587-618. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [6] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). gjørs. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [7] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). havabbor. Store norske leksikon. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Store norske leksikon, begrenset gjenbruk. - [8] Villmarksliv (Klikk.no) (2025). Sportsfiskerekordene i ferskvann (offisielle norske sportsfiskerekorder). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Opphavsrettslig beskyttet tekst. - [9] Vøllestad, Leif Asbjørn (2026). Data for «European perch Perca fluviatilis in Norway: a large-scale evaluation of variation in growth» (datasettbeskrivelse). Universitetet i Oslo (datasett i DataverseNO). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC0 / fri. - [10] Linløkken, Arne N.; Hesthagen, Trygve (2011). The interactions of abiotic and biotic factors influencing perch Perca fluviatilis and roach Rutilus rutilus populations in small acidified boreal lakes. Journal of Fish Biology 79. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [11] Linløkken, Arne N. (2023). Temperature Effects on Recruitment and Individual Growth of Two Antagonistic Fish Species, Perch Perca fluviatilis and Roach Rutilus rutilus, from a Climate Change Perspective. Fishes 8: 295. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [12] Nesbø, C. L.; Fossheim, T.; Vøllestad, L. A.; Jakobsen, K. S. (1999). Genetic divergence and phylogeographic relationships among European perch (Perca fluviatilis) populations reflect glacial refugia and postglacial colonization. Molecular Ecology 8. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [13] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2016). Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205 (Miljødirektoratet M-506). Miljødirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [14] Norsk institutt for vannforskning (NIVA); Norsk institutt for naturforskning (NINA) (2019). ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Overvåkningsrapport M-1464/2019. Miljødirektoratet. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [15] Heibo, E.; Vøllestad, L. A. (2002). Life-history variation in perch (Perca fluviatilis L.) in five neighbouring Norwegian lakes. Ecology of Freshwater Fish 11. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [16] Sandlund, Odd Terje; Haugerud, Eivind; Rognerud, Sigurd; Borgstrøm, Reidar (2013). Arctic charr (Salvelinus alpinus) squeezed in a complex fish community dominated by perch (Perca fluviatilis). Fauna norvegica 33: 1-11. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY NC (artikkel) – vi bruker bare fakta. - [17] Olk, Tom Robin; Henriksen, Ann-Cecilie; Dolven, Solveig Irene; Haukø, Mathias Leithe; m.fl. (2020). Factors determining parasite abundance in European perch, Perca fluviatilis, European whitefish, Coregonus lavaretus, and Arctic charr, Salvelinus alpinus, in an oligotrophic lake, southern Norway. Fauna norvegica 40: 109-129. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [18] Artsdatabanken. Regionalt framande ferskvassfisk (fordypning, Fremmedartslista). (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [19] Hesthagen, Trygve; Sandlund, Odd Terje (2022). Spredning av nasjonalt og regionalt fremmed ferskvannsfisk i perioden 2013-2021. NINA Rapport 2099. Norsk institutt for naturforskning (NINA). (lest 8. oktober 2026). Lisens: © NINA: «Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse». - [20] Lovdata (2021). Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål, FOR-1993-11-11-1020, sist endret FOR-2020-12-14-3367. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [21] Lovdata (2025). Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven), LOV-1992-05-15-47, sist endret LOV-2025-06-20-88 fra 01.07.2025. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [22] Linløkken, Arne N.; Grimsgaard, Aslak B.; Eloranta, Antti P. (2025). Long-Term Changes in Fish Community Composition of a Coregonid Dominated Oligotrophic Lake. Hydrobiology 4: 10. (lest 8. oktober 2026). Lisens: CC BY. - [23] Miljødirektoratet. Veileder: Hvor kan jeg fiske?. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt (datasett: NLOD/CC BY). - [24] Lovdata (2021). Forskrift om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften), FOR-2009-06-26-851, sist endret FOR-2021-10-08-2958. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [25] Lovdata (2021). Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark (FOR-2007-11-29-1340, sist endret FOR-2021-05-21-4066). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ikke opphavsrettslig vernet (åndsverkloven § 14). - [26] Braaten, Hans Fredrik Veiteberg; Åkerblom, Staffan; Kahilainen, Kimmo K.; Rask, Martti; m.fl. (2019). Improved Environmental Status: 50 Years of Declining Fish Mercury Levels in Boreal and Subarctic Fennoscandia. Environmental Science & Technology 53. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [27] Braaten, Hans Fredrik Veiteberg; Fjeld, Eirik; Rognerud, Sigurd; Lund, Espen; m.fl. (2014). Seasonal and year-to-year variation of mercury concentration in perch (Perca fluviatilis) in boreal lakes. Environmental Toxicology and Chemistry 33: 2661–2670. (lest 8. oktober 2026). Lisens: Lukket (abstract åpent). - [28] Mattilsynet. Lokalmat: innlandsfisk (nynorsk side). (lest 8. oktober 2026). Lisens: Ingen åpen lisens oppgitt. - [29] Folkehelseinstituttet (FHI) (2023). Marksykdommer. Smittevernhåndboka for helsepersonell. (lest 8. oktober 2026). Lisens: © FHI: «berre gjengi eit kort utdrag». - [30] Artsdatabanken. Nortaxa – Artsnavnebasen (navn og taksonomi). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [31] Artsdatabanken. Norsk rødliste for arter 2021. (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [32] GBIF.org. GBIF Occurrence Download (SQL, licence-filtered CC0/CC BY). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [33] GBIF.org. GBIF occurrence search API (counts and facets). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [34] Kartverket. Fylkesinndeling 2024 (kommuneinfo API, administrative enheter). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. - [35] Wikidata. Wikidata (identifikatorer og engelsk navn). (lest 11. oktober 2026). Lisens: CC0 1.0. - [36] Artsdatabanken. Artsobservasjoner er tilgjengelig i ny mobilversjon. (lest 9. oktober 2026). Lisens: CC BY 4.0. ## Bruk og sitering Teksten er skrevet av redaksjonen i CJB AS (natursans.no) og er beskyttet av åndsverkloven. Kortere sitater er velkomne med kildehenvisning og lenke til siden. Tallene og funndataene kommer fra kildene i listen over, under lisensen som står ved hver kilde; oppgi dem som kilde når du bruker tallene. Siter slik: natursans.no: Abbor i Norge: størrelse, utbredelse, fiskeregler og kvikksølv. Kvalitetssikret av Carl J. Borg, redaktør, 11. oktober 2026. https://natursans.no/arter/abbor